Stikkord: Norge

Varteig kirke

Varteig kirke

Bakgrunn
Varteig har hatt kirke siden middelalderen: En stavkirke ble avløst av en tømmerkirke i 1703, mens dagens kirke er fra 1859. Etter reformasjonen var Varteig anneks til Sarpsborg og så til Fredrikstad etter at Sarpsborg brant i 1567 under Den nordiske syvårskrig (for så å bli mer eller mindre utslettet av et leirras i 1702). Senere ble kirken lagt under Tune, før den fikk eget sogn i 1. januar 1861. Etter kirkeauksjonen i 1723 var kirken på flere private hender før kommunen overtok i 1857. Det ble raskt vedtatt å rive gamlekirken og oppføre ny kirke på stedet, som er nesten en mil nordøst for Sarpsborg by, på østsiden av Glomma. Sogn/menighet er felles med Hafslundsøy.

Kirkebygg
Varteig kirke ble oppført av den tyske byggmesteren J.C. Reuter og innviet den 25. november 1859. Det er en korskirke av tre som til å begynne med hadde takrytter over krysset. I 1894 fikk kirken sakristi i øst, og i 1911 ble den ombygget etter planer av Gunerius Furuholmen og med Magnus Fjeldbråten som byggmester og Sigvardt Stubberud som maler. Takrytteren ble da revet, og kirken fikk et vesttårn som gav den en helt annen fremtoning. Det er våpenhus i tårnfoten. Opprinnelig skal kirken ha hatt 400 sitteplasser. I dag opererer fellesrådet med 245. Sakristitilbygget i øst ble i 1975 erstattet med et nytt tilbygg som også inneholder dåpsventerom.

Varteig kirke

Interiør og inventar
Kirken har orgelgalleri i vest, og det er kor i østre korsarm. Himlingen er flat, og en rekke kannelerte søyler med kvadratisk tverrsnitt ved overgangen til koret inngir et slags tempelaktig preg. (Samme type er brukt under orgelgalleriet.) Dette er fra 1911. Det opprinnelige korskillet ble fjernet i 1894. Kirken har glassmalerier av Borgar Hauglid fra 1929 med 56 bibelmotiver (se denne veiledningen). Kirken ble pusset opp til hundreårsjubileet i 1959. Den fikk da interiørfarger som skal ligge nær de opprinnelige, og gammelt inventar som var blitt stuet bort, ble tatt i bruk igjen. Også til 150-årsjubileet i 2009 ble kirken pusset opp, og det ble utgitt et jubileumsskrift.

Midtfeltet fra en altertavle fra 1643 (et nattverdsbilde) er bevart og henger på korets nordvegg. Altertavlen som brukes, er fra 1740 og viser også nattverden i et Rubens-inspirert bilde. Prekestolen er opprinnelig fra 1643 og ble «forbedret» i 1703 og noe endret også i 1911. Den har sekskantet grunnflate og fire fag. Det skal finnes farger fra 1700-tallet under dagens farger. Den kalkformede døpefonten i kleberstein er fra ca. 1200 og har et messingfat fra 1649. Fonten var en periode erstattet med en font av tre, men er tatt i bruk igjen.

To tavler av mahogny med bjerkerammer kom på plass i 1929. De lister opp sognets prester fra reformasjonen til våre dager, og det skal være plass til noen navn til. I sakristiet er et uvanlig innslag i form av en rekke portretter av stedets prestefruer gjennom tidene. En stol i kirken skal være laget av Hans Nielsen Hauge.

Kirken fikk sitt første orgel i 1891. Det hadde fire stemmer og var bygget av Olsen & Jørgensen. Dagens orgel ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og innviet i 1966. Orgelet har 16 stemmer, og fasaden er tegnet av Asbjørn Stein.

Opprinnelig ble de gamle kirkeklokkene overført. De har imidlertid blitt dårlige etterhvert, og klokkene som brukes i dag, er støpt av O. Olsen & Søn i 1888 og 1913.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er sterkt utvidet gjennom årene og strekker seg mot øst-sørøst fra kirken. Omtrent midt på kirkegården står et gravkapell som ble oppført i 1952. I 1966 ble den gamle kirkestallen på kirkebakken revet, og et servicebygg ble oppført i stedet. Da kirken var ny, var det en viss uenighet om valg av prestegård, men i 1863 ble Brunsby Østre (samt en del av Vestre) innkjøpt for formålet. Prestegården er ikke omtalt på nettstedet til Opplysningsvesenets fond. Det betyr formodentlig at den er solgt.

Varteig kirke
Kirkegårdsport
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ullerøy kirke

Ullerøy kirke

Bakgrunn, kirke nr. 1
Ullerøy kirke er i det som tidligere var Skjeberg kommune, noen kilometer vest for tettstedet Skjeberg og med utsikt over Horneskilen. Stedsnavnet er åpenbart etter den norrøne guden Ull, og Ullerøy har hatt kirke siden middelalderen. Denne er omtalt i 1349, uten at man vet når den ble oppført. Jens Nilssøn omtaler den som anneks til Skjeberg i en visitasrapport fra 1594. Det dreide seg formodentlig om en liten stavkirke, og fra den er det bevart en døpefont, et krusifiks og en liten kirkeklokke.

Kirke nr. 2
Ny kirke ble oppført av Oluf Christophersen Rytter i 1635 og innviet i 1637. Den var av bindingsverk og skal ifølge en beskrivelse ha vært kalket på nordsiden og kledd med bord på sørsiden. Kirken hadde tårn, og taket var tekket med stein. Noe inventar fra denne kirken ble overført til dagens kirke, hvorav altertavlen, prekestolen og to benkevanger er bevart til i dag. Kirken ble dårlig vedlikeholdt, og den ble ikke gammel: Dagens kirke ble oppført i 1725, et par år etter den store kirkeauksjonen.

Dagens kirkebygg
Ullerøy kirke er en laftet langkirke i tre med ca. 160 sitteplasser. Skipet er rektangulært, og koret er rett avsluttet. I begynnelsen var kirken svært enkel. Det antas vesttårn kom til først i 1762, og dagens tårn (i bindingsverk) er fra 1908. Det er trukket litt inn i skipet. På nordsiden av koret er et sakristi fra 1889. Veggene stod uten utvendig bordkledning til 1736, og det ble faktisk meldt om råteskader innen man kom så langt. Kirken kom i menighetens eie i 1886 etter å ha vært på flere private hender. Kirken fikk sakristi i 1889 og altså dagens tårn noen år senere.

Inventar
Altertavlen vitner om overgangen fra renessanse til bruskbarokk. Den ble utført mellom 1642 og 1658, men det antas at bekroningen ble fjernet i 1725. Storfeltet og vingene skal ha blitt fjernet i 1894 (jf. dette bildet), men gjeninnsatt av Domenico Erdmann i 1927. Tavlen skal ha blitt staffert på slutten av 1600-tallet og så på nytt rundt 1725 for så å ha blitt overmalt på 1800-tallet og deretter restaurert. Tavlen bærer våpenet til nevnte Oluf Rytter, som finansierte den og var kirkeverge. I storfeltet ser vi Kristus på korset med Gud Fader over i bakgrunnen. I etasjen over er et bilde av Kristus som verdens frelser. Det er bare så vidt tavlen får plass under taket.

Prekestolen er av eik og bærer årstallet 1637. Den har sekskantet grunnflate og fire fag med bueportaler med stjerne under og lavere felt med engleansikter øverst. Stolen var ute av bruk, men ble restaurert og tatt i bruk i 1908. Ifølge Norges kirker ble også prekestolen ble restaurert av Erdmann i 1927, og det antas at oppgangen ikke er opprinnelig.

Den kalkformede døpefonten i kleberstein er fra 1100-tallet. Kummen har alternerende border i sikksakkbånd og fiskebensmønster. Nevnte krusifiks er fra midten av 1200-tallet. Det er blitt overmalt.

Orgelet på vestgalleriet er ifølge «Norges kirker» bygget av Lars Brynhildsrud i 1905, og undertegnede har ikke funnet dokumentasjon på nyere orgel. Middelalderkirkeklokken fra den første kirken er overført til Skjebergdalen kirke. De to klokkene som brukes i Ullerøy kirke i dag, ble støpt av O. Olsen & Søn i 1908.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og på østsiden står et kombinert bårehus og redskapshus. Kapellangården (Hornes eller Hornnes, en gård som tydeligvis er delt flere ganger) ligger en drøy kilometer lenger sørøst. At den ikke lenger er å finne på nettstedet til Opplysningsvesenets fond, kan tyde på at den er solgt. Ved gården er det funnet helleristninger, og det finnes også andre felt med helleristninger i området.

Ullerøy kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tune kirke

Tune kirke

Bakgrunn
Tune var egen kommune før den ble innlemmet i Sarpsborg storkommune i 1992. Tune sies å ha hatt kirke i over tusen år, men dagens kirke er fra tidlig på 1900-tallet. Vi befinner oss ca. 3 km vest (eller nordvest) for dagens Sarpsborg sentrum, like ved gamle E6 (Tuneveien).

Kirke nr. 1
I middelalderen var Tune kirke fylkeskirke i Vingulmork. Ved den store kirkeauksjonen ble den kjøpt av Borregaard-eier Jens Werenskiold. Så hadde den flere private eiere før kommunen overtok i 1859. Kirken var gjennom årene blitt utvidet og ombygget en rekke ganger, og bare deler av skipet og vesttårnet skal ha vært opprinnelige (se Norges kirker). En prekestol fra denne kirken som antas å være skåret av Johan Jørgen Schram og malt av Thomas Blix, er i dag å finne i kirkekunstsamlingen på Folkemuseet. En døpefont fra middelalderen befinner seg i Oldsaksamlingen, og en kopi av denne er utstilt i Steinbyggersalen på Borgarsyssel museum.

Kirke nr. 2
Kirken ble revet i 1863, og ny steinkirke ble oppført etter tegninger av J.C. Reuter, som også var byggeleder, og innviet den 12. juni 1865. Denne kirken brant imidlertid allerede den 27. mai 1908, så bare murene stod igjen. Heinrich Jürgensen fikk i oppgave å gjenreise kirken.

Dagens kirkebygg
Dagens Tune kirke ble oppført i 1908–10 med noe gjenbruk av de gamle murene og innviet den 30. desember 1910. Koret og sakristiene ble nyoppført i tegl forblendet med granitt. Øvre del av skipets langmurer ble revet, og kirken fikk litt brattere tak enn forgjengeren. Resultatet er uansett en murkirke eller steinkirke med vesttårn og med apsidalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Kirken har ifølge Kirkesøk 550 sitteplasser. Korveggen ble dekorert av Enevold Thømt året etter innvielsen. Kirken ble omfattende restaurert til femtiårsjubileet i 1960 og fikk da nye interiørfarger ved Finn Krafft, samtidig som brystpanelet ble gjort lavere. Det brant i kirkebenkene i 1971, og etterpå ble kirken pusst opp igjen med samme fargestting.

Interiør og inventar
Det er altså våpenhus i vesttårnet, og over en dør der er et glassmaleri som viser Hans Nielsen Hauges kall. Vest i skipet er det orgelgalleri, og skipet har et noe flattrykt tønnehvelv. Den store koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av en lav skranke.

Kirken har ikke noen egentlig altertavle, men det står et kors på alteret, og som blikkfang på alterveggen er en freske malt av Enevold Thømt i 1911 som viser Kristus in mandorla, samt glassmalerier i fire korvinduer av Victor Sparre, utført i 1960. Thømt har ellers dekorert korveggen med en rekke symboler (kristne og andre).

Prekestolen står i korbuens nordkant og har oppgang fra koret.

Kirken fikk i 1910 et 22 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel forært av Borregaards eiere. Dette ble i 1959 erstattet med et nytt orgel, og gamleorgelet gikk videre til Rolvsøy kirke. Det ser ut til at Jørgensen-orgelet ble skadet ved brannen i 1971. Det ble restaurert og utvidet av Norsk orgel- og harmoniumfabrikk til 36 stemmer i etterkant av dette. Det ble også restaurert i 2013. Kirken har også flygel.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står nær kirkegårdens nordøstre hjørne. Kirkegården kalles også Sarpsborg vestre gravlund, og den har blitt sterkt utvidet gjennom årene. Den er omgitt av en gråsteinsmur. Et gravkapell vest for kirken ble oppført i 1928, og lenger sør er et redskapshus. På 1800-tallet var det både kornmagasin og telthus ved kirken. Tunesteinen, en runestein som opprinnelig stod på kirkegården her, er i dag utstilt på Kulturhistorisk museum.

Tune kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Solli kirke

Solli kirke

Solli kirke ble oppført i 1902–04 som kapell under Tune kirke, men tituleres siden 1997 som kirke. Skrivemåten «Soli» forekommer også. Kirken ble tegnet av Peter Hofstad, og tomten og halvparten av materialene ble gitt av Sanne og Soli Brug. Vi har å gjøre med en langkirke i bindingsverk med 145 sitteplasser. Den har vesttårn (strengt tatt i sørvest), og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. Vindfløyen i tårnets spir bærer årstallet 1902.

I kirkerommet er det orgelgalleri i sørvest. Interiøret er ikke minst preget av grønnfarger. Prekestolen står i nordkant av korbuen, og på motsatt side er en lesepult.

Den klassisistiske altertavlen har et korsfestelsesbilde som er malt av Anton Gundrosen. Prekestolen har seks fag og oppgang fra koret. Døpefonten i tre er kalkformet og sekskantet. Kirken hadde i begynnelsen et harmonium, men fikk i 1912 et 5 stemmers orgel bygget av J.H. Jørgensen. Det fikk påmontert elektrisk vifte i 1963, men ble ødelagt av tørr luft og erklært defekt i 1985. Samme år ble det innkjøpt et elektronisk orgel. Så ble Jørgensen-orgelet restaurert og tatt i bruk igjen til jubileet i 2002. Kirkeklokken ble støpt av O. Olsen & Søn i 1903.

Kirken er omgitt av kirkegården, som har et beskjedent antall graver. Nordvest for kirken er et uthus.

Kirkegårdsport

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skjeberg kirke

Skjeberg kirke

Bakgrunn
Borg (Sarpsborg) ble grunnlagt i 1016 som Østfolds første by og var faktisk regnet som landets hovedstad frem til 1030. Skjeberg er et lite stykke sørøst for dagens Sarpsborg sentrum. Tettstedet som sådan utviklet seg etter at jernbanen kom, og kalles iblant også Stasjonsbyen, men de eldste delene av kirken er fra middelalderen, da kirken var viet til jomfru Maria. 900-årsjubileum ble feiret i 1996. Kirken ligger på en lav høyde i et ellers ganske flatt landskap.

Kirkebygg
Skjeberg kirke er en langkirke av stein og har i dag rundt 360 sitteplasser. Den opprinnelige delen målte bare ca. 13,5 m x 11,5 m og hadde et 8,5 meter bredt kor med apsidal avslutning i øst. Rundt 1270–80 (eller ca. 1300) ble koret revet og kirken utvidet med 13 meter østover og 8,5 meter vestover under ledelse av «Bottolf Steinmester». Samlet lengde er dermed rundt 35 meter. På auksjonen i 1723 ble kirken kjøpt av eierne av Hafslund, og etter dette fulgte en periode med oppussing og utbygging der kirken fikk sakristi (nord for koret) og to såkalte gravkapeller på kirkegården (skjønt det ene er egentlig et overbygg for et monument). Interiøret ble også endret en god del; blant annet fikk galleriet mer eller mindre sitt nåværende utseende. Kirken ble for øvrig kjøpt av kommunen i 1853. Etter dette har det vært flere omganger med oppussing, men på 1960-tallet ble kirken restaurert tilbake til sitt 1700-tallsutseende. Dette skjedde ifølge Norsk kunstnerleksikon i 1961 ved Ragnar Nilsen, mens Wikipedia daterer restaureringen til 1968.

Skip og kor er i samme rektangulære bygningskropp, og det står en takrytter sånn noenlunne midt på mønet. Kirken var opprinnelig romansk og har fortsatt rundbuede vinduer, men vestportalen har gotisk spissbue. Murene er rappet utvendig og pusset og kalket innvendig. Murer fra forskjellige tider har forskjellige tykkelser, og det er ujevnheter i overgangene. Innverveggene er delvis forblendet med nyere tegl for å kompensere for dette. I sørmuren øst for korportalen er det innmurt en stein med runer fra ca. 1300.

Interiør og inventar
Galleriet i vest fikk sin nåværende form på 1700-tallet. Interiør og inventar ble restaurert i 1919–20 ved Domenico Erdmann.

Alteret har en hard klebersteinsplate med relikviegjemme. Altertavlen er fra ca. 1760 og består av tegl, gips og et oljemaleri. Selve bildet viser nedtagelsen fra korset og antas å være utført av Eggert Munch etter en radering, slik at motivet er speilvendt i forhold til Rembrandts originalbilde (nå i Alte Pinakothek i München).

Prekestolen av eik er fra 1623 og skal være skåret av Niels Snekker. Rundt stolen er det bueportaler med bilder under, bl.a. korsfestelsen og flere våpenskjold. Stolen var overmalt flere ganger og ble restaurert av Domenico Erdmann i 1920. Himlingen antas å være skåret av Thomas Blix og fullført av Erik Revhaug. Den ble gitt til kirken etter 1730, og det skal muligens dreie seg om et omarbeidet renessansestykke.

Døpefonten fra 1100-tallet er kirkens eldste inventargjenstand. Den er av kleberstein, muligens fra et brudd ved Finken (i Aremark eller Øymark), og den antas å være skåret av en engelsk kunstner. Kummen er kvadratisk og er båret av fem søyler hvorav én ny. Rundt kummen er en rekke relieffer. (Fonten er også kopiert til Borgarsyssel museum i Sarpsborg.) Døpefonthimlingen antas i likhet med prekestolhimlingen å være laget av Blix og Revhaug. Den er altså fra 1700-tallet, mellom 1730 og 1732.

Kirken fikk sitt første orgel allerede på slutten av 1780-tallet. Dette er siden blitt solgt, men prospektet ble kjøpt tilbake under restaureringen i 1920 og restaurert av Domenico Erdmann. Dagens orgel skal være et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1908 som ble restaurert på 1970-tallet. De to kirkeklokkene er støpt i 1641 og 1644.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården har vært utvidet flere ganger, og det er fremdeles gravkjeller under kirken. Ellers er altså kirken kjent for sine to gravkapeller/mausoleer, Det werenskiold-huitfeldtske gravkapell (oppført 1753) og Det holterske gravkapell (over Peder Holter, d. 1786).

Prestegården er rett øst for kirken og fremstår som intergrert i omgivelsene.

Skjeberg kirke

Et par kilometer vest for kirken lå i sin tid Bø kirke, som antas å ha blitt ødelagt før reformasjonen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ingedal kirke

Ingedal kirke

Bakgrunn
Ingedal kirke er fra middelalderen — trolig fra 1200-tallet — og har etter reformasjonen tilhørt Skjeberg prestegjeld. Kirken er i sørøstre del av det som en gang var Skjeberg kommune, og som nå er en del av Sarpsborg kommune, 2–3 km fra grensen til Halden. Vi snakker om en langkirke i stein der skip og kor er i samme bygningskropp. Det antas ifølge Norges kirker at det i utgangspunktet var et lavere og smalere kor, men at dette ble revet og skipet forlenget østover. Det er takrytter midt på mønet, og østgavlen består av tegl og vestgavlen av utmurt bindingsverk. Kirken har våpenhus i vest og sakristi i øst (begge de nåværende fra 1968). Antall sitteplasser er beskjedne 85, ifølge menigheten.

Kirkebygg, bygningshistorie, interiør
Det antas at kirken er oppført samtidig med at Skjeberg kirke ble utvidet, blant annet. pga. gjenbruk av stein. Den spissbuede vestportalen er noe endret, og en sørportal i koret er helt ommurt. Over sistnevnte er det murt inn et uthugget hode, muligens fra koret som er revet. To vinduer i hver av sørveggen og nordveggen er forstørret gjennom årene. Kirken har naturligvis vært reparert og rehabilitert mange ganger. Interiøret bærer preg av 1700- og 1800-tallet. Ved en restaurering i 1968 ble kirken tilbakeført mot utseendet i førstnevnte århundre. Det er gallerier i vest og i øst, og rundt 1800 fikk kirken prekestolalter ved at prekestolen ble flyttet til foran galleriet (og over alterbildet). Senere er prekestolen flyttet igjen.

Inventar
Kirken har hatt flere altertavler, blant dem en av Eggert Munch fra 1749. Den nåværende tavlen under galleriet har et midtfelt som er malt av Marit Grimsrud og viser Jesus som stiller stormen. Dette kom på plass i 1986. Over dette er et korsfestelsesmaleri fra ca. 1800.

Prekestolen antas å være skåret av Torsten Hoff i 1741. Den står ved sørveggen, men fra ca. 1800 til 1858 stod den ved østgalleriet. Himlingen er skåret av Erik Fridstrøm og kom på plass i 1969. Døpefonten ble opprinnelig gitt til kirken i 1652 (årstall påmalt) og så omarbeidet i 1709 (også påmalt). Kirken har også noe gammelt kirkesølv.

På vestgalleriet kom det orgel i 1822, nytt orgel i 1939 og dagens orgel i 1987. Dette er bygget av Bo Grönvall ved John Grönvall orgelbyggeri. I tårnet henger to kirkeklokker. Den ene er fra 1200-tallet, den andre ble støpt av Erich Schmidt (Christiania) i 1804. Automatisk ringing ble installert i 2000.

Ingedal kirke
Minnestein ved Ingedal kirke

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger og er delvis omgitt av steinmur. I kirkegårdens nordvestre hjørne står et gravkapell.

Annet
Etter omorganisering er Ingedal kirke i Søndre Skjeberg sogn, som også omfatter kirkene Skjeberg og Ullerøy. Menighetsbladet kan leses her.

Ingedal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hafslundsøy kirke

Hafslundsøy kirke

Bakgrunn
Hafslundsøya nordøst for Sarpsborg sentrum tilhørte Tune før kommunesammenslåingen i 1992. Her finner vi den nyeste kirken i Sarpsborg kommune. Det ble for stiftet en kirkeforening allerede i 1967, og det var en mangeårig tradisjon med friluftsgudstjenester på kirketomten før kirken ble bygget. Grunnstein ble nedlagt 27. november 1993. Første gudstjeneste i bygget ble avholdt den 12. juni 1995. Da var ikke kirken ferdig, og det ble tatt i bruk campingstoler på betonggulvet. Kirken ble så innviet søndag 3. desember samme år. (Likevel sies det underlig nok i en bok om Østfolds kirker (2008) at kirken ennå ikke er vigslet.)

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en arbeidskirke med 180 sitteplasser. Kirken har reisverk av tre, og kan kanskje dermed sies å være en vindingsverkskirke. Det mest iøynefallende i fasaden er imidlertid tegl, men det er mulig at det bare er et tynt belegg. Grunnflaten sies å være 545,5 kvadratmeter. Det ser ut til å være kirkesal i midten og rom for andre aktiviteter rundt omkring og i kjelleren. Inngangen er i øst. Det er en støpul på den andre siden av plassen foran kirken.

Interiør og inventar
Kirkerommet er rektangulært og innredet som en langkirke. Alterbildet har form av et teppe sydd av Liv Roppestad. Jubileumsheftet om kirken har ikke konkret informasjon om prekestol og døpefont.

Til å begynne med ble det brukt et elektronisk orgel, men i 2006 kjøpte man et avlagt orgel fra Nenset kirke i Skien. Det har seks stemmer og er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, visstnok omkring 1970 (trolig 1972, idet kirken er omtalt som Klyve i orgelregisteret). Orgelet ble nødvendigvis satt i stand før det ble tatt i bruk i oktober 2006 og innviet i januar 2007.

Sognetilhørighet og menighetsblad
Før 2006 tilhørte Hafslundsøy Tune sogn og menighet, men den 1. januar 2006 ble området overført til Varteig. Menighetsbladet kan leses her, og det finnes faktisk et arkiv helt tilbake til 1973.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård på stedet. Tradisjonelt har Øya-folk blitt gravlagt på Tune kirkegård. Dette skjer vissnok i stor grad fortsatt, selv om Varteig kirkegård egentlig er sognets gravplass.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Greåker kirke

Greåker kirke

Greåker kirke ble tegnet av Aksel Fronth og innviet i desember 1974 (enten første eller siste søndag i advent, dvs. den 1. eller 22). Vi har å gjøre med en arbeidskirke med kvadratisk grunnplan. Kirkerommet er omgitt av tre møtesaler som kan kobles sammen med det eller adskilles ved hjelp av foldedører. Kirken har 271 sitteplasser, ifølge fellesrådet.

Altertavlen ble laget (eller påbegynt) av Gunnar Torvund i 1992. Det sies at den er i stadig utvikling. Prekestolen er mest for en lesepult å regne. Døpefonten er stilt langs midtaksen som går frem mot alteret, slik det ofte er i nyere kirker. Orgelet har ni stemmer og ble bygget av Ernst Junker i 1974. Kirkeklokken er fra Olsen Nauen og henger i en frittstående støpul.

Det er ikke kirkegård på stedet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Trondheim metodistkirke

Trondheim metodistkirke
Trondheims metodistmenighet holder til i Krambugata 6, på sørsiden av Cicignons plass, som også kalles Lilletorvet.

Som byens første metodist regnes gjerne syersken Anna Rebekka Rønning, som bodde i Nedre Bakklandet. Hun meldte seg ut av statskirken og inn i metodistkirken i 1881, men døde allerede et halvt år etterpå. En metodistmenighet vokste imidlertid raskt frem i byens håndverkermiljø, og tidlig på 1880-tallet hadde de møter i Strandgaten 19 (nå Olav Trygvasons gate). I 1882 kjøpte menigheten grunnen i Krambugata 6. Et bolighus ombygget til kirke i 1895, fortelles det på menighetens nettsted, uten at det sies hvor/hvordan gudstjenester ble avholdt før den tid. Denne gammelkirken stod så til 1924, da den ble solgt og flyttet. Da hadde den vært for liten i mange år.

Den tidligere metodistkirken
Samemøtet 1917 i Metodistkirken

Dagens metodistkirke er tegnet av Claus Hjelte og oppført i armert betong. Kirken ble tatt i bruk 14. juni 1925, og det var innvielsesfestligheter fra den 18. til 22. samme måned.

Altertavlen er fra 1929. Den ble malt av Oskar Hokstad og Ole Teien og viser Jesus i bønn i Getsemane. Forbildet er et bilde av den amerikanske maleren Heinrich Hofmann, og motivet er brukt i flere alterbilder i Norge og i andre land.

Det fortelles ellers fra historien til byens mosaiske trossamfunn at Trondheims metodister tok vare på toraruller og viktige bøker og dokumenter for jødene under krigen og hjalp dem i hemmelighet med møterom. Trondheims jødiske miljø var for øvrig blant de hardest rammede målt i drepte medlemmer, og synagogen ble okkupert og ramponert av tyskerne.

Det står mer om menighetens og kirkebyggenes historie på menighetens nettsted.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sandstad kirke

Sandstad kirke

Bakgrunn
På 1800-tallet ble Hitra kommune (som tidligere også hadde omfattet Frøya) delt opp i en prosess som gikk over flere trinn. Sandstad ble egen kommune i 1914, da den ble utskilt fra Fillan (for så å bli innlemmet i Hitra igjen i 1964). I samme periode foregikk også kirkebygging. Ifølge Arkivverket ble det ved kongelig resolusjon av 7. februar 1883 gitt tillatelse til å anlegge gravplass og ved kgl. res. av 10. juni 1887 til å oppføre kirkebygg for det som da var kapellsogn, men som ble eget sogn fra 1. januar 1890.

Kirkebygg
Kapellet ble oppført etter samme tegninger som Hallaren kirke (tegnet av Henrik Nissen) og innviet den 11. juli 1888 av biskop Nils Jacob Laache. Et par år senere fikk det kirketittel. Det er en laftet langkirke med 350 sitteplasser: rektangulært skip, lavere / smalere / kortere kor omgitt av sakristier og vesttårn.

Det var en større restaurering i 1954–55. Ved den anledning dekorerte Daniel Skipnes kirken innvendig. Senere er det meldt om omfattende råteskader i kirken. Dette omtales hos kirkelig fellesråd i 2006, og det er også snakk om å anlegge en rullestolrampe. Ved undertegnedes fotografering i mai 2011 var det imidlertid åpenbart at fasaden var sliten og trengte oppussing, så det er mulig planene ikke var gjennomført. Det var heller ingen rullestolrampe ved kirken. Dette inntrykket bekreftes av en anbudsinbydelse på nettet sommeren 2011. Senere er det meldt at utbedringsarbeider er i gang, og av kommunens årsrapport for 2012 fremgår det at arbeidene er fullført. 130-årsjubileum ble feiret i 2018.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv.

Kirken fikk en altertavle i 1888 da den var ny, men dagens tavle ble laget av Oskar Hokstad til femtiårsjubileet i 1938 og fremstiller Kristi oppstandelse. Prekestol og døpefont er på alder med kirken. Orgelet er ifølge kirkeleksikonet av tysk fabrikat og fra 1920, og ifølge orgelregisteret dreier det seg om et seks stemmers Walcker-orgel. Ting tyder imidlertid på at det gamle orgelet er i dårlig stand, for i et dokument fra kirkelig fellesråd (siden tatt av nettet) om planperioden meldes det om årlige avsetninger til kjøp av nytt orgel. Videre forteller kirkeleksikonet og andre at den den ene av de to kirkeklokkene er fra 1888, men sprakk i 1945, for så å bli reparert. Den andre skal være fra 1988.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble tatt i bruk i august 1883. I 1921 var den full, og ny kirkegård ble anlagt cirka en kilometer unna, der grunnen også er bedre egnet.

Sandstad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden