Stikkord: Nore og Uvdal

Dagali kirke

Dagali kirke

Bakgrunn
Dagali er et overgangsfenomen — på fjellovergangen mellom Hallingdal og Numedal. Dette gjelder også administrativt, for stedet har “flyttet” fra Numedal til Hallingdal: I 1944 ble det overført fra Uvdal kommune til Hol, og kirkemessig har det gått samme vei. Før 1856 tilhørte stedet Rollag prestegjeld og fulgte så med over i Nore (som også omfattet Uvdal), før Dagali sogn (med Dagali og søndre Skurdalen) ble overført til Hol prestegjeld i 1948.

Her kom det gravplass før det kom kirke. Gravplassen ble anlagt i 1819 på grunn fra gården Søre Ramberg. Opprinnelig skulle kirken bygges samme sted, men på grunn av grunnforholdene ble ny kirkegård med kirke anlagt på grunn fra gården Hvammen. Kirken ble oppført etter en typetegning av slottsarkitekt Linstow med Ole S. Fjøslien som byggmester. Det er tatt utgangspunkt i Linstows minste kirketype, men størrelsen er økt noe i forhold til det opprinnelige. Kirken ble innviet den 4. august 1850.

Kirkebygg
Dagali kirke er en laftet langkirke som i dag har 180 sitteplasser. Kirken var opprinnelig mindre, men i 1912–13 ble den utvidet østover med et smalere kor omgitt av sakristi (i sør) og dåpsventerom (i nord). Takrytteren og våpenhuset ble revet, og nytt vesttårn ble oppført. Byggmester ved denne anledning var Peder Svendsen, som underveis fikk hjelp fra Hjalmar Welhaven. Siden er kirken utvidet igjen i 1972–73. Da ble vesttårnet revet og kirken utvidet med fire meter vestover i full bredde og høyde. Over dette har det kommet en ny takrytter, og det er et lite takutspring helt i vest. Også sakristiutbyggene i øst ble utvidet.

Interiør og inventar
Opprinnelig var kirkerommet lite og rektangulært. Etter utvidelsene er koret utskilt i en egen, smalere del, og det er en ørliten forskjell i gulvhøyde. Det er orgelgalleri i vest og våpenhus, galleritrapp mm. utenfor dette i tilbygget fra 1973. Interiøret ser ut til å ha blitt malt om et par ganger.

Opprinnelig stod et enkelt trekors på alteret, men i 1904 fikk kirken en atertavle med en radering av Jesus i Getsemane laget av Johan Nordhagen. Det bildet er siden flyttet til våpenhuset. Kirken fikk ny altertavle i 1923. I en ramme snekret av Peder Svendsen og med treskurd av G. Stensen er et bilde malt av H. Diedrichsen. Bildet viser en ung mann som kneler ved et kors i sollyst fjellandskap. Rammen ble utvidet i 1932.

Prekestolen har fem fag med speilfyllinger og står i skipets nordøstre hjørne med døpefonten like ved siden av. Fonten er dreid av en kubbe. Ifølge kirkeleksikonet er orgelet fra 1974 og har 6 stemmer, mens klokkene er fra 1849 og 1853.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og i tillegg finnes altså gamlekirkegården, som gjerne kalles Leggsta’n. Den er ikke så mange hundre meter fra kirken, og den var altså i bruk fra 1819 til 1850 og er nå fredet. Ved nedkjørselen til kirken er det satt opp en informasjonstavle. Gravsøk kan utføres her.

Dagali kirke
Kirkerom
Altertavle
Prekestol
Døpefont
Orgel

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nore kirke

Nore kirke

Bakgrunn
Nore stavkirke (fra siste halvdel av 1100-tallet) ligger litt sør for der det nå er bro over Norefjorden og tidligere var fergested. Den var blitt bygget om gjennom årene, og var for liten og forfallen på midten av 1800-tallet. Arbeid for ny kirke i sognet trakk i langdrag på grunn av lokaliseringsstrid, og til slutt ble det vedtatt å bygge to kirker: én ved Skjønne og en ny kirke ved Norefjord. Kirken er ikke langt fra Norefjord stasjon på den nedlagte Numedalsbanen.

Jacob Wilhelm Nordan leverte de første tegningen på nyåret i 1871, men ble bedt om å redusere størrelsen. Dermed så Nordan seg nødt til å sette inn sidegalleri for å få nok sitteplasser, men dette ble sløyfet etter at man bestemte seg for tokirkeløsningen. Kirken ble i likhet med Skjønne kirke oppført av byggmester Gulbrand Johnsen og innviet den 5. oktober 1880.

Kirkebygg
Nore kirke er en laftet langkirke med vesttårn i bindingsverk. Tårnet er omgitt av trappehus, og koret er rett avsluttet og omgitt av sakristier. Kirken sies å ha 345 sitteplasser. Inne i kirken er det orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korbuens form bringer tankene hen på den engelske gotikkstilen som kalles perpendicular. Interiørfargene ble valgt av Finn Krafft i 1950, og Tore Eggerud gjorde malerarbeidet.

Inventar
Alterbildet viser kvinnene ved graven og er malt i kopi etter Axel Enders altertavle i Molde domkirke. Prekestolen står i korbuens venstrekant og har seks fag. Lars Larsen Solaas malte bilder i fyllingene i 1957. Motivene er bebudelsen, kongenes tilbedelse, Getsemane, korsfestelsen, oppstandelsen og himmelfarten. På oppgangen har han malt kors, kornaks og drueklaser. Døpefonten er åttekantet.

Orgelet skal være bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1961 (11 stemmer) og avløste i sin tid et harmonium fra 1895. De to kirkeklokkene ble støpt av J.G. Große i Dresden da kirken var ny.

Kirkegård
Kirkegården er utvidet flere ganger og er omgitt av hvitt stakitt med en overbygd portal i vest. Et bårehus etter tegninger av Ørnulf Haug Ljøterud ble oppført i 1958.

Nore kirke
Nore kirke
Nore kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nore stavkirke

Nore stavkirke

Bakgrunn
Nore stavkirke er litt sør for tettbebyggelsen ved Norefjord og har prestegården som nærmeste nabo. I likhet med mange andre stavkirker er den bygget om til korskirke. På 1800-tallet var den for lite og i dårlig stand, og det var ønske om ny kirke. Men la oss gå litt tilbake i tid.

Kirkebygg, bygningshistorie
Fortidsminneforeningen, som eier stavkirken i dag, tidfester byggingen til «ca. 1167» (basert på undersøkelser av treverk), men det var gravplass på stedet før det. Det kan tyde på at den nåværende stavkirken ikke er stedets første. Uvanlig nok hadde denne stavkirken tverrarmer allerede i middelalderen; ifølge Fortidsminneforeningen var disse opprinnelige, mens Norges kirker sier at vi ikke vet om de var opprinnelige eller tilføyd senere. Kirken hadde svalganger samt et bislag med hevet tak over skipets vestportal. Kunsthistorie.com gjengir en rekonstruksjonstegning av Håkon Christie, som i 1968–69 gjennomførste den ene av rekke bygningshistoriske og arkeologiske undersøkelser av kirken.

Kirken har gjennomgått mange endringer opp gjennom årene, enkelte utført uten forståelse for konstruksjonens egenart. I 1683 fikk kirken nytt kor i stavverk, og tidlig på 1700-tallet ble de små tverrarmene revet og større tverrarmer oppført i lafteverk. Årstallene 1709 og 1714 figurerer på hhv. søndre og nordre tverrarm. Et laftet våpenhus ble oppført vest for skipet i 1723, og rundt 1772 ble et laftet sakristi oppført nord for koret. Dette er for øvrig en av relativt få midtmastkirker. Midtmasten bar en takrytter som ble byttet ut med en ny i 1730. Kirken har ellers vært preget av forfall, men den ble omfattende reparert i 1927. I 1969 ble den rettet opp, og endel av råteskadene ble reparert. På 2000-tallet har det vært reparasjoner i regi av Riksantikvarens stavkirkeprogram. Bygningshistorien er skildret mer detaljert i «Norges kirker».

Nore stavkirke

Interiør
Innvendig er veggdekorasjonene iøynefallende. Disse er fra 1600- og 1700-tallet, og på loftet skal det finnes rester av middelaldersk bemaling. Dekoren er nærmere beskrevet i «Norges kirker», som også har en rekke bilder av dette; her skal bare nevnes at en av de tingene som kan leses ut av dekorens nåværende tilstand, er at planker har vært byttet om. En rask gjennomgang av sentralt inventar:

Inventar
Altertavlen er fra 1704, trolig malt av Niels Bragernes. Den er relativt enkel. Et nattverdsbilde er innrammet med akantus, og øverst er en medaljong med Frederik IVs kongemonogram. Bildet er kopiert etter Adam van Breens alterbilde i Lyngdal kirke, som opprinnelig ble brukt i Kongsberg. Over altertavlen er en himling.

Prekestolen med evangelistbilder hadde opprinnelig fire fag og fikk et femte fag i 1731. Over inngangen til prekestolen henger et bilde i en portalramme: En kvinne står og ber på en kirkegård, og på himmelen over ses en helligåndsdue omgitt av en flokk engler. Ved korets nordvegg er for øvrig en prestestol fra 1730 som har vært brukt som presteenkestol. I koret er også et par andre benker.

Døpefonten er noe uvanlig. Den er firkantet, og det meste ser ut til å være av tre. Om jeg har forstått «Norges kirker» rett, er klebersteinskummen fra middelalderen, skjønt det kan tolkes slik at hele fonten er så gammel, selv om malingen er nyere. De to kirkeklokkene er fra 1700-tallet.

Kirkegård
Stavkirkegården er ikke lenger i bruk som gravplass, men en rekke gamle gravmonumenter er fortsatt å se. Kirken er åpen for turister hver sommer.

Nore stavkirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skjønne kirke

Skjønne kirke

Bakgrunn
I 1870-årene ble det planlagt ny kirke på Nore etter stavkirken. Skjønne er et stykke lenger nord, noen få kilometer sørøst for Rødberg, og på grunn av uenighet om plasseringen av sognets nye kirke ble det besluttet å bygge to, hvorav den ene altså i Skjønne. Grunn ble gitt fra gården Nordre Skjønne, og kirken ble tegnet av Henrik Nissen. Byggmester Gulbrand Johnsen oppførte denne kirken og nabokirken Nore parallelt, og de to kirkene ble innviet samme dag: den 5. oktober 1880.

Kirkebygget
Skjønne kirke er en laftet langkirke med polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristi og dåpsventerom. Tårnet i nordøst er i bindingsverk. Kirkens orientering er altså omtrent motsatt av det vanlige. Antall sitteplasser i dag er ifølge kirkeleksikonet 230.

Interiør
Det er våpenhus i tårnforten og orgelgalleri innenfor inngangen i kirken. Korgulvet er hevet ett trinn over skipets gulv, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Koråpningen er spissbuet. Interiørfargene er ifølge Norges kirker fra 1955 etter forslag av Finn Krafft, med malerarbeid utført av Tore Eggerud. Siden kirkebenkene sies å være grårosa, men er avbildet med en kraftig rødfarge, er det imidlertid grunn til å anta at fargevalget er endret siden den tid.

Inventar
Som altertavle fungerer malerier (olje på lerret) på tre av korveggene. De er malt av Lars Larsen Solaas i 1956 og viser englene som forkynner det glade budskap for hyrdene, korsfestelsen med en knelende Maria Magdalena og pinseunderet.

Prekestolen står i korbuens venstrekant og har oppgang fra koret. Den har syv fag, hvorav det mot veggen er noe smalere. Stolen er malt av Solaas, og ifølge kirkeleksikonet oppbevares også en prekestol fra 1879. Døpefonten er åttekantet.

Orgelet er ifølge kirkeleksikonet bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1968. Kirken har tidligere hatt et Teigelkampf-orgel som det overtok i 1943. Den ene kirkeklokken ble støpt av J.G. Große i Dresden da kirken var ny, den andre av Olsen Nauen i 1953. En Rendler-klokke fra 1706 ble tilbakelevert til Nore stavkirke da den nyeste klokken ble anskaffet.

Kirkegård og omgivelser
Hovedveien gjennom Numedalen (klassifisert som fylkesvei siden 2010) går nå mellom Lågen og kirkegården, men gikk inntil 1947 på østsiden av kirkegården, der det også finnes en inngangsport. Et nytt kirkegårdsstykke på sørsiden av Borgeåi ble tatt i bruk i 1958–59. Et bårehus ble oppført i 1952, og det finnes også et lite uthus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tunhovd kirke

Tunhovd kirke

Bakgrunn
Tunhovd kvinneforening sies å ha arbeidet for kirkegård på stedet fra 1918, men det tok litt tid før kirkegård ble innviet den 28. september 1935. Det foregikk også innsamling til kirkebygg, og dette ble tegnet av Arne Rustberggard og oppført i 1941–42 (årstallet i vindfløyen er 1942), men den formelle innvielsen skjedde først etter krigen, nærmere bestemt den 30. september 1945, ved Eivind Berggrav. Ved innvielsen snakket man om Tunhovd kapell, men i dag tituleres bygget som kirke. Den har 150 sitteplasser.

Kirkebygg
Tunhovd kirke er en tradisjonelt utformet langkirke med tårn ved inngangen, rektangulært skip og smalere kor i forlengelsen. Koret er apsidalt avsluttet og omgitt av sakristier (prestesakristi og dåpsventerom på hver sin side, slik at bygningskroppen har jevn bredde). Orienteringen er fra sørøst til nordvest, altså med koret i sistnevnte retning. Det er våpenhus (eller forhall) i tårnfoten, som er litt bredere enn resten av tårnet og har pulttak.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri over inngangen. Prekestolen er i venstrekant av korbuen, og det er klokkerbenk på motsatt side inne i koret. Interiørfargene er satt i 1955 etter forslag fra Carsten Lien, og det er Paul Grøtt som utførte malerarbeidet. Vinduene har farget glass med fugler på blå bunn øverst og blomster nederst.

Altertavlen er fra 1949–50. Den har et stort billedfelt med mørk bakgrunn der det står et stort krusifiks som er skåret av B. Kaland. Rammen er skåret av Gunnar Stensen, og det hele sies å være malt av Carsten Lien, som sammen med A. Sanderstølen krediteres for maling av inventaret. Over billedfeltet står det: «Det er fullbragt» (Joh 19, 30). Prekestolen har fem fag, hvorav fire har evangelistsymboler og det femte et flammende sverd. Døpefonten er åttekantet og kalkformet, og på hver side er det en stjerne og et kors.

Norges kirker omtaler to orgler. Det ene er et 4 stemmers Eriksen-Svendsen-orgel bygget fra 1866 som ble overtatt fra Svinndal kirke i 1950, og som siden er restaurert i 1981. Det andre er et skaporgel fra Jørgensen. Det er formodentlig førstnevnte orgel som er avbildet her. Kirken har to klokker, begge støpt av O. Olsen & Søn. De er fra henholdsvis 1934 og 1955.

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården står et murt, pusset og hvitmalt gravkapell som ble oppført i 1962–63, og like ved siden av står et servicebygg. Utenfor kirken er også et minnesmerke over Herbjørn Strøm, som utvandret til USA og skal ha blitt senator i Nord-Dakota.

Bildene her ble tatt høsten 2012. Det kan se ut til at taket er tekket om like etterpå.

Tunhovd kirke
Tunhovd kirke
Tunhovd kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Uvdal kirke

Uvdal kirke

Bakgrunn
Uvdal har sin stavkirke fra siste halvdel av 1100-tallet. Den er ombygget flere ganger opp gjennom historien. På slutten av 1800-tallet var den i minste laget og dessuten ganske sliten, og det ble besluttet å oppføre ny kirke på stedet. Kirken ble tegnet av Henrik Bull og innviet den 30. mai 1893. Senere er den omfattende reparert og ombygget i 1961–63 etter planer av Henrik Nissen Biong. Kirken ligger nede i dalbunnen, langs fylkesvei 40, som er gjennomfartsveien i dalen.

Kirkebygg
Uvdal kirke er en langkirke som åpenbart er påvirket av stavkirkene. Utenfra ser vi nikk til stavkirkearkitekturen blant annet i tårnkonstruksjonen med dragehoder og i de svalganglignende sideskipene, som har sakristier i forlengelsen. Koret i sør er rett avsluttet og hadde tidligere et tredelt gavlvindu, men det ble blendet av ved ombyggingen. Også midtskipets vinduer er endret. Opprinnelig var det tre brede vinduer på hver side. Nå er det en rekke smalere vinduer. Kirken har 350 sitteplasser.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri innenfor inngangen i nord. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet et trinn over skipets gulv. Interiørfargene ble endret i 1961–63 etter forslag fra Henrik Biong.

Altertavlen hadde opprinnelig et kors i storfeltet, men fikk det nåværende bildet i 1939. Det er signert Hein Holmen (?) og viser Kristus med disiplene i Emmaus, med et sitat fra Luk 24, 30: «Da tok han brødet.»

Prekestolen står i koråpningens venstrekant (øst) og har oppgang fra koret. Grunnflaten er som et kvadrat med avkappede hjørner, hvilket gir en kombinasjon av brede og smale fag, med dobbeltbuer i de brede og enkeltbuer i de smale. Døpefonten har rundt kum med lokk, en rund, dreid, profilert søyle og en fot med fire løvehoder.

Orgelet har tolv stemmer og ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1967. Ved samme anledning ble det harmoniet som til da hadde stått i kirken, overført til stavkirken. De to kirkeklokkene ble ifølge «Norges kirker» støpt av Olsen Nauen i 1967, mens kirkeleksikonet hevder at den ene er støpt av Knud Andreas Sundt i 1850 og den andre på Mesna Brug i 1866.

Kirkegård
Kirkegården er utvidet er par ganger og er omgitt av et brunt gjerde. Mot fylkesveien i nord er en portal.

Uvdal kirke
Uvdal kirke
Uvdal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Uvdal stavkirke

Uvdal stavkirke

Bakgrunn
Uvdal stavkirke er den av numedalsstavkirkene som er lengst opp i dalen. Den står på grunn fra den tidligere prestegården (gnr. 73), men nord for fylkesvei 122, som går parallelt med det som nå er hovedveien gjennom dalen. Uvdal var eget sogn i middelalderen. Det ble lagt til Nore prestegjeld i 1856.

Kirkebygg
Uvdal stavkirke er en av få bevarte midtmastkirker (sammen med Nore og Høyjord). Årringsdatering av tømmeret tyder på at kirken ble oppført rundt 1168. Den ble ombygget en rekke ganger før den mot slutten av 1800-tallet ble ansett for å være for liten og uegnet som sognekirke. I 1893 ble den avløst av en ny og betydelig større kirke, og i 1898 overtok Fortidsminneforeningen stavkirken. Ved arkeologiske undersøkelser utført i 1978 ble det funnet stolpehull som antas å stamme fra en tidligere kirke, et inntrykk som bekreftes av funnet av eldre graver. Det ble også funnet en rekke mynter. Tidligere var kirken undersøkt av Christian Christie, hvis tegninger ble publisert av Nicolay Nicolaysen i hans verk «Norske bygninger fra fortiden». Andre undersøkelser er gjort i 1901 og 1943. Kirken er restaurert en rekke ganger, senest i forbindelse med Riksantikvarens stavkirkeprogram.

Gjennom kirkegårdsportalen
Nordfra
Solkors under portalen

I dag fremstår Uvdal stavkirke som en korskirke med samme type småspir ytterst på takmønene som Nore stavkirke har. Ombygginger har gjort at særlig kordelen av kirken har mange takflater med forskjellig høyde og vinkling. Sakristiet nord for koret (fra 1819) er laftet. Vestportalen har ranke- og dyreornamentikk.

Koret
Koret. Foto: Frode Inge Helland, fra Wikimedia Commons.

Interiør og inventar
Kirkerommet har malt dekor på det meste av vegg- og takflatene, og det finnes også masker. Dekorasjonene er fra 1600- og 1700-tallet. Dette er skildret mer detaljert i Norges kirker, som også antyder mullighet for at kirken har hatt lektorium. Ellers er kirkens interiør ikke minst kjent fra et par bilder malt av Harriet Backer.

Harriet Backer: Alteret i Uvdal kirke
Harriet Backer: Interiør fra Uvdal kirke

Altertavlen har et nattverdsbilde og baldakin. Den skal være staffert på 1700-tallet. Prekestolen er i renessansestil og har fire fag med evangelistbilder (i to etasjer på to av fagene) malt på 1700-tallet. Den timeglassformede døpefonten er hugget av en treblokk. Kirkebenkene har gårdsnavn på vangene. Kirken har ifølge «Norges kirker» et svensk harmonium. Den ene av de to klokkene skal være omstøpt i 1850 av en eldre klokke, mens den andre er fra 1866 (Mesna Brug).

Prekestol
Galleri
Takmalerier

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av et steingjerde, og det finnes enkelte eldre gravminner, for det meste jernkors. For øvrig brukes kirkegården ved dagens kirke.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden