Bakgrunn
Byggingen av Bjorbekk kirke var svært omstridt i sin tid og møtte motstand til det siste. Øyestad herred hadde den sterkt ombygde middelalderkirken ved Rykene, men befolkningen var i økning andre steder i sognet. Interessene var imidlertid motstridende. Det ble innviet kirke på Hisøy i 1849, og innen Bjorbekk-kirken stod klar, hadde man dessuten flyttet Grimstad bys første kirke til Nedenes og innviet den som Nedenesengene kapell. Det var også bedringer på gang i veinettet, og mange mente at enda en kirke ville være en for stor skattebyrde for kommunens innbyggere.
Den sentrale drivkraft for kirkebygging var bygdas mektigste mann på den tiden, en lensmann med det noe pompøse navnet Julius Cæsar Lobes. Han tok åpenbart ikke nei for et svar, men kjempet for saken fra begynnelsen av 1870-årene og gjennom flere tilbakeslag inntil kirken stod der i 1884. Han sørget også for tomt til kirken ved gården Bjorbekk. Bygging ble endelig vedtatt først i 1882. Som grunnlag for kirkebygging brukte man J.C. Reuters tegninger til Stokken kirke (ikke Barbu kirke, som det sies hos Bjarne Nenseter og antydes i jubileumsboken for Bjorbekk kirke). Oppfatningen av opphavsrett var muligens en litt annen enn den som er nedfelt i våre tiders lovgivning. Da Reuter i etterkant forlangte penger for denne ekstrabruken av tegningene, fikk han blankt nei. Kirken ble oppført av byggmester Brynjulfsen fra Risør i løpet av et drøyt år, og det hører med til historien at byggmesteren gikk falitt etter å ha tapt penger på jobben. Kirken ble innviet den 23. juli 1884 av prosten, siden biskopen var syk. I begynnelsen gikk den under navnet Øiestad, idet gamlekirken var «Øiestad gamle kirke». I dag snakker vi imidlertid om Bjorbekk kirke, som er hovedkirke i Øyestad sogn (og tidligere Øyestad prestegjeld).
Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i bindingsverk. Kirkens orientering er fra nordøst til sørvest. Det er tårn ved inngangen i nordøst, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Til å begynne med hadde kirken 970 sitteplasser; i dag opererer Kirkesøk med 650. Kirken er treskipet og har gallerier over sideskipene samt ved inngangen. Interiørfargene var visstnok ganske dystre til å begynne med og kirken enkelt utstyrt, men det fulgte oppussinger og innkjøp. Tårnet var angrepet av råte om måtte repareres like etter århundreskiftet (samt senere i 1977 og på 1990-tallet). Kirken ble restaurert i 1969-70 og fikk da nye interiørfarger valgt av Anders R. Andersen. Taket var utett og måtte repareres i 2010.
Interiør og inventar
Kristoffer Gunstensen snekret både altertavlens omramming, prekestolen, døpefonten og en klokkerstol da kirken var ny. Altertavlen hadde ikke noe egentlig bilde til å begynne med, men et gult kors på blå bunn. Rundt 1905 ble korset malt hvitt, samtidig med at alterpartiet ble restaurert. Det ble det igjen til jubileet i 1934, og da fikk altertavlen et bilde som ble malt av Leonard Rickhard d.e. og innviet på selve jubileumsgudstjenesten. Bildet viser Kristus og Emmausvandrerne, og teksten under bildet lyder: «Bliv hos oss» (Luk. 24, 29).
I korvinduene er det glassmalerier laget av Veslemøy Nystedt Stoltenberg i 1996. Prekestolen er i korbuens venstre kant.
Sitt første orgel fikk kirken da den i 1888 overtok orgelet fra Trefoldighetskirken i Arendal i forbindelse med at ny kirke ble oppført der. Orgelet ble bygget av Claus Jensen i 1876 og ble restaurert i 1970 og 1983. De to kirkeklokkene ble støpt i 1884 av det firmaet vi nå kaller Olsen Nauen, og det sies at de ble dyrere enn opprinnelig antatt fordi mer sølv ble brukt, men at klangen er god. Automatisk ringing ble installert på midten av 1990-tallet. Omtrent på de tider var det også nødvendig å forsterke tårnet, som svaiet så mye at det en stund var ringeforbud.
Kirkegård og omgivelser
Kirken ligger på en liten knaus der fylkesvei 3536 går i bue rundt. Kirkegården omfattet opprinnelig to adskilte stykker — et øst for fylkesveien og det området som nå er parkeringsplass (på nordsiden) — samt at området rundt kirken (som er terrassert og har en rekke interessante gamle monumenter) ble brukt. Kirkegården er utvidet en rekke ganger i årenes løp, og strekker seg i et langt og relativt smalt stykke nordøstover fra fylkesveien. Et gravkapell ble oppført ikke langt fra veien omkring verdenskrigens utbrudd. I 1984 ble et nytt område ved Lille Lunderød, noe sørvest for kirken, tatt i bruk. Det var i jubileumsåret, da det også ble utgitt jubileumsbok.
Kilder og videre lesning:
Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden
