Skea kirke (Sørum)

Det stod en kirke ved gården Skea, like nordøst for Lørenfallet i Sørum, i middelalderen. Selv om den lå bare et par kilometer fra hovedkirken i Sørum, skal den ha vært sognekirke, og sognet skal (ifølge Diplomatarium Norvegicum V) ha vært omtalt i 1412. Likevel sies det i Biskop Eysteins jordebok at det ikke ble ført regnskap for året 1400 («Eodem anno geridz æingin reiknigh firir Skæihof»), og for 1393 er det ingen oppregning av landskyld, slik det er for nabokirkene.

Kirken var altså nedlagt for lenge siden da gården Skea i 1768 ble rammet av et leirskred der 16 menneskeliv gikk tapt. Med det forsvant trolig det som måtte ha vært av fysiske rester etter kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hurum kirke

Hurum kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Hurum kirke ligger i Klokkarstua, ikke langt fra Verket, der man tar ferge over til Svelvik. Det tidligere kommunehuset ligger på skrå over veien. Vi har å gjøre med en langkirke i stein fra ca. 1150: rektangulært skip, nesten kvadratisk kor i noe mindre dimensjoner og apsis i enden av koret, alt med rundbuede vinduer. Kirken brant natt etter første juledag i 1686, så bare murene stod tilbake. I 1694 var kirken satt i stand igjen. Den ble omfattende ombygget i 1849 og fikk bl.a. et tårn i vest. Det nåværende tårnet — i tre og med vinduer i sveitserstil — fikk den i 1885. Kirken har ifølge kirkeleksikonet 150 sitteplasser.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen i vest, og korets gulv er hevet et lite trinn over skipets gulv. Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne. Den skal være gitt av Iver Huitfeldts enke midt på 1700-tallet. Den ble fjernet i 1849, men i 1909 ble den reparert og gjeninnsatt. Himlingen er rekonstruert.

Kirken har hatt flere altertavler. En barokk altertavle fra 1697 ble fjernet i 1849 og erstattet med et enkelt trekors. Tavlen ser ut til å ha gått via Oldsaksamlingen til Folkemuseet. I tavlens sted kom først et enkelt trekors. På alteret står nå en kopi av krusifikset i Glemmen kirke skåret av Anthon Røvik. Bak det ses korets apsisvindu.

På nordsiden i koret står døpefonten fra 1720-årene, med en kum som bæres av en barnefigur. På sørsiden står en klokkerbenk. Et harmonium bygget av Isak Olsen Engh i 1865 er nå på Drammens museum. Det ble avløst av et Jørgensenorgel i 1954. Dette ble i 2009 meldt å synge på siste verset. De to kirkeklokkene er fra 1695 og 1725, ifølge Norges kirker.

Kirkegård og omgivelser
På den andre siden av veien, vest for kirken, er det reist et monument over sjøkrigshelten Iver Huitfeldt. Etter at kirken på auksjonen i 1723 ble kjøpt av kanselliråd Nicolai Schwartz, ble den året etter solgt videre til Huitfeldts enke (og solgt videre etter hennes død). Huitfeldt selv ble bisatt i familiens murte gravkapell (fra ca. 1660) på nordsiden av kirken. Ellers er kirkegården omgitt av en mur, og den har et gravkapell fra 1938.

Like borti veien, utenfor kommunehuset, er et minnesmerke over lokale ofre for den annen verdenskrig. Prestegården (et par hundre meter sørvest for kirken) ble solgt i 2016. «Norges kirker» omtaler ellers flere forsvunnede kirker i noen kilometers omkrets fra Hurum kirke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holmsbu kirke

Holmsbu kirke

Bakgrunn
Holmsbu kirke ligger i Kirkeveien, en avstikker fra nedkjørselen til Holmsbu fra fylkessvei 281, like før man kommer ned i selve sentrum. Grunnen ble i sin tid avstått fra Holm gård.

Kirkebygg
Opprinnelig arkitekt er ukjent, men Jacob Wilhelm Nordan korrigerte tegningene, og byggmester skal ha vært Martin Johnsen (sønn av Gulbrand Johnsen). Ved oppførelsen var Holmsbu anneks til Hurum, men i dag har bygget status som sognekirke. Det er en laftet langkirke med 300 plasser som ble innviet den 23. mars 1887. Kirken har rektangulært skip og rett avsluttet kor omgitt av sakristier. Det er tårn ved inngangen med våpenhus i tårnfoten (og årstallet 1886 på vindfløyen i spiret). Orienteringen er fra nordvest til sørøst.

Interiør og inventar
Kirken har stående panel utvendig. Innvendig er skipets vegger bare, men malt. Korveggene stod bare til 1912, da de fikk panel. Interiørfargene er kraftige, med bonderøde vegger i skipet og grønne i koret, bondeblå takhimling og bondeblå kirkebenker. Det er illustrasjoner på galleribrystningene (over inngangspartiet og fremspringende langs korets sidevegger) samt over korbuen. Mye av dette ser ut til å stamme fra oppussinger ved Holmsbumalerne under ledelse av Henrik Sørensen frem mot 1954. Kirken er ellers noe rehabilitert på 2000-tallet, blant annet med takreparasjon i 2005.

Altertavlen hadde opprinnelig en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Ved en oppussing ble dette bildet overført til gravkapellet, og selve den nygotiske tavlen ble utvidet og fikk et nytt bilde malt av Reidar Fritzvold i 1963. Bildet viser storm på Genesaretsjøen.

Prekestolen (til venstre for korbuen) har fem fag med fyllinger. Den ble noe ombygget i 1950-årene, da også oppgangen fra koret ble fjernet. Evangelistbildene i fyllingene er malt av Reidar Fritzvold.

Døpefonten (på nordsiden i koret) er utført av Alberto Rosati. Den forestiller en trestamme som er omslynget av en slange, og en engel med kors som knuser slangens hode. Skålen og dåpsfatet hviler i trekronen.

Blant maleriene på galleribrystningene kan nevnes Den barmhjertige samaritan med Albert Schweitzers trekk, Frans av Assisi og fiskere som trekker garn i Holmsbu.

Kirkens første orgel kom fra August Nielsen i 1891, mens dagens orgel (med 18 stemmer) er fra J.H. Jørgensen fra ca. 1960. Orgelets alder tatt i betraktning er det ikke overraskende at det i visitasforedraget fra bispevisitasen i april 2005 ble meldt om behov for å fornye orgelet. Ved bispevisitasen i september 2012 var det fortsatt ikke gjort noe med orgelet, og det later til at det er prioritert etter orgelet i Hurum kirke.

Kirken, interiøret og inventaret er mer detaljert beskrevet i Norges kirker.

Kirkegård og omgivelser
Den inngjerdede kirkegården er ganske stor for kirkens relativt unge alder, og det finnes et gravkapell i tre fra 1928. På kirkebakken vest for kirken står et uthus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Filtvet kirke

Filtvet kirke

Bakgrunn
Filtvet er et stykke nordøst for Tofte i Hurum (innlemmet i Asker kommune i 2020). Arbeid for kirkebygg i denne delen av Hurum prestegjeld startet i 1860-årene, men skjøt fart først etter at Holmsbu fikk kirke i 1880-årene. Grunn til kirke og kirkegård ble gitt av reder C. A. Jørgensen, og det ble samlet inn penger til prosjektet. Tegninger av Alfred Christian Dahl ble fremlagt i 1892, og planene ble godkjent i april 1894. Kirken (opprinnelig titulert som kapell) ble innviet allerede den 14. november samme år.

Kirkebygg
Filtvet kirke er en laftet langkirke med 200 plasser i en utpreget nasjonalromantisk stil. Den har klare likhetstrekk med samme arkitekts Åros kirke i Røyken (også innlemmet i Asker). Kirken er orientert fra nord mot sør snarere enn fra vest mot øst, trolig pga. terrenget.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Det malte laftetømmeret er synlig i kirkerommet, og kirken er avstivet med strekkfisker. Interiøret ble pusset opp til 60-årsjubileet i 1954.

Altertavlen har et bilde av Jesus og et lite barn, malt av Karl Johan Holter i kopi etter Carl Bloch. Prekestolen står til venstre (øst) for koråpningen. Den har åttekantet grunnform og seks fag med fyllinger med naivistiske bilder. Døpefonten har rund kum og firkantet skaft, og står inne i koret.

Til sekstiårsjubileet i 1954 fikk kirken et nytt Jørgensen-orgel, og det var nødvendig å utvide galleriet i den forbindelse. Av en senere stillingsutlysning fremgår det imidlertid at kirken har et digitalt Allen-orgel. Kirken fikk en liten skipsklokke til innvielsen og en klokkke fra O. Olsen & Søn i 1909. «Norges kirker» skildrer også annet inventar.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står øverst i bakken vest for kirkegården, som er relativt kupert, men ikke terassert. Hele arealet mellom tre veier er i bruk, og det ser ikke ut til å være utvidelsesmuligehter. Nordvest for kirken står et bårehus.

Filtvet kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bønsnes kirke

Bønsnes kirke

Bakgrunn
Bønsnes — ytterst på RøysehalvøyaRingerike (men i Hole kommune) — sies å være stedet der Olav den hellige vokste opp. Det står en stein til minne om ham utenfor kirken. Det skal ha vært en kirke her allerede på 1000-tallet, temmelig sikkert anlagt på et gammelt kultsted og visstnok på Hellig-Olavs initiativ.

Kirkens historie
Den kirken vi ser i dag, har sin opprinnelse på 1100- eller 1200-tallet. Middelalderkirken skal imidlertid ha vært i svært dårlig stand utover på 1500-tallet. Kanskje brant den etter et lynnedslag. I alle fall kom den etterhvert ut av bruk. Så ble den satt i stand fra 1680-årene av, og den ble uvanlig nok holdt utenfor den store kirkeauksjonen i 1723. Det fortelles at oppsitterne på nabogårdene regnet den som sin eiendom. Kirken ble tatt i bruk igjen i 1728. Det nåværende vesttårnet, som ikke er det første, antas å være oppført i forbindelse med reparasjonsarbeider i 1850-årene. Det er i bindingsverk og kledd med panel. På vindfløyen i tårnet står årstallet 1862, som muligens markerer fullføringen av dette arbeidet.

Kirken fremstår som en rektangulær steinkirke med pussede murer og altså vesttårn av tre. Murene er rundt 130 cm tykke og består overveiende av forskjellige typer sandstein. Antallet sitteplasser sies å være rundt 80. Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og det strekker seg et lite stykke langs nordveggen.

Interiør og inventar
Altertavlen antas å være fra rundt 1700, med nyere malerier samt vinger fra 1788. Maleriene viser nattverden (fra 1736) og korsfestelsen (fra 1800-tallet, muligens utført av Jørgen Eriksen). På hver side av nattverdsbildet er figurer av hhv. Moses (til venstre, med en stav og lovtavlene) og Johannes døperen (med øse og bok). Det kan tenkes at korsfestelsesbildet erstattet en kvariegruppe. Figurene av Johannes og Maria fra denne står på hver sin side av bildet, mens selve krusifikset ifølge «Norges kirker» står på skriftestolen. På tavlen finner vi også søyler og engler, og det er mulig at de sistnevnte i sin tid har stått på korskillet. Tavlen har en rekke medaljonger med innskrifter. nevnte korskille er demontert (muligens rundt 1790), og evangelistfigurer derfra står på det skapformede «sakristiet» langs korets nordvegg.

Den barokke prekestolen ble opprinnelig gitt til Grinakerkirken av Christopher Mortensen Sand, som var sogneprest der i 1673–1686, og kom til Bønsnes i 1726 etter at Grinaker fikk ny prekestol. Stolen har fem fag med storfelter med bilder av Salvator mundi (Kristus) og evangelistene. Stolen er staffert av Bartholomæus Stoderus, og illustrasjonene sies å bygge på stikk av H.A. Grey fra 1655. Smalfeltene er overmalt, men med rester av eldre innskrifter synlig. Oppgangen bærer preg av flytting, muligens på 1800-tallet. Stolen har en barokk, sekskantet himling.

Døpefonten antas å være fra 1600-tallet og ble gitt til kirken av Anders Christensen Frøshaug med frue i 1726. Fonten er åttekantet timeglassformet, og den har en åttekantet himling samt due. Den står i korets nordvestre hjørne og hadde opprinnelig dåpshus.

Høsten 2009 og våren 2010 ble det gamle orgelet restaurert av folk fra Brødrene Torkildsen. Kirken har to klokker som ble støpt i Amsterdam i 1753. Langt flere interiør- og inventardetaljer kunne nevnes. Interesserte henvises til kildene på litteraturlisten.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke gravplass ved kirken, men kirkeområdet er inngjerdet. Kildene forteller imidlertid at det har vært begravelser under kirkegulvet, og at kister ble tatt ut i forbindelse med omlegging av gulvet i 1840. Bønsnes kirke er gjerne åpen for publikum i juli måned.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kongsdelene kirke

Kongsdelene kirke

Bakgrunn
Kongsdelene kirke ligger på en knaus i søndre utkant av tettstedet Sætre i tidligere Hurum kommune (fra 2020 innlemmet i Asker), litt nord for Oslofjordtunnelen. Knausen er ikke stor. Den er bratt i sør, med en liten gressbakke i nord ned mot kirkegården. Hele stedet minner en god del om Sørlandet.

Byggingen var resultat av en viss tids arbeid med å samle inn midler og få gjennomført prosjektet, ledet av en lokal fabrikkeier. Arkitekt var Halfdan Berle, som også har utformet altertavlen. Byggingen startet ifølge kildene i 1905, og kirken ble innviet i samme år, som også står på vindfløyen i spiret, så det ble nok arbeidet effektivt.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i tre med 150 plasser. Stilen er svært påvirket av klassisisme fra embedsmannsgårder, og markerer et brudd med den bygotikken og sveitserstilen som hadde dominert innen kirkearkitekturen frem til århundreskiftet. Kirken følger nødvendigvis lengderetningen på knausen den ligger på. Den har inngang i nordvest og kor i sørøst. Våpenhus med utbygg i nordvest gjør at bygget er nesten (men bare nesten) symmetrisk også i lengderetningen. Symmetrien i bredderetningen brytes bare av sakristiet på korets østside. Kirken har takrytter midt på skipet.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri ved inngangen, og korgulvet er et par trinn høyere enn skipets gulv. Det er to kvadratiske søyler på hver side av koråpningen. Inventaret er for en stor del på alder med kirken, mens dagens interiørfarger ifølge Norges kirker stammer fra 1950 og er valgt av Gerhard Munthe.

Altertavlen er altså formgitt av arkitekten. Bildet er malt av Jacob Strømme i kopi etter Eilif Peterssens «Ecce homo» i Norderhov kirke. Prekestolen står til høyre for koret. Den har tre fag med fyllinger og har oppgang fra sakristiet. Døpefonten er plassert på venstre side i koret. Orgelet er ifølge «Norges kirker» bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1962. Kirkeklokken er støpt av O. Olsen & Søn i 1905.

Kirkegård
Kirkegården er på et lavereliggende flatt område (et oppfylt dalsøkk?) øst for knausen med kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Røyken kirke

Røyken kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Røyken kirke ligger på en høyde nordvest for Røyken stasjon. Det er en steinkirke fra 1229. Den har puss utvendig, men steinstrukturen er for en stor del synlig gjennom denne. Skipet er rektangulært og har 1,8–2 meter tykke murer. Koret er smalere og lavere, med ca. 1,5 meter tykke vegger, og det er forholdsvis langt. Det antydes i Norges kirker at koret kan være yngre enn skipet. Kirken har hatt flere våpenhus gjennom tidene — både i sør og i vest. Det nåværende i vest er fra 1938. Sakristiet (på nordsiden av koret) er fra 1937 og har også hatt flere forgjengere. Andre endringer er omtalt i litteraturen, og menighetens nettsted forteller mer fra kirkens historie. Dagens kirke er et resultat av en ommfattende restaurering i 1936–39. Denne langkirken i stein har ca. 230 sitteplasser.

Interiør og inventar
Det er ikke mye igjen fra middelalderen utenom selve bygget, men det er avdekket et par innvielseskors på veggen samt geometrisk dekor. Over korbuen er en rekke kongelige monogrammer. Fra venstre til høyre dreier det seg om Frederik IV, Kristian V og Anna Sophie. På siden mot koret er monogrammet til dronning Charlotte Amalie.

Selve alteret antas å kunne være fra middelalderen, men har en nyere plate. Altertavlen antas å være skåret av Stillef Auke og ble staffert i 1692. I en lang rekke relieffer vises scener fra Jesu lidelseshistorie. I storfeltet ser vi korsfestelsen, visstnok med figurer skåret i 1733, og under dette nattverden.

Prekestolen antas å være fra miden av 1600-tallet. Den ble staffert i 1695 og fikk muligens marmorering på 1700-tallet. Ny staffering fulgte i 1859 og så restaurering i 1936. Stolen har himling. Døpefonten i kleberstein er fra middelalderen. Fonten har bånd med forskjellige mønstre , men var overmalt med flere lag før den ble restaurert i 1936.

Et Eriksen og Svendsen-orgel fra 1861 ble overført til Nærsnes kirke da Røyken fikk nytt orgel i 1930. Det hadde 13 stemmer (2 manualer/pedal) og var bygget av J.H. Jørgensen. I 1982 ble dette byttet ut med et 15 stemmers orgel bygget av Eystein Gangfløt. Av de to kirkeklokkene er den ene fra 1730 og den andre fra 1907 (O. Olsen & Søn).

Også andre inventargjenstander er omtalt i litteraturen (se nedenfor), og det finnes en rekke gjenstander fra kirken på Drammens museum.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står nær kirkegårdens østre (eller nordøstre) utkant. Nordvest for kirken står et kombinert bårehus og servicebygg fra 1973. Prestegården ligger sørvest for kirkegården og er avbildet hos Opplysningsvesenets fond. På den andre siden av veien sør for kirkegården er et krigsminnesmerke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tranby kirke

Tranby kirke

Bakgrunn
Dagens kirke i Tranby er fra 1800-tallet, men det har vært kirke på stedet i lang tid. I middelalderen dreide det seg om en liten langkirke i stein med rett avsluttet kor, og den var visstnok viet til erkeengelen Mikael. Etter reformasjonen ble Tranby anneks til Frogner, som er ca. 4 km unna på den andre siden av dalen. Kirken ble solgt på auksjonen i 1723 som andre kirker og kom på allmuens hender i 1752. Kommunen overtok i 1842, og selv om det ble gjort enkelte reparasjoner, bestemte man seg etterhvert for å rive kirken og bygge ny. Rivingen skjedde i 1854.

Kirkebygg
Dagens kirke i Tranby ble tegnet av de kjente arkitektene H. E. Schirmer og Wilhelm von Hanno og innviet den den 19. desember 1855. Det er en langkirke i naturstein og tegl med puss både utvendig og innvendig. Skipet er rektangulært, koret er polygonalt avsluttet, og kirken har vesttårn. I østre del av skipet er det utskilt sakristi i nord og dåpsventerom i sør. Kirken har ca. 360 plasser. Innvielsesåret 1855 er å se over vestinngangen, mens spirets vindfløy kom på plass et par år senere og bærer årstallet 1857.

Interiør og inventar
Endringer i 1949–50 (etter planer av Ragnar Nilsen) gav kirken den romfordelingen og det interiøret den har nå. Interiørfargene er fra 1950-årene.

Kirken hadde opprinnelig en barokk altertavle fra 1700-tallet som fremstilte korsfestelsen. Denne ble i 1901 sendt til Drammens museum og ble erstattet med en kopi av Adolph Tidemands bilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Kopien er malt av Sveinung Aanonsen og har spissbuet omramming.

Prekestolen, som står nord for koråpningen, har fem brede og ett smalere fag med enkle fyllinger. Den åttekantede døpefonten i gjellebekkmarmor er fra 1800-tallet. Fire av vinduene har glassmalerier av Rigmor Bové fra 1999.

Orgelet (på vestgalleriet) er fra August Nielsen fra 1891 (ja, 1891), men ble restaurert og utvidet av Brødrene Torkildsen i 2006. En av kirkeklokkene ble støpt i Holmestrand i 1681, delvis av to sprukne, mindre klokker. En annen er fra O. Olsen & Søn fra 1855. Dessuten oppbevares ifølge «Norges kirker» en stor klokke fra 1629.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er altså eldre enn kirken, og den som leter, kan finner gravmonumenter fra 1700-tallet. Vestre del av kirkegården er omgitt av steingjerde og den østre av nettinggjerde. Øst for kirken og i akse med den står et gravkapell fra 1913 (restaurert 1967). Kapellet er av pusset tegl og har skifertekket tak, rosevindu i vest og alter av gjellebekkmarmor. På sørsiden av kirkegården står et servicebygg.

Annet
Kirken har felles sogn med Lierskogen. Menighetsbladet for Lier kan leses på fellesrådets nettsted.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ullerål kirke

Ullerål kirke

Ullerål kirke er en arbeidskirke i et boligfelt i bydelen Ullerål nord i Hønefoss. Den ble tegnet av Elisabet Fidjestøl og arkitektkontoret Sæther & Gythfeldt (nå SG arkitektur) og bygget i to trinn, vigslet hhv. 25. mars 1984 og 28. november 2004.

Denne kirken er relativt grundig skildret i Wikipedia, som leseren henvises til. Det er bilder også hos arkitektkontoret som stod bak trinn 2, og på nettstedet Kirkesøk.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden