Sankt Andreas kirke (Gjøvik)

Katolsk virksomhet i Oppland har tradisjonelt hatt Lillehammer (med Mariakirken) som base, skjønt det har vært holdt messer diverse andre steder, for det meste i leide lokaler. Den 12. juni 2019 kjøpte imidlertid Den katolske kirke lokalene til Frelsesarmeen på Gjøvik, og den 23. november samme år ble ble Sankt Andreas kirke tatt i bruk og alteret konsekrert. Kirken er altså oppkalt etter apostelen Andreas (se også Wikipedia).

Enn så lenge ser det ut til at virksomheten forblir organisert gjennom den lillehammerbaserte menigheten. Nettstedet er da også felles, om enn fordelt på to forskjellige URL-er.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bergen adventistkirke

Bergens menighet av syvendedagsadventister ble grunnlagt i 1895 og hadde ifølge Bergen byleksikon kirke i Sigurds gate 25. Her drev menigheten fra 1951 en skole som fikk egen bygning i 1976. Fra 1982 har menigheten også drevet lokalradio og aldershjem.

Dagens kirkebygg i Jørgen Moes gate 26 ble tegnet av Aksel Fronth og oppført i 1971. Det har ifølge byleksikonet ca. 400 sitteplasser. Menigheten har eget nettsted samt en oppføring på adventistkirkens nettsted.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Trondheim frikirke

Trondheim frikirke
Trondheims menighet i Den evangelisk-lutherske frikirke har røtter tilbake til 1877, ifølge byleksikonet, men det ble visstnok formelt grunnlagt først i 1974. Per 1996 hadde den visstnok 300 medlemmer. Et tidligere butikklokale ble i 1975 ombygget til kirke med plass til 120 personer (ark. Per Arne Engamo). Adressen er Brøsetveien 145A.

Menigheten har et eget nettsted, og menigheten har også en informasjonsside hos Frikirken i Norge.

I Trondheim finnes for øvrig en mer nystartet frikirkemenighet, Credo, på Heimdal.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Trondheim baptistkirke

Trondheim baptistkirke

Trondheim sies i byleksikonet å ha fått besøk av omreisende svenske baptistpredikanter i 1873. Disse brukte Turnhallen og Løven som møtelokaler, og det ble utført dåp. En fast baptistmenighet skal ha blitt dannet i 1876 og nådde hundre medlemmer allerede i 1880. I 1885 flyttet menigheten inn i det nyoppførte Tabernaklet i Vår Frue gate 2 og holdt til der til 1913. Da overtok den Ynglingeforeningens bygning i Prinsens gate 2D, der det fortsatt er baptistkirke. Den har ifølge leksikonet ca. 200 sitteplasser, og menigheten sies å ha 433 medlemmer per 1996. Alterbildet er malt av Carl Straume.

menighetens nettsted oppgis stiftelsesåret til 1872. Menigheten er tilsluttet Det norske baptistsamfunn, som også har en oppslagsside om menigheten.

Kirkesalen
Kirkesalen. Foto: Ulf Magne Løvdahl, fra Wikimedia Commons.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Trondheim adventistkirke

Trondheim adventistkirke
Trondheims adventistmenighet ble grunnlagt i 1894 og holdt først til i Kjøpmannsgata 30. Senere holdt den ifølge Trondheim byleksikon til i Nedre Møllenberggate 75 før den kjøpte Kjøpmannsgata 28 og delte bygning med Kurbadet. Gården ble kjøpt av kommunen i 1978, og adventistmenigheten kjøpte de nåværende lokalene i Schirmers gate 11 (skjønt byleksikonet opererer med nr. 5). Bygningen rommer foruten kirke også Nidelven skole, som drives av menigheten. Menigheten har også drevet lokalradio.

Menigheten har et eget nettsted samt en oppslagsside hos adventistsamfunnet. Den sies å ha rundt hundre medlemmer i dag.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Trondheim metodistkirke

Trondheim metodistkirke
Trondheims metodistmenighet holder til i Krambugata 6, på sørsiden av Cicignons plass, som også kalles Lilletorvet.

Som byens første metodist regnes gjerne syersken Anna Rebekka Rønning, som bodde i Nedre Bakklandet. Hun meldte seg ut av statskirken og inn i metodistkirken i 1881, men døde allerede et halvt år etterpå. En metodistmenighet vokste imidlertid raskt frem i byens håndverkermiljø, og tidlig på 1880-tallet hadde de møter i Strandgaten 19 (nå Olav Trygvasons gate). I 1882 kjøpte menigheten grunnen i Krambugata 6. Et bolighus ombygget til kirke i 1895, fortelles det på menighetens nettsted, uten at det sies hvor/hvordan gudstjenester ble avholdt før den tid. Denne gammelkirken stod så til 1924, da den ble solgt og flyttet. Da hadde den vært for liten i mange år.

Dagens metodistkirke er tegnet av Claus Hjelte og oppført i armert betong. Kirken ble tatt i bruk 14. juni 1925, og det var innvielsesfestligheter fra den 18. til 22. samme måned.

Altertavlen er fra 1929. Den ble malt av Oskar Hokstad og Ole Teien og viser Jesus i bønn i Getsemane. Forbildet er et bilde av den amerikanske maleren Heinrich Hofmann, og motivet er brukt i flere alterbilder i Norge og i andre land.

Det fortelles ellers fra historien til byens mosaiske trossamfunn at Trondheims metodister tok vare på toraruller og viktige bøker og dokumenter for jødene under krigen og hjalp dem i hemmelighet med møterom. Trondheims jødiske miljø var for øvrig blant de hardest rammede målt i drepte medlemmer, og synagogen ble okkupert og ramponert av tyskerne.

Det står mer om menighetens og kirkebyggenes historie på menighetens nettsted.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Frogn kirke

Frogn kirke

Bakgrunn
Det skal ha vært kirke i Frogn siden middelalderen, men plasseringen synes ikke helt bekreftet. Norges kirker (1969) henviser til en tradisjon som sier at middelalderkirken ble oppført som gårdskapell på Økern gård (ca. 300 meter vest for nåværende kirke), men sier at funn på stedet neppe har med en kirke å gjøre. I en video om Frogn kirke fra 1999 sies det at det er mulig det det først stod et gårdskapell på Økern (som har kulturminner helt fra førkristen tid), men at den tømmerkirken som visstnok ble oppført på 1300-tallet og stod til 1857, var på dagens kirkested, ved Froen gård (som ligger like øst for kirken, og som er foreslått fredet). Ifølge «Norges kirker» ble det oppført en ny tømmerkirke på dagens kirkested på 1600-tallet, og denne skal ha blitt utvidet vestover i 1693 for så å stå til den ble revet på 1800-tallet.

I alle fall ble ble Frogn etter reformasjonen anneks til Ås og etter 1823 til Drøbak. Kirken ble som andre kirker solgt på auksjon i 1723, og den ble revet i 1857 eller 1858, etter at den var blitt solgt til kommunen.

Den nygotiske kirken
Ny kirke ble innviet den 23. november 1859. Kirken ble tegnet av H.E. Schirmer og Wilhelm von Hanno. Byggmester var Andreas Keitel, som for et par andre Follo-kirker. Dette var en tømret langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk kor, med vesttårn i bindingsverk og med sakristi på nordsiden av koret. Kirken hadde først et enkelt alterkors, men fikk i 1884 en altertavle malt av Carl Buhre i kopi etter Carl Blochs «Christus Consolator» (jf. dette bildet). Prekestolen var nygotisk med fem dag. Døpefonten var av kleberstein og fra middelalderen. Kirken hadde et elleve stemmers Jørgensenorgel fra 1959. Denne kirken ble påtent og brant ned 4. juni 1994. Etter brannen fulgte en periode med strid om valg av kirkested og kirketype for nybygg.

Dagens kirke
Dagens kirke, som er tegnet av Erik Anker, ble innviet den 6. juni 1999 av biskop Ole Christian Kvarme. Den har bærende konstruksjon av betong og leca og takkonstruksjon av tre (tekket med tegl, mens tårnet er tekket med kobber). I utgangspunktet var det planlagt å oppføre den nye kirken på den gamle grunnmuren, noe som ikke var uproblematisk, siden den som gammelt kulturminne er fredet og må kunne undersøkes av senere tiders arkeologer. Det ble derfor besluttet å støpe ny grunnmur med gammel form, men direkte utenfor den gamle muren. Denne gamle muren ble bevart på innsiden. Kirken har i det hovedsakelige gamlekirkens form, skjønt kanskje noe enklere, særlig tårnkonstruksjonen. Kirken ble oppført av Hersleth Entreprenør, og den har ifølge Kirkesøk 240 sitteplasser.

Interiør
Kirkerommet er forholdsvis enkelt i grunnform og utsmykning. De funksjonene man gjerne finner i koret, er samlet i østenden av den bygningskroppen som inneholder skip og kor, uten at koret er veldig markant avgrenset. En rekke firkant- og trekantformer går igjen, idet firkantene er satt på skrå, slik at kantene går parallelt med saltakets vinkel.

Inventar
Det var konkurranse om alterbildet, som er utført av Eva Carlberg Westelius. Det dreier seg om tre bilder med scener fra Jesu liv som er satt sammen til et hele med den oppstandne og triumferende Kristus i det store midtbildet, som øverst har trekantform i samme vinkel som taket.

Den gamle døpefonten fikk hard medfart i brannen. Elleve deler ble renset for tjærestoffer og limt sammen, formodentlig utfylt med nye deler, og den fremstår (i alle fall på avstand for det utrente øye) som en klebersteinsdøpefont fra middelalderen.

Nord for alteret har kirken en enkel prekestol, og sør for alteret er en lysglobe.

Orgelet på vestgalleriet ble bygget ved Norsk orgelverksted (tidligere Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk) i 2000-2001. Kirken har også et flygel.

De to kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen. Kirketekstilene er laget av Jorunn Ravn Bø, Kari Falao og Kjellrun Stene, og alterduken (i hardangersøm) av Kirsten Mjelde.

Kirkegård og omgivelser
Da gamlekirken ble revet på 1850-tallet, ble de kistene som fantes under kirken, tatt ut og begravet i en fellesgrav sørvest på kirkegården. Kirkegården var da nylig blitt utvidet. I 1857 ble det oppført et gravkapell sørvest for kirken. Dette er siden erstattet med et uthus med bårerom i kjelleren lenger vest på kirkegården. I den gamle kirkegårdens sørøstre hjørne er et avdelt, stort gravfelt for familien Darre Brandt på Froen gård. Kirkegården som brukes i dag, strekker seg et godt stykke vestover på sørsiden av Kirkeveien fra parkeringsplassen ved bårehuset. Det er også parkeringsplass og et lite bygg et stykke vest i kirkegårdsområdet.

Flerbrukskirke
Da det ble gitt byggetillatelse for dagens Frogn kirke, var det et vilkår fra departementet at det også skulle oppføres en flerbrukskirke plassert sentralt i kommunen innen fem år. Dette skjedde ikke, men i 2012 ble det vedtatt at et flerbrukshus skal oppført på Dyrløkke utenfor Drøbak by, og i september 2016 åpnet flerbrukshuset Smia, som inneholder et kapell foruten kirkekontorer samt aktivitetsrom som flere deler på bruken av.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden