Kristiansands menighet av syvendedagsadventister holder til å dette bygget i Kongens gate. Menigheten har et eget nettsted med litt informasjon om virksomheten, og Adventistkirken i Norge har en kontaktside for menigheten. Ingen av stedene forteller mye om bakgrunnen for menigheten.
Stikkord: Norge
Svelvik kirke
Bakgrunn
Svelvik har hatt kirke siden middelalderen. Kirkestedet er ved Tømmerås (gnr. 17 og 18), og ifølge Riksantikvarens Jan Brendalsmo må gården opprinnelig ha vært kalt Strøm eller Strømm, som også i sin tid gav navn til kommunen (i 1964 slått sammen med Svelvik, som i 2020 ble innlemmet i Drammen og skiftet fylke fra Vestfold til Buskerud). Middelalderkirken (viet til den hellige Nikolas) var en romansk steinkirke som var anneks til Hurum. Kirken ble revet i 1856 for å gi plass for dagens Svelvik kirke, som er oppført samme sted. Fra gamlekirken er bevart en rekke gjenstander — se Wikipedia-oppslaget om den.
Kirkebygg
Svelvik kirke ble tegnet av Wilhelm Hanstein med Christian H. Grosch som konsulent. Den ble innviet den 7. desember 1959. Det er en ganske egenartet kirke som har mange trekk til felles med nygotikken, men vinduene er rundbuet. Vi har å gjøre med en langkirke i tegl med hovedinngangen mot øst som er godt synlig fra havnen — og fra Verket på den andre siden av sundet, som den ofte fotograferes fra. Korets apsis vender dermed mot vest. Antallet sitteplasser er rundt 450. Kirken fikk et tårnur i 1908, og det ble skiftet ut med et nytt i 1959. Kirken ble omfattende restaurert i 1952 samt i 2018–19.
Interiør og inventar
Det er gallerier innenfor inngangen og langs langveggene. Som altertavle fungerer et glassmaleri i korets fondvegg fra 1917 som viser Jesus som kommer til disiplene på Genesaretsjøen. Det er tegnet av Sverre Pettersen og utført av Finn Hansen. Prekestolen er fra restaureringen i 1952. Den er utformet av Esben Poulsson i barokkinspirert stil. Poulsson har også utformet rosevinduet i fasaden mot Storgaten (1951). Kirken har også glassmalerier i skipets sørvegg (utformet av Magnhild Haavardsholm, 1945) og nordvegg (fire fra 1949, to fra 1950). Bildene viser scener fra Jesu liv og frem til oppstandelsen. (Se f.eks. her, her og her.)
Døpefonten sies i kirkeleksikonet å være av norsk marmor fra den gamle kirken fra ca. 1200. Likevel er den laget og levert av Norsk Steinindustri i 1907. Av kirkens to klokker er den ene fra 1907, fra O. Olsen & Søn, mens den andre er overført fra den tidligere kirken. Kirken har hatt flere orgler, deriblant fra 1859 og 1915. Inntil nylig hadde den et Jørgensen-orgel fra 1954, men i 2011 ble det installert et nytt orgel fra Ryde & Berg. I den forbindelse var kirken stengt i halvannen måned med gjenåpning 6. mars. Samtidig ble det utført annet arbeid som montering av varmeelementer under benkene.
Kirkegård
Kirken står helt øst på kirkegården. Denne er temmelig full, men det er gravlund også på Ebbestad, rundt en kilometer nordvest for kirken. Det ble innredet bårerom under kirken i 1955, og øst for kirken står et krigsminnesmerke.
Kilder og videre lesning:
- Svelvik menighet
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 552
- Wikipedia om Svelvik kirke
- Wikipedia om Strømm kirke (Svelviks middelalderkirke)
- Kirkevergen i Svelvik
- Kirkesøk
- Sigfred L. Eier: Strømms historie. Bind 1: Bygdehistorie (Svelvik kommune, 1951)
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Vestfold fylke (Riksantikvaren, 2016), s. 23–24
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
Arendal adventistkirke
Arendal har Sørlandets eldste adventistmenighet, stiftet i 1892. Bildene her viser menighetens tidligere tilholdssted i Klevgaten, der de flyttet inn i slutten av 1940-årene.
Fra 2019 har imidlertid menigheten holdt til i nye lokaler i Tangen allé 3 (jf. kartposisjonen). Ifølge eget nettsted hadde menigheten per 2018 ca. 90 voksne medlemmer. Det finnes også en oppslagsside hos adventiskirken i Norge.
Skedsmo kirke
Bakgrunn, bygningshistorie
Skedsmo kirke ligger nær Skedsmovollen, på østsiden av E6, i retning Kjeller og Lillestrøm. Det er en steinkirke fra middelalderen (ca. 1180) som skal ha avløst en eldre kirke som muligens gikk helt tilbake til 1022. Middelalderkirken var viet til Olav den hellige. En treskulptur av ham befinner seg nå i Universitetets oldsaksamling, men det finnes en kopi i kirken, og på kirkegården er en bauta over ham. Kirken ble solgt på auksjon som andre kirker i 1723 og ble etter flere eierskifter kommunal eiendom i 1857. I 1860 ble kirken ganske grundig pusset opp og endret etter tegninger av Schirmer og von Hanno.
Kirken ble bygget om til korsform og fikk 750 plasser. Kirkesøk opererer i dag med 560 plasser. Deler av skipets langmurer er igjen fra middelalderen, mens det gamle koret, våpenhuset og et gravkapell fra 1673 ble revet. Det viste seg også i prosessen at tårnet måtte rekonstrueres. Vi finner årstallet 1860 på spirets vindfløy. Et rom for dåpsbarn på nordsiden av koret ble tilføyd i 1921, og et gravkapell på kirkegården sørøst for kirken er fra 1917. Gravkapellet var lenge i dårlig stand, men er pusset opp og ble gjenåpnet i 2014 med livssynsnøytralt seremonirom. Det fikk også nytt orgel. Kirkestaller ble oppført i 1891, men er siden revet. Alt dette er beskrevet mer detaljert i Norges kirker, og i bokversjonen er det også inventarbilder. Her skal vi skildre et lite utvalg av inventaret.
_2006-05-04_003_a.JPG){kind=link}
Inventar
Altertavlen er fra 1693 og ble skåret av Christopher Ridder og trolig malt av Peder Andersen Lilje. Blant en rekke bilder som visstnok er kopiert etter nederlanske stikk, ser vi i midtfeltene nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen. Kirken fikk i 1884 en altertavle med en kopi av Adolph Tidemands bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke, utført av Gustav Wentzel. Den står nå i gravkapellet.
Prekestolen er fra 1578 og ble gitt av Knud og Rasmus Hansen, hvis navn står på prekestolen. (I museumsføreren for Hadeland folkemuseum står det at de samme to faktisk har laget prekestolen i Tingelstad gamle kirke samt Norderhov kirke. Jubileumsheftet fastslår at vi ikke vet om de laget eller gav prekestolen — eller begge deler.) Dette gjør den til en av landets eldste prekestoler som fortsatt er i bruk — om ikke den eldste. Prekestolen var overmalt, men er siden blitt fargerestaurert av Finn Krafft.
Døpefonten er laget av kleberstein fra Borg i Østfold og antas å være fra ca. 1200. Den er i romansk stil og pyntet med border. Kummen og sokkelen er adskilte deler. Et messingfat til fonten er fra 1670. En døpefonthimling er nevnt i 1760, men er ikke i kirken nå.
På hver side av alteret er det to store glassmalerier. De er utført av glassmester G.A. Larsen etter tegninger av Borgar Hauglid i 1923. Vinduet til venstre har tre bilder fra Jesu barndom, mens det til høyre viser tre bilder av hans virksomhet, idet han helbreder, preker og blir døpt. De to bildene domineres av henholdsvis blått og rødt. Også i sakristiene er det glassmalerier av Hauglid.
Kirken har hatt flere orgler. Det nåværende er fra Carsten Lund fra 1984 og erstattet et Jørgensen-orgel fra 1911. Det skal ha vært tre orgler før dette.
«Norges kirker» omtaler en rekke kirkeklokker og forteller at de tre nåværende er fra 1935, fra det som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården omfatter ifølge Skedsmo kommune ca. 50 dekar, og «Norges kirker» skildrer også gravmonumentene til kulturhistorisk viktige personer. Kirken fikk opprinnelig gården Huseby til prestegård. Den brant i 1760 og 1830, men husene ble bygget opp igjen, og gården er i dag bygdemuseum. I 1883 ble Skedsmovollen (like sørvest for kirken) innkjøpt til prestegård. Hovedbygningen brukes fortsatt som prostebolig.
Det har vært arkeologiske utgravninger i området rundt kirken, der det er funnet rester av bosetninger tilbake til steinalderen. Interesserte kan lese rapporter fra utgravningene sør for kirken og ved Huseby.
På Asak øst for Leirsund finnes ruiner etter en gammel steinkirke.
Kilder og videre lesning:
- Skedsmo kirke 800 år 1180–1980 (Skedsmo menighetsråd, 1980)
- Norges kirker
- Lokalhistoriewiki
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 652
- Kirkesøk
- Grindaker landskapsarkitekter om kirkegården
Råholt kirke
Bakgrunn
Råholt kirke er i sentrum av Råholt, på østsiden av fylkesvei 501, som tidligere inngikk i E6. Ved oppførelsen ble bygget titulert som kapell, men i dag blir det titulert som kirke. Kirken ble tegnet av Carl Konopka og innviet den 21. november 1888.
Kirkebygg
Det er en langkirke i pusset tegl, men antall sitteplasser er ikke oppgitt i de vanlige kildene. Kirken har vesttårn, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier (prestesakristi i sør, dåpsventerom i nord). I 1918 ble interiøret endret etter planer av Henrik Nissen. Det fikk nye farger i 1947 etter forslag fra Finn Krafft og så igjen i 1962 etter forslag fra Anders Stenberg. Kirken ble rehabilitert i 2008.
Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. På de tre østvendte korveggene er det vinduer med glassmalerier utført av G.A. Larsen i 1917 etter tegninger av Karl Kristiansen. I midtvinduet ser vi Kristus, og de to andre bvinduene har evangelistsymboler.
På alteret står en gipskopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue (i Vor Frue kirke i København). Prekestolen er ved skipts østvegg på sørsiden av korbuen og har oppgang gjennom veggen fra sakristiet. Stolen har fem fag med fyllinger med portalmotiver. Døpefonten har en sekskantet kum på en søyle omgit av seks balustre. Kirken hadde ifølge Norges kirker et fire stemmers Olsen og Jørgensen-orgel fra 1890 som i 1938 ble utvidet til ni stemmer av J.H. Jørgensen. Ifølge kirkeleksikonet ble dette avløst av et nytt orgel i 1988, uten at det sies noe om fabrikatet. Formodentlig er det dette som er avbildet i «Norges kirker». Det kan se ut til at kirkeklokkene er støpt i Sheffield.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av et plankegjerde, og nord for kirken står det hus, hvorav det ene formodentlig er det bårehuset fra 1961 som er omtalt i «Norges kirker». Et lite stykke lenger nord er Råholt menighetshus.
Kilder og videre lesning:
- Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 649
- Kirkesøk
Mogreina kirke
Bakgrunn
De som er gamle nok til å ha kjørt E6 på Øvre Romerike før den fikk dagens trasé, vil ha kjørt på det som nå er fylkesvei 1551, forbi Hersjøen og Mogreina. Kirken ligger langs denne veien på østsiden av sjøen, med litt skog imellom. Opprinnelig var kirken kapell under Hovin, men den har nå status som sognekirke.
Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i tre som ble innviet den 12. juli 1912. Den er oppført på gården Nordheims grunn, i hovedsak for private midler. Kirken ble tegnet av arkitekt Ole Stein, og byggmester var Karl Olsrud. Orienteringen er fra sør til nord, altså med kor i nord, og kirken har rektangulært skip, rett avsluttet kor omgitt av sakristier og et tårn ved inngangen i sør som er trukket litt inn i gavlen. Antallet sitteplasser er 150, ifølge Kirkesøk, skjønt kirkeleksikonet sier 110.
Interiør
I 1958 fikk kirken nytt orgel som ble bygget av J.H. Jørgensen og har 13 stemmer. I den forbindelse ble det besluttet å gjøre noen bygningsmessige endringer, og ansvarlig for dette var arkitektfirmaet Arnstein Arneberg. Opprinnelig var koret kvadratisk og hadde et stort, tredelt vindu i fondveggen. Denne veggen ble revet og koret forlenget, innvendige vegger ble kledd med plater og malt mm. Orgelgalleriet ble malt av Anders Andersen, og på galleribrystningen er det to utskårne figurer som forestiller M.B. Landstad og L.M. Lindeman.
Inventar
Mye av inventaret er fra 1961, men altertavlen er nyere. Den ble skåret av sogneprest Tormod Rostad og viser nattverden flankert av Moses og Aron. Tavlen ble innviet i 1975, og det var Rostad selv som forrettet. Opprinnelig stod det ifølge Norges kirker et trekors på alteret med innskriften «Jeg er den gode hyrde». Etter 1961 (og før 1975) er det snakk om et trekors med metallkrusifiks. På korbjelken er en kalvariegruppe (den korsfestede Kristus med Maria og Johannes), og på sidene er det treskulpturer av Peter og Paulus. Prekestolen er relativt enkel og står til høyre i koråpningen. Døpefonten ble beholdt fra før endringene. Den er båret av fire søyler og bærer innskriften «Lader de smaa børn komme til mig». Kirkeklokken ble støpt av Olsen Nauen i 1912.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og litt nord for kirken står et gravkapell med samme orientering som kirken. Det ble innviet i 1937. Det er siden utvidet og innredet til menighetshus med innvielse i 1986. Det er bårerom i kjelleren under dåpssakristiet.
Annet
Mogreina kirke feiret hundreåsjubileum i 2012. I den anledning ble kirken pusset opp, og det ble ugitt jubileumsbok.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- Bjørg Vikne Dæhlie: Mogreina kirke 100 år (Mogreina menighetsråd, 2012; ISBN 978–82–303–1959–8)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 646
- Kirkesøk
- Olava Øverland og Bo Aje Mellin: Våre altertavler (Det Norske Samlaget, 1995), s. 166–167
Langset kirke
Bakgrunn
Langset kirke like nordøst for Minnesund ble oppført som annekskirke til Eidsvoll og innviet 9. november 1859 (ifølge jubileumsboken, mens Norges kirker opererer med 3. november). Den tar seg dermed av den nordlige delen av menigheten der den ligger ca. en mil nord for Eidsvoll kirke, nedenfor den gamle kongeveien, nå i skråningene over E6. Langset ble residerende kapellani i 1876.
Kirkebygg
Arkitekt er ingen ringere enn Christian Heinrich Grosch, og vi har å gjøre med en hvitmalt langkirke i tre som skal være oppført etter samme tegning som for Flå kirke i Hallingdal. Skip og kor er laftet, mens tårnet (som har våpenhus i tårnfoten) er i bindingsverk. Koret er polygonalt avsluttet og omgitt av to sakristier som går utover fra skråveggene. Kirken var upanelt i begynnelsen, men har nå utvendig og innvendig panel. Vel så bemerkelsesverdig er kanskje at kirken tidligere hadde tverrarmer (altså var korskirke), slik tilfellet fortsatt er med Flå kirke. Disse ble imidlertid fjernet i 1891. Kirken er pusset opp flere ganger, senest før 150-årsjubileet i 2009. Kirken har ifølge Lokalhistoriewiki 220 sitteplasser, mens Kirkesøk opererer med 290.
Interiør og inventar
Innvendig har kirken galleri i vest, og korets gulv er hevet tre trinn over skipets. Det ble gjort om på interiøret i 1928–30 etter planer av Arnstein Arneberg. Ved den anledning fikk kirkerommet sin nåværende himling, og korets østvindu ble kledd igjen, slik at det nå er blindt, noe man ikke nødvendigvis legger merke til utenfra. Korvinduene mot nord og sør fikk glassmalerier ved Borgar Hauglid i 1941. Motivene i nord kretser rundt Johannes døperen, og vi ser Jesu dåp, Johannes døperen og et bilde som gjerne kalles «Johannes døperen og øksa». I sør kretser motivene rundt Moses og viser hhv. slangen i ørkenen og gullkalven, Moses med lovtavlene og et motiv som i jubileumsboken kalles «Moses og vann fra klippen samt tornebusken». Anders Stenberg malte kirken inni i 1959 i de fargene vi ser i dag. Kirken ble grundig pusset opp til 150-årsjubileet.
Altertavlen har et oljemaleri malt av A.O. Indseth i 1872 i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde i Trefoldighetskirken i Oslo. Motivet er Jesu dåp. Tavlen ble noe forenklet ved Arnebergs overhaling av interiøret. Blant annet ble et kors på toppen og enkelte ornamenter tatt av.
Prekestolen står i høyrekant av koråpningen. Den har fem fag, hvorav fire har fyllinger med evangelistmalerier utført av Carsten Lien. Den søyleformede døpefonten er fra 1928 og er påmalt teksten «La de små barn komme til mig».
Et fire stemmers Rieger-orgel er etterhvert flyttet over i gravkapellet. I 1951 fikk kirken et 14 stemmers Jørgensen-orgel (12 stemmer iflg. jubileumsboken) med elektrisk overføring. Prospektet (med imiterte orgelpiper, ifølge «Norges kirker») ble malt av Anders Stenberg. Dette orgelet måtte i 2003 vike for et digitalt Allen-orgel. En Steinway-piano ble kjøpt inn i 1982. De to kirkeklokkene ble støpt av Anders O. Holte i 1859.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er delvis omgitt av steinmur, som ble satt opp ved en utvidelse i 1944. Øverst i bakken nordvest for kirken står et gravkapell fra 1925 som er innredet og dekorert av Anders Stenberg. Opplysningsvesenets fond har et oppslag om kapellangården.
I 2007 var det arkeologiske utgravninger ved gården Dorr i nabolaget, der det ble funnet spor av dyrkning og bosetning fra bronsealder og jernalder.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- Gunner Ljødal: Langset kirke i Eidsvoll 1859-2009 (Langset menighet, 2009)
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 649
- Kirkesøk
- Menigheten på Facebook
Klodsbodding kapell
Rånåsfoss og Bingsfoss byr på stryk, men rundt Klodsbodding kapell og Udenes kirke — som skimtes på den andre siden av Glomma — virker det litt flatere, med enkelte evjer der fuglene stopper under vår- og høsttrekkene. Området er da også vernet fuglereservat.
Klodsbodding kapell er i Nes kommune, noen kilometer nord for Rånåsfoss og Aulifeltet, ikke langt fra Glommas venstre (østre) bredd. Det ble i 1853 anlagt hjelpekirkegård ved gården Klodsbodding, like sør for tettstedet Bodung. Senere ble et gravkapell oppført og innviet 28. august 1906. Etter oppussing og interiørendringer ved Eva Nordsveen og Odd Brochmanns arkitektkontor ble bygget kirkevigslet 16. september 1955. Kapellet er i dag i samme sogn som Auli kirke.
Det er en langkirke i tegl. Orienteringen er fra nordøst til sørvest. I nordøst er det tårn med våpenhus i tårnfoten. Skipet er rektangulært, og i sørvest er det et noe lavere og smalere kor som er omgitt av små sakristier. Kapellet har 75 sitteplasser, og det står et et frittstående bårehus på nordsiden.
På alteret står et ikon malt av Marit Lislerud. Istedenfor en regelrett altertavle er det glassmaleri med krusifiks i vinduet på korets fondvegg. Prekestolen står til venstre for koret. Døpefonten er blå med staffering i oransje og grønt. Den ser ut til å være dreid. Orgelet er ifølge en tidligere brosjyre hos Nes kirkelige fellesråd digitalt, og det ble omtalt som nytt i biskopens visitasforedrag i 2007. (Ellers omtaler Norges kirker et harmonium og kirkeleksikonet et Jørgensen-orgelpositiv fra 1965.) Spillepulten er på et lite galleri over inngangen. Kirkeklokkene er ifølge «Norges kirker» støpt av K.C. Schmidt (Christiania) i 1842 og E. (dvs. Erich) Schmidt (også Christiania) i 1821. Kirkeleksikonet opererer med en Olsen Nauen-klokke fra 1977 istedenfor den sistnevnte Schmidt-klokken. Interiørbilder er å finne hos Svein Monsen.
Kirkegården er omgitt av nettinggjerde.
Det var bispevisitas i Nes i september 2016.
Kilder og videre lesning:
- Norges kirker
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 648
- Stillingsannonse
- Olava Øverland og Bo Aje Mellin: Våre altertavler (Det Norske Samlaget, 1995), s. 162 (omtalt i forbindelse med Nes bårehus)
Jessheim kirke (1984–2016)
Jessheim har tradisjonelt sognet til Hovin kirke, som ligger noen kilometer lenger vest, og sognet er fortsatt felles. Det fremvoksende tettstedet (nå by) fikk oppført egen kirke i 1984, vigslet i januar 1985. Et nytt byggetrinn med selve kirkesalen ble gjennomført i 1996.
Det dreier seg om en arbeidskirke i leca tegnet av den allestedsnærværende Harald Hille. Kirken var utsmykket av Terje Grøstad, og det var blant annet glassmalerier i fondveggen. Ifølge kirkeleksikonet hadde kirken et elektronisk orgel fra 1985.
Antall plasser i selve kirkerommet skal ha vært 200, men dette kunne utvides med tilstøtende rom ved behov. Dette var åpenbart for lite, og selve kirkesalen er blitt revet og et nytt kirkebygg er oppført med vigsling 5. mars 2017. Bildet over viser for øvrig baksiden, ikke inngangspartiet.
Kilder og videre lesning:
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 646
Hovin kirke (Ullensaker)
Bakgrunn
Hovin kirke fra 1695 er Ullensakers eldste kirkebygg. Den avløste en stavkirke fra 1300-tallet som ble brukt for siste gang den 2. oktober det året, mens den nye kirken ble innviet den 1. november. Det sier vel seg selv at den nye kirken ble bygget før den gamle ble revet.
Kirken ligger i Hovinbygda, litt vest for Jessheim. Man kjører Gardermovegen (ikke å forveksle med Lufthavnvegen) mot Holter i Nannestad og svinger av et par ganger. Så ligger kirken ved enden av en lang allé.
Kirkebygg
Ved oppføringen av kirken trakk sogneprest Thomas Rosing (for øvrig sønn av biskopen) på sine forbindelser med dyktige tømrere og tårnbyggere, og byggmester var Oluf Iversen Helmen, som falt ned og døde mens han arbeidet med tårnet. Kirken er en laftet korskirke med 380 sitteplasser (ifølge Kirkesøk). Den stod visstnok umalt i femti år. Kirken har gjennom årene vært pusset opp og malt — og gjenstander som altertavlen overmalt, for så å bli restaurert på 1900-tallet. Sakristiet ble revet og gjenoppbygget på 1950-tallet. Kirkerommet skal for en stor del bære preg av arbeider rundt 1850. Tømmerveggene fikk innvendig bordkledning på den tiden samt de slake buehvelvene i korsarmene og sørgalleriet.
Inventar
Noe av inventaret er overtatt fra gamlekirken. Det gjelder for eksempel altertavlen i bruskbarokk fra 1675. Det sies at den stod umalt lenge. Underlig nok har den krusifiks i begge de to midtfeltene. Trolig var det ment å være en nattverdsscene i det nederste. Prekestol med himling er fra 1695, altså på alder med kirken. Døpefonten er fra 1637 og overført fra gamlekirken. Kirkeklokkene er fra 1803 (Erich Schmidt) og 1873 (Anders O. Holte).
Kirken fikk sitt første orgel i 1772 av løytnant Ingier og prokurator Werner. Et nytt orgel i 1854 ble allerede i 1857 erstattet med et Eriksen & Svendsen-orgel. Så fulgte et Jørgensen-orgel i 1939 før dagens Spigseth-orgel, som er fra 1981.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står på den nordlige delen av kirkegården, og på nordsiden er en kirkegårdsportal som muligens har sin opprinnelse på 1200-tallet. Sørvest for kirken står et gravkapell som ble tegnet av Kristian Biong og oppført i 1925. Kapellanboligen ved Lauten er ikke så langt unna. Den er lagt ut for salg.
Hovin representerer et gammelt kirkested i et område av en viss maktstrategisk betydning i middelalderen. Det var arkeologisk utgravgning ved kirken i 1965. Norges kirker rapporterer ellers om flere nedlagte kirker i området, såsom Gislevold (ca. 1 km nord; Gislevold gård var en gang kongens hovedsete, og Raknehaugen er en av Nord-Europas største gravhauger) samt Hellige Gudmunds kapell ved Gardermoen. Det er i det hele tatt et område for folk med interesse for historie og arkeologi.
Kilder og videre lesning:
- Ola Storsletten og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet (ARFO, 2008), s. 130–133
- Norges kirker
- John Granly (red.): Hovin kirke 1695–1995 300 år (Hovin menightesråd: Jessheim, 1995)
- Lokalhistoriewiki
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 645
- Kirkesøk
- Store norske leksikon om Raknehaugen
- Johan Johnstad: Kirkestedet Hovin ved Raknehaugen: et lokalhistorisk perspektiv (Hovin menighetsråd, 1959)