Stikkord: kjerke

Tomter kirke

Tomter kirke

Bakgrunn
Tomter kirke i Hobøl er første gang omtalt i et diplom fra 1377. Stavkirken som ble oppført i middelalderen, var viet til jomfru Maria, sankt Olav og sankta Anna.

Kirkebygg
Dagens kirke er en laftet langkirke, men ikke mye er kjent om bakgrunnen. Kirken skal ha vært i dårlig stand i 1620-årene, så den må være oppført før dette. Det er gjort endel endringer siden: Sakristiet i øst skal være fra begynnelsen av 1800-tallet, og vesttårnet er fra ca. 1854, da et våpenhus ble revet. Ellers er skipet rektangulært, men ikke særlig langt, mens koret er rett avsluttet. Sakristiet er den polygonalt avsluttede delen i øst. En vindfløy nær skipets østmøne bærer årstallet 1683. Kirken har beskjedne 190 sitteplasser.

Det er nærliggende å anta at tømmerveggene stod bare i begynnelsen. Kirken fikk utvendig bordkledning i 1650-årene. Også innvendig har veggene panel, men det skal være malingsrester på tømmeret. Saltakene på skipet og koret er tekket med forskjellige typer teglstein (korets virker nyest), mens sakristiet og tårnet har kobbertekke, hvorav særlig tårnets virker nytt. Kirken ble restaurert under ledelse av Th. Lundegård og Finn Krafft i 1949-50. Den var nyoppusset ved fotografering i mai 2012 og hadde åpenbart nylig fått rullestolinngang. Kirken er fredet.

Tomter kirke

Interiør og inventar
Interiøret ble malt flere ganger på 1700- og 1800-tallet. Kirkerommet er for en stor del preget av en ombygging på 1850-tallet. I 1915 ble det hvitmalt, og i 1949-50 ble det fargerestaurert av Krafft. Fargeskjemaet med mye rosa er ganske særegent. Det er orgelgalleri i vest, og i øst har korbuen en ganske uvanlig komposisjon.

Den nygotiske altertavlen står innerst i koret. Bildet er malt av Ove Wegger i 1880 i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde i Tyristrand kirke. Motivet kalles gjerne «Kristus i skyen» og er kopiert i flere andre norske kirker.

Prekestolen står til venstre i koråpningen og har oppgang fra koret. Den antas å være fra begynnelsen av 1600-tallet og ble staffert i 1626-27. Stolen har fem fag med fyllinger, hvorav ett mot nordveggen. Det er to fyllinger i hvert fag. Storfeltene har naive bilder av Peter, Jesus, Andreas og Jakob, og over disse er det mindre felt med englehoder.

Døpefonten i furu er alterformet og antas å være fra første halvdel av 1800-tallet. Et dåpsfat fra senmiddelalderen er bevart. På sørsiden i koret er en klokkerstol. Krusifikset over korbuen skal være fra første halvdel av 1200-tallet.

Norges kirker omtaler et harmonium fra 1880 fra «Mason Hamlin Organ Company». Kirkeleksikonet omtaler et elektro-pneumatisk Jørgensen-orgel som ikke dateres, men Norsk orgelregister daterer det til 1957. Det er ukjent for undertegnede om det er dette orgelet som brukes i kirken i dag. Klokkene er støpt i København (M. C. Troschell) og Leipzig (G. A. Jauck, 1889). Norges kirker beskriver også en rekke andre inventargjenstander.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på et lite høydedrag, og kirkegården rundt den er ganske grunn og av beskjedent omfang. På kirkeveggen er en minneplakett med navn på ofre for den annen verdenskrig. Det er anlagt ny kirkegård litt nordvest for kirken. Der ble det i 1921 innviet et gravkapell som er omtrent like stort som kirken. Det er orientert fra sør til nord og har form av en langkirke med en liten takrytter på mønet nær inngangen i sør. I sentrum av Tomter er Tomter menighetssenter. Der skal det finnes et alterteppe av Else Marie Jakobsen.

Tomter kapell
Tomter kirkegård med gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tomb kirke

Tomb kirke

Bakgrunn
Tomb herregård i Råde var et betydelig lokalt maktsentrum i middelalderen, og en «þufna kirkja» her — viet til den hellige Margrete — er omtalt i skriftlige kilder fra 1300-tallet. Denne ble avløst av en tømret gårdskirke (eller gårdkapell) som stod mellom gårdsbygningene, visstnok på Oluf Galdes tid (1594-1622). Hans Ernst von Tritzschler skal så ha bygget eller restaurert en kirke i 1682. Kirken ble hardt skadet av lynnedslag i 1768, men først en hundre års tid senere — i 1869 — ble dagens kirke oppført med tømmer gitt av lokale bønder. Den ligger like vest (eller nordvest) for gården. En god del inventar, inkludert altertavle og døpefont, er overført fra de tidligere kirkene.

Kirkebygg
Tomb kirke er en laftet langkirke med 275 sitteplasser: rektangulært skip, polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier og vesttårn med våpenhus i tårnfoten, omgitt av to lavere utbygg. Disse inneholder dåpssakristi og bekvemmeligheter og stammer fra en utvidelse i 1997. Kirken ble for øvrig grundig restaurert til hundreårsjubileet i 1969. Den har rødmalt, stående panel utvendig, mens laftestokkene er synlige inne i kirkerommet. I 1936 kjøpte Råde kommune Tomb herregård og med den kirken.

Tomb kirke

Inventar
Altertavlen antas å være skåret av Knud Billedsnider, som også skar altertavlen til Råde kirke. Tavlen skal ha blitt skåret i 1638, malt i 1684 og malt igjen i 1775, og den ble restaurert i 1942. Det store bildet i hovedfeltet viser nattverden. Bildet sies i enkelte oppslag å være malt av Thomas Blix, som malte et alterbilde til Råde kirke i 1725, uten at undertegnede har funnet bekreftelse for Tomb-bildet i biografisk omtale av Blix. Bildet er omgitt av utskårne figurer av Peter og Paulus, og utenfor disse er et par englefigurer som er nakne — i motsetning til tilsvarende figurer i Råde-tavlen. I feltet over nattverdsbildet ser vi et par basunengler som opprinnelig har omgitt en triumferende kristusfigur. Denne figuren er ifølge Norges kirker hos Slangsvold i Fredrikstad. Tavlen har ellers englehoder som dem vi finner i Rådetavlen, samt søyler, pilastre, fruktmotiver, rankeornamenter mm.

Prekestolen står i venstrekant av korbuen og har oppgang fra koret. Døpefonten er skåret ut av en eikestamme og har en innskrift i to rader: «Hans Ernst Tritzschler, Margrete Hitfeldt [Huitfeldt] anno 1682». Over korbjelken ble det i 1969 montert et barokt krusifiks. Figurer av Johannes og Maria som tidligere har vært å finne i montasjen, sies også å være hos Slangsvold. Blant gammelt kirkesølv kan nevnes alterkalker, oblateske og vinkanne. Det finnes kirketekstiler fra 1700-tallet og et par fragmenter av et epitafium fra 1600-tallet. Brit Leidalen laget messehagler til kirken i 1998.

I tårnfoten er en kirkeklokke fra 1702 som ikke lenger er i bruk. Det skal også finnes et par håndklokker fra 1620. Ellers har kirken to klokker fra 1950 fra O. Olsen & søn. Orgelet kommer fra Ryde & Berg og er et av deres tidligste (opus 4 fra 1987, 11 stemmer).

Kirkegård og omgivelser
Området rundt kirken kan sies å være parkmessig behandlet, men det er ikke begravelser her. Til det brukes Råde kirkegård. Trærne rundt kirken er relativt store, og skjuler nok kirken når løvet er ute. Ved siden av kirken står en bygning fra 1984 som er kjent som Lützows gravkapell. Det er en kopi av et utbygg på nordsiden av koret i Råde kirke som i sin tid ble brukt som gravkammer for generalløytnant Barthold Heinrich von Lützow, eier av Tomb herregård og Råde kirke (død 1729). Medlemmer av familien ble gravlagt i det opprinnelige gravkammeret frem til 1845, da gravkammeret ble gjenmurt. Det ble åpnet i 1939 og tatt i bruk som sakristi i 1960. Sarkofagene er altså blitt flyttet over til gravkapellet ved Tomb kirke.

Lützows gravkapell
Lützows gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Svinndal kirke

Svinndal kirke

Bakgrunn
Svinndal kirke var i middelalderen viet til erkeengelen Mikael, og Mikaels dag ble feiret lokalt helt til 1770. Kirken gikk da også under betegnelsen Michaelskirke helt til 1790. Etter reformasjonen var den anneks til Våler. Kirken står på grunn fra gården Ingulfstad, og eldste kjente kirke stod ca. 150 meter lenger nordøst, der det fortsatt er kirkegård. Det var en langkirke i tre med takrytter og våpenhus. Kirken brant ned i 1854, og ny kirke ble oppført i løpet av et par år.

Kirkebygg
Svinndal kirke er oppført av byggmester Hans Møller etter tegninger av Chr.H. Grosch. Det er en laftet langkirke med rektangulært skip, kvadratisk kor og sakristi (to rom) i forlengelsen samt vesttårn i bindingsverk med våpenhus i tårnfoten. Kirken ble innviet i 1856 og har ifølge kirkeleksikonet 300 sitteplasser.

Svinndal kirke

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri i vest, og korets gulv er hevet to trinn i forhold til skipets. Det er en klokkerbenk på sørsiden i koret, mens døpefonten står på nordsiden ved en annen benk.

Den nygotiske altertavlen har et bilde malt i 1891 av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Prekestolen står ved skipets østvegg nær koråpningen og har oppgang gjennom korveggen. Døpefonten er laget av en uthulet trestokk og er åttekantet.

Et orgel fra 1865 ble i 1951 avløst av et orgel fra J.H. Jørgensen. Det sies at det ikke har fungert siden 1984, og innkjøp av nytt orgel planlegges. I tillegg finnes et mindre orgel — nærmest et kororgel — helt øst i skipet nord, for koråpningen. Det er bygget av Bruno Christensen i 1986 og har 6 stemmer (1 manual). De to kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn året før kirken ble innviet. Det finnes noe kirkesølv fra 1700-tallet.

Kirkegård og omgivelser
Området rundt selve kirken er for en park å regne. Kirkegården er på den andre siden av veien, der den gamle kirken stod. Den har blitt utvidet flere ganger. Nordvest for kirken står et bårehus.

Svinndal kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Spydeberg kirke

Spydeberg kirke

Bakgrunn
Spydebergs første kirke ble muligens oppført på 1200-tallet og var viet til den hellige Margrete. Den er omtalt i biskop Eysteins jordebok (1398). Vi snakker om bygdas tradisjonelle hovedkirke. Denne steinkirken gikk som andre kirker på auksjon i 1723 og hadde etter det flere eiere. Natten mellom 20. og 21. oktober 1841 ble kirken truffet av lynet og brant ned. Det som stod igjen, ble revet, men noe stein ble gjenbrukt. Steiner med buet overflate blant disse tyder på at den tidligere kirken hadde apsis, selv om ingen slik er omtalt i litteraturen. Noe inventar ble reddet ut, deriblant døpefonten, et krusifiks og to madonnaskulpturer.

Kirkebygg
Ny kirke ble tegnet av Johan Fredrich Lühr. Den har visse fellestrekk med en tegning av H.D.F. Linstow fra 1829, skjønt denne hadde vesttårn. Lührs tegning(er) ble sett over av Johan Henrik Nebelong, som anbefalte at kirken fikk vesttårn, men slik ble det ikke. Spydeberg kirke har rektangulær form og valmtak med en åttekantet takrytter midt på. Formen er strengt klassisistisk og symmetrisk om to akser. Det er altså en steinkirke, og den er pusset og kalket utvendig og innvendig. Kirken ble innviet i 1844 og har 230 sitteplasser.

Spydeberg kirke

Interiør og inventar
Innvendig har kirken gallerier rundt alle veggene. Under hvert av galleriene i nord og sør er det to doriske søyler. Det er ikke noe markert korskille, men korets gulv er litt høyere enn skipets. Innenfor vestportalen er det vindfang under vestgalleriet med trapper opp til galleriet. Under østgalleriet er det vindfang mot østportalen og inngang til sakristier. I koret er det stol for prestefamilien i nord og klokkerfamilien i sør, og det sies at førstnevnte stol ble ødelagt i 1955 da prekestolen fikk sin nåværende plassering. Norges kirker forteller om fargene fra empiretiden, og sier at interiør og inventar ble endret i 1950–55 etter planer av arkitekt Asbjørn Stein. Man skal ha gått tilbake til de opprinnelige fargene.

Alteret hadde en kopi i gipsrelieff av Leonardo da Vincis nattverdsbilde (fra Santa Maira delle Grazie i Milano). Selve altertavlen er utført av (formodentlig A.C.) Furuholmen, og bildet er malt av Dina Aschehoug i 1900 etter alterbildet i Emmauskirken i København, som er malt av Anton Dorph, visstnok etter forelegg av Carl Bloch. Bildet viser emmausvandrerne, og teksten under bildet lyder: «Bliv hos os, Herre!» (Luk 24, 29).

Prekestolen står på nordsiden i koret, som sies å være den opprinnelig tiltenkte plasseringen, men i begynnelsen og frem til 1887 var stolen plassert over alteret. Da fikk kirken en prekestol tegnet av Furuholmen, for så å bli skiftet ut i 1955. Ifølge Norges kirker dreide det seg om en ny prekestol.

Den kalkformede døpefonten er av kleberstein og har tre border. Den var overmalt, men ble renset i 1900. Det finnes en kopi av den på Borgarsyssel museum i Sarpsborg.

Ifølge Norges kirker fikk Spydeberg kirke i 1888 et orgel bygget av J.D. Engh (hvis det da ikke menes Isak Olsen Engh). Dagens orgel ser ut til å være et ble bygget av Jørgensen-orgel fra 1955. I 2012 ble det meldt at orgelet skulle repareres, og vi må vel kunne anta at dette har skjedd. De to kirkeklokkene er fra 1595 og 1625.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av en kirkegård som har vært utvidet flere ganger. Hoveddelen strekker seg nordover fra kirken, for på sørsiden begynner det å skrå nedover bakken. Et gravkapell ble oppført i 1922 og restaurert i 1939–40 etter planer av Harald Sund. Også senere er det pusset opp, skjønt pussen flasset av litt per 2012. Kapellet har ca. 30 sitteplasser. Altertavlen er malt av Ragnhild Ender i 1925 i kopi etter et bilde av faren. Det viser kvinnene ved graven (opprinnelig malt til Kampen kirke i Oslo). Det finnes et harmonium fra Hörügel. Over østinngangen er et relieff av erkeengelen Mikael laget av Arthur Gustavson. Tidligere var det staller på kirkebakken.

Prestegården er fra 1700-tallet og ligger på østsiden av fylkesvei 122. Gården ble solgt for noen år siden og drives av en stiftelse. Den har et eget nettsted.

Spydeberg kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Spjærøy kirke

Spjærøy kirke

Bakgrunn
Materialmessig minner Spjærøy kirke (på øya med samme navn i øygruppen Hvaler) mye om de natursteinkirkene som ble bygget like etter århundreskiftet, men det dreier seg faktisk om en Nordan-kirke. Den ble innviet den 24. juli 1891 og er dermed en av den gamle mesters siste kirker (tidligere titulert som kapell). Han døde året etter.

Kirkebygg
Det er en langkirke i granitt med vesttårn, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Koret har samme mønehøyde som skipet, men er smalere. Granittveggene er upusset utvendig og pusset og hvitkalket innvendig (men upusset i våpenhuset etter siste oppussing). Kirken ble restaurert i 1941 etter en plan av Bernt Heiberg. Senere er den restaurert også i 1958 og i forbindelse med hundreårsjubileet i 1991. I 2009 ble kirken pusset opp innvendig og ominnredet etter fuktskader i veggene. Gjenåpning var 22. november.

Vestportal

Interiør og inventar
Interiøret var opprinnelig preget av mørkebrunt, men er i dag hovedsakelig blått, mørkeblått og hvitt. Kirken hadde opprinnelig et hvitt alterkors på mørk bunn. I 1941 fikk den en altertavle med et maleri av Jesus i Getsemane utført av Alfhild Børsum Johnsen. Denne ble fjernet i 1951, da koret fikk tre vinduer med glassmalerier etter tegninger av Rolf Klemetsrud og Ivar Johansen. Motivene er korslammet, oppstandelsen (i midtvinduet, som fungerer som altertavle) og pelikanen. Den gamle tavlen er overført til Asmaløy bedehus (på neste øy i retning Hvalertunnelen). Prekestolen har syv fag, hvorav fire har relieffer med evangelistsymboler skåret av Sverre Johnsen. Døpefonten i tre er kalkformet og åttekantet (unntatt fotplaten, som er kvadratisk). Johnsen har også skåret korskillevegg og dekorert den med duen, symbolet for Den hellige ånd samt laget nummertavler (for salmenumre). Orgelet har syv stemmer og er bygget av J.H. Jørgensen i 1965, og kirkeklokken er støpt av Anders Riise i Tønsberg i 1837. Et kirkeskip i form av en modell av skonnerten «Pax» henger i midtgangen, og kirken har lysglobe og prosesjonskors utført av Yngvar Grønvold i 1994.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg nordover og sørvestover fra kirken. Sør for kirken står et bygg som ser ut til å være kombinert bårehus og servicebygg, også det i naturstein. Like ved siden av står et redskapshus. På kirkegården står et minnesmerke til havets ofre i krigs- og fredstid. Ved fotografering i april 2011 så det ut til at det nylig var utført vedlikeholdsarbeid ved kirken.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skiptvet kirke

Skiptvet kirke

Bakgrunn
I Skiptvet er vi på landet i Østfold, vest for Glomma. Steinkirken har stått der siden middelalderen, selv om den har blitt endret litt gjennom årene. Kirken var opprinnelig viet til jomfru Maria og hadde festdag 28. november. Den står på et høydedrag litt i utkant av kommunesenteret, som bærer kommunens navn eller kalles Meieribyen.

Kirkebygg
Kirken antas å være oppført rundt år 1200. Den ble som andre kirker solgt på den store kirkeauksjonen i 1723, og den hadde flere private eiere før kommunen kjøpte den på tvangsauksjon i 1855. Ellers er nok den mest dramatiske begivenheten i kirkens liv en brann i 1762 så bare steinmurene var igjen. Sørmuren var imidlertid «gandske forbrændt og unyttig». Dessuten ble vesttårnet revet så bare tårnfoten gjenstod, og kirken har fått takrytter i stedet, altså motsatt av det vi ofte ser på gamle kirker.

Da det på 1800-tallet kom en bestemmelse som krevde at 3/10 av sognets befolkning måtte få plass i kirken, ble det vurdert å rive kirken. Kommunen hadde imidlertid for dårlig råd til å bygge ny kirke, så en annen løsning ble valgt: Kirkerommet ble forlenget inn i tårnfoten, som fikk galleri (og saltak), og det ble bygget sidegalleri langs skipets nordvegg. Et våpenhus vest for dette ble oppført i tre i 1887, i likhet med dagens sakristi i øst, som erstattet et tidligere sakristi. Korbuen er også utvidet i forhold til det opprinnelige, og det antas at vinduene ble utvidet etter brannen. Dagens takrytter midt på skipet er fra 1895. I 1937 ble kirken restuarert av Harald Sund og Ulrik Hendriksen. Antall sitteplasser er rundt 250.

Inventar
I og med brannen er det neppe noen overraskelse at middelalderinventaret ikke er bevart. Altertavlen er fra 1768 og har et nattverdsbilde malt av Albert Lobech, omgitt av pilastre og litt pjuskete akantusranker. Under bildet står non linjer med nattverdens innstiftelsesord. Tavlen kom tilbake fra Norsk Folkemuseum i 1937. Før det hadde kirken en altertavle fra 1898 som så ble flyttet til gravkapellet. På korvinduene ble det i 1937 malt symboler og innskrifter: due, kristusmonogram, ixtys og et keltisk kors.

Prekestolen (i korbuens høyrekant og med oppgang fra koret) er også fra 1760-årene. Den har fire fag med to fyllinger i hver. Storfeltene har evangelistbilder malt av Egil Weiglin, og over dette ser vi evangelistenes navn. Himlingen er fra restaureringen.

Dagens sekskantede døpefont er tegnet av Harald Sund. Den har et høyt lokk formet som en sekskantet kjegle. Utførelsen er ifølge kirkeleksikonet ved Helge Amundsen. Ellers meldte Skiptvet kirkelige fellesråd i 2012 at et dåpsfat fra 1675 var på vei tilbake til kirken, og det må vel ha kommet hjem innen dette leses.

Orgelet står helt i øst på nordgalleriet, altså nær korbuen. Det har 14 stemmer og mekanisk overføring, og ble bygget i 1991 av Ryde & Berg, som har spesifikasjoner. De to kirkeklokkene er støpt av Knud C. Schmidt (Christiania) i 1836 og 1837. En rekke andre inventargjenstander er skildret i Norges kirker og i kirkeleksikonet.

Kirkegård og omgivelser
Nord for kirken, rett utenfor kirkegården, står et gravkapell i bindingsverk fra 1936, der blant annet altertavlen fra 1898 er å finne. Nord for dette igjen står et bygg som ser ut til å være redskapshus / driftsbygning — og kanskje kirkestue? Alderen til tross skal kirkegården ikke ha noen spesielt gamle gravminner, men et hjulkors er murt inn i korveggen, og det finnes enkelte jernkors fra 1800-tallet. Det finnes også et krigsminnesmerke. Prestegården ligger like nord for kirken.

En kirke kalt Skau, som ble oppført i middelalderen, ble visstnok brukt istedenfor hovedkirken en periode etter brannen, for så å bli revet på 1800-tallet. Den avstanden på ca. 4 km som nevnes i «Norges kirker», er formodentlig langs landeveien snarere enn i luftlinje, og vi skal nok nordøstover snarere enn øst. Det bringer oss til et nes som stikker ut i Glomma. (4 km rett øst blir i Rakkestad.) Ved Vister, nord i Skiptvet kommune, skal det også ha vært en kirke en gang i tiden.

Skiptvet kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kråkerøy kirke

Kråkerøy kirke

Bakgrunn
Før 1686 inngikk Glemminge (Glemmen), som Kråkerøy var en del av, faktisk i Tune prestegjeld. Så ble det lagt under det som nå kalles Østre Fredrikstad, før det ble eget prestegjeld. Kråkerøy kommune ble utskilt fra Glemminge i 1908 (men er siden 1994 en del av Fredrikstad kommune). Det tok ikke lang tid før det ble arbeidet for eget kirkesogn og kirkebygg også, etter at gravplass med klokkestøpul var blitt innviet på grunn fra gården Holte i april 1905. Det var da bårehus i Ringstadveien, og begravelser fant sted med utgangspunkt i hjemmet. Kråkerøy ble eget sogn fra 1908 og eget prestegjeld fra 11. mai 1909.

Kirkebygg
Kirken ble tegnet av Olaf Nordhagen, som samarbeidet med Ivar Næss, og oppført fra vinteren 1909 (et årstall vi finner igjen over døren på sørsiden av tårnet). Mens kirken var under bygging, brukte man «Bjørneby Bruks lokale» (senere kalt Kråkerøy misjonshus) som interimskirke, og det hadde tidligere også vært holdt gudstjenester i det lokale bedehuset. Kirken ble innviet av biskopen den 15. mars 1911.

Kråkerøy kirke er en langkirke i granitt (råkopp) med 365 sitteplasser ifølge Kirkesøk (dette har nok variert gjennom kirkens historie). Den har vesttårn med våpenhus i tårnfoten, rektangulært skip og et kort kor som har apsis i øst og er omgitt av sakristier i nord (prestesakristi) og sør (dåpssakristi). Kirken er senere restaurert til 40-årsjubileet i 1951 under ledelse av Arnstein Arneberg. Det har også vært en rekke oppussinger etter dette, og nylig ble kirken omfattende pusset opp med gjenåpning sommeren 2021.

Inngangsdør i nordvest
Apsis i sørøst

Interiør og inventar
En god del av interiør og inventar ble utformet av arkitekten. Dette gjelder ting som alter, døpefont og prekestol. Kirken har ikke altertavle som sådan. I koret er det fem vinduer med glassmalerier av Emanuel Vigeland fra kirkens tidlige dager. Motivene er Kristus som holder i jordkloden (eller snarere et rikseple), samt de fire evangelister med sine symboler. Koret ble dekorert av Kåre Jonsborg i 1951, og på veggen over det midterste vinduet finner vi «Livstreet» (selve malerarbeidet skal være utført av Per Henriksen). Døpefonten i kleberstein (1911), som altså er tegnet av arkitekten, er utført av Johs. Grønseth & co. Den likeledes arkitekttegnede prekestolen er utført av Johannes Tvedt og fikk fargene frisket opp i 1951. Den står til venstre for korbuen og har oppgang fra koret. I korets sørvestre hjørne står en klokkerstol, og det finnes også en lesepult like ved prekestolen.

Kirkens to klokker er fra 1910 og ble støpt av O. Olsen & søn (det vi nå kaller Olsen Nauen). Det nåværende orgelet har 29 stemmer og ble bygget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1965 (innviet 13. mars). Dette avløste et 15 stemmers Olsen og Jørgensen-orgel fra 1909.

Kirkegård og omgivelser
Kirkens orientering er strengt tatt fra nordvest til sørøst (eller nord-nordvest til sør-sørøst). Selve kirken ligger på en høyde i enden av en rett vei, og kirkegården (som er utvidet en rekke ganger) strekker seg langs nordøstsiden av veien, mens diverse andre bygg ligger på den andre siden. Det er også en kirkegårdsdel (innviet 1971) på sørvestsiden av fylkesvei 108. Kirkegården er pent terrasert og inndelt i forskjellige områder. Sørøst for kirken står et uthus som ble utbedret i 1973 med tanke på søndagsskolebruk. Et gravkapell ble oppført på vestsiden av veien som fører opp til kirken, i 1923. Det er siden restaurert på begynnelsen av 1950-tallet (da det fungerte som interimskirke under kirkerestaureringen) og på begynnelsen av 1980-tallet. Kapellet har et veggteppe fra 1983, en prekestol fra samme tid (tegnet av sogneprest Slettevold, utført av Sverre Mathisen) og et orgel fra 1985. Mellom gravkapellet og kirken står et menighetssenter som ble oppført i 2007-2009. Like nedenfor gravkapellet ligger et servicebygg med kontorlokaler som ble oppført i 1970 etter tegninger av Aksel Fronth. Vest for dette igjen er et redskapshus.

Kirkegård
Gravkapell

Annet
Menigheten feiret 100-årsjubileum i 2009 og kirken i 2011. Ved sistnevnte anledning ble det utgitt en jubileumsbok.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hvaler kirke

Hvaler kirke

Bakgrunn
Det går en rekke historier om tidlige kristningsforsøk i Viken og på Hvaler. Ulike tradisjoner omkring kirkens opphav som til dels motsier hverandre, er gjengitt i litteraturen, men det ser ut til at det er vanskelig å fastslå noe som helst med sikkerhet. Kanskje ligger kirken ved et gammelt gudehov, og kanskje var det en kirke på Asmaløy før kirkestedet ble flyttet. Det virker også uklart om det var en trekirke på stedet før steinkirken ble bygget. Det man er enige om, er at Hvaler kirke er en av landets eldste, men ble den oppført på 1000-tallet eller 1100-tallet?

Kirkebygg
Hvaler kirke er altså en steinkirke fra middelalderen, en langkirke med rektangulært skip og smalere og lavere kor med hvelvet apsis i øst. Østgavlene er murt helt opp til mønet, mens vestgavlen har trekledning. Skipet har opprinnelige portaler i vest, nord og sør, hvorav de to siste har vært gjenmurt, men ble åpnet ved en restaurering i 1953–56 ledet av Håkon Christie. I koret er sørportalen opprinnelig, mens det senere er laget åpning i nord til sakristiet. To sørvinduer i skipet og ett i koret var der opprinnelig, men er blitt utvidet. Vinduer i vest og nord er nyere. Det skal ha blitt reist en provisorisk støpul på kirkegården i 1722, men den antas å ha blitt revet ved en senere takreparasjon. Kirkeklokken ble da hengt tilbake på skipsloftet som før, og det har visstnok aldri vært takrytter eller våpenhus her.

Hvaler kirke

Koret, som er lite i forhold til skipet, antas å ha vært bygget først, men det mulig at det dreide seg om én mer eller mindre sammenhengende byggeprosess. Nåværende apsishvelving stammer muligens fra reparasjonsarbeider på 1500-tallet. Kirken har fått endel setningsskader gjennom årene som har krevd reparasjoner. Etter kirkeauksjonen i 1723 var kirken i privat eie til den kom over på kommunens hender i 1860. Bygningshistorien med reparasjoner og alt er skildret grundig i verket «Norges kirker» av Håkon Christie, som ledet restaureringen på 1950-tallet, frem mot gjenåpning 18. mai 1956. Det står også en god del om det i en egen bok om kirken. Det kan nevnes at Jens Nilssøn var på visitas her i august 1597 og omtaler kirken i sin berømte visitasbok. I 2010 ble det meldt i menighetsbladet at kommunen hadde bevilget penger til kalking av ytterveggene, et arbeid som var tenkt gjennomført våren 2011. Da bildene her ble tatt i slutten av april 2011, så det ikke ut til å ha vært gjort.

Interiør og inventar
Korbuen er rundbuet, som man kan forvente av en kirke fra romansk tid. Korgulvet er et lite trinn opp i forhold til skipets gulv, og alterpartiet er innerst i koret, nær apsis. Alteret er fra ca. 1750. Altertavlen ble forært til kirken i 1759 av Andreas Schavenius, som kjøpte kirken samme år. Korsfestelsesmaleriet i tavlen antas å være malt av Eggert Munch etter et stikk, mens ornamentene på rammen antas å være skåret av Henrik Bech. I tillegg henger en katekismetavle som tidligere ble brukt som altertavle, på skipets østvegg, nord for koråpningen. Denne tavlen antas å være fra 1500-tallet og kom til kirken på 1730-tallet. Den er i senere år tilbakeført til kirken etter et opphold på Folkemuseet.

Prekestolen er fra 1620. Den fikk ny himling ved en restaurering i 1743, og himlingen ble endret i 1760, betalt av kirkeeier Schavenius. Stolen har fire fag med fyllinger og står i skipets sørøstre hjørne, mens himlingen er festet på sørveggen. I tillegg står en enkel lesepult i koråpningen. Døpefonten er av kalkstein (trolig fra Gotland) og tidfestes til ca. 1300. Den var overmalt, men malingen ble fjernet ved restaureringen på 1950-tallet. Fonten har et messingfat som muligens er nederlandsk og fra 1700-tallet.

Under restaureringen på 1950-tallet ble det avdekket kalkmalerier i koret som antas å stamme fra 1601, og i nordøst like under taket ble det avdekket et dyrehode på enden av en bjelke. Under gulvet i skipet og koret ble det funnet en mengde fragmenter av glassmalerier fra middelalderen (ca. 1200-tallet).

På orgelgalleriet (trolig fra 1700-tallet) stod inntil nylig et 11 stemmers Jørgensen-orgel fra 1955 som avløste et Filtvedt-orgel fra 1890. I 2020 fikk kirken et nytt orgel bygget av tyske Rensch Orgelbau. I tillegg har kirken et flygel, og det holdes endel konserter her. Av de to kirkeklokkene er den ene støpt i Nederland på 1200-tallet, mens den andre er fra 1984. Det er nå en enkel klokkestøpul på kirkegården sør for kirken.

Kirkegårdsport

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg sørover fra kirken og ble utvidet i 1868 og 1896. Tidligere ble det foretatt bisettelser inne i kirken. Dette gjaldt fra 1700-tallet visstnok bare for prester, og i 1805 ble det forbudt. Ved restaureringen i 1950-årene ble disse kistene samlet i et nyinredet gravkammer under vestre del av skipet. Et bårehus ble oppført nord for kirken i 1953. På kirkegården er et minnesmerke over «loser, sjøfolk og fiskere fra Hvaler som fant sin grav i havet». Prestegården Brimnes ligger vest for kirken. I Drengestua på prestegården er det en utstilling av fotografier og gjenstander fra kirkens historie, ikke minst fra restaureringsarbeidene.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Greåker kirke

Greåker kirke

Greåker kirke ble tegnet av Aksel Fronth og innviet i desember 1974 (enten første eller siste søndag i advent, dvs. den 1. eller 22). Vi har å gjøre med en arbeidskirke med kvadratisk grunnplan. Kirkerommet er omgitt av tre møtesaler som kan kobles sammen med det eller adskilles ved hjelp av foldedører. Kirken har 271 sitteplasser, ifølge fellesrådet.

Altertavlen ble laget (eller påbegynt) av Gunnar Torvund i 1992. Det sies at den er i stadig utvikling. Prekestolen er mest for en lesepult å regne. Døpefonten er stilt langs midtaksen som går frem mot alteret, slik det ofte er i nyere kirker. Orgelet har ni stemmer og ble bygget av Ernst Junker i 1974. Kirkeklokken er fra Olsen Nauen og henger i en frittstående støpul.

Det er ikke kirkegård på stedet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gressvik kirke

Gressvik kirke
Bakgrunn, tidligere kirke
Området rundt Gressvik opplevde en stor befolkningsøkning fra midten av 1800-tallet, for en stor del knyttet til sagbruksvirksomhet. Gressvik var kommunesentrum i Onsøy frem til sammenslåingen med Fredrikstad i 1994. Kirkemessig sognet Gressvik til Onsøy, og Gressvik ble anneks til denne kirken da stedet fikk sin egen kirke på 1880-tallet (titulert som kapell). Kirken (kapellet) ble tegnet av Henrik Nissen og oppført av byggmester O. Nielsen. Det var en langkirke i tre som ble innviet den 2. mai 1884. Den hadde 400 sitteplasser og interiør som var laget av snekkerne Emmanuel Forster og Gudbrand Olsen, samt en kristusfigur (gipskopi etter Bertel Thorvaldsen) på alteret. Det var orgel på vestgalleriet, og kirkens to klokker var støpt av O. Olsen & Søn (det firmaet vi nå kaller Olsen Nauen) i 1883. Stedet fikk fastboende prest da det ble gjort om til kapellani i 1901. Kirken ble pusset opp til tredveårsjubileet i 1914, men den 30. april 1915 brant den ned, muligens som følge av gnister fra pipen på en vindfull dag. Enkelte gjenstander som døpefonten ble reddet ut av den brennende kirken.

Kirkebygg, bygningshistorie
Prosessen med å bygge ny kirke tok noe lengre tid enn forventet. Tegninger ble i august 1916 levert av Ivar Næss, som kort tid i forveien hadde samarbeidet med Olaf Nordhagen om nabokirken Kråkerøy (og forøvrig tegnet Frogner i Oslo). Året etter startet grunnarbeidene. Høsten 1917 var grunnmuren reist, men på grunn av vanskelige tider ble fullføringen utsatt — og det i flere år. I mellomtiden ble menighetshuset ved Hauge gård brukt som interimskirke. Først i 1923 tok byggingen til, med grunnsteinsnedleggelse den 23. oktober. Murmester August Hansen hadde ansvar for murerarbeidet og byggmester Karl Brynildsen for trearbeidene. Det var meningen at kirken skulle innvies den 30. april 1925 — på tiårsdagen for brannen — men en murerstreik i 1924 forsinket arbeidet, og kirken ble innviet den 9. desember 1925.

Gressvik kirke
Gressvik kirke
Gressvik kirke

Gressvik kirke er oppført med en råmur av betong forblendet med granitt (råkopp). Kirken kneiser på toppen av en bakke. Selve kirken er en langkirke orientert fra sørvest til nordøst, med et kor i skipets forlengelse som er omgitt av sakristier (dåpssakristi i nord, prestesakristi i sør). Tårnet er plassert til venstre for inngangen, og på nordvestsiden er en mengihetssal med møne vinkelrett på kirkens lengdeakse. 2. etasje i denne delen nås fra et trappetårn i øst og inneholder galleri. Mellom menighetssalen og kirkerommet er det foldedører med store åpninger. Kirketaket er tekket med tegl, mens tårntakene er kobbertekket. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 356.

Kirken har hatt en god del fuktproblemer i løpet av sin historie. De viste seg allerede i løpet av det første året, og har forårsaket mange runder med reparasjoner. De to mest omfattende reparasjonene / restaureringene ble gjort i 1963 og 1990.

Interiør og inventar
Innvendig er muren pusset og hvitmalt. Himlingen er tønnehvelvet og koråpningen rundbuet, og et orgelgalleri over inngangen kom til i 1963. Arkitekten var sterkt delaktiv i utformingen av interiør og inventar, f.eks. prekestol og døpefont. Istedenfor altertavle har kirken et rundt vindu på korveggen med glassmaleri av
Enevold Thømt. Vi ser Jesus som tar imot med åpne armer, og en henvisning til Matt 11, 28. Også skipets sørvinduer (eller sørøstvinduer) har glassmalerier av Thømt. De kom på plass året etter innvielsen.

Den arkitekttegnede prekestolen ble fremstilt av Fredrikstad Trævarefabrik og står til høyre for korbuen. Døpefonten (også arkitekttegnet) er åttekantet.

Kirkens opprinnelige orgel (fra 1925) var et 14 stemmers Jørgensen-orgel (pneumatisk). Dagens orgel er et helmekanisk pipeorgel fra Bruno Christensen med 22 stemmer og 2 manualer (ifølge Christensen selv; andre kilder opererer med 21 stemmer) og ble innviet den 4. desember 1971. De to kirkeklokkene ble støpt i 1925 av Ole Olsen & Søn.

Gressvik kirkegård
Gressvik kirkegård
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er betydelig utvidet gjennom årene, og forskjellige deler har forskjellig karakter. Den vestre delen (på den andre siden av en vei) er utformet som et stort parkanlegg. Det var lenge misnøye med det gamle gravkapellet, som overlevde brannen i 1915. Etter flere runder med diskusjoner ble det i 1959 oppført et bårehus i granitt etter tegninger av Aksel Fronth. Det er bygget som portal inn til det eldste kirkegårdsområdet (nord for kirken). Et menighetssenter vest for kirken (mellom forskjellige gravlunddeler) ble tegnet av Kjell Veine og innviet den 30. august 1987. I skråningen opp mot kirkens hovedinngang står et krigsminnesmerke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden