Stikkord: Norge

Follebu kirke

Follebu kirke

Bakgrunn
Det er egentlig ganske bemerkelsesverdig at det i Gausdal i middelalderen (nærmere bestemt på siste halvdel av 1200-tallet) ble bygget to steinkirker så nær hverandre som Follebu og (Østre) Gausdal. Det later til at området hadde en for sin tid relativt høy befolkning — ihvertfall frem til Svartedauden. Dessuten hadde muligens biskopen, som eide 1/3 av jorden i Gausdal, en finger med i spillet. Etter Svartedauden gikk det imidlertid dramatisk tilbake, og sognet ble delt: det meste ble lagt som anneks til Gausdal, og en liten del tilfalt Fåberg. Hadde det vært en bedrift, ville vi ha sagt at den ble slaktet.

Follebu kirke
Follebu kirke
Follebu kirke

Kirkebygg
Kirken ligger ikke i sentrum av Follebu, men mellom gårdene oppe i lia, godt synlig fra Follebu og omegn. Den har i prinsippet rektangulær form, men et lite avvik gjør den i praksis paralellogramformet. Sakristi og våpenhus er som hektet på hoveddelen av bygningskroppen, og kirken har takrytter midt på mønet.

Kirkegårdsportal i vest
Våpenhus
Kors ved kirkeveggen
Dør i sør

Kirken er ikke kjempestor, men veggene er svært tykke: 1,75 meter i vestveggen og ca. 1,55 meter ellers. Det gir en innvendig grunnflate på 14 meter x 7,65 meter. Innvendig høyde langs veggen er ca. 6,4 meter.

Dette er ikke stedet til å gjennomgå alle restaureringer, utvidelser og andre endringer gjennom turbulente tider. La oss nøye oss med å konstatere at det har gått opp og ned, og at sakristiet slik vi ser det, oppstod i 1868. (Det kom til et lite sakristi i 1686.) Våpenhuset er fra 1872. Kirken har i dag 140 sitteplasser, og den har orgelgalleri i vest.

Interiør og inventar
Noen ord om inventaret: Altertavlen ble laget av Johannes Ellingsen Segalstad (skrives iblant Seielstad) i 1743. Segalstad snekret alteret og skar akantusdekorasjoner, men laget ikke bilder. I stedet satte han et nederlandsk krusifiks fra 1300 i øverste midtfelt. Muligens laget han et par englefigurer. I 1767 skar Jacob Nilsen Bøshaugen noen figurer til tavlen. Tavlen har flere etasjer, og vi gjenkjenner motivene fra en rekke andre altertavler. Hovedbildene (med utskårne figurer) viser nattverden og korsfestelsen; i sistnevnte står Maria og Johannes på hver side av korset. Rundt nattverdsbildet ser vi figurer av Moses med lovtalene og Kristus med rikseplet. Korsfestelsesscenen er flankert av figurer av Aron og Johannes døperen. I samme etasje finner vi også noe mindre figurer av de fire evangelistene. Aller øverst troner den triumferende Kristus med noe som kan minne om en korpsfane, omgitt av to engler som holder noe i hendene. Skal det være akantus? Tavlen står foran en vindusrekke i korveggen som ikke gir den ideell belysning.

Mot koret
Kongemonogram
Altertavle

Prekestolen med akantusdekorasjoner er skåret av Eistein Guttormsen Kjørrn. Den var en periode byttet ut med en nyere, men er blitt gjeninnsatt. Kongemonogrammet på korskillet ser ut til å være for Kristian VII. Det er båret av to løver. Døpefonten i kleberstein (i to deler) er fra 1632, og døpefatet i messing ble forært til kirken i 1868. Det er ellers endel andre eldre gjenstander her, såsom brudestoler fra 1650. Borgny Svalastog laget tekstiler til kirken i 2003.

Prekestol
Døpefont
Orgelgalleri

Orgelet er fra 1986 og kommer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. De to kirkeklokkene er støpt ved Kampens mek. verksted i 1888. I Universitetets oldsaksamling i Oslo finnes en skulptur av Maria med barnet fra Follebu.

Maria fra Follebu
Vestportal
Kirkebenker

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård, som er omgitt av et steingjerde. Ved øvre kirkegårdsmur står et bygg som tidligere var bårehus, men som nå brukes som lager. Sørøst for kirken er kirkestuen.

Fra kirkegården
Bårehus
Fra kirkegården

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fiskerkapellet på Maihaugen

Fiskerkapellet

Fiskerkapellet skal være eneste bevarte laftede kirkebygg fra middelalderen i Norge. Det stod opprinnelig ved Øyra i Fåberg, nær Gudbrandsdalslågens utløp i Mjøsa. Der ble det vigslet av Hamars biskop Gunnar den 18. september 1459, dagen etter den hellige Lambertus’ dag. Kapellet var viet til jomfru Maria og Hellig-Olav.

Etter reformasjonen ble kapellet flyttet til Fåberg prestegård. I løpet av sin tid på prestegården skal det ha vært brukt som stabbur, noe merker i veggen vitner om.

I 1896 eller 1897 ble kapellet kjøpt opp av Anders Sandvig. I første omgang var det en del av hans private samling, for så i 1903–04 å flyttes til Maihaugen. Der stod det et par forskjellige steder (se f.eks. dette Wilse-bildet fra 1928) før det i 1937 ble flyttet til sørsiden av Breisjøen, der det fortsatt står. På bilder fra før flyttingen ses også en liten takrytter som nå er fjernet.

Fiskerkapellet

Foruten svalgangen ved inngangen består kapellet av ett enkelt rektangulært rom. Det er enkelt innredet med et middelaldersk steinalter hvis alterplate har vært brukt i en tidligere inkarnasjon av Lillehammer kirke. På veggen over alteret henger et krusifiks, og det er det skåret inn tolv innvielseskors på veggene (tre på hver av de fire veggene). Det finnes også en innskrift på latin som forteller om kapellets opphav. Ellers finnes en enslig benk, idet det forventes at menigheten står, slik den gjør når det en sjelden gang feires katolsk messe på gammelt vis i det lille kapellet.

Fiskerkapellet
Fiskerkapellet
Fiskerkapellet

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Biri kirke

Biri kirke

Bakgrunn
Biri kirke ligger i åsen like utenfor Biri sentrum, et godt stykke nord for Gjøvik, men innenfor kommunens grenser. (Biri var egen kommune i 1910-1964.) Den er ikke stedets første kirke.

Et sagn forteller om en kirke ved gården Hov i lia over Biri, skjønt eksistensen synes ikke sikkert dokumentert. Sikkert er det derimot at det tidligere stod en stavkirke ved gården Sigstad, like ved dagens kirke (som sies å stå på stavkirkens kirkevang). Byggeåret er ikke kjent — kanskje dreier det seg om 1200-tallet? — og den stod til dagens kirke var bygget. Rundt 1660 ble den utvidet til korskirke med «twende nye winger aff bindingswerck». Denne kirken ble på kirkeauksjonen i 1723 kjøpt av 4–5 bønder i bygda, og via skiftende eierskap kom halvparten over på allmuens hender. Kirken forfalt åpenbart og var dessuten for liten. Det ble besluttet å bygge ny kirke, men det finnes enkelte gamle gjenstander fra denne kirken. Det antas at Lars Borg skar altertavlen etter kontraktsinngåelse i 1703. Øvre og nedre vingepar er fortsatt i kirken, men ellers er deler av tavlen spredt omkring: Et panel som fremstiller nattverden, er brukt i altertavlen i Nykirke i Snertingdal, mens et panel med korsfestelsen er i Norsk folkemuseum. Evangelistfigurer fra denne tavlen er også i Nykirke. Et krusifiks og en statue av Maria med barnet er å finne i Kulturhistorisk museum i Oslo, og i 2013 kom en kopi av denne på plass i kirken. Et epitafium fra 1600-tallet er fortsatt å finne i dagens kirke (på korets sørvegg).

Biri kirke
Biri kirke
Biri kirke

Kirkebygg
Nåværende Biri kirke er en laftet korskirke fra 1777 med 450 plasser. Byggmester var Amund Nilsen Gloppe, som også bygget Seegård kirke i Snertingdal i 1781— den som brant i 1994. Kirken har takrytter over krysset, kor i østre korsarm og sakristi i forlengelsen. Det er innganger og små våpenhus ikke bare i vest, men også i nord og sør. Kirken har stående utvendig panel. Biri kirke ble reparert eller restaurert i 1862, 1884, 1936–38 og 1954. Det ser ut til at den unngikk det verste moderniseringshysteriet på slutten av 1800-tallet, men den blå himlingen med hvite skyer ble hvitmalt, veggene ble malt grå og korskranke, gulv og vegger brune. Så er det hele tilbakeført på 1930- og 1950-tallet. Bygget er naturligvis oppgradert når det gjelder oppvarming, belysning osv., og ellers er det her som mange andre steder meldt om råteskader i de senere år. I 2007 ble taket reparert, og kirken ble malt utvendig.

Interiør og inventar
Innvendig er kirken preget av Peter Kastruds inventar med forgylte akantusutskjæringer. Kastrud skar altertavle, prekestol og korskranke. Altertavlen har sterke likhetstrekk med Kastruds tavle i Åmot kirke på Rena, som han skar kort tid i forveien, og som igjen er inspirert av tavlen i Kastruds hjemlige Fåberg kirke (der bildene siden er skiftet ut). I de to store midtbildene ser vi nattverden og korsfestelsen med Maria og Johannes. Rundt nattverden er figurer av Moses (t.v.) og Jesus. Tilsvarende rundt korsfestelsen er figurer av Aron (t.v.) og Johannes døperen. Mens prekestolen i Åmot virker som en ren kopi av den i Fåberg, er Biri-stolen mer sammenhengende rund i grunnform (tønneform), og den har søte engleansikter som på en måte bringer tankene tilbake til Nicolai Borg, selv om stilen er en annen. På toppen av himlingen finner vi monogrammet til Kristian VII. På korskranken voktes treriksvåpenet av to villmenn.

Altertavle
Prekestol
Prekestoldetalj
Korskille
Døpefont
Orgel

Døpefontens opphav ser ut til å være et mysterium. Det ble erklært å være behov for en ny døpefont i 1953, og det er mulig at fonten er tegnet av Bjarne Hvoslef, som ledet restaureringen. Dåpsfatet passer visstnok ikke helt til fonten, og i jubileumsboken sies det at det ville ha vært merkelig om ikke Kastrud også hadde laget døpefont, men en slik Kastrud-font finner vi ikke. En døpefont som antas å stamme fra gamlekirken, er i Mjøsmuseets eie.

Kirken skal ha fått sitt første orgel i 1780, da det ble ansatt organist. Dette ble reparert etter femti år, og i 1882 kom det nytt orgel fra August Nilsen i Kristiania. Dagens orgel er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og ble innviet den 21. mars 1965. Det står på orgelgalleriet i vest. Kirken har et relativt nytt konsertflygel og brukes endel til konserter. Mye annet inventar kunne nevnes, men interesserte henvises til kildene.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården som er i bruk, ligger på sørsiden av Øverbygdvegen litt nærmere Biri sentrum og omfatter ifølge Gjøvik kirkelige fellesråd 28 da med plass til 3270 graver, hvorav ca. 1165 ledige. I tillegg er 4,5 da (ca. 700 gravplasser) regulert, men ikke tatt i bruk. Denne kirkegården ble tatt i bruk i 1942, og ligger like ved et gartneri (som har en innkjørsel mellom et par av parsellene). Tidligere ble området rundt kirken brukt. Det er nå bevart som minnepark. På kirkegården står en driftsbygning (redskapsbod og velferdsrom). Bårehuset ble oppført i 1999. På kirkegården er fem krigsgraver for allierte soldater (Commonwealth War Graves) samt et par enkle minnesteiner for disse soldatene og for en nordmann som falt samme dag, den 22. april 1940. På kirkegården er også et minnesmerke over eidsvollsmannen Anders Lysgaard. Prestegården ligger også på sørsiden av Øverbygdsvegen — nærmere kirken. Den bygningen leies imidlertid av Biri planteskole, og presten har fått ny bolig like ved. Kirken er også et stoppested langs pilegrimsleden til Nidaros, noe som er markert med en stein som forteller at det er 424 km til Nidaros.

Biri kirkegård
Minnesmerke over Anders Lysgaard
Pilegrimsleden
Maria fra Biri

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Aulstad kirke

Aulstad kirke

Aulstad kirke har ikke noe med Bjørnsons hjem Aulestad å gjøre. Sistnevnte ligger mellom Follebu og Segalstad bru, mens Aulstad kirke ligger i søndre utkant av Olstadgrenda i Vestre Gausdal. Det er en trekirke fra 1864 der det er brukt materialer fra gamle Svatsum kirke (bygget i 1726, men avløst av en ny kirke i 1860). Vi har å gjøre med en liten laftet langkirke, bare 150 plasser. Den ligger langs fylkesvei 255, som går gjennom dalen. Kirken har lengdeakse parallelt med riksveien, med orientering fra nordvest til sørøst. I nordvest er det tårn med våpenhus i tårnfoten, skipet er rektangulært, og det er kor i skipets fulle bredde og sakristi i forlengelsen av dette. I korets sidevinduer er det installert glassmalerier i vinduene. Disse kommer fra firmaet G.A. Larsen, og motivene er Guds lam og Pelikanen.

Altertavlen, av Eistein Guttormsson Kjørrn, er fra 1768 og ble overtatt fra gamle Svatsum kirke. Den har motiver fra nattverden, korsfestelsen, den seirende Kristus, evangeliene og Moses og Aron. Prekestolen er fra 1500-tallet, og ved korets sørvegg er en fast benk som må antas å være klokkerbenk. Døpefonten i tre har inngravert årstallet 1760. Orgelet er bygget i 1969 av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det later imidlertid til at det ikke er i god stand. Kirkeklokkene (1918) er fra O. Olsen & Søn.

Vestportal
Altertavle
Prekestol
Stol i koret
Døpefont
Orgelgalleri

En skulptur av Paulus fra ca. 1250 (som opprinnelig var i Svatsum kirke) er nå i publikumsutstillingen på Kulturhistorisk museum, og fra gjenstandsdatabasen er det publisert flere bilder fra Aulstad på Unimus, men i praksis dreier det seg om gjenstander fra Svatsum eller Bødalen.

Kirken feiret 150-årsjubileum i 2014, og i den forbindelse ble det ytret ønske om bl.a. å få den malt. Veggene var ved undertegnedes besøk året før angrepet av sopp, og det samme gjaldt gjerdet rundt kirkegården.

Kilder og videre lesning:

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 603
  • Dagfinn Skre: Gård og kirke, bygd og sogn. Organiseringsmodeller og organiseringsenheter i middelalderens kirkebygging i Sør-Gudbrandsdalen. (Øvre Ervik: Alvheim & Eide, 1988; ISBN 82-90359-44-6), s. 60–63 (kan lastes ned mot registrering)
  • Kirkesøk

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Klemetsrud kirke

Klemetsrud kirke

Kirkebygg
Klemetsrud kirke befinner seg i Oslos sørøstre utkant. Det er en hvitmalt langkirke i tre innviet den 3. september 1933. Arkitekter var Herman M. Backer og Einar Engelstad (som overtok etter Backers død), og byggmester var Martin Olsen. Kirken har 130 sitteplasser. Den er tradisjonell i formen, med en karakteristisk kuppel på tårnet.

Inventar
Prekestol og alter samt stolene i koret er skåret av Anthon Røvik. Alterbildet er malt av Olaf Willums, lærer ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Motivet er fra julenatten i stallen. Også døpefonten i tre er laget til åpningen. Orgelet har åtte stemmer og er fra J.H. Jørgensen fra 1933. Kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen Klokkestøperi.

Restaurering
Kirken ble restaurert i 1982, da tilbygg med menighetssal, kapell og bårehus (tegnet av Rolf Christian Krognes) ble åpnet. Her er det tre blyglassvinduer av Veslemøy Nystedt Stoltenberg. Kirken var ellers stengt for innvendig oppussing vinteren 2008–2009 og ble gjenåpnet påsken 2009.

Kirkegård
Arealer til kirkegård ble innkjøpt i 1933 (2 da) og 1970-årene (63 da). Likevel ble ikke kirkegården endelig innviet før i 1981. Kirkegården brukes også for en rekke andre menigheter og har egne områder for muslimer (tatt i bruk 1998) og for barn som døde i mors liv.

Nyere utvikling
Fra 1. januar 2016 er Klementsrud menighet slått sammen med Mortensrud og har kontorer ved sistnevnte kirke. Den planlagte Bjørndal kirke (enn så lenge en interimskirke i form av gatekapellet som tidligere stod ved siden av Domkirken) tilhører samme sogn. I 2018 meldte NRK at kirken skulle fristilles. Dette innebærer i så fall at den utgår som vanlig sognekirke.

Nordfra
Vestportal
Tårnet fra nordøst
Benk nord for kirken

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kampen kirke

Kampen kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Kan man litt stilhistorie, er det lett å tidfeste Kampen kirke ganske presist uten å ha lest om den eller sett årstallet over hovedinngangen. Det er åpenbart en nygotisk teglkirke fra siste halvdel av 1800-tallet, og man skal ikke være så veldig dristig for å gjette på 1880-tallet.

Kirken ble innviet i 1882, og arkitekten er den allestedsnærværende Jacob Wilhelm Nordan. Den har 550 plasser. Plassen foran kirken heter nå Torbjørn Egners plass. Egner vokste opp på Kampen.

Interiør og inventar
Søylerader og forskjeller i himlings høyde gir kirkerommet et visst treskipet preg. Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen (egentlig i vest-sørvest).

Altertavlen er laget av Axel Ender. Den viser til Markusevangeliets 16. kapittel, Han er oppstanden, og viser kvinnene som finner graven tom. Dette motivet er brukt i flere altertavler av Ender selv og andre. Første gang er her i Kampen kirke. Deretter brukte Ender det — med noen få avvik i detaljene — i Molde kirke (bildet henger i dag på sideskipets østvegg i Molde domkirke) og i Strømsgodset kirke i Drammen samt i en kirke i Charleston, South Carolina. Dessuten laget han et glassmaleri av motivet til en kirke i Tunbridge Wells i Kent, England. Datteren, Ragnhild Ender, kopierte motivet i Spydeberg kapell, og lokale kunstnere har kopiert det i flere norske og svenske kirker. Motivet er også utgitt som postkort og reproduksjoner i flere land, men det er versjonen fra Molde som er mest kopiert.

Dekorfelt over fire dører har bilder med evangelistsymboler malt av Enevold Thømt i 1913: Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Kirken har 16 vinduer med glassmalerier (tolv store og seks små) av Peer Lorentz Dahl fra 1989–94. En madonnaskulptur i våpenhuset er laget av Knut Steen i 1992. Orgelet er opprinnelig et August Nilsen-orgel fra 1899 som er restaurert og utvidet flere ganger, senest i 1999.

I tillegg til gudstjenester benyttes kirken til kulturarrangementer. Disse og kirkens utsmykning er beskrevet på kirkens egne nettsider.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Gamlebyen gravlund og urnegraver på Østre gravlund.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Grorud kirke

Grorud kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Grorud kirke er en av fire oslokirker fra rundt 1900 som er bygget av naturstein, og som har tårn som ikke ligger i kirkens lengdeakse. Disse representerer et oppbrudd fra den nygotikken som hadde dominert til da. Arkitekt var kommunearkitekten i det daværende Aker, Harald Bødtker. (Kirkeleksikonet og Wikipedia krediterer også Halfdan Berle, men bare Bødtkers navn står på skiltet utenpå kirken.) Dette var på byggetidspunktet den eneste kirken i Groruddalen utenom Østre Aker, som den var anneks til. Grorud sogn ble utskilt fra Østre Aker i 1947, året før Aker ble innlemmet i Oslo. Kirken ble innviet av biskopen den 17. desember 1902.

Kirken er forblendet utvendig med nordmarkitt, skjønt det sies iblant at det dreier seg om grefsensyenitt, som er nokså lik. Det er imidlertid verdt å merke seg at betegnelsen grorudgranitt (som også brukes mye) er misvisende. Kirken ligger i et område der den aktuelle steinen ble brutt i sin tid. Den er flott plassert på en høyde sør for Trondheimsveien, omgitt av steinmurer som nærmest danner et festningsverk rundt kirken. Formelt har vi med korskirke å gjøre, men altså med asymmetriske innslag. Kirken har 500 sitteplasser.

Grorud kirke
Grorud kirke
Grorud kirke
Grorud kirke
Grorud kirke
Grorud kirke

Interiør og inventar
Alterbildet er en stor freske malt av Per Vigeland i 1936, etter en omgang med omfattende oppussing av kirkens interiør basert på planer av Vigeland. Bildet dekker 200 kvadratmeter og har tittelen «Den store hvite flokk». Det illustrerer en fortelling i Johannes’ åpenbaring. Prekestolen i tre er fra 1933, og det finnes også en lesepult. Den opprinnelige døpefonten av tre ble i 1963 byttet ut med en font av grefsensyenitt (eller nordmarkitt?) fremstilt etter tegninger av Per Vigeland. I 1993 ble den opprinnelige fonten funnet i kjelleren. Den ble da restaurert og tatt i bruk igjen i 1996. Glassmalerier av Oddmund Kristiansen kom på plass i 1963. Kirken har også et ikon malt av Marit Lislerud i 1998. På det ser vi Jesus som stiller stormen.

De to kirkeklokkene er støpt ved Baklandets Støberi og Mek. Værksted. Orgelet kommer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og har 29 stemmer fordelt på tre manualer og pedal. Etter noen år med innsamling er det også bestilt kororgel til kirken fra Georg Weishaupt.

Diverse
Komponisten Kåre Kolberg var organist i Grorud kirke i tyve år. De som har lest Jan Kjærstads romaner, husker muligens scener der Jonas Wergeland er med når faren spiller orgel i Grorud kirke. Forfatteren, som er teologutdannet og oppvokst på Grorud, har da også holdt foredrag i menighetssenteret.

Grorud kirke er en usedvanlig populær kirke til brylluper og konserter, og den er kjent for god akustikk. Kirken er også tilholdssted for et kammerkor. Likevel er virksomheten ikke uten problemer i en tid med generell nedskjæring i antall stillinger. Det gikk etterhvert så langt at sognepresten truet med å stenge kirken om ikke noe ble gjort med dette. Høsten 2009 ble det meldt om lavere gudstjenestefrekvens enn tidligere. I 2012 ble det vedtatt at Grorud kirke skal overta som prostikirke etter Østre Aker kirke. Dessuten er sognene Grorud, Romsås, Rødtvet og Bredtvet slått sammen under navnet Grorud (og Bredtvet har utgått som sognekirke).

Kirkegård
Kirkegården ble ifølge et skilt på stedet anlagt i 1904 og strekker seg hovedsakelig sørover og sørvestover fra kirken. Den omfatter etter utvidelser på 1920-tallet ca. 30 mål med 3000 gravplasser og brukes også for Romsås. Gravferdsetaten henviser ellers til Alfaset gravlund og Høybråten kirkegård som alternativer. Vest for kirken er en minnelund og et krigsminnesmerke, og nevnte menighetssenter (eller menighetshus) er like sørøst for kirken og ble oppført i 1990.

Krigsminnesmerke
Minnelund
Fra kirkegården

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gol stavkirke

Gol stavkirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Gol stavkirke på Folkemuseet i Oslo er blant de aller best besøkte stavkirkene i landet. Som navnet sier, ble den flyttet dit fra Gol i Hallingdal, der den etterhvert ble ansett som for liten og uhensiktsmessig. Man antar at den ble bygget etter 1216 (skjønt flere kilder, deriblant Folkemuseet, opererer med 1100- eller 1200-tallet som mulighet). Før flyttingen var stavkirken blitt ombygget flere ganger, og bilder fra før flyttingen viser at den hadde et ganske annet utseende enn i dag. Kirken hadde opprinnelig hevet midtrom, kor, apsis og svalgang. Takrytteren var fra 1694, og det stavbygde koret var blitt erstattet med et laftet kor en gang mellom 1723 og 1742. De dekorerte veggplankene i det gamle koret ble brukt i himlingen i det nye, og kirken fikk galleri. Det ble oppført et sakristi på korets nordside etter dette, og i 1802-03 ble svalgangene i nord, vest og sør revet og skipet utvidet ved at ytterveggene ble rykket utover.

Stavkirken flyttes
Da ny kirke ble reist på Gol i 1881, klarte Fortidsminneforeningen å kjøpe opp stavkirken, men snøfattige vintre gjorde at man ventet til 1884 med å ta ned og transportere den til Bygdøy, der kong Oscar II ga tomt til den i det som går for å være verdens første friluftsmuseum, og finansierte gjenoppbyggingen. I 1907 overtok Norsk Folkemuseum ansvaret for den.

Gol stavkirke
Gol stavkirke
Gol stavkirke
Gol stavkirke

Kjøpet omfattet bare det man antok var middelalderdeler. Grovt sett var stavkonstruksjonen i hovedsak bevart (se Stavkirke.info for flere detaljer), mens mye ellers altså var gjort om på siden. Ved gjennoppbyggingen var det ønske om å tilbakeføre kirken til slik den var i middelalderen. Der hvor det ikke var kjent, brukte man (det vil si arkitekt Waldemar Hansteen) gjerne Borgund stavkirke som inspirasjon, og utvendig er det åpenbart mye Borgund-aktig over denne kirken i takkonstruksjon og svalganger. Av det utvendige ellers sies vangeportalen i vest å være opprinnelig med unntak av et par planker øverst i midtfeltet, mens sørportalen er en rekonstruksjon.

Apsisvegg
Korets nordvegg

Interiør
Når det gjelder kirkens interiør, var det etter flyttingen ønske om å bevare middelalderpreget. Man unnlot derfor å sette opp benker, prekestol og døpefont, men malt dekor i kor og apsis er fra 1652 og er fortsatt å se i kirken. Nattverden er fremstilt på apsisveggen, og på korets nordvegg ser vi de fire evangelistene med deres vanlige attributter (symboler). På endel sammenføyninger i kirken finner vi masker, og på bueknærne i midtrommet finner vi løvehoder og bladfliker. Gol er dessuten en av de stavkirkene som har mest middelaldergrafitti.

Restaurering
Kirken ble fra 2011 pusset opp i regi av Riksantikvarens stavkirkeprogram og fremstår i disse dager i etter forholdene god stand. I den forbindelse var det før stengingen snakk om å rette opp igjen enkelte feilgrep i konserveringen på grunnlag av forskning i kirkens historie, og vi får anta at dette er gjort.

Kopier
Det kan ellers nevnes at det er oppført en kopi av stavkirken i Gordarike familiepark på Gol, og i 2005–2008 ble det bygget en nedskalert kopi på Savjord i Beiarn i Nordland. Kopier finnes også i North Dakota og Florida. Den gamle stavkirketuften på Gol kan fortsatt besøkes.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Furuset kirke

Furuset kirke

Bakgrunn
Dagens kirke på Furuset i Groruddalen er av nyere dato, oppført for en menighet som ble opprettet (formodentlig utskilt fra Høybråten) i 1979. Den gamle oldtidsveien til Hamar (som inngikk i pilegrimsveien til Nidaros) går imidlertid like forbi her, og Jens Nilssøn rapporterte i sin visitasbok om en trekirke som trolig hadde forfalt siden Svartedauden, og som på Nilssøns tid (1594) var «aldelis ødelagt oc nederbryt». Wikipedia rapporterer at det i utgravninger i regi av Riksantivaren er funnet nøkler fra middelalderen i nærheten. Disse henger ifølge Oslo byleksikon i kirken.

Kirkebygg
Furuset kirke i Oslo er en arbeidskirke i tegl som ble tegnet av Harald Hille og innviet den 2. november 1980. Antall sitteplasser oppgis til 600, men dette er fordelt over flere rom som kan knyttes sammen ved åpning av skyvedører. Det dreier seg om en en flerbrukskirke som foruten gudstjenestebruk er tilholdssted for bl.a. speidere, søndagsskole og barnekor, og i kjelleren finner vi Regnbuen barnehage.

Interiør og inventar
Sentralt blikkfang i kirkerommet er Gunnar Torvunds altertavle i tre med en Kristusfigur i bronse. «Norsk kirkeleksikon» opplyser at arkitekten står bak prekestol og døpefont. Orgelet har atten stemmer og ble bygget av Eystein Gangfløt i 1982, og Rigmor Bové har laget kirketekstiler. De to kirkeklokkene (i en egen støpul) er fra Olsen Nauen.

Kirkegård
Kirken har ikke egen gravplass. Man benytter Høybråten kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Evangelische Gemeinde deutscher Sprache

Eilert Sundts gate 37

Oslos og Norges tyske menighet, Evangelische Gemeinde deutscher Sprache in Norwegen, holder til i denne leiegården i Eilert Sundts gate 37, som ble tegnet av Rudolf Haeselich og bygget i 1896. Den ble ombygget til menighetsbruk etter planer av Thilo Schoder og har kirkesal med 180 plasser i første etasje. Denne ble innviet i 1964 og er innredet og utsmykket ved Werkkunstschule Münster ved Fritz Reese. Det finnes bilder fra stedet her.

Menigheten ble opprettet i 1909 og holdt til i Akersgatens misjonshus før den flyttet til dagens adresse. Den tilhører Evangelische Kirche in Deustschland (Den tyske evangeliske kirke) og har ifølge eget nettsted ca. 600 medlemmer.

Hovedkilder:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden