Bakgrunn
Risør skal ha vært utskipingshavn for tømmer i senmiddelalderen, og trelasthandelen bidro til at Risør ble ladested under Skien i 1630 og fikk kjøpstadsrettigheter i 1723. Før Risør fikk egen kirke, sognet stedet til Søndeled, som tilhørte Gjerstad prestegjeld etter 1400-tallet. I 1646 ble det gitt tillatelse til å oppføre kirke i Risør. Den ble innviet sommeren 1647 og omtales ofte som Den hellige ånds kirke.
Kirkebygg
Risør kirke en laftet korskirke. Den stod upanelt til 1721, og tårnet kom til i 1733 (til erstatning for et tidligere, muligens en takrytter). Sakristiet er fra 1739. Tårn og sakristi ble oppført av Johannes Omholt. Det sies gjerne at kirken på 1700-tallet skiftet karakter fra barokk til rokokko, og det var endringer også i interiør og inventar på denne tiden. Mens kirkens ytre har vært nokså likt siden 1700-tallet, har interiøret vært endret noen ganger. Kirken fikk vestgalleri på 1730-tallet, i 1848 ble korskillet fjernet, i 1855 ble veggene i kirkerommet kledd med panel. Kirkerommet ble overmalt, takkonstruksjonen ble ombygget og kirken fikk nye gallerier i 1880. Så ble interiøret restaurert i 1928 under ledelse av Ole Øvergaard og med Finn Krafft som malerikonservator. Da kom det gamle inventaret til heder og verdighet igjen, og kirken fikk det utseendet den har i dag. Kirken ble omfattende pusset opp i 2005–06 (se her om konserveringen av altertavlen og prekestolen). Kirken ble også malt i 2008, men allerede i 2011 fremstod fasaden som skjoldete og skitten. Kirken ble malt på nytt sommeren 2011.
Interiør og inventar
Det er kanskje en klisjé å si at kirkerommet er stemningsfullt, men det er virkelig tilfellet i Risør, og kirken er da også avholdt langt utover menigheten. Den brukes til konserter under Risør kammermusikkfest og er åpen for turister om sommeren. På himlingen er det malt himmel og skyer, og søyler og galleribrystninger er påmalt marmoreringer. Det samme gjelder en rekke flater rundt de faste benkene. Det er en rekke gallerier og noen lukkede stoler. Deres historie beskrives i jubileumsboken. Galleriet i søndre korsarm kalles gjerne «Tante Theas kor» og skiller seg fra de andre ved at det har bilder av Jesus og elleve apostler istedenfor marmorert maling på brystningen. Maleriene antas å være flyttet hit fra et annet sted i kirken, eventuelt fra en annen kirke. Inne i koret finner vi en bispestol (med akantusutskjæringer av Torsten Hoff fra 1743) og en klokkerbenk. Disse stolene ble fjernet på 1800-tallet, men rekonstruert i 1928.
Altertavlen har en relativt dramatisk historie. Alterbildet var egentlig tiltenkt en kirke i Riga, men skipet havarerte utenfor Agderkysten (Risør eller Lyngør), og bildet ble kjøpt av Isaach L. Falch (d. 1669), som gav det til kirken. Det er et nattverdsbilde som ifølge en rekke kilder skal være malt av en Rubens-elev, uten at dette synes bevist. Bildet er kopiert via et kobberstikk av Boëtius à Bolswert og er derfor speilvendt i forhold til Rubens’ originalbilde fra 1607, som henger i Brera-galleriet i Milano. Motivet er senere kopiert av Jens Stær til altertavlen i Dybvåg kirke og i 1959 av Olaf Hasaas til altertavlen i Randesund kirke. Rammen med vinger og toppstykke er skåret av Christopher Ridder på 1660- eller 1670-tallet. Ole Nielsen Weierholt skar nytt toppstykke til tavlen på 1770-tallet med akantusskurd, men det opprinnelige toppstykket ble tatt i bruk igjen ved restaureringen i 1928. Weierholts arbeid henger nå på utstilling i våpenhuset, som fungerer som et slags museum for kirkens historie.
Ridder har også laget den barokke prekestolen. På den illustreres dydene tapperhet, visdom, rettferdighet, kjærlighet, tro og håp, som er navngitt med sine latinske betegnelser under figurene. Ridder laget også en himling til stolen, men dens skjebne er ikke kjent. Himlingen som brukes nå, er skåret i 1774 av Weierholt, som muligens også har laget oppgangen. Noen timeglass som tidligere var festet til prekestolen, er nå utstilt i våpenhuset.
Døpefonten er fra 1753 og antas å være laget av Torsten Hoff. Den kalles gjerne de tre Margrethers font, etter tre søskenbarn som alle het Margrethe, og som gav fonten til kirken. Det skal ha vært enda flere englehoder på fonten enn det er i dag, og den har hatt himling, men den er nå på Folkemuseet. Der finner vi også den tidligere døpefonten, som altså ble avløst av Hoffs font. Den var i bruksbarokk og hadde himling, og var muligens laget av Christopher Ridder. Den var innom Gjerstad kirke etter Risør før den fant veien til Bygdøy. Døpefonten stod tidligere i et dåpshus som ble regnskapsført i 1723. Det er ukjent hvor dette stod, og det ser ikke ut til å være spor etter det. Til dagens døpefont hører også et dåpsfat av messing som fremstiller bebudelsen.
I 1794 bekostet kjøpmann Nils Simonsen og frue en buet port i koråpningen med utskjæringer. Øverst tronet kongemonogrammet for Kristian VII. Porten er siden fjernet, men monogrammet er å finne på veggen ved galleritrappen opp fra våpenhuset. Det antas å være skåret av Weierholt.
Gottfried Gloger — som ikke minst er berømt for orgelet i Kongsberg kirke — var Risørs første organist. Ifølge jubileumsboken skal han ha kjøpt orgelet i Nederland og ført det til Risør, mens de fleste andre kilder (inkludert Gloger-biografien i Store Norske) hevder at han bygget det, formodentlig i 1742-43. Prospektet fra den tid er ennå i bruk. Orgelet ble reparert en rekke ganger, blant annet av Peter Adolph Albrechtsen, før det ble skiftet ut i 1903. Dagens orgel er bygget av Jan-Erik Spigseth i 1985. Orgelet hadde et noe frynsete rykte, men ble omintonert av Bruno Christensen i 2005.
De to kirkeklokkene ble støpt av Jacob Rendler i 1751. Nettstedet Agderkultur har en rekke interiørbilder fra kirken, og langt flere inventargjenstander er skildret i litteraturen.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble for liten i 1810 til tross for at det hadde vært utvidelser. Det ble da anlagt ny kirkegård på det som het Trestykkemyr, nå på sørsiden av Krags gate (fylkesvei 416). Den gamle kirkegården nøt imidlertid en viss popularitet, men det sies i jubileumsboken at det var dyrere å bli begravet der. Med årene er den gamle kirkegården blitt adskillig mindre gjennom gatereguleringer, og det er ikke så mange gravminner igjen i disse dager. Like ved kirkens vestinngang er det utstilt noen spesielle gravminner, deriblant fire steinplater som skal ha tilhørt begravelser under kirkegulvet før disse kistene ble satt ut. To av platene er for patrisierfamilien Falck.
En stund etter at Risør fikk egen kirke, ble Risør utskilt som egen prestegjeld med Søndeled som anneks. Siden har forholdet mellom kirkene i det som nå er Risør kommune, skiftet noe, men fra og med 2006 tilhører Risør og Frydendal kirker ett sogn.
Kilder og videre lesning:
Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden
_01.jpg){kind=link}
_July_2015-1a.jpg){kind=link}
