Katolsk virksomhet i Oppland har tradisjonelt hatt Lillehammer (med Mariakirken) som base, skjønt det har vært holdt messer diverse andre steder, for det meste i leide lokaler. Den 12. juni 2019 kjøpte imidlertid Den katolske kirke lokalene til Frelsesarmeen på Gjøvik, og den 23. november samme år ble ble Sankt Andreas kirke tatt i bruk og alteret konsekrert. Kirken er altså oppkalt etter apostelen Andreas (se også Wikipedia).
Enn så lenge ser det ut til at virksomheten forblir organisert gjennom den lillehammerbaserte menigheten. Nettstedet er da også felles, om enn fordelt på to forskjellige URL-er.
Bakgrunn Bokn kirke er på Vestre Bokn. En kirke på Boknaberg (gnr. 10) er omtalt i 1610, men det antas at kirkestedet er fra middelalderen, blant annet fordi en klebersteinsdøpefont fra 1100-tallet er bevart. Middelalderkirken kan ha vært en stavkirke. Den ble revet i 1686, og en liten tømmerkirke ble oppført. Denne ble revet like før midten av 1800-tallet før dagens kirke ble oppført på samme tuft.
Kirkebygg
Bokn kirke skal være oppført etter en typetegning av Linstow. Det er en laftet langkirke med kor i samme del som skipet. Kirken har vesttårn, og sakristitilbygget kom til i 1933. Kirken har 300 sitteplasser.
Interiør og inventar
Det er galleri innenfor vestinngangen og et stykke langs langveggene. Korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av flere søyler og buer, hvorav den største i midten. Prekestolen står til høyre for koråpningen og har oppgang fra koret.
Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården på østsiden av Kyrkjebakken. På vestsiden av veien er to kirkegårdsstykker av nyere dato. Der står også et par småhus som formodentlig er knyttet til kirkegårdsdriften.
Adventistkirken
Stavangers adventistmenighet ble stiftet i 1894 og holdt til forskjellige steder før den i 1933 fikk seg kirkebygg i Bergelandsgata 45. Dagens kirkebygg i Timoteiveien 13 ble tatt i bruk i 1978. Menigheten har et nettsted samt en oppslagsside på Adventistsamfunnets nettsted. For øvrig står det ikke mye om nåværende og tidligere kirkebygg eller om menigheten på relevante nettsteder.
North Sea Baptist Church
Dette kirkebygget har fra 2001 også vært brukt av North Sea Baptist Church, en baptistmenighet stiftet i 1973 av amerikanere som arbeidet i byen, jf. en informasjonsside hos Det norske baptistsamfunn. De har også et eget nettsted.
Bakgrunn Vinjeøra i Hemne (fra 2020: Heim) antas å ha hatt kirke siden middelalderen, og den var viet til Andreas, skjønt eldste kjente omtale («Sancti Andreæ kircke wdi Hemne») er fra 1589, mens sognet («Viniar sokn») er omtalt i Aslak Bolts jordebok (1432–34). Fra middelalderkirken er bevart et krusifiks fra første fjerdedel av 1100-tallet.
Gamlekirken tegnet av Gerhard Schøning i 1773. Fra Lokalhistoriewiki.
Etter reformasjonen var Vinje anneks til Hemne. Det ble sagt at kirken «saa gandske forraadnet war», og i 1675 ble den revet, og en laftet langkirke ble oppført samme sted. Denne ble i 1773 omtalt av Gerhard Schøning som «en maadelig Træe-Bygning, med et temmelig høit Spir, samt en smuk Alter-Tavle». Kirken stod til nedfalls i 1819, og dagens kirke ble oppført på samme kirkegård. Det foreligger motstridende opplysninger om innvielsesår. Jan Brendalsmo hos Riksantikvaren sier 1821, mens Kirkesøk opererer med 1820 og kirkeleksikonet med 1824. Kirkesøk krediterer en P. Konstum som arkitekt (byggmester?) for kirken.
Kirkebygg
Vinje kirke er en laftet åttekantkirke med sentraltårn (takrytter). Åttekantformen er litt uttrukket i øst/vest-retning, og kirken har sakristitilbygg i øst og våpenhus i vest. Den har stående panel utvendig, mens det flattelgjede laftetømmeret er bart (men malt) innvendig. Antall sitteplasser er ifølge kirkeleksikonet 150. Ifølge Hemneportalen gjelder dette nede i kirkerommet, mens galleriet har ytterligere femti plasser.
Interiør og inventar
Inne i kirken er det søylebåret galleri langs de fem vestligste veggene. Koret er i åttekantdelen. Altertavlen, prekestolen og døpefonten (alle i mer eller mindre barokk stil) er overført fra gamlekirken. Hemneportalen daterer førstnevnte til 1712, men bildene er trolig nyere. Den som har besøkt noen kirker, vil trolig gjenkjenne getsemanebildet i øvre etasje, som åpenbart er en kopi. Orgelet er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, og Norsk orgelregister daterer det tentativt til 1967.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står på vestre del av kirkegården. Fra den er det utsikt utover Vinjefjorden. Nordøst for kirken står et par småbygg, muligens bårehus og redskapshus. Sør for selve kirkegården er en minnelund for sovjetiske krigsofre. Graver er flyttet hit fra forskjellige steder i Trøndelag, ifølge en minnestein.
Bergens menighet av syvendedagsadventister ble grunnlagt i 1895 og hadde ifølge Bergen byleksikon kirke i Sigurds gate 25. Her drev menigheten fra 1951 en skole som fikk egen bygning i 1976. Fra 1982 har menigheten også drevet lokalradio og aldershjem.
Dagens kirkebygg i Jørgen Moes gate 26 ble tegnet av Aksel Fronth og oppført i 1971. Det har ifølge byleksikonet ca. 400 sitteplasser. Menigheten har eget nettsted samt en oppføring på adventistkirkens nettsted.
Ved Hovland-gårdene (gnr. 60 og 62) i Lunner kommune stod det en kirke i middelalderen. I 1570-årene var den imidlertid ute av bruk, for i Povel Huitfeldts stiftsbok fortelles det at kirkegodset er lagt under Lunner kirke og inventaret overført til Hamar domkirke. Inntrykket bekreftes i Jens Nilssønsvisitasrapport fra 1594: «End her foruden er der en kircke heder Haffland 1 fiering fra Lunder i sudoust oc i øster fra Jeffnager 3. fieringer, der giøris ingen tieniste.» Jens Kraft forteller i sin topografisk-statistiske beskrivelse fra 1822 at det «endnu sees Levninger». Dette gjelder formodentlig ikke lenger.
Bakgrunn, stolpekirke
Kinsarvik kirke er en steinkirke fra middelalderen. Den står på Kinsarvik allmenning (gnr. 141), i dagens Kinsarvik sentrum. Allmenningen skal være et utskilt stykke av grunnen til Kinsarvik gård. Det antas at kirken ble oppført i siste halvdel av 1100-tallet, og den er første gang nevnt i 1298. Et sagn vil ha det til at kirken er oppført av skotter. Ved arkeologiske utgravninger i 1960–61 er det funnet rester etter en stolpekirke, og det kan se ut til at steinkirken er oppført rundt stolpekirken, slik at man slapp å være kirkeløs i byggeperioden. I motsetning til det som er vanlig, later det til at skipet ble bygget før koret. I begynnelsen hadde man visstnok kor i østre del av det som nå er skipet, adskilt av et korskille. Så kom altså kortilbygget ikke lenge etterpå.
Kirkebygg
Kinsarvik kirke er en langkirke med rett avsluttet kor, og den har ikke tårn. I vest er et våpenhus av tre (nåværende fra 1960). Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 250. Noe som er spesielt med Kinsarvik kirke, er at alle portaler, vindusåpninger osv. i muren fra middelalderen er beholdt, og eneste senere tillegg er et vindu i korets nordvegg fra 1600-tallet. Likevel er det enkelte gåter knyttet til disse. Tidligromanske vederlagssteiner formet som sylindriske kapiteler med geometrisk dekor i skipets sørportal skiller seg fra de andre portalbuene, og relieffkorsene i skipets portaler i nord og sør ser også ut til å være eldre enn kirken ellers. Det er imidlertid ikke kjent hvor disse stilistisk avvikende elementene kommer fra.
Mot koret
Interiør og inventar
Kirken ble omfattende restaurert under ledelse av Christian Christie i 1880 i et forsøk på å gi kirken et middelalderpreg. Da ble mye av det nyere inventaret fjernet. I 1969 var det ny restaurering, denne gangen ved Håkon Christie. Det er orgelgalleri i vest, og den rundbuede koråpningen er smal og typisk for middelalderkirker. Det er ingen forskjell i gulvnivå i kor og skip. Øst i koret er det fradelt et slags sakristi, et rom med forskjellige funksjoner, ved hjelp av en halvhøy vegg, nærmest som et skjermbrett. På veggflater forskjellige steder i kirken er det avdekket kalkmalerier som antas å være fra 1200-tallet. Over korbuen er en kopi av en kirkemodell fra middelalderen.
Kirken har et kassealter fra renessansen. Det ble tatt ut av kirken i 1880 og kom tilbake i 1961. Den barokke altertavlen er fra ca. 1690. Det er et sammensatt arbeid med søyler, gesimser og gjennombrutte vinger. Bildene i midten fremstiller nattverden og korsfestelsen. På sistnevnte ses også Johannes, jomfru Maria og Maria Magdalena. Nattverdsbildet er flankert av bilder av Moses og Aron, mens Paulus og Peter omgir korsfestelsesbildet.
Prekestolen fra 1609 har en form som tilsier at den er blitt brukt som lektorieprekestol, og Christie mente at den i sin tid erstattet et lektorium. Stolen lå bortstablet på loftet før den ble tatt i bruk igjen i 1907. Den står nå i skipets sørøstre hjørne. Himlingen antas å være litt nyere enn selve stolen. Klebersteinsdøpefonten (på nordsiden av koråpningen) er fra middelalderen, tentativt datert til midten av 1200-tallet i «Norges kirker». Det er en tredelt font med kum, skaft og fot, og den er nokså grov i formen. Fonten har tidligere stått i et dåpshus som er beskrevet av B.E. Bendixen i hans bok om kirkene i Søndre Bergenshus amt. Orgelet (fra Paul Ott) kom på plass i 1961, og «Norges kirker» omtaler hele fire klokker: en fra 1776, en stålklokke fra 1800-tallet (fra Bochumer Verein) og to fra 2001 (Olsen Nauen). I Bergens museum finnes et gammelt alterfrontalefra Kinsarvik samt en lysekrone og en kirkemodell. I kirken henger et maleri av frontalet malt av Siri Herland. Foran det avblendede vinduet nord i skipets østmur henger et billedteppe laget av Dagfinn Instanes i 1993. Motivet er Maria med barnet.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården lå tidligere utsatt til, og i 1743 vasket elven Kinso bort omtrent halve kirkegården og kister kom opp i dagen. Siden er elveløpet lagt om noe. Kirkegården er utvidet flere ganger, senest i 1987. Vest for kirken er en murt kirkegårdsport fra 1724. Utenfor kirkegården på vestsiden står et minnesmerke over napoleonskrigene. På baksiden er det festet en minneplate med navn på ofre for 2. verdenskrig.
_crop.jpg){kind=link}
.jpg){kind=link}
