Stikkord: Nes kirke

Nes kirke

Nes kirke
Foto: Jens Jalmar, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Før dagens Nes kirke i Bjugn ble oppført ved Hellem-gårdene, var kirkestedet ved Nes (gnr. 10), slik navnet antyder. Der stod to eller tre forskjellige kirker fra middelalderen til siste halvdel av 1800-tallet.

Nes 1
Middelalderkirken var viet viet til Andreas, men kirken er omtalt («ecclesie sancti Andree jn Neess») først i 1520–36. I 1625 og 1633 uttrykkes det ønske om å bygge ny kirke, men den gamle blir omfattende reparert i 1670-årene. Det vil si: Ifølge Riksantikvaren blir kirken flyttet snaut hundre meter lenger vest-sørvest, men på samme tomt. Der blir den omfattende satt i stand, formodentlig med mye utskifting av materialer. I 1688 meldes det at kirken har fått frittstående klokketårn og nye tak. Den blir omfattene reparert også i 1720-årene. Så brenner den ned til grunnen i 1770 etter lynnedslag.

Nes 2 (eller 3)
Ny kirke står klar i 1774. Denne er omtalt («Næss Gaard…») av Gerhard Schøning samme år. Dette skjer i en tid da kirken er i privat eie etter den store kirkeauksjonen i 1723. Først rundt 1825 kommer kirken på menighetens hender. I 1870-årene kommer det krav om ny kirke, og kirkegården er uten utvidelsesmuligheter. Ny kirke blir oppført på Hellem, og gamlekirken blir solgt, tatt ned og gjenoppført på Fyrde i Volda som Austefjord kapell (i dag: kirke). Der blir den tatt i bruk høsten 1879 og vigslet 1. juli året etter.

Nes kirke anno 1907
Kirken i 1907, før den fikk bislaget på tårnet. Foto: Joakim Brevold, fra NTNUs nettsted

Dagens kirke
Dagens Nes kirke er oppført på grunnlag av byggmester Otinius Forbrægds tegninger for Jøssund kirke, med visse endringer. Byggmester G.O. Olsen fra Trondheim stod for oppførelsen, og kirken ble overlevert i november 1878. Vigslet ble den først den 18. april 1879.

Nes kirke er en langkirke i tre med 350 sitteplasser. Kirken har vesttårn (egentlig i vest-sørvest), og koret er polygonalt avsluttet. Utvendig har kirken stående panel, og vinduene er spissbuet. Kirken ble restaurert i 1958–59 etter planer av John Tverdahl. Den ble dessuten malt til jubieleet i 1979, og det var noe oppussing i 2003.

Interiør og inventar
Innvendig er det galleri i vest (med orgel) og et stykke langs langveggene. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korets gulv er hevet to trinn over skipets gulv.

Nes kirke interiør
Kirkerom. Foto: Jens Jalmar, fra Wikimedia Commons.

Altertavlen er tegnet av av John Tverdahl og skåret av Birger Andresen i 1959. Motivet er oppstandelsen. I våpenhuset i tårnfoten henger et par eldre bilder. Det ene er ovalt og tituleres «Jesus treder vinpressen» (jf. Åp. 14, 19–20 og Åp. 19, 15). Det antas at bildet er malt av Peder Andersen Lilje for rundt 300 år siden. Det andre er rektangulært og tituleres «Den martrede Jesus». Det skal være en kopi av Albrecht Dürers bilde «Schmerzensmann» og antas også å være malt av Lilje. Det har trolig blitt brukt i en altertavle.

Prekestolen (som er på alder med kirken) står i korets nordkant og har oppgang fra koret. Evangelistbildene på stolen er malt av Paul Størseth i 1959. Den sekskantede døpefonten er av kleberstein. Klokken ble støpt av L. Rustad i 1878. Orgelet ble bygget av Brødrene Torkildsen i 1913 og fikk elektrisk vifte i 1963. Det skal finnes en oblateske i sølv fra 1600-tallet. En treskulptur fra kirken befinner seg i Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. Et bårehus er tegnet av arkitekt Tverdahl og oppført i 1973.

Nes gamle kirkegård
En rekke gravminner er fortsatt å se ved Nes gamle kirkegård. Foto: Dag Bertelsen, fra Lokalhistoriewiki.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nes stavkirke

Modell av Nes stavkirke
Modell av Nes stavkirke på Universitetsmuseet i Bergen, fra Unimus. Lisens: CC BY-NC-ND 3.0.

Nes kirke (innviet 1862) er med sine 900 plasser Hallingdals største kirke og kalles iblant Hallingdalsdomen. Nesbyen har imidlertid hatt kirke siden middelalderen, og de tidligere kirkene lå noen hundre meter vest for dagens kirke. Den av de tidligere kirkene vi har best kunnskaper om, er den stavkirken som ble revet i 1864. Før denne har det imidlertid vært en annen kirke som har brent, og blant restene etter den er det funnet spor av eldre begravelser, uten at det er funnnet kirkerester fra samme tid. Disse funnene er fra en utgravning i 1965 da stavkirketuften ble avdekket og konservert.

Stavkirken ble i sin tid — det vil si før den ble revet — målt opp og beskrevet av Georg Bull, som har tegnet dagens kirke. For øvrig finnes bygningsdeler og dekorerte detaljer en rekke steder, så som i Oldsaksamlingen, på lokale gårder, på Hallingdal Museum mv. Stavkirken var opprinnelig en langkirke som etterhvert fikk apsis i koret, og den ble senere (på andre halvdel av 1700-tallet) utvidet med laftede korsarmer samt våpenhus i vest og sakristi i øst. På 1850-tallet var stavkirken for liten, og ny kirke ble planlagt. Den ble altså innviet i 1862. Altertavlen og døpefonten fra stavkirken ble overført til den nye kirken.

På den gamle kirkegården står et menighetshus som sies å være i relativt dårlig stand, og det finnes fortsatt enkelte gravminner på stedet. Modellen på bildet over viser kirken før den ble utvidet til korskirke, mens restene av tuften har korsform.

Nes stavkirketuft
Port inn til stavkirketomten
Gjennom kirkerommet

Kilder og videre lesning:

  • Håkon Christie: Nes stavkirke (Fabritius, 1979)
  • Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker. Buskerud (Riksantikvaren / Gyldendal: Oslo, 1981), bind 1, s. 9–25
  • Gamle Nes (Har en rekke illustrasjoner fra 1800-tallet)
  • Leif Anker og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 4: Middelalder i tre (ARFO, 2005), s. 22–23
  • Nes i bilder og tekst 1865-1999 (Nes historielag, 2001), særlig s. 250

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nes kirke

Nes kirke

Nes kirke (Ringsaker, Hedmark) skal ha avløst en stavkirke fra 1000-tallet og antas å ha vært oppført like før 1250. Den er bygget av kalkstein i en slags anglo-normannisk gotikk og var opprinnelig en enskipet kirke (altså langkirke), men ble utvidet til korskirke rundt 1700: Nordre korsarm ble fullført i 1697 og den søndre i 1704. Det skal ha blitt brukt stein fra domkirkeruinene på Hamar til denne utvidelsen. Kirken hadde visstnok ikke tårn i begynnelsen, men vindfløyen fra det nedbrente spiret etter en senere brann viste årstallet 1608. Kirken har vært utsatt for mange herjinger, så som brann i 1663, 1770 (lynnedslag) og 1888 (uhell med glo under reparasjonsarbeid) og storflom i Mjøsa i 1789, 1808, 1827, 1860, 1927 og 1995. Det sies at man under Storofsen i 1789 kunne ro over kirkegårdsmuren, at brudepar ble viet i båt, og at kirketjeneren druknet i gravkjelleren. Kirken ble omfattende restaurert i 1961–64 etter planer av Bjarne Hvoslef. Den har tårn i vest og sakristi(er) på nordsiden av koret.

Nes kirke
Nes kirke
Nes kirke

Ved brannen i 1888 gikk både altertavle, prekestol og orgel tapt, men kirkesølv og noe annet inventar ble reddet. Kirken ble gjenoppbygget i nygotisk stil etter tegninger av den svenske kunstmaleren Törner (formodentlig Carl-Erik Törner), og gotiske vinduer ble satt inn overalt. Senere ble kirken pusset opp i 1933, og det var en større ombygging i 1962–64. Mange av de spissbuede vinduene ble erstattet med rundbuede, noe vi ser merker etter i muren fortsatt, men spissbuede vinduer er beholdt i sakristiet, i korets østvegg og i tårnet. Dagens interiør stammer fra sistnevnte anledning. Det ble også gjort om på takhimling mm., og det ble laget nytt orgelgalleri i nordre korsarm istedenfor vestre. Tårnfoten har våpenhusfunksjoner, men er ikke skilt fra selve kirkerommet med murer. I stedet markeres skillet med et forheng. Antallet plasser i kirken oppgis til 320 på Kirkesøk.

Kirkegårdsport
Spor etter endringer
Sett fra Helgøya

To av kirkens altertavler har gått med i branner. Etter gjenoppbyggingen i 1889 tok man i bruk en to meter høy kristusfigur av gips utført av Mathias Skeibrok istedenfor altertavle. Først stod figuren på alteret, så på en sokkel bak det. I 1963 ble den plassert i våpenhuset. I stedet brukes et nakent kors på alteret. Korveggen bak alteret har tre spissbuede vinduer med farget glass.

Alterparti
Kristusfigur
Prekestol
Døpefont
Skriftestol
Orgelgalleri

Prekestolen ble byttet ut i 1963. Den nåværende har åttekantet grunnform og himling, med fyllinger på stolen og oppgangen, blant annet med evangelistfigurer (samt duen for Den hellige ånd under himlingen).

Døpefonten ble laget av Lars Pinnerud i 1732 og har som mange 1700-tallsdøpefonter form av en guttefigur som bærer kummen, visstnok etter modell av døpefonten i Stange kirke, som var laget av Pinneruds storebror Erik Kolstrup. Pinnerud har også laget skriftestolen (eller bispestolen) i koret.

Annet inventar kunne nevnes, men vi skal nøye oss med å fastslå at de to kirkeklokkene er tyske: Den største ble støpt i Hildesheim i 1890, den minste i Meiningen i 1879. Orgelet har 22 stemmer og er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1963. Det står altså på nordgalleriet, men spillepulten står nede på kirkegulvet. For øvrig henvises til litteraturen.

Kilder og videre lesning:

  • Egil Enemo og Trond Røhnebæk (red.): Kirker i Ringsaker (Brøttum, Furnes, Nes, Ringsaker og Veldre historielag, 1995), s. 37-42 (v/Gunhild Kolstad)
  • Anne-Marit Bækkevold og Nils Røhnebæk: Kirkene på Nes (Skolehefte utgitt i 1992)
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 637
  • Nes kirke (flyveblad tilgjengelig lokalt)
  • Kirkesøk

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nes kirke

Nes kirke

Bakgrunn
Ved Røykenvik nordvest for Brandbu har det vært kirke siden middelalderen: En steinkirke som er omtalt i 1367, lå i det som nå er hagen til Nedre Nes gård. Det skal ha vært en langkirke med skip og kor, og taket var tekket med spon. Kirken hadde en takrytter som det ser ut til å ha vært problemer med over det meste av 1600-tallet etter at den ble skadet av sterk vind. I 1694 ble et sakristi oppført på nordsiden av koret, og i 1697 fikk kirken en ny altertavle til avløsning for et Maria-bilde hvis videre skjebne synes ukjent. Et røkelseskar fra denne kirken skal nå være i Oldsaksamlingen i Oslo. Kirken var i dårlig stand, og til tross for at galleriene ble utvidet i 1683, var kirken for liten. Ikke mange årene etter den store kirkeauksjonen i 1723 ble det besluttet å bygge ny kirke.

Dagens kirke
Dagens kirke ble oppført fra 1727 til 1730 på bekostning av kirkens daværende eiere, Christen Berg og Gregers Pedersen. Innvielsen var den 1. november 1730. Arbeidet later imidlertid ikke til å ha vært spesielt godt utført, for ti år etter innvielsen ble det laget en rapport som påpekte en rekke forhold som måtte utbedres, deriblant taket. Kirken fikk galleri og nye benker i 1863, og det nåværende tårnet er fra 1886, et årstall som står på vindfløyen. (Opprinnelig var det en takrytter over krysset.) Interiøret (inkludert benkene) ble endret på 1930-tallet.

Nes kirke er en laftet korskirke med 400 sitteplasser. Kirken har panel utvendig og innvendig. Den har altså vesttårn, og innenfor inngangen i vest er det orgelgalleri. Østre korsarm inneholder kor og sakristi. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og det er et korskille i form av en lav skranke.

Inventar
Ifølge jubileumsheftet fra 1980 har det vært uenighet om altertavlens alder. Det sies at det muligens dreier seg om tavlen fra 1697, men at deler av den kan ha blitt fornyet senere, kanskje da kirken var ny. I midtfeltene ser vi nattverden og korsfestelsen. Nattverdsbildet er flankert av Moses og Aron, og over korsfestelsesscenen troner den triumferende Kristus. Denne tavlen ble på slutten av 1800-tallet (formodentlig i forbindelse med arbeidene i 1886) byttet ut med en ny altertavle der Helene Gundersen malte en kopi av Eilif Peterssens bilde fra Vang kirke av Jesus i Getsemane. Den gamle tavlen kom imidlertid på plass igjen i 1935 etter å ha tilbragt noe tid på Folkemuseet.

Prekestolen med akantusutskjæringer er datert 1728, og det antas at den tidstypiske døpefonten er fra samme tid, skjønt kirkeleksikonet daterer den til 1701. Fonten er formet som en gutt som bærer kummen på hodet.

Kirken har to kirkeklokker: den ene fra 1879 fra Joh. Hermann (Memmingen), den andre fra 1903 fra O. Olsen & Søn. Den hadde tidligere et Jørgensen-orgel fra 1956, men fikk i 2006 et nyere orgel, bygget i 1996 hos Gebrüder Mayer Orgelbau.

Gravkapellet nederst på kirkegården
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kirkegård
Kirken står helt nord på kirkegården, som strekker seg ned mot bredden av Randsfjorden. Gravkapellet er fra 1930-tallet, og det finnes også et lite bygg som formodentlig er redskapshus. Like utenfor kirken står et krigsminnesmerke.

I 2002 var det et branntilløp i et sikringsskap i kirken, og det sies at kirken ble reddet av brannvarslingssystemet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nes kirke (Luster)

Nes kirke

Bakgrunn
På Nes — tvers over Lustrafjorden fra Feigefossen — har det stått kirke siden middelalderen. Den er blant annet nevnt i Bergens kalvskinn. I 1721 ble den omtalt som «een meget Eldgammel Stave Kirche, med eet Taarn mit paa foruden spids, tægt med Bord, Indvendig mahlet, og i andre maader Velholden». Den ble revet da ny kirke ble oppført.

Nes kirke
Slik så kirken ut før ombyggingen i 1909. Foto: Christian Christensen Thomhav, fra Riksantikvarens Kulturminnebilder.

Kirkebygget
Nes kirke skal være oppført etter typetegninger av H.D.F. Linstow i 1835 og vigslet i 1836, skjønt varierende årstall er i omløp. Byggmester var lensmann Bugge i Ornes. Ifølge boken «På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane» skal det være mulig å spore materialer fra stavkirken i den nåværende kirken og ellers på bygda, men det foreligger ellers motstridende påstander om rivingstidspunktet og hvorvidt stavkirken stod på samme sted som dagens kirke. I begynnelsen var dette en svært enkel kirke uten våpenhus og sakristi, og den hadde en takrytter med stolper ned i kirkerommet. Kirken var for det meste umalt inni, utvendig var den først umalt (men rødmalt i vest), senere hvitmalt. Menigheten hadde åpenbart ikke høye tanker om kirken, og B.E. Bendixen sa at kirken var «så stygg en kirke som vel søker sin make i uheldig utseende».

I 1909 ble kirken omfattende ombygget etter tegninger av Schak Bull og fikk det vesttårnet den fortsatt har, med våpenhus i tårnfoten. Den fremstår som en laftet, sveitserpreget langkirke med kor i samme bygningsdel som skipet. I forlengelsen er en sakristidel inndelt på langs i to rom. Lafteveggene er dekket av liggende panel utenpå bygget og stående panel inni. Antall sitteplasser oppgis på Kirkesøk til 110, som er noe redusert i forhold til det opprinnelige. (Kirkeleksikonet opererer med 150, som også var antall plasser før ombyggingen.)

Nes kirke
Nes kirke

Interiør
Innvendig har kirken orgelgalleri i vest, og i øst er korgulvet hevet et lite trinn over skipets gulv. Det er en lav skranke på hver side av midtgangen.

Inventar
Altertavlen (fra 1909) har et maleri laget av Isak Refsnæs i kopi etter et bilde av Heinrich Hofmann. Det viser Jesus i bønn i Getsemane.

Prekestolen i renessansestil står inntil nordveggen. Den er fra 1630-tallet, og er altså overført fra den tidligere kirken. Under en rekke rundbuer er tomme felt der det formodentlig har vært enten bilder eller dekor tidligere. I tillegg finnes en enkel lesepult, og innerst i koret står en klokkerstol (også kalt medhjelperstol) fra ca. 1700. Et par brudestoler er kopier av renessansestoler.

I begynnelsen hadde kirken bare et dåpsfat som hvilte i en jernring.Døpefonten som er i bruk (så vidt synlig på dette bildet), er enkel og åttekantet. I «På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane» og hos Fylkesarkivet omtales en døpefont fra rundt 1650. Skal vi forstå det slik at dette er den nevnte åttekantede fonten? Fra den tidligere kirken stammer en døpefont i kleberstein fra middelalderen som nå er i Dale kirke.

Et August Nielsen-orgel ble bygget i 1879 for Askim kirke. J.H. Jørgensen bygget nytt orgel for kirken i Askim i 1933 og tok tilbake det gamle Nielsen-orgelet, som kom til Nes i 1937, uten at undersøkt litteratur er helt tydelig på hva som eventuelt ble gjort med orgelet ved den anledning. Det skal ha blitt delvis rekonstruert av Venheim i 1997. Kirken har ellers tre klokker fra middelalderen.

På Universitetsmuseet i Bergen finnes et krusifiks fra kirken samt to alterfrontaler (frontale A og frontale B).

Nes kirke
Nes kirkegård

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, og landskapet skrår litt ned mot fjorden. Jorden er litt grunn for en gravplass, og det har vært fylt på masse. Kirkegården ble utvidet nordover i 1960-årene, og nord for den står et redskapshus. Det er parkeringsplass mellom kirkegården og fylkesveien.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Dale kirke (Luster)

Dale kirke

Bakgrunn
Dale kirke er hovedkirken i Luster, og den er viet til Nikolas av Myra (ifølge en runeinnskrift som ble avdekket i 1903). «Dala kirkiu i Sogne» er omtalt i 1306 og kirkestedet er på Heltne (gnr. 45). Prøver av treverket i taket over skipet er datert til 1220–29 og over koret til 1241, selv om koret som oftest oppføres før skipet. Det har vært spekulert i årsakene til dette, og en mulighet er at det tidligere stod en stavkirke her som ble beholdt som kor inntil skipet var ferdig.

Dale kirke
Dale kirke

Kirkebygg
Vi har altså å gjøre med en middelalderkirke — en langkirke som sådan — og den er for det meste av stein. Koret er rett avsluttet, murene er en meter til halvannen tykke, og gavlene er murt helt opp. Det er brukt klebersteinskvadre i dør- og vindusåpninger samt hjørner; denne steinen skal være hugget i et lokalt steinbrudd. Skipet har portaler mot vest og sør og koret mot sør. Spesielt den spissbuede vestportalen (inne i våpenhuset) er imponerende: et overflødighetshorn av en portal som går for å være den mest overdådige middelalderportalen i landet utenfor Nidarosdomen, og som egentlig er litt overdimensjonert for den relativt lille kirken. Sørportalen er noe enklere, men har fortsatt utskjæringer, og korportalen er den enkleste av de tre. Av vindusåpninger er den sørvestre i skipet fra middelalderen og muligens korets øst- og nordvindu, mens andre vinduer har kommet til på 1600-tallet før det i 1903 ble forsøkt å rekonstruere middelaldervinduer. Werner Olsen og hans arbeidslag bygget takrytter på skipet i 1634–35, og denne er senere bearbeidet på 1700-tallet. Våpenhus i vest har det vært flere av; det nåværende (i bindingsverk) er fra restaureringen i 1903.

Vestfra
Skipets vestportal
Vestportalen innenfra
Skipets sørportal
Korportal

Interiør
Kirkens innredning er nødvendigvis for en stor del etterreformatorisk, men kirkerommet har likevel beholdt mye av sitt middelalderpreg. Dette gjelder ikke minst det markante skillet mellom kor og skip. Korgulvet er i dag et lite trinn høyere enn skipets gulv, og det er orgelgalleri i skipets vestende. Korveggene er fulle av kalkmalerier som ble tentativt forsøkt avdekket i 1903, et arbeid som ble gjennomført i 1950. Det finnes malerier fra forskjellige perioder: middelalderen, 1500-tallet, 1600-tallet og 1700-tallet, og forskjellige løsninger for bevaring har vært diskutert, for eksempel å flytte renessansemaleriene. Slik det er gjennomført, er det maleriene fra 1560-tallet som dominerer. Disse er mer detaljert skildret i litteraturen.

Kalkmalerier
Kalkmalerier

Inventar
Altertavlen mot korets fondvegg er skåret i 1708–10 av Georg Christoffer Schauer i Bergen og malt av Hans Sager i kirken. Tavlen har enkelte litt uvanlige detaljer. For eksempel er figurene av Moses og Johannes Døperen som omgir korsfestelsestablået i hovedetasjen, adskillig støre enn kristusfiguren på korset, og øverst hviler et par romerske soldater lettere henslengt på hver side av den oppstandne Kristus. I korets nordøstre og sørøstre hjørner står lukkede benker, og i det nordvestre hjørnet er en lukket stol fra 1699–1701 som nå brukes som oppbevaringsrom. I koret står også en døpefont av kleberstein som tidligere stod i Nes kirke.

Mot koret
Altertavle
Fugleburet
Epitafium

Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne, altså til høyre for korbuen. Det er et renessansearbeid med fire fag med evangelistbilder i fyllingene under rundbuer. Oppgangen er fra restaureringen i 1903 og står som et symmetrisk motstykke til pulpituret på motsatt side, som gjerne kalles «Fugleburet». Dette ble laget for oberstløytnant von Krogh i 1699. Kirkebenkene er fra restaureringen i 1903. Tidligere hadde kirken benker med dører. For øvrig ble en rekke inventargjenstander sendt til De heibergske samlinger ved nevnte restaurering.

Prekestol
Kirkebenker

Over korbuen henger et krusifiks fra omkring 1250. I skipet er også en rekke epitafier. Det til venstre for korbuen er over futen Søren Lauritzsøn (ca. 1575–1653), og det sies at enkelte detaljer ble endret etter hans død, mens det i utgangspunktet er laget rundt 1630, omtrent samtidig med det for broren Anders Lauritzøn (også fut) som henger på nordveggen. Til høyre for korbuen er et epitafium over presten Stevelin Reutz med familie. Det er i bruskbarokk og er datert 1682.

Orgelet på vestgalleriet er bygget av Rieger-Kloss i 1968. Ifølge «Norges kirker» har Dale kirke én middelalderklokke og én klokke som ble omstøpt i Bergen i 1631–32. Kirkeleksikonet opererer med helt andre opplysninger. Litteraturen har langt flere detaljer om kirken og inventaret.

På Universitetsmuseet i Bergen finnes to alterfrontaler fra Dale, hvorav det eldste — fra ca. 1300 — er relativt godt bevart, mens det yngste er mer medtatt. Museet har også en statue av Olav den hellige. Det skal også finnes et par andre gjenstander fra Dale på museet.

Dale prestegård
Prestegårdens hovedbygning

Kirkegård og omgivelser
Kirken er oppført på prestegårdens grunn, og prestegårdens hovedbygning står rett øst for kirken. Kirkegården rundt kirken er ikke lenger i bruk, men det finnes enkelte gamle gravminner. Ny kirkegård er anlagt et par hundre meter lenger nordøst, på vestsiden av fylkesveien.

Dale kirkegård
Dagens kirkegård er et stykke nordøst for kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nes kirke (Sauherad)

Nes kirke

Bakgrunn
Tidligere Sauherad kommune har to middelaldersteinkirker, og i en bok om kirkene mener man at kirken på Nestangen muligens var hovedkirke før Svartedauden. Etter reformasjonen var den anneks til Sauherad kirke. Dendrokronologiske undersøkelser av det opprinnelige takverket i koret på Nes kirke tyder på at tømmeret er felt i 1181. Koret stod trolig ferdig på midten av 1180-tallet, mens skipet antas å være oppført senere. Det er nemlig betydelige stilistiske forskjeller mellom korportalen og portalene i skipet. Kirken ble vigslet den 13. september, men det er altså ukjent i hvilket år. Den er viet til apostlene Peter og Paulus.

Vestfra
Skipets sørportal
Korets sørportal
Krigsminnesmerke

Kirkebygg
Kirken skal ha vært uten tårn de første århundrene, og vi må vel anta at det fantes en støpul. I 1634 omtaler regnskapet bygging av takrytter, og to klokker er omtalt i en inventarliste fra 1663. Det kan være at det fantes en støpul samtidig med takrytteren. Det nåværende vesttårnet (med våpenhus i tårnfoten) er fra 1868, og det samme gjelder sakristiet i korets østre forlengelse. Kirken har ifølge Kirkesøk 170 sitteplasser og er altså en langkirke.

Blant de tingene som gjør kirken spesiell, er utskjæringene på steinportalene: koret har sørportal og skipet sørportal og vestportal, sistnevnte inne i våpenhuset. Det er utskjæringer på både kapiteler og baser, og mange av dem er avbildet i oppslaget på Kunsthistorie.com. Blant motivene er drager og demoner og innslag fra sagaen om Sigurd Fåvnesbane. På skipets østvegg er dessuten et relieff.

Mot koret
Mot koret. Foto: Frode Inge Helland, Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken kalkmalerier på veggene. Noe er fra tidlig 1300-tall eller sent 1220-tall, noe fra senere, og litteraturen gir inntrykk av at Lauritz Petersen (som også arbeidet i Sauherad kirke) malte over noen av de eldre bildene da han dekorerte kirken i 1709. På 1800-tallet ble veggene dessuten kalket, i tillegg til at altertavlen og prekestolen ble overmalt. I 1920-årene flaket kalken av, og kalkmaleriene ble gjenoppdaget og senere restaurert, men i 2014 ble det meldt at de var i dårlig stand. Både skipet og koret har veggmalerier. Blant motivene er alt fra draperier og medaljonger til skikkelser fra bibelhistorien. I koret illustreres blant annet Peters og Paulus’ liv og levnet, og vi blir kjent med Simon Magus. Det finnes også avbildninger av korsfestelsen (flankert av Maria og Johannes), den tronende Kristus og Maria som himmeldronning.

Altertavle
Prekestol

Altertavlen og prekestolen er fra 1600-tallet og har altså vært overmalt. Altertavlen er fra 1661, da Paul Olufsen Posth var prest, og det antas at han står bak billedprogrammet. Malerens navn er imidlertid ukjent. Tavlen har tre etasjer samt toppstykke, med en rekke søyler og bruskaktige vinger. Gavlbildet øverst viser et skip som fører de troende mot evigheten. I de større bildene ser vi blant annet Adam og Eva, kobberslangen, korsfestelsen, Aron og speiderne Josva og Kaleb som vender tilbake fra Kana’an med den enorme drueklasen (jf. 4 Mos 13, 23). Det er også et bilde av Maria som apokalypsens himmeldronning (jf. Åp 12, 1–2).

Prekestolen er fra 1663 og har himling og helligåndsdue. Døpefonten er laget av Øystein Torshøl i 1938 i kopi etter en gammel font. En bispestol som har stått i koret, skal nå være å finne i Oldsaksamlingen.

Vestover
Vestover fra koret. Foto: Frode Inge Helland, Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Det mekaniske pipeorgelet ble bygget av Hammarberg i 1980 og avløste et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1925. Ifølge kirkeleksikonet finnes én stor og én mindre kirkeklokke fra 1663.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som er omgitt av jorder. På kirkegården står et krigsminnesmerke. Nord for kirkegården står et bårehus fra 1967, og på vestsiden er et lite bygg som må antas å være redskapshus.

Nes kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nes kirkeruin

Nes kirkeruin

Det har nok vært et kultsted i Nes svært lenge, noe gårdsnavnet Ullershov minner om. Frem til 1850-tallet lå hovedkirken i Nes på det smale neset mellom Vorma og Glomma. Det var en steinkirke fra 1100-tallet som ble utvidet og ombygget flere ganger, og den var tridjungskirke. Opprinnelig hadde den et skip med kort kor med apsis (skjønt ifølge Riksantikvaren var det trolig en trekirke på 1000-tallet før dette igjen). Man antar at apsiskoret ble revet på 1200-tallet, og at kirken fikk et lengre, rektangulært kor. Videre sies det at kirken ble ombygget til gotisk langkirke på 1300-tallet, skjønt det skal godt gjøres å finne gotiske buer i ruinen i dag. I 1567, under syvårskrigen, ble kirken satt i brann. Den ble gjenreist, og i 1697 ble den ombygget til korskirke. Tidligere bygningsstadier skal være synlige som fundamenter under bakken.

Det var prestegård ved kirken. I 1670-årene, under Den skånske krig, flyttet presten (formodentlig til det som nå er Disen gård). Både den gamle prestegården og kirken ble innlemmet i Nes festning, som omfattet en jordskanse rundt kirken. Det var ekserserplass på sørsiden av kirken. Det ser ut til å ha vært flere leirras i området, med forskjellige årstall nevnt i forskjellige kilder. Norges kirker omtaler ras ved Ullershov i 1725, Kulturminneløypa ras ved kirkegården i 1728 (flere kister fløt nedover Glomma), mens «Norges kirker» igjen forteller at ekserserplassen raste ut i Glomma i 1737.

I 1854 ble kirken truffet av lynet og brant ned. Noe av inventaret ble imidlertid reddet ut og er å finne i den “nye” Nes kirke, som ble bygget i 1859–60 rundt en kilometer lenger nord, på den andre siden av det som nå er E16 (før: riksvei 2).

Siden har gamlekirken stått der som ruin. Det var først meningen å rive ruinen, men ruinens alder og antikvariske verdi ble påpekt, og den ble stående. Riktignok forfalt den frem til 1920-tallet, da den første konserveringen og restaureringen ble utført. Sammenraste deler ble rekonstruert og murene gjenoppbygget omtrent til takhøyde. Det var ytterligere konservering i 1935–36 og arkeologiske undersøkelser i 1958. Ellers er mindre reparasjoner utført blant annet i 1969–71, 1986, 1993 og 1996–97. Siden ble det meldt om løse steiner som falt ned, en tilstandanalyse ble utarbeidet, og ruinen var under konservering i 2006–2009.

Per juni 2010 fremstod anlegget som en velholdt ruin, eller som en halvveis rekonstruksjon. Det er også et oppmurt steinalter, og stedet brukes en god del til brylluper, gudstjenester, konserter m.m. På sørsiden er det oppført en støpul(klokketårn) finansiert med pengegaver fra Sparebankstiftelsen DNB.

Nordfra
Sørfra
Fra sørvest
Koret
Mot alteret
Alter
Mot nordvest
Vindu
Støpul

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nes kirke (Akershus)

Nes kirke

Bakgrunn
Området rundt gamle Nes kirke ble rammet av mange ras, og etter at kirken brant i 1854, ble ny kirke bygget en kilometer lenger nord, på den andre siden av det som nå er E16 (før: riksvei 2). Kirken ble tegnet av arkitekt P. H. Holtermann og oppført i 1859-60 i tegl som er upusset utvendig (fargen på steinen varierer med brenningsgrad) og pusset og malt innvendig. Norges kirker forteller at murmester Schøyen (formodentlig Carl Schøyen) hadde ansvaret for murarbeidet, mens tømmermannsarbeidet ble utført av en Neumann og snekkerarbeidet av Gulbrand Johnsen og Hans Andreassen Austad. Kirken ble formodentlig innviet i 1860, et årstall som er å lese over vestportalen.

Kirkebygg
Nes kirke er en langkirke med rektangulært skip, polygonalt avsluttet kor med sakristi i sør samt høyt vesttårn omgitt av trappehus. I sin ytre fremtoning minner kirken mye om de nygotiske kirkene på siste halvdel av 1800-tallet, men den har altså rundbuede vinduer, rundbuet vestportal og rundbuet koråpning. Antallet sitteplasser er rundt 450.

Inventar
Noe av inventaret er fra den gamle kirken, bl.a. en dansk barokk altertavle, døpefont med himling, prekestolen og et epitafium. Altertavlen, i bruskbarokk, er skåret av Abel Schrøder d.y. og har årstallet 1661 risset inn på baksiden, men kom til Nes først i 1698, da den ble malt av Arffue Erichson. Kongemonogrammet er for Kristian V (på tronen i 1670). Tavlen viser fotvasken (jf. Joh 13, 12) nederst, så nattverden i storfeltet, omgitt av evangelistene, og over det igjen korsfestelsen med Johannes og Maria. Etter brannen vurderte man å sende tavlen til zulumisjonen, men det ble forhindret. Tavlen ble riktignok overmalt da den ble satt inn i den nye kirken, men den er siden restaurert.

Døpefonten i kleberstein er fra ca. 1125. Foten antas å være fra kirkens gamle døpefont (gjenfunnet ved utgravning på Gamle Nes), mens kummen sies å komme fra en av de nedlagte kirkene i området til erstatning for en som ble ødelagt i brann i 1567. Den åttekantede døpefonthimlingen i bruskbarokk er tilbakeført fra Folkemuseet. Den ble malt av Peder Joensen i 1698.

Prekestolen (på sørsiden av korskillet) er opprinnelig en renessanseprekestol som ble omarbeidet til bruskbarokk i 1697 og malt av Peder Joensen i 1698. Fyllingene antas å gå tilbake til 1570. Evangelistfigurene ble reparert av Anthon Røvik i 1959.

Et epitafium over Jens Colstrup med familie antas å være skåret av Johannes Skraastad i 1697. De to kirkeklokkene er fra 1860, støpt av John Warner & Sons. Ifølge «Norges kirker» fikk kirken et ti stemmers August Nielsen-orgel i 1881. Ifølge kirkeleksikonet har dagens orgel 18 stemmer og er bygget av Albert Lang i 1989. Bildet av prospektet i «Norges kirker» stemmer med beskrivelsen av August Nielsen-orgelet, hvilket tyder på at prospektet er beholdt, eventuelt i tillegg til det nyere orgelet. Kirkebygget, bygningshistorien og inventaret er skildret mer detaljert i «Norges kirker».

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården. Øst for kirken står et gammelt bårehus som siden 1970-tallet har vært brukt som lager. På parkeringsplassen står noe som ser ut som et kombinert bårehus og servicebygg. I dette skal det finnes et ikon i form av et triptykon malt av Marit Lislerud. Ifølge «Norges kirker» (1969) står det en hestestall på kirkebakken. Denne må vel antas å være revet. Opplysningsvesenets fond har oppslag om prestegården.

I middelalderen var det dessuten sognekirke ved gården Henni på motsatt side av Glomma. Den antas imidlertid å ha blitt nedlagt omkring reformasjonen.

Nes kirke
Nes kirke
Nes kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden