Stikkord: Norge

Holter kirke

Holter kirke

Bakgrunn
Holter i Nannestad har vært kirkested siden middelalderen. Kirken ligger mellom Holter-gårdene og var i sin tid viet til st. Laurentius (Lavrans eller Lars), og den hadde festdag 30. januar. Det sies også at kirken hadde egen prest i middelalderen, ihvertfall en stund, men fra slutten av 1400-tallet var den betjent av presten i Ullensaker, for så å få residerende kapellan i 1742. Holter ble anneks til Nannestad etter reformasjonen.

Kirkebygg
Når den første kirken — trolig en stavkirke — ble oppført, er ikke kjent, men eldste bevarte skriftlige belegg er fra 1304. På et tidspunkt må det ha blitt oppført en laftet kirke, men dette er ikke sikkert dokumentert: Enten har vegger blitt laftet før 1697, eller kirken ble i praksis for en stor del tatt ned og nyoppført i 1697, som regnes som fødselsåret til dagens kirke. Da ble veggene høyere og kirken større enn før. I 1877 ble skipet så forlenget med fem meter vestover og fikk dagens utseende. Kirken fikk nytt våpenhus ved samme anledning. Koret i øst er rett avsluttet og har et sakristi på nordsiden (forhøyet med fem omfar i 1697, ombygget og utvidet i 1953). Vi snakker altså om en laftet langkirke, og den har takrytter omtrent midt på 1697-delen av skipet. Kirken har både utvendig og innvendig panel, men den stod nok upanelt en stund etter byggingen. Holter kirke har ifølge Kirkesøk 180 sitteplasser.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken flat himling. Det er orgelgalleri i vest. Korbuen må ha fått sitt nåværende utseende da innverveggene ble kledd med panel, og korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. I 1934 valgte Finn Krafft interiørfarger til kirken, men disse ble nokså radikalt endret i Ove Qvales forslag fra 1968, som søker tilbake til fargene fra før 1877.

Inventaret ble restaurert av Domenico Erdmann i 1917. Da hadde for eksempel prekestolen vært overmalt. Den er i snekkerrenessanse og er kirkens eldste inventarstykke, fra ca. 1600. To av de fem fagene ble rekonstruert ved restaureringen. De har portalmotiver, og i storfeltene er innsatt evangelistbilder laget av Egil Weiglin i 1951. Oppgangen ble snekret av Otto Paulsen i 1918 etter tegning av Daniel Dahl. Prekestolen har tidligere hatt himling.

Altertavlen er fra 1697 og ble gitt i gave mot gravplass under koret. Den er inndelt i to hovedetasjer samt toppstykke og predella og har søyler og andre arkitektoniske elementer. Bildene i storfeltene viser nattverden og oppstandelsen. Begge er flankert av figurer, i første etasje Moses og Aron. I toppfeltet ser vi Kristian Vs kongemonogram. Tavlen ble staffert i 1725, og både det årstallet og 1697 er å finne på den.

Døpefonten fra 1697 har åttekantet kum på et dreid skaft med åttekantet sokkel.

Et fire stemmers Brantzeg-orgel fra 1874 ble i 1951 avløst av et Jørgensen-orgel (11 stemmer, 2 manualer og pedal) som fikk prospekt tegnet av Ragnar Nilsen og malt av Egil Weiglin. Dagens orgel er fra 1988 og ble bygget av Åkerman & Lund. Det er et mekanisk sløyfeladeorgel med tolv stemmer (2 manualer og pedal). Det later til at orgelet også har fått nytt prospekt. Den relativt raske utskiftingen har sammenheng med ugunstig oppvarming med medfølgende uttørking, et problem som også har rammet det gamle inventaret.

De to kirkeklokkene er fra 1792 og 1854.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er naturlig nok utvidet i årenes løp. Det skal være rester av et gravkammer under korgulvet (ifølge Norges kirker). Et gravkapell ble tegnet av Henrik Nissen d.y. og oppført i bindingsverk i 1924 på kirkebakken, på den andre siden av veien. Opplysningsvesenets fond har et oppslag om kapellangården. Ca. 3 km sørøst for Holter kirke lå en gang Foss kirke.

Annet
Det kan ellers opplyses at Henrik Wergeland etter mye om og men fikk stilling som residerende kapellan ved Holter, men en fuktig kveld før han hadde tiltrådt, var nok til å sette en stopper for den karrieren.

Holter kirke
Holter kirke
Kirkegården
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Heni kirke

Heni kirke

Bakgrunn
Dette kirkestedet, bare 2 km vest for Gjerdrum kirke, er fra middelalderen. Kirken var viet til jomfru Maria og Mikael (festdag 13. juli). Muligens har det vært flere kirker før den nåværende, og forgjengeren ser ut til å ha vært en tømmerkirke som ble privatisert med de andre kirkene i 1723 og ble kommunal eiendom i 1854. Den ble revet i 1864, da nåværende kirke ble bygget, dels av gamle materialer. Noen regelrett innvielse er visstnok ikke dokumentert.

Kirkebygg
Kirken er ikke spesielt stor (250 plasser). Det er en tømret kirke med rektangulært skip med takrytter midt på mønet, tilnærmet kvadratisk og rett avsluttet kor i øst med sakristi i forlengelsen og i vest et våpenhus med samme bredde som koret. Kirken har panel på ytter- og innerveggene. Kirken ble restaurert i 1926 og 1956 og fikk tekket om taket i 1958. Den må åpenbart ha blitt pusset opp også etter dette. Kirken ble for øvrig påtent den 19. juni 1994, men brannen ble oppdaget og slukket i tide til å hindre at kirken brant ned.

Interiør og inventar
Dagens interiørfarger ble satt av Ove Qvale i 1956, da kirken ble restaurert. Det er orgelgalleri i vest. Det er én bred og to smale buer mellom koret og skipet samt en lav balustrade. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv.

Altertavle, døpefont, et gotisk krusifiks mm. er overført fra den tidligere kirken. Altertavlen ble laget i 1763 av Thore Fjeldstad, som også stafferte den. Tavlen har tre etasjer (eller to etasjer og en meget høy predella) pluss toppstykke, og i hver etasje er det tre bilder adskilt av søyler. I storfeltene ser vi nattverden (flankert av Moses og Aron), korsfestelsen (flankert av Abrahams offer og kobberslangen i ørkenen) og oppstandelsen eller den tomme graven (flankert av Jona og hvalen og Lasarus’ oppvekkelse). Tavlen var overmalt, men ble avdekket av Domenico Erdmann i 1924. Norges kirker påpeker at figurer som ble satt opp på tavlen ved restaureringen, har likhetstrekk med Johannes Skraastads figurer i altertavlen i Gjerdrum kirke. Det er sannsynlig at de har tilhørt annet inventar. De står nå på egne sokler til utstilling.

Døpefonten fra 1766 er muligens også utført av Fjeldstad. Den har åttekantet skål og fot med akantusbøyler. Fonten har følgende innskrift: «Lader de smaa Børn komme til mig og formener dem det icke, Thi Guds Rige hører saadanne til.» (Mark 10, 14) Fonten har vært overmalt. Prekestolen er sekskantet og har 4 1/2 fag med 2 rundbuemotiver hver.

Krusifikset antas å være fra siste halvdel av 1200-tallet og henger i koråpningen. Det har hatt flere lag med farger og ble restaurert av Erdmann i 1925.

Orgelprospektet sies å stamme fra et orgel som ble levert av Belmont (Kristiania) i 1888 og muligens var bygget hos Holmbach i Tyskland. Et ti stemmers Jørgensen-orgel fra 1941 ble i 1981 avløst av et orgel bygget av Jan Erik Spigseth. De to kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1901. «Norges kirker» omtaler også andre inventargjenstander og har en rekke bilder.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er relativt langt sør på kirkegården. Sørøst for kirken står et servicebygg.

Heni kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Frogn kirke

Frogn kirke

Bakgrunn
Det skal ha vært kirke i Frogn siden middelalderen, men plasseringen synes ikke helt bekreftet. Norges kirker (1969) henviser til en tradisjon som sier at middelalderkirken ble oppført som gårdskapell på Økern gård (ca. 300 meter vest for nåværende kirke), men sier at funn på stedet neppe har med en kirke å gjøre. I en video om Frogn kirke fra 1999 sies det at det er mulig det det først stod et gårdskapell på Økern (som har kulturminner helt fra førkristen tid), men at den tømmerkirken som visstnok ble oppført på 1300-tallet og stod til 1857, var på dagens kirkested, ved Froen gård (som ligger like øst for kirken, og som er foreslått fredet). Ifølge «Norges kirker» ble det oppført en ny tømmerkirke på dagens kirkested på 1600-tallet, og denne skal ha blitt utvidet vestover i 1693 for så å stå til den ble revet på 1800-tallet.

I alle fall ble ble Frogn etter reformasjonen anneks til Ås og etter 1823 til Drøbak. Kirken ble som andre kirker solgt på auksjon i 1723, og den ble revet i 1857 eller 1858, etter at den var blitt solgt til kommunen.

Frogn kirke av Thomhav
Mot koret
Orgelgalleri

Den nygotiske kirken
Ny kirke ble innviet den 23. november 1859. Kirken ble tegnet av H.E. Schirmer og Wilhelm von Hanno. Byggmester var Andreas Keitel, som for et par andre Follo-kirker. Dette var en tømret langkirke med rektangulært skip og nesten kvadratisk kor, med vesttårn i bindingsverk og med sakristi på nordsiden av koret. Kirken hadde først et enkelt alterkors, men fikk i 1884 en altertavle malt av Carl Buhre i kopi etter Carl Blochs «Christus Consolator» (jf. dette bildet). Prekestolen var nygotisk med fem dag. Døpefonten var av kleberstein og fra middelalderen. Kirken hadde et elleve stemmers Jørgensen–orgel fra 1959. Denne kirken ble påtent og brant ned 4. juni 1994. Etter brannen fulgte en periode med strid om valg av kirkested og kirketype for nybygg.

Dagens kirke
Dagens kirke, som er tegnet av Erik Anker, ble innviet den 6. juni 1999 av biskop Ole Christian Kvarme. Den har bærende konstruksjon av betong og leca og takkonstruksjon av tre (tekket med tegl, mens tårnet er tekket med kobber). I utgangspunktet var det planlagt å oppføre den nye kirken på den gamle grunnmuren, noe som ikke var uproblematisk, siden den som gammelt kulturminne er fredet og må kunne undersøkes av senere tiders arkeologer. Det ble derfor besluttet å støpe ny grunnmur med gammel form, men direkte utenfor den gamle muren. Denne gamle muren ble bevart på innsiden. Kirken har i det hovedsakelige gamlekirkens form, skjønt kanskje noe enklere, særlig tårnkonstruksjonen. Kirken ble oppført av Hersleth Entreprenør, og den har ifølge Kirkesøk 240 sitteplasser.

Frogn kirke
Frogn kirke
Frogn kirke

Interiør
Kirkerommet er forholdsvis enkelt i grunnform og utsmykning. De funksjonene man gjerne finner i koret, er samlet i østenden av den bygningskroppen som inneholder skip og kor, uten at koret er veldig markant avgrenset. En rekke firkant- og trekantformer går igjen, idet firkantene er satt på skrå, slik at kantene går parallelt med saltakets vinkel.

Inventar
Det var konkurranse om alterbildet, som er utført av Eva Carlberg Westelius. Det dreier seg om tre bilder med scener fra Jesu liv som er satt sammen til et hele med den oppstandne og triumferende Kristus i det store midtbildet, som øverst har trekantform i samme vinkel som taket.

Den gamle døpefonten fikk hard medfart i brannen. Elleve deler ble renset for tjærestoffer og limt sammen, formodentlig utfylt med nye deler, og den fremstår (i alle fall på avstand for det utrente øye) som en klebersteinsdøpefont fra middelalderen.

Nord for alteret har kirken en enkel prekestol, og sør for alteret er en lysglobe.

Orgelet på vestgalleriet ble bygget ved Norsk orgelverksted (tidligere Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk) i 2000-2001. Kirken har også et flygel.

De to kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen. Kirketekstilene er laget av Jorunn Ravn Bø, Kari Falao og Kjellrun Stene, og alterduken (i hardangersøm) av Kirsten Mjelde.

Frogn kirkegård
Frogn kirkegård
Froen gård

Kirkegård og omgivelser
Da gamlekirken ble revet på 1850-tallet, ble de kistene som fantes under kirken, tatt ut og begravet i en fellesgrav sørvest på kirkegården. Kirkegården var da nylig blitt utvidet. I 1857 ble det oppført et gravkapell sørvest for kirken. Dette er siden erstattet med et uthus med bårerom i kjelleren lenger vest på kirkegården. I den gamle kirkegårdens sørøstre hjørne er et avdelt, stort gravfelt for familien Darre Brandt på Froen gård. Kirkegården som brukes i dag, strekker seg et godt stykke vestover på sørsiden av Kirkeveien fra parkeringsplassen ved bårehuset. Det er også parkeringsplass og et lite bygg et stykke vest i kirkegårdsområdet.

Flerbrukskirke
Da det ble gitt byggetillatelse for dagens Frogn kirke, var det et vilkår fra departementet at det også skulle oppføres en flerbrukskirke plassert sentralt i kommunen innen fem år. Dette skjedde ikke, men i 2012 ble det vedtatt at et flerbrukshus skal oppført på Dyrløkke utenfor Drøbak by, og i september 2016 åpnet flerbrukshuset Smia, som inneholder et kapell foruten kirkekontorer samt aktivitetsrom som flere deler på bruken av.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Enebakk kirke

Enebakk kirke

Bakgrunn
Enebakk kirke, i Kirkebygda på vestsiden av Øyeren, er en steinkirke fra siste halvdel av 1100-tallet. Den ble i sin tid viet til sankt Botolf. Kirken ligger like ovenfor Preståa, som i middelalderen het Igna, mens prestegården het Ignarbakki. I dag heter veien som går fordi kirken, Ignaveien.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en romansk langkirke med rektangulært skip og smalere/lavere, rett avsluttet kor. På nordsiden av koret er det et sakristi, også det i mur, og kirken har vesttårn.

Bygningshistorie
Som for alle kirker som er så gamle, har det skjedd endringer gjennom årene, men her er de noe mindre dramatiske enn i enkelte andre tilfeller, ihvertfall formmessig, og flere detaljer er relativt nær det opprinnelige. Ifølge Norges kirker er «skipets sydportal, som var gjenmurt inntil 1965, og skipets og tårnets vestportaler … bevart uforandret. Korets østvindu er opprinnelig…». Det antas at kirken opprinnelig bestod av skip og kor og fikk tårnet rundt 1300 (bygget om på 1500-tallet). Den ble omfattende reparert på første halvdel av 1500-tallet, og det antas at sakristiet ble murt opp på den tiden. Kirken har dermed i hovedtrekk den formen den hadde i senmiddelalderen. Den ble reparert i 1964-67, da det også ble foretatt utgravninger, og det pågikk arbeider ved undertegnedes besøk i 2009. Blant annet er mye av treverket i tårnkonstruksjonen er byttet ut. Tårnet ble heist tilbake på plass i mars 2010, som denne videoen viser. I september 2010 ble det meldt at arbeidene var fullført.

Kronologien ovenfor bygger på fremstillingen i «Norges kirker» og i bokverket «Kirker i Norge». Kronologien på Kunsthistorie.com avviker noe fra dette. 900-årsjubileum ble offisielt feiret i 2004. Av historie ellers kan det nevnes at kirken etter auksjonen i 1723 var i vekslende privat eie til den ble kommunal eiendom i 1880.

Inventar
Når det gjelder inventar, er det mye som kunne nevnes og beskrives. Her skal vi nøye oss med en kortfattet gjennomgang. Altertavlen er opprinnelig fra fra 1608, men ble ombygget og fikk ornamenter i 1667, trolig skåret av Christopher Ridder. Det ser ut til at det opprinnelig var en katekismetavle, og feltene med innskrifter er innarbeidet i den nye tavlen, i tre høye buefelt i første hovedetasje samt seks småfelt på predellaen. I annen etasje er det en kalvariegruppe i midtfeltet. Normalt finner vi også et toppstykke med den triumferende Kristus på slike tavler, men det ser ut til å ha forsvunnet.

Prekestolen er fra 1660-årene, altså omtrent da altertavlen ble ombygget. Selve stolen er laget av Rasmus Gan og Haldvor Tobbel, mens Ridder har gjort bilthuggerarbeidet. Stolen har seks fag og forskjellige arkitektoniske og dekorative elementer, deriblant englehoder. I billedfeltene ser vi Kristus (Salvator Mundi), Peter med nøklene, Johannes døperen, en engel med Veronikas svetteduk, Frederik IIIs monogram og årstallet 1667. Den rektangulære himlingen er delvis fra 1678. Den ble tatt ned i 1880, før den ble reparert og satt opp igjen i 1907.

Klebersteinsdøpefonten (i ett stykke) og et krusifiks er fra middelalderen. Fonten har en åttekantet himling med akantus og englefigurer. Den ble gitt til kirken i 1713 og er trolig utført av Nicolai Borg. Kirken har tidligere hatt dåpshus.

Wikipedia tar for seg kirkens orgelhistorie. Det nåværende Jehmlich Orgelbau i Dresden i 1975. Av de tre kirkeklokkene er én fra middelalderen, én er fra 1682 og den tredje er fra 1850.

Det finnes korbuedekor fra sent 1500-tall samt rester av kalkmalerier på korets nord- og sørvegg. Benkene er fra 1634 (visstnok Norges eldste som fortsatt er i bruk). Nåværende gallerier er fra 1800-tallet. Ytterligere detaljer er skildret i «Norges kirker» og på Kunsthistorie.com. Førstnevnte har også en rekke interiørbilder samt teknisk beskrivelse av bygget og dets reparasjonshistorie. Figuren med Maria og barnet som er avbildet her, stammer fra Enebakk kirke og er å finne i Oldsaksamlingen, mens det finnes en kopi i kirken. Oldsaksamlingen har også gjenstander fra arkeologiske funn i området.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, der det står et gravkapell i panelt bindingsverk fra ca. 1920. Ragnhild Jølsen er begravet rett utenfor kirkens østvegg. Prestegården ligger vest for kirken.

Enebakk kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eidsvoll kirke

Eidsvoll kirke

Bakgrunn
Eidsvoll kirke har spilt en fremtredende rolle gjennom historien. Den hadde nær tilknytning Eidsivatinget, og det skal i deler av middelalderen ha vært forbindelser med Oslo domkapittel. Blant kjente sogneprester her er Nicolai Wergeland og Eilert Sundt. Hvorvidt det har vært kirke her allerede på Olav den helliges tid, vet man visst ikke sikkert, men den nåværende stammer fra ca. 1200 og har sitt nåværende utseende fra etter en brann i 1883, da gjenoppbyggingen ble planlagt av Carl Konopka, mens Günther Schüssler var byggmester.

Kirkebygg, bygningshistorie
Eidsvoll kirke av i dag er en korskirke i stein og tegl, og veggene er pusset. Kirken har form som et latinsk kors med tårn over krysset, og vestre korsarm er lengst. Utseendet har imidlertid blitt endret flere ganger, ikke minst fordi kirken gjentatte ganger har vært herjet av brann. For et par eldre branner kjenner vi ikke detaljene, men brannene i påsken 1762 og 17. juli 1883 er godt dokumentert, og innebar i praksis at bare murene — eller deler av dem — var igjen. Underveis har også eierskaps- og maktforhold skiftet. For eksempel gikk kallsretten til prestegjeldet i 1649 til stattholder Hannibal Sehested. På auksjonen i 1723 ble kirken solgt til Hans Nobel, som umiddelbart overdro den til den samme biskop Deichman som hadde administrert auksjonene for kong Frederik IV. Siden gikk kirken via flere mellomledd til Eidsvoll kommune i 1853. Etter brannen i 1883 ble det meste av koret og tverrskipenes steinmurer beholdt (men gavlene ble murt opp på nytt), mens murene i skipet (vestre korsarm) ble regnet som for svake og ble revet og erstattet med teglvegger på de gamle fundamentene. Siden teglmurene var tynnere, gav de litt større plass på samme areal, men forskjellen var ikke dramatisk. Det er sakristi i hjørnet mellom koret og nordre korsarm.

Kirkebyggets tekniske sider er skildret mer detaljert i Norges kirker. Vi skal nøye oss med å konstatere at åpningene mellom tårnfoten (altså krysset) og skip / kor / tverrarmer er blitt adskillig større enn de var i riktig gamle dager. Interiøret har gjennomgått endringer i 1915 (altertavle og døpefont restaurert ved Domenico Erdmann), 1927 (under ledelse av Ole Stein) og frem mot 1966 (etter planer av Bjarne Hvoslef). 21. august 2000 var det igjen brann i kirken med betydelige skader, skjønt mediereportasjene virker ikke så veldig presise. I alle fall måtte blant annet altertavlen og dens bilder restaureres.

Interiør
Inne i kirken er det vestgalleri med orgel, og gallerier strekker seg østover langs skipets nordre og søndre vegg. Koråpningen er rundbuet, og prekestolen står i dens nordre kant.

Inventar
En altertavle fra begynnelsen av 1600-tallet er nå å finne i Feiring kirke. I 1678 skar Johannes Skraastad ny altertavle til kirken. Denne ble staffert av Peder Joensen (kontrakt inngått i 1681). Denne altertavlen gikk formodentlig tapt i brannen i 1762. Altertavlen som er i kirken, er fra 1765. Den har tre etasjer med oljemalerier i midtfeltene omgitt av pilastre og med rokokkovinger. Bildene forestiller (nedenfra og opp) nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen. Tavlen har vært overmalt, og den har blitt restaurert flere ganger, senest etter brannen i 2000.

Det har vært flere prekestoler. Den nåværende er fra 1956 og ble «rekonstruert etter forslag fra Bjarne Hvoslef», ifølge «Norges kirker». I dette inngår blant annet tre rokokkostaver fra 1765. Himlingen er laget i 1956.

Rokokkodøpefonten fra 1765 ble reddet ut ved brannen i 1883. «Norges kirker» omtaler også en middelalderdøpefont av kleberstein.

Kirken har naturlig nok hatt en rekke orgler. Det nåværende er fra 2003 og ble bygget av sveitsiske Orgelbau Kuhn (som også leverte det store orgelet til Uranienborg kirke i 2009 og har restaurert Steinmeyer-orgelet i Nidarosdomen). Det ser dessuten ut til å stå et kororgel i søndre korsarm (fabrikat ukjent for undertegnede; det tidligere brant visstnok opp i 2000). På veggen under orgelgalleriet henger en rekke portrettbilder av prestene, men denne skikken ser ut til å ha opphørt i 1978. De tre klokkene er støpt av O. Olsen & Søn, to i 1885, én i 1898.

Kirkegård og omgivelser
Deler av kirkegården er omgitt av en steinmur, og det fines nyere parseller omgitt av plankegjerde. Ved utgravninger under koret, tverrarmene og krysset i 1964-65 er det funnet begravelser som antas å være eldre enn kirken. Sør for kirken står et tømret bårehus. Utenfor kirken finner vi også et krigsminnesmerke, en minnestein over Henrik Wergeland og en statue av hans søster Camilla (gift Collett). Det er også en tavle med informasjon om Wergelandfamilien. Området innbyr i det hele tatt til wergelandsturisme, og det er relativt korte avstander til prestegården (selv om hovedbygningen fra Wergelands tid er brent ned), Eidsvoll Verk (med Eidsvollsbygningen) og bygdetun. Kort sagt: Et område for den historieinteresserte.

Eidsvoll kirke før brannen i 1883
Kirken i 2014
Glassmaleri i et nordvindu
Krigsminnesmerke
Minnesmerke over Henrik Wergeland
Minnesmerke over Camilla Collett

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bryn kirke

Bryn kirk

Bakgrunn
Bryn kirke avløste egentlig Tanum kirke (fra tidlig på 1100-tallet), som stod ubrukt noen år etter at Bryn kirke var bygget. Opprinnelig ble arkitekt P.H. Holtermann på 1850-tallet bedt om å komme med forslag til istandsetting av Tanum kirke. Han mente den var i for dårlig stand, men foreslo å bygge en korskirke med delvis bruk av den gamle kirkens grunnmurer. Det ble imidlertid vedtatt å plassere den nye kirken mer sentralt — nær Bærums Verk, ved Bryn, rett ved det som nå er Rykkinn, ca. 4 km nord for Sandvika. Grunnmur ble lagt i 1859, og etter noe om og men ble kirken innviet den 28. juni 1861. Den var da anneks til Asker kirke.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i tegl. Stilen kalles gjerne nyromansk. Den minner en god del om andre kirker av Holtermann, f.eks. Nes kirke ved Vormsund, og om den kirkestilen vi kaller nygotisk i Norge, som for øvrig var samtidig. Men vinduene har naturligvis rundbuer, ikke spissbuer. Antallet sitteplasser er ca. 400. Kirken var populær fra første stund. Man var imponert og stolt.

Inventar
Inventaret ble dels nyinnkjøpt, dels gitt som gaver og dels overført fra Tanum kirke. En god del er endret opp gjennom årene. Første endringsbølge var på 1910-tallet, da Emanuel Vigeland blant annet malte glassmalerier og ordnet med fornyelse av alter, altertavle og prekestol. Noen birom kom til ved koret i øst i 1922. Kirken ble ellers omfattende restaurert i 1959-61 under ledelse av arkitekt Finn Bryn. Spiret ble reparert i 2007-2008.

Alteret i eik er skåret av Emanuel Vigeland. Det avbilder kornnek og fuglemotiver. Også altertavlen er skåret av Vigeland. Den viser korsfestelsen omgitt av ranker, evangelistsymboler og alfa og omega. To engler på toppen sies å ha blitt fjernet i 1961, men er satt inn igjen, som bildet hos Wikimedia Commons viser. En tidligere altertavle av Christen Brun er overført til gravkapellet.

Vigeland har som antydet også skåret prekestolen, og han står bak glassmalerier i fem korvinduer. Disse omtales gjerne som Mariavinduet, Kristusvinduet, Den triumferende Kristus, Martyrvinduet og Gjenkomstvinduet. «Norges kirker» omtaler to døpefonter: en åttekantet, kalkformet font i furu, som skal være stablet bort på loftet, og en steinfont med rund sokkel fra 1961 av Finn Bryn, som er den som brukes.

Et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1901 skal ha blitt erstattet med et nytt, elektrisk orgel med 20 stemmer i 1961. Dagens orgel har 18 stemmer og ble bygget av Robert Gustavsson i 1984. Ifølge kirkeleksikonet har kirken tre klokker; «Norges kirker» omtaler to, som tidfestes til 1860 og 1946, begge fra det firmaet som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi. «Norges kirker» omtaler inventaret i større detalj.

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården står et gravkapell (tegnet av Olaf Boye), også det i tegl, oppført i 1907. Det ble pusset opp i 1933 (etter planer av Domenico Erdmann) og 1956. Det finnes også et krigsminnesmerke. Kirkegården er omtalt hos Bærum kommune. Den betjener i prinsippet også menighetene Helgerud og Lommedalen — om det ikke hadde vært at den er full. Dermed må man ty til Steinsskogen gravlund eller Tanum kirkegård.

Bryn kirke feiret 150-årsjubileum i 2011, og det ble i den forbindelse utgitt jubileumsbok.

Østfra
Kirkegårdsport
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Auli kirke

Auli kirke

Bakgrunn
Auli kirke ligger ved Auli gård, som finansierte byggingen og gav grunn, i motsetning til tettstedet Auli (eller Aulifeltet eller Søndre Auli), som ligger ved Tandbergfjellet. En slik plassering og finansiering var vanlig i gamle dager, men denne kirken ble bygget i 1904–1905 (førstnevnte år står på vindfløyen i spiret) og ble innviet 23. januar 1907. Nå viser det seg imidlertid at det lå en middelalderkirke et par hundre meter unna denne, på samme gårds grunn. Den ble trolig nedlagt omkring reformasjonen.

Kirken på Auli omtales ofte som kapell, og det kan se ut som den tidligere var anneks til Udenes. Nå har imidlertid Auli eget sogn som også omfatter Klodsbodding kapell. Ifølge Norges kirker (1969) har folket på Auli gård stått for vedlikeholdet; det er ukjent for undertegnede om dette forsatt er tilfellet.

Kirkebygg
Dagens Auli kirke er en tømret langkirke tegnet av Hjalmar Welhaven og med 135 plasser. Det vil si: Skip og kor er laftet, men tårnet er i bindingsverk. Orienteringen er fra nord-nordvest til sør-sørøst, altså med tårn og inngang i førstnevnte retning og kor i sistnevnte.

Interiør og inventar
Koråpningen er rundbuet, og gulvnivået er det samme i skipet og i koret. Ifølge kirkeleksikonet har Anne Lise Knoff laget altertavlen i 1978. Motivene som omtales, omfatter imidlertid både altertavlen og to andre bilder på korveggen (av en kirke og av Maria med barnet). «Norges kirker» skildrer noe som kan ligne på dagens altertavle, men litt avvik i fargene kan bety at kirken tidligere hadde en annen tavle med kors som så ble byttet ut. Ifølge «Norges kirker» skal tavlen ha innskriften «Salige ere de som hungre og tørste efter Rætferdighed thi de skulle mættes» (fra Bergprekenen, Matt 5, 6). Det har ikke dagens tavle. Enten dreier det seg altså om to forskjellige tavler, ellers må innskriften ha blitt overmalt.

Trolig har det vært gjort om noe på inventaret også ved at prekestolen er byttet ut. Dagens prekestol er forskjellig fra den som er skildret i «Norges kirker». Døpefonten (åttekantet kum og søyle, med kors under spissbuer på sidene) ser imidlertid ut til å være den samme som er skildret i 1969.

Om orgelet foreligger det motstridende opplysninger. Ifølge kirkeleksikonet fikk kirken et mekanisk orgel bygget av Olaf Hansen i Vestby i 1985, formodentlig til erstatning for det harmoniet som er omtalt i «Norges kirker». Mot dette hevder orgelregisteret at orgelet er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1987. Kirkeklokkene er fra 1821 (Erich Schmidt) og 1905 (Olsen & søn).

Kirkegård og omgivelser
Kirken står helt vest på kirkegården. Øst for kirken står et servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Asker kirke

Asker kirke

Bakgrunn
I Asker hadde de en middelalderkirke, en steinkirke fra 1100-tallet som avløste en eldre trekirke. Steinkirken er skildret i Norges kirker og Lokalhistoriewiki. Den ble gradvis modernisert, og varmovner ble satt inn. Den 3. mars 1878 (fastelavnssøndag) brant denne kirken, men mye av inventaret ble reddet. Kun fire dager etter brannen ble det nedsatt en komité for bygging av ny kirke, som ble innviet den 19. oktober 1879.

Asker gamle kirke
Askers middelalderkirke, som brant i 1878. Fra Halvard Torgersen: Asker: Bidrag til bygdens gaardshistorie (Grøndahl, 1917), s. 411, via Lokalhistoriewiki.

Kirkebygg
Dagens kirke er en nygotisk langkirke i tegl tegnet av Jacob Wilhelm Nordan. Den har 480 sitteplasser, ifølge Kirkesøk, men hadde trolig flere opprinnelig, siden gallerier i nord og sør ble fjernet ved en oppussing i 1930. Skipet er rektangulært med polygonalt avsluttet kor (som en apsis, men ville ha vært åttekantet om det hadde vært fullført slik helt rundt). Det er et sakristi på nordsiden av koret og et rom for dåpsbarn på sørsiden. Ved oppussingen i 1930 ble korbuen gjort rundbuet istedenfor spissbuet, og andre endringer fra samme oppussing er skildret hos Kirkekonsulenten og i «Norges kirker». Likeledes omtales oppussing i 1953 til prinsesse Ragnhilds bryllup. Kirken feiret 125-årsjubileum i 2004, og det var også noe oppussings- og restaureringsarbeid i den forbindelse. Det var også en oppussing i 2011.

Vestfra
Vestportal
Sørportal mot tårnet
Keltisk kors på kirkegården

Inventar
Altertavlen, som altså ble reddet ut av den brennende kirken, er fra 1724 og antas å være laget av Lars Sivertsen, som også hadde arbeidet på altertavlen i domkirken i Christiania. Det sentrale panelet har nattverdsmotiv, panelet over det viser korsfestelsen, og det hele er rammet inn med akantus. Da kirken var ny, hadde den bare et trekors på alteret, før den i 1887 fikk en nygotisk altertavle med et bilde av Emmausvandrerne malt i kopi etter et bilde av Anton Dorph. Da Sivertsens tavle var restaurert, ble imidlertid den innsatt. Prekestolen er også muligens av Lars Sivertsen, fra 1715 eller 1716. Himlingen ble ikke reddet fra brannen, og dagens himling ble skåret av Anthon Røvik i 1954. Også døpefonten, som er i tre (en akantusutsmykket skål som bæres av en engel), er fra 1715 og igjen muligens av Lars Sivertsen.

Mot koret
Altertavle
Glassmaleri
Prekestol

Et J.H. Jørgensen-orgel fra 1927 ble i 1979 avløst av et 25 stemmers orgel fra Paul Ott. De tre kirkeklokkene er støpt av J.G. Große i Dresden. Det finnes dessuten en rekke glassmalerier, bl.a. av Frøydis Haavardsholm (Betlehem, 1955), Borgar Hauglid (fire evangelister, 1956, i koret; etter tegninger av Arnstein Arneberg) og Veslemøy Nystedt Stoltenberg (Enken i Sarepta og Frelst gjennom vannet, 1991). Øvrig inventar er skildret i «Norges kirker».

Orgel

Kirken er en populær konsertarena, med konserter av mange slag til forskjellige årstider. Ikke minst er det en rekke sommerkonserter. Det er også et kor knyttet til kirken. Det feiret nittiårsjubileum i 2008.

Altertavledetalj
Kortak

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er svært stor, noe som kanskje ikke er så overraskende med tanke på at den har vært brukt i omtrent tusen år. Den som tar en liten spasertur der, vil raskt oppdage at det er en viss variasjon i typen gravminner. På deler av kirkegården er det påfallende mange tyskklingende navn i deler av kirkegården. Det ligger nok mye historie gjemt i alt dette, og det er faktisk utgitt en egen bok om kirkegården, «Vandringer i de dødes hage» av Hans Christian Mamen. Den har blant annet en rekke korte biografier over personer som er gravlagt her.

Gravkapell
Tidligere gravkapell, nå «Barnas katedral»

Gravkapellet ble oppført i 1902 etter tegninger av Jacob de Rytter Kielland. Det ble ominnredet og åpnet som «barnas katedral» høsten 2010. Det har et 16 stemmers orgel som ble bygget av Knut Kaliff i 2004.

Ved kirken ellers er det bl.a. krigsminnesmerke og en statue av kronprinsesse Märtha, og det står et krematorium på kirkebakken, skjønt det later til å være ute av drift. Prestegården er like nordøst for kirkegården.

Administrasjonen for Askerkirkene holdt i mange år holdt til i midlertidige brakker, men i 2011 kunne nye lokaler ved Askertun tas i bruk.

Kirkegård
Fra kirkegården

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden