Bakgrunn
Fluberg kirke ligger karakteristisk nok der hvor Kirkevegen møter Kirkebakka. Det er en korskirke som ble innviet i 1703. Den erstattet en stavkirke som stod på en annen, litt for fuktig tomt, og som dessuten var for liten og i dårlig forfatning. Dette var på prestegårdens grunn. Den gamle prestegården brant for for øvrig i 1690, så det ble bygget ny prestegård omtrent samtidig med kirken. Eldste skriftlige vitnesbyrd om stavkirken er et diplom fra 1330, men den antas å være fra før 1200. Tuftene etter den skal være å se nede ved Randsfjorden, og i 1994 ble det satt opp en informasjonstavle på stedet. Det holdes tradisjonelt olsokgudstjeneste på det gamle kirkestedet.
Kirkebygg
Kontrakt for kirkebygging ble inngått den 17. oktober 1700, og byggingen ble ledet av tårnbygger Nils Olsen. Kirken er laftet, med bindingsverk i gavlene. Den har form av et gresk kors, men har i tillegg vesttårn, og det er et sakristi på nordsiden av koret. Kirken ble innviet fastelavnssøndag 1703. (Årstallet på vindfløyen er imidlertid 1699.)
De utvendige tømmerstokkene var bare i begynnelsen, men fikk etterhvert bordkledning. På innsiden er stokkene flattelgjet. Kirken har tre gallerier, hvorav det vestre er orgelgalleri, og det er til sammen 450 plasser. Det har som i andre gamle kirker vært gjort endringer gjennom tidene, ikke minst en ombygging i 1860. Interiøret ble for en stor del restaurert og tilbakeført som følge av et testamentarisk gave i 1923. Restaureringsarbeid fant sted også i 2003.
Interiør og inventar
Fluberg var hovedkirke i Land, og den innvendige utsmykningen er rik. En god del av inventaret er nyere enn kirken, og den har etterhvert fått større vinduer som gir bedre lys, men ellers finner vi noen av klassikerne blant norsk kirkeinventar nettopp her.
Lars Borg inngikk den 11. mars 1702 kontrakt om å lage prekestol og korskille til Fluberg kirke. Prekestolen er et tidlig hovedverk innen norsk akantusskurd, og er studert og etterlignet av en rekke kunstnere. Den har åttekantet grunnflate og har akantusfelt i fagene med blant annet drueklaser og blomster imellom. Korskranken bærer Frederik IVs kongemonogram og årstallet 1704.
Døpefonten skal være laget av hans sønn, Nicolai Borg, i 1721 (ifølge bl.a. Roar Hauglid, mens jubileumsboken tilskriver den Lars Borg og mener at den bare ble malt i 1721). En guttefigur bærer selve fonten. Hvis det er Borg d.y. som står bak foten, ble sannsynligvis døpefonten fra gamlekirken brukt inntil den nye fonten var ferdig. Fonten har himling med helligåndsdue under.
Opprinnelig ble altertavlen fra gamlekirken brukt. Den er siden gitt videre til Landåsbygda kirke. I 1752 skar Lars Pinnerud en ny altertavle til kirken. Den er laget etter forbilde av altertavlen i Vor Frue kirke i København (som brant ned til grunnen i 1807), og Pinnerud fulgte samme mønster senere da han laget altertavle til Nordsinni kirke. Året etter malte Eggert Munch alterbildet, en kopi av Rubens’ bilde Nedtagelsen fra korset (1611), fra domkirken i Antwerpen. Dette bildet er kopiert i en rekke norske kirker, og Munch, som speilvendte motivet, malte det etter et stikk av Lucas Vorsterman. Med seg som lærling hadde Munch den unge Peder Aadnes, som fikk male rammeverket rundt søylene og feltene som omgir altertavlen. Sogneprest og prost Niels Dorph (1709–1786), som var oppdragsgiver for Munch og Aadnes, har for øvrig fått sitt portrett malt av begge to: av Munch i 1752 og av Aadnes i 1769.
I koret er ellers en rekke malerier av dansk-norske konger og prester fra katolsk tid, trolig overført fra den gamle kirken. Orgelet er kommer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal og ble invniet i mars 1979. To kirkeklokker ble støpt av den innflyttede svensken Mathias Skiøberg på Tingvold i Odnes i 1822. Kirken har også endel gammelt kirkesølv og andre gamle og ærverdige inventargjenstander.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som strekker seg et godt stykke sørover fra kirken. Litt sør for kirken står et krigsminnesmerke. Prestegården er som nevnt et stykke unna.
Kilder og videre lesning:
- Ola Storsletten og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet (ARFO, 2008), s. 118–123
- Nils Terje Langseth: Fluberg kirke. 300 års jubileum 1703–2003 (Fluberg menighetsråd, 2003)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 586
- Roar Hauglid: Akantus. Mestrene i norsk treskurd (Riksantikvariatet/Mittet: Oslo, 1950), deler av annet bind, første og annet halvbind (eller bind 2 og 3 om man vil)
- Janike Sverdrup Ugelstad: Thi han blev en kunstmaler. Peder Aadnes og hans billedverden (Novus forlag, 2007), særlig s. 96–100
- Kirkesøk
- Oppslag ved kirken
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Oppland
_July_2015-1a.jpg){kind=link}
.jpg){kind=link}
