Veldre kirke er ikke en kirke man kjører forbi om man ikke har noe å gjøre lokalt. Den ligger ved Byflaten, på et platå over Brumunddal, og veien opp dit er bratt og svingete, litt avhengig av hvilken retning man kommer fra.
Veldre 1
Kirken er ikke den første på stedet. Det finnes muntlige tradisjoner for flere kirker i Veldre i middelalderen, men den eneste som synes sikkert dokumentert, er Flisakerkirken — eller Filckisager, som den ble kalt av Jens Nilssøn i 1594 (skjønt han kaller den Veldre i hovedomtalen). Denne kirken er første gang nevnt i 1332. Hos Riksantikvaren heter det seg at dette trolig var en stavkirke, muligens med hevet midtrom. Derimot skriver Egil Enemo i Kirker i Ringsaker at det virker som dette først var en firkantet tømmerkirke som ble forlenget og utvidet med våpenhus og sakristi omkring 1615. Likevel var den for liten og mangelfull, og etter en besiktigelse i 1665 ble kirken ytterligere utvidet og reparert. Likeledes var inventaret skrøpelig, og det ble bestilt ny prekestol og døpefont, nye messeklær mm. Johannes Skraastad laget altertavle til kirken i 1694, og den ble senere overført til neste kirke. Etterhvert var kirken så dårlig at det ble aktuelt å bygge ny.
Veldre 2
Ny kirke ble oppført under byggmester Knud Bergoust i 1725–26 og innviet av biskop Deichman den 29. september 1726 (mikkelsmesse). Det var en laftet korskirke med sakristi nord for koret samt sentraltårn (eller rettere sagt takrytter). Kirken hadde rundt 400 sitteplasser. Veggene stod bare utvendig til 1755, da de ble bordkledd, men maling er ikke omtalt før i 1764. I 1838 ble kirken rappet og hvitkalket, og i 1867 fikk den den bordkledningen den hadde til det siste. Takrytteren hadde til å begynne med vært ganske liten og butt, men i 1867 fikk kirken en høyere konstruksjon med langt spir, konstruert av byggmester Eriksen fra Hamar og inspirert av Hamar domkirke. I 1914 ble skipet forlenget med tre meter vestover for å få plass til nytt orgel, og i 1969 ble sakristiet utvidet med et lite tilbygg. I 1902 fikk kirken panel innvendig, ettersom det viste seg vanskelig å male vegger som hadde vært rappet og kalket. Dette ble imidlertid fjernet ved en senere restaurering, som vi ser av nyere bilder. Kirken ble i 1948–51 og 1965–69 restaurert ved Bjarne Hvoslef, som også laget orgelprospekt. Flisakerkirken ble forresten revet først i 1776.
Denne korskirken brant ned til grunnen den 28. september 1996, muligens som følge av feil ved det elektriske anlegget. Tapt i brannen gikk også noen klassikere innen norsk kirkeinventar. Skraastads altertavle er nevnt. Den hang på korets nordvegg etter at den i 1790 ble byttet ut med en altertavle skåret av Anders Olsen Sæther — for øvrig en av bare to som han skar; han ble drept i 1798. Tavlen ble malt og forgylt av lensmann Ole Nielsen og lignet på Sæthers tavle i Brøttum kirke. Lars Pinnerud skar prekestol med himling, korskille og døpefont til kirken. Korskillet (med Frederik IVs kongemonogram) og døpefonten (en guttefigur som bærer kummen) ble laget i 1728 og prekestolen i 1737 (etter forbilde av Lars Borgs prekestol i Ringsaker kirke, med Kristian VIs monogram). Prekestolen ble malt og forgylt av Ole Nielsen i 1785. Det later for øvrig til at Pinneruds guttefigur ble byttet ut underveis. Slik så den opprinnelig ut. Men dette samt et krusifiks skåret av Johannes Skraastad og et par gamle minnetavler og mer til gikk altså tapt i brannen. En gammel gjenstand fra Veldre som derimot har overlevd, er den såkalte Madonna fra Veldre, som antas å være fra 1200-tallet. Originalen befinner seg i Universitetets oldsaksamling, men dagens kirke har en kopi på en brakett på nordveggen. Ved inngangen til kirkerommet er et dåpsfat fra gamlekirken. I fatet er det preget inn et bilde av speiderne som vender tilbake fra Kana’an med en gigantisk drueklase (jf. 4 Mos 13, 23).
Dagens kirke
Dagens kirke er tegnet av arkitektene Ulf Zettersten (Nyköping, Sverige) og Roar Jacobsen (Gjøvik) og ble innviet av Rosemarie Köhn den 19. mars 2000. Det er en limtrekonstruksjon med hvitt trepanel og utpreget kirkeform, selv om den også har modernistiske trekk. Bygget er, ikke overraskende, moderne i den forstand at det har de bekvemmeligheter og rom som trengs til driften. Men ellers er det altså mer kirkepreg over denne enn over mange av etterkrigstidens arbeidskirker. Tårnets plassering er imidlertid motsatt av forventningene: Det står i østenden, der det er kor, slik at selve orienteringen er den tradisjonelle.
Det er 230 sitteplasser i kirkerommet og 45 på orgelgalleriet. Orgelet (2003) kommer fra Ryde & Berg. Altertavlen er laget av Gunnar Torvund. Kirken brukes en god del til konserter.
Kirkegården omgir tuftene etter gamlekirken, mens dagens kirke er oppført utenfor den på nordsiden. Sør for kirkegården står ellers et krigsminnesmerke, og på nordsiden står en minnebauta over Johan Nordhagen.
Kilder og videre lesning:
- Kirkekonsulenten
- Kirkesøk
- Egil Enemo og Trond Røhnebæk (red.): Kirker i Ringsaker (Brøttum, Furnes, Nes, Ringsaker og Veldre historielag, 1995), s. 49–54 (v/Egil Enemo; dokumenterer den gamle kirken som brant)
- Reinert Svendsen: Veldre kirke 29. september 1726–29. september 1926: En historisk oversikt (om gamlekirken)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 638 (dokumenterer kirken som brant)
- Roar Hauglid: Akantus. Mestrene i norsk treskurd (Riksantikvariatet / Mittet: Oslo, 1950), annet bind, annet halvbind (= bind 3), s. 207-234 (om Lars Pinnerud) og s. 314ff. (om Anders Olsen Sæther)
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Hedmark (Riksantikvaren)
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Hedmark
