Elim på Heimdal er tilholdssted for Heimdal misjonsmenighet, som er tilsluttet Misjonskirken Norge (tidligere Det norske misjonsforbund). Menigheten ble ifølge eget nettsted formelt stiftet i 1943 etter at det hadde vært møtevirksomhet siden 1934. Huset ble innviet i mars 1944 for så å bli rekvirert av tyskerne, før menigheten fikk det tilbake etter krigen. Menigheten har ifølge en tidligere oppslagsside hos Misjonskirken Norge 85 medlemmer. Det finnes et jubileumsskrift fra 1993 om menigheten.
Stikkord: Norge
Credo frikirke
Credo frikirke på Heimdal i Trondheim er en relativt nystartet frikirkemenighet, stiftet den 4. desember 2016. Menigheten holder til i Misjonssalen i Ole L. Kolstads veg 2, som er Norsk Luthersk Misjonssambands forsamlingshus. Pastor er Bjørn K. Jellestad. Menigheten er tilsluttet Den evangelisk-lutherske frikirke, der de har en oppføring på nettstedet. De har også en Facebook-side.
Trondheim frikirke
Trondheims menighet i Den evangelisk-lutherske frikirke har røtter tilbake til 1877, ifølge byleksikonet, men det ble visstnok formelt grunnlagt først i 1974. Per 1996 hadde den visstnok 300 medlemmer. Et tidligere butikklokale ble i 1975 ombygget til kirke med plass til 120 personer (ark. Per Arne Engamo). Adressen er Brøsetveien 145A.
Menigheten har et eget nettsted, og menigheten har også en informasjonsside hos Frikirken i Norge.
I Trondheim finnes for øvrig en mer nystartet frikirkemenighet, Credo, på Heimdal.
Trondheim baptistkirke
Trondheim sies i byleksikonet å ha fått besøk av omreisende svenske baptistpredikanter i 1873. Disse brukte Turnhallen og Løven som møtelokaler, og det ble utført dåp. En fast baptistmenighet skal ha blitt dannet i 1876 og nådde hundre medlemmer allerede i 1880. I 1885 flyttet menigheten inn i det nyoppførte Tabernaklet i Vår Frue gate 2 og holdt til der til 1913. Da overtok den Ynglingeforeningens bygning i Prinsens gate 2D, der det fortsatt er baptistkirke. Den har ifølge leksikonet ca. 200 sitteplasser, og menigheten sies å ha 433 medlemmer per 1996. Alterbildet er malt av Carl Straume.
På menighetens nettsted oppgis stiftelsesåret til 1872. Menigheten er tilsluttet Det norske baptistsamfunn, som også har en oppslagsside om menigheten.
Trondheim adventistkirke
Trondheims adventistmenighet ble grunnlagt i 1894 og holdt først til i Kjøpmannsgata 30. Senere holdt den ifølge Trondheim byleksikon til i Nedre Møllenberggate 75 før den kjøpte Kjøpmannsgata 28 og delte bygning med Kurbadet. Gården ble kjøpt av kommunen i 1978, og adventistmenigheten kjøpte de nåværende lokalene i Schirmers gate 11 (skjønt byleksikonet opererer med nr. 5). Bygningen rommer foruten kirke også Nidelven skole, som drives av menigheten. Menigheten har også drevet lokalradio.
Menigheten har et eget nettsted samt en oppslagsside hos adventistsamfunnet. Den sies å ha rundt hundre medlemmer i dag.
Furuset kirke
Bakgrunn
Furuset kirke i Ullensaker ligger noen kilometer sør for Nordkisa, nordøst for Jessheim. Det er et område der det har ligget en rekke kirker siden middelalderen (se f.eks. her og her). Arbeid for dagens kirke begynte i 1850-årene. I 1873 ble det besluttet å holde gudstjenester i tingstuen på Algarheim inntil ny kirke ble oppført. Byggebeslutning ble tatt i 1877. Kirken ble tegnet av Henrik Nissen, og byggmester var H. Kristoffersen fra Sør-Odal. Kapellet, som det den gang var, ble innviet den 15. oktober 1879. I dag tituleres bygget som kirke.
Kirkebygg
Furuset kirke er en langkirke i tegl med 300 plasser. Den har rekatangulært skip og et kvadratisk kor med apsis i øst. Koret er omgitt av sakristi og dåpsventerom, og det er tårn i vest med trappehus på begge sider. Teglen er upusset utvendig og pusset og malt inne i kirken. På et felt under korset øverst på østgavlen leser vi årstallet 1878.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Interiørfargene ble ifølge Norges kirker satt av Enevold Thømt i 1929.
Inventaret er ikke godt og pålitelig beskrevet i nettbaserte oppslag. Beskrivelsen i «Norges kirker» ser ut til å være en uendret utgave av bokversjonen fra 1969, men selv da var ikke oppslaget à jour. Det sies at altertavlen er laget med den nygotiske altertavlen i Ullern kirke i Sør-Odal som forbilde. Det må i midlertid dreie seg om en eldre tavle på bilder som dette, og det må gjelde omrammingen, ikke bildet. Ifølge kirkeleksikonet har Thømt malt tavlen, og ut fra et bilde på menighetens Facebook-side ser det ut til at han har illustrert hele apsis og buen rundt den.
Prekestolen står til høyre for korbuen, og vi ser at den er forskjellig fra stolen på det nevnte gamle bildet. Dette gjelder også døpefonten, som i kirkeleksikonet sies å være laget av brødrene Ullersmo i 1960. Kirken har altså blitt restaurert og fått nytt inventar og ny utsmykning, tilsynelatende rundt 1960.
Orgelet skal være bygget av Jan Erik Spigseth i 1982. Omtalen i orgelregisteret kan tyde på at kirken en kort periode før Spigseth-orgelet kom på plass, hadde et eldre Brynildsrud-orgel overtatt fra andre metodistkirke — eller kanskje var det bare prospektet, for dette skal ha blitt tatt i bruk på Spigseth-orgelet. Tidligere hadde kirken et Hollenbach-orgel. Kirken har to klokker: den ene fra Anders O. Holte fra 1879, den andre fra Olsen & søn fra 1924.
Kirkegård og omgivelser
Det står et gravkapell i panelt bindingsverk i kirkegårdens sørvestre hjørne, tegnet av Peter Emil Wætthen og oppført i 1904. Utenfor kirkegården på sørøstsiden står et hus som av Ullensaker kommune omtales som menighetsstue, oppført 1987 og påbygget 1998 og 2011. Det er foretatt arkeologiske undersøkelser ved kirken. Se f.eks. her.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- «Furuset kirke (kapellkirke)», i Ullensaker, en bygdebok, bind 1 (Ullensaker kommune, 1998; nyopptrykk av bok fra 1927), s. 153–156
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 645
- Kirkesøk
- Ullensaker kommune
- Riksantikvarens Kulturminnnesøk
- Arkivverket: Prestegjeld og sogn i Akershus
Eben Eser (Otta)
Eben Eser på Otta er i utgangspunktet et bedehus eller misjonshus eid av Otta Normisjon (tidligere Otta Indremisjon, grunnlagt som Sel Indremisjonsforening i 1903). Huset ble innviet i 1961, etter at det tidligere huset ble skadet under krigen.
Husets historie er beskrevet her. I de senere år har Normisjon hatt egne aktiviteter her, men lokalet har i stor grad vært utleid til andre aktiviteter, f.eks. skolebruk og katolske messer. Huset var i en årrekke tilholdssted for den lokale frivillighetssentralen, men den ser nå ut til å ha flyttet et annet sted i byen.
I 2016 meldte Vårt Land at den lokale baptismenigheten fikk overta misjonshuset. Menigheten har fra før et annet lokale på Otta, og det fremgår ikke av reportasjen hva som skjer med det. Eben Eser har ifølge kommunen ca. 100 sitteplasser mot ca. 70 i den gamle baptistkirken.
Hovinsholm kirke
Hovinsholm på Helgøya er idag en idyll med blant annet kakeservering. Denne gamle storgården har røtter tilbake til hedensk tid, da det var hov her, som navnet antyder — intet mindre enn fylkeshov for Hedmark. Gården dukker opp flere ganger i sagaene, blant annet i forbindelse med Halvdan Svarte. I gamle dager var navnet bare Hovin (eller Hofvin); holm-leddet skal ha kommet til på 1600-tallet.
Det kommer neppe som en overraskelse at det har stått kirke på stedet i middelalderen. I mangel av håndfaste rester hersker det en viss usikkerhet omkring nøyaktig plassering, men en tradisjon som er formidlet av Gerhard Schøning i 1775, vil ha det til at den stod «paa den østre Siide af Gaarden, hvor endeel af dens Huse nu staae, og hvor et Støkke Jord, liggende østenfor Gaarden, deraf endnu kaldes Capel-Støen.» I en bok om kirkene i Ringsaker antydes det at den ble oppført allerede rundt 1020–1030 og stod på samme sted som det gamle gudehovet. Kirkebyggets beskaffenhet er ikke kjent, men det antydes at det kan ha stått to forskjellige kirkebygg på stedet. Om det endelige forfallet satte inn ved Svartedauden, vites heller ikke, men etter reformasjonen var det dårlig stelt, og hos Jens Nilssøn heter det i visitasskildringen fra 1594: «I synder fra Næs 1 pilskud fra kircken ligger en stor øe vdj Miøss, kallis Øen, paa huilcken ere 15 eller 16. gaarde ligger til Næs, och der haffuer verit en kircke i gammel dage, er nu øde.» Det som var igjen av gjenstander, ble overført til Baldishol kirke i 1612 i forbindelse med en utbygging der. Det ser ut til at gårdene på Helgøya etter dette sognet til Baldishol, som fikk tienden, og frem til 1722 skal alle kirkeverger der ha vært øyinger.
Gjenstander fra Hovinsholmkirken
Den mest berømte gjenstanden som antas å ha fulgt med avleveringen til Baldishol, er det såkalte Baldisholteppet, som altså er fra Helgøya og kunne kalles Hoveteppet. I dag gjenstår bare to felt for månedene april og mai i det som antas å ha vært en billedfrise for alle årets tolv måneder. Undersøkt litteratur sier ikke eksplisitt at teppet ble brukt i kirken som sådan, og det kan nok være vanskelig å verifisere bruken i dag.
Kilder og videre lesning:
- Egil Enemo og Trond Røhnebæk (red.): Kirker i Ringsaker (Brøttum, Furnes, Nes, Ringsaker og Veldre historielag, 1995), særlig s. 14–15
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Hedmark fylke (Riksantikvaren), s. 32
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Axel Coldevin: Norske storgårder (Aschehoug: Oslo, 1950), bind II, s. 433–448 (om Hovinsholm gård)
Baldishol kirke
Bakgrunn
Hvis det er noe folk flest forbinder med Baldishol, er det nok Baldisholteppet, som er å finne i Nasjonalmuseet. Teppet ble funnet under gulvet da kirken ble revet. Det antas at det er en liten rest av en lengre billedfrise, og at det fulgte med over fra Helgøya da kirken på Hovinsholm ble revet i 1612. Baldishol (eller Balleshol) er for øvrig bare et par kilometer fra Nes kirke, som er områdets gamle hovedkirke.
Bygningshistorie
Ut fra stilen til en bevart dørring antas det gjerne at det ble oppført kirke på Baldishol på 1100-tallet, skjønt i boken Kirker i Ringsaker hevdes det at den ble oppført på første halvdel av 1000-tallet. Et annet sted i samme bok omtaler «ei gammel trekirke nevnt første gang på 1400-tallet». Kirken er omtalt av Jens Nilssøn i en visitasskildring fra 1594: «Til Næs er en annex kallis Ballesol ligger i norduest fra Næs 1 fiering der giøris tienniste huer 3. Søndag.» I 1612 fikk kirken et nyere påbygg med materialer fra Hovinsholm kirke, som ble nedlagt ved samme anledning. Det har vært spekulert i om deler av det eksisterende kirkebygget ble revet ved samme anledning. Ved dette tidspunktet ble øyingenes tiende overført til Baldishol, og det fortelles at alle kirkeverger frem til 1722 var øyinger. Gerhard Schøning forteller i en reiseskildring fra 1775 at kirken «berettes at være en af de saakaldte Love-Kirker», hvilket formodentlig betyr at hovedkirken fikk hele tienden på det tidspunktet.
Til tross for mange forsøk på bøting og påbygging forfalt kirken på Baldishol åpenbart, og den er flere ganger omtalt som brøstfeldig. I 1819 ble det søkt om å nedlegge kirken. Det drøyde imidlertid. Det som avgjorde saken, var kirkeloven av 1851, som krevde at 3/10 av menighetens medlemmer skulle ha plass i kirken ved en alminnelig gudstjeneste. Dette betøde at det var behov for ca. 1200 plasser i Nes-kirkene. En stund var det snakk om å utvide hovedkirken, men det endte et par tiår senere med at to nye kirker ble oppført og kirken på Baldishol nedlagt. Økonomien gjorde at det tok tid: Kirken på Helgøya stod klar i 1870 og Stavsjø kirke i 1880. Siste gudstjeneste i Baldishol kirke ble holdt den 3. mars 1878, og ti dager senere begynte rivingen.
Materialer og gjenstander fra kirken
Som vanlig i slike tilfeller ble materialer og inventargjenstander solgt på auksjon. Mye ble kjøpt av lokale gårdeiere, og noe har etterhvert endt opp på museum, mens Stavsjø kirke har en rekke gjenstander fra Baldishol. Litteraturen er ikke helt eksplisitt på dette punktet, men det er mulig at noen materialer ble gjenbrukt i Helgøya kirke. For øvrig ser det ut til at Hedmarksmuseet sitter på et utvalg plankebord fra vegger og muligens innertak.
Ikke uventet er enkelte gjenstander fra kirken å finne ved Baldishol-gårdene (østre er gnr. 608 og vestre gnr. 609). Den dag i dag brukes en gammel klokke og en gammel vindfløy fra kirken på et lite stabbursbygg, og ved samme gård finnes en alterstein. På Hjelthjelt på Stavsjø oppbevares en del av prekestolhimlingen, og en almissetavle er også i privat eie. De Sandvigske Samlinger har et skap fra kirken, og en bysantinsk stol befinner seg i Kunstindustrimuseet. (Sistnevnte befant seg på Sterud gård, og det er ikke helt klart om den faktisk har vært i kirken.) Videre avbilder Domkirkeodden enkelte gjenstander som undertegnede ikke har klart å lokalisere eieren av, så som noen noen orgelpiper og tidligere nevnte dørring. Er de i Hedmarksmuseet?
Stavsjø kirke har altså en rekke gjenstander fra Baldisholkirken. Her finner vi en kalk og disk, en minnetavle fra 1685 som sies å forestille vingårdsarbeiderne (den har henvisning til Matt 20, men bildet er dominert av kirker, og det ser ut til at nattverd forrettes), en kiste datert 1664 som trolig har blitt brukt til oppbevaring av ornamenter, en bibel fra 1860, div. salmebøker, eksemplarer av Luthers prekener og Lindemans koralbok fra 1838. I våpenhuset er en kopi (fra 1980-årene) av Baldisholteppet.
Kilder og videre lesning:
- Egil Enemo og Trond Røhnebæk (red.): Kirker i Ringsaker (Brøttum, Furnes, Nes, Ringsaker og Veldre historielag, 1995), særlig s. 15–19, 61–62 og 65–68
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Hedmark fylke (Riksantikvaren), s. 29
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
Jessheim kirke
Bakgrunn
Jessheim har hatt kirke siden 1984, da første byggetrinn av en arbeidskirke tegnet av Harald Hille ble gjennomført. Trinn 2, med selve kirkesalen, ble gjennomført i 1996. Denne kirken ble i en årrekke meldt å være for liten, og en utvidelse eller ombygging/nybygging var på trappene. Den gamle kirkesalen ble revet i 2016.
Kirkebygg
Ny kirkesal og tilhørende lokaler er tegnet av Hille Mellbye Arkitekter ved Tore Wiig. Hele kirken fremstår med det som et annet bygg enn før, skjønt det kan se ut til at en av de gamle kontorfløyene er beholdt, mens en annen er bygget på i høyden. Selve kirkesalen (i samme hjørne av anlegget som tidligere kirkesal) har rundt 400 sitteplasser, hvilket er vel det dobbelt av den gamle salen, og en 19 meter høy kampanile på vestre del av området bidrar til å identifisere bygget som kirke og gjør det til mer av et signalbygg i Jessheim sentrum. Utbyggingen innebærer ellers blant annet at rusomsorgen får lokaler i komplekset. Det har vært reist kritikk mot økonomiplanleggingen, og ved en budsjettoverskridelse virket forholdet mellom politikere og fellesråd noe spent. Penger er imidlertid bevilget, og kirkebygget ble viglset ved gudstjeneste 7. mars 2017.
Interiør og inventar
Alterpartiet er utsmykket av Eimund og Vebjørn Sand. Etter anbudskonkurranse om bygging av nytt orgel til kirken ble kontrakt for nytt orgel undertegnet med tyske Weimbs Orgelbau. Orgelet var planlagt innviet den 20. mai 2018, og et par dager før dette ble det meldt at orgelet var klart, så vi får tro innvielsen gikk som planlagt. Orgelbyggeriet har en presentasjonsside om det nye orgelet.
Diverse
Sognet er felles med Hovin kirke, og det var bispevisitas i mars 2016. Det er ikke kirkegård i Jessheim sentrum.
Kilder og videre lesning:
- Hovin menighet
- Kirkesøk
- Menighetsblad for Ullensaker, Furuset, Hovin og Mogreina, nr. 2/2015, s. 8
- Ullensaker kirkelige fellesråd om vigslingen
- Ullensaker kommune om vigslingen
- Eidsvoll Ullensaker Blad 1. desember 2015, 1. april 2016 og 1. mars 2017
- Byggeindustrien om kirken
- Rapport fra bispevisitas mars 2016
- Altersmykket i Jessheim kirke (Sandatelier.no)
- Konkurransegrunnlag for Jessheim kirke