Stikkord: kjerke

Skrautvål kirke

Skrautvål kirke

Bakgrunn
På Skrautvål (i Nord-Aurdal, nord for Fagernes) har det vært kirke siden middelalderen, og «Norges kirker» vet også å fortelle om en rekke forsvunnede kirkebygg i området (så som Døvre, Sørhus og Åbjør). Eldste kjente kirke sies å ha vært en stavkirke på Åbolsjordet, ca. 300 meter sør for nåværende kirke. Den ble revet rundt 1785 da dagens kirke ble oppført. Gjenbrukte materialer i dagen skirke er datert til 1280-årene, og stavkirken er omtalt i et dokument fra 1327, mens stedets prest ble omtalt i 1311 og kirkegården i 1346. Det skal ha dreid seg om en stavkirke med hevet midtrom. En planke med utskåret dyre- og planteornamentikk herfra skal befinne seg i Oldsaksamlingen.

Kirkebygg
Dagens kirke ble oppført på gården Skrautvåls grunn med Svein Traaseth som byggmester. Byggeåret synes å være noe uklart. Norges kirker henviser til en lokal tradisjon som sier at den ble oppført før 1770, og det står «ca. 1770» på et skilt over porten til kirkegården, men 1785 i kallsboken for Nord-Aurdal samt i kirkedepartementets arkiv. 1785 ser ut til å regnes som innvielsesår. Vi har å gjøre med en laftet korskirke med 200 plasser. Orienteringen er fra nord-nordvest til sør-sørøst, og det er kor i det vi i liturgisk forstand vil kalle østre korsarm, og våpenhus (fra 1861) utenfor vestre. I forlengelsen av koret er det sakristi i bindingsverk (fra ca. 1890, med kontor og dåpsventerom), og det er takrytter over krysset. Kirken har stående panel utvendig (fra ca. 1860), mens tømmerveggene er bare inne i kirken. Vinduer og en dør ble skiftet ut i 1907. Samme år ble innerveggene malt grønne for så å bli avlutet i 1953. Kirken ble restaurert i 1971–74.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen og kor i østre korsarm. Korgulvet er et lite trinn høyere enn gulvet i resten av kirkerommet.

Den portalformede altertavlen antas å være skåret av Kviten (Ola Kviteberg) i 1795, bortsett fra at krusifikset muligens er skåret av Anders Pedersen Rye. Den korsfestede Kristus er flankert av Maria og Johannes, og utenfor disse er det statuer av Aron (t.v.) og Moses. I toppfeltet finner vi søyler samt Peter med nøklene og en annen figur som muligens er Paulus. Altertavlen antas å være malt av Ola Hermundsen Berge.

Berge ser også ut til å ha malt prekestolen, som har fem fag med høye, smale fyllinger og dekorativ maling, ikke figurative illustrasjoner.

Til klebersteinsdøpefonten fra middelalderen ble det laget ny kum i 1941 etter at den gamle var noe ødelagt oventil. Den gamle kummen oppbevares i våpenhuset, og «Norges kirker» omtaler også en dreid font fra ca. 1795.

Kirken hadde tidligere et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1910. I 1973 ble pipeverket brukt i et nytt orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk (ni stemmer), mens andre deler ble sendt til Valdres folkemuseum.

De to kirkeklokkene i tårnet er fra 1821 og 1847, fra hhv. M.K. Skiøberg og Knut Andreas Sundt. Det skal ellers finnes kirkesølv og messehagler fra 1600-tallet samt dørbeslag, lås og nøkkel fra 1200-tallet m.m. Det finnes interiørbilder på Kirkesøk.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ser ut til å være utvidet flere ganger. Den er omgitt av hvitt stakitt, og det er steinmurer her og der. Nær parkeringsplassen står et hus som ser ut til å være kirkestue.

Skrautvål kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Oslo misjonskirke Betlehem

Oslo misjonskirke Betlehem

Oslo misjonskirke Betlehem på Abildsø er tilsluttet Det norske misjonsforbund. Det ser ut til at menigheten ble formelt stiftet i 1877 etter avskallinger i andre menigheter. Det finnes en historisk oversikt på menighetens nettsted, der det fremgår at menigheten har holdt til flere steder før den kom til Abildsø, og at den har skiftet navn og tok det nåværende i 2002. Året etter ble det innledet forhandlinger om overtagelse av Abildsø kapell, og det nåværende kirkebygget ble tatt i bruk julaften 2007, litt før det var helt ferdig. Det var åpningsfestligheter i januar 2008. Menighetens nettsted beskriver bygget og virksomheten. Det er omtale også i Oslo byleksikon.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rolvsøy kirke

Rolvsøy kirke

Bakgrunn
Rolvsøy var en del av Tune før 1911 og ble innlemmet i Fredrikstad kommune i 1994. Vi er i Hans Nielsen Hauges hjembygd, men stedet fikk kirke hundre år etter hans tid. Fra 1901 og til kirken stod klar, ble bedehuset Elim brukt som interimskirke. Kirken ble tegnet av Gustav Gulbrandsen og oppført av byggmester Axel Bronn. Den ble innviet den 2. oktober 1908 og var da anneks til Tune, før Rolsvøy fikk eget sogn og prestegjeld i 1911.

Kirkebygg
Rolvsøy kirke er en langkirke i tegl (pusset og kalket). Ifølge menigheten har kirken 436 istteplasser (hvorav 22 på galleriet), mens Kirkesøk opererer med 425. Opprinnelig var det 575 plasser. Kirken har motsatt orientering av det som er vanlig. Her er tårnet (med våpenhus i tårnfoten) i øst, mens det rett avsluttede koret er i vest. Koret er omgitt av sakristier i sør og nord med møner vinkelrett på kirkens lengdeakse. Det er karakteristiske trappehus på hver side av tårnet. Kirken kan vel kalles nyromansk.

Interiør
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen i øst. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Koret hadde opprinnelig et stort, sirkelrundt vestvindu, men det ble murt igjen da kirken fikk altertavle i 1948. Før det var det et gullkors på rød stoffbakgrunn ved fondveggen.

Inventar
Alterbildet er malt av Anton Gundrosen og viser oppstandelsen. Med ramme måler altertavlen omtrent 4 m x 5 m. Prekestolen i korbuens sørkant står på fire søyler på en felles sokkel. Stolen har portalbuer med forskjellige symboler. Disse og symbolene ellers i kirken er forklart her. Døpefonten av kleberstein er kalkformet. Den er i likhet med prekestolen på alder med kirken.

Kirken hadde opprinnelig et ti stemmers Olsen & Jørgensen– orgel. På 1950-tallet var det dårlig, og da Tune kirke fikk nytt orgel, kjøpte man gamleorgelet derfra — også det fra Olsen & Jørgensen, men med 22 stemmer. Det brøt sammen i 1984, og etter et par midlertidige nødløsninger fikk kirken et 14 stemmers orgel bygget av Eystein Gangfløt i 1984. De to kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på den vestre delen av kirkegården, som er utvidet flere ganger. Utenfor kirken er en minnestein over sjømenn som omkom under krigen, samt en minnestein over Hans Nielsen Hauge. Et gravkapell nordøst for kirken ble innviet den 30. desember 1924. Det var imidlertid en hel del problemer med det, og nytt kapell ble tegnet av Kolbjørn Martinsen og oppført samme sted. Det ble innviet den 2. juni 1977 og har 180 sitteplasser i skipet og 30 på galleriet. Fondveggen er utsmykket av Anton Gundrosen. Bildet måler 4,5 m x 6,5 m og bærer tittelen «Kristus og menigheten». Kapellet har et 8 stemmers Jørgensen-orgel.

Det var opprinnelig prestegård nordøst for kirken, men den ble revet i 1987 og tomten innlemmet i kirkegården. Like ved kirken er menighetssenteret, som ble innviet i 2008 etter en prosess som hadde pågått i mange år.

Rolvsøy kirke
Rolvsøy kirke
Krigsminnesmerke
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rakkestad kirke

Rakkestad kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Rakkestads middelaldersteinkirke antas å være oppført på 1200-tallet, muligens til avløsning for en tidligere trekirke. Den står like oppi skråningen øst for fylkesvei 22 og nord for Rakkestadelva, sørøst for kommunesenteret. Middelalderdelen er det rektangulære skipet og det lavere og smalere koret (rett avsluttet), og det antas at koret ble oppført først. Kirken ble i sin tid viet til jomfru Maria på den hellige Agathes dag (5. februar). Koret har senere fått et murt sakristi på nordsiden, og ved en omfattende endring i 1875 fikk kirken et murt vesttårn under ledelse av stadsingeniør G.B. Kielland. Ved samme anledning ble korbuen og vestportalen utvidet, mens sørportalen ble gjenmurt. Alt dette ble gjort spissbuet, og skipets og korets sørvegger fikk vinduer med samme form. I 1934 ble kirkens interiør såkalt fargerestaurert under ledelse av Domenico Erdmann, men resultatet (blant anet med et svært mørkt tak) var kontroversielt. På 1950-tallet begynte en diskusjon om restaurering som trakk i langdrag, men restaureringen ble ledet av Finn Bryn og gjennomført frem mot 1975. Spissbuer ble da erstattet med rundbuer eller rektangler (for vinduene). Kirken ble senest restaurert i 2010.

Rakkestad kirke

Vi har altså å gjøre med en langkirke, og den har 260 sitteplasser. Innerveggene er kalket, korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og det er orgelgalleri i vest.

Inventar
Altertavlen er fra 1696 og har akantusvinger i en tidlig versjon, tre år før tavlen i Oslo domkirke. Over kalvariegruppen i storfeltet ser vi et bilde av Kristi oppstandelse flankert av to allegoriske figurer. De forestiller velferden (med overflødighetshorn) og rettferdigheten (med sverd), og de holder Kristian Vs kongemonogram. Tavlen var overmalt og ble restaurert av Domenico Erdmann i 1934. På skipets nordvegg henger et korsfestelsesbilde som ble malt av Dina Aschehoug i 1886. Det ble brukt i altertavlens storfelt frem til restaureringen i 1934.

Prekestolen i bruskbarokk er fra ca. 1700. Den har evangelistfigurer og ble restaurert av Erdmann i 1934. Ved 1975-restaureringen av kirken ble fire spiraldreide hjørnepilastre fra stolen som var å finne på Folkemuseet, påmontert igjen, og senere ble himlingen rekonstruert av Bjørn Ianke med utgangspunkt i den defekte opprinnelige himlingen som oppbevares på Folkemuseet. Ifølge Roar Hauglid viser restene av himlingen på Folkemuseet at kunstneren er den samme som for altertavlen. En kristusfigur som var på museet, har kommet tibake til kirken og blitt plassert oppå himlingen.

Døpefonten fra ca. 1700 har en kum som er båret av et skaft, men med fire barneenglefigurer rundt som ser ut til å holde kummen. Også fonten har vært overmalt for så å bli restaurert av Erdmann, og den har en åttekantet himling. Den stod tidligere i et dåpshus. Deler av dette skal siden ha blitt brukt som lysthus.

Kirkens orgel ble opprinnelig bygget av August Nielsen i 1886 med 8 stemmer. Ved restaureringen på 1970-tallet ble det utvidet av J.H. Jørgensen til 14 stemmer, og i tillegg til det nygotiske prospektet kom det til ytterligere piper ytterst på galleriet.

Kirken har to klokker fra Olsen Nauen fra 1991. NRK har lydopptak av dem.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på den vestlige delen av kirkegården, som er utvidet flere ganger. Likevel sies det at den snart er full om den ikke blir ytterligere utvidet. På den andre siden av veien er et gravkapell som ble oppført i 1923–24 etter tegninger av Lorentz Harboe Ree. Det ble malt innvendig i 1932 etter en plan av Enevold Thømt, men er trolig malt også etter dette. Nytt orgel i kapellet ble innviet i september 2012.

Kirkegård

Prestegården ligger like nord for kirken og er fredet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Os kirke

Os kirke

Bakgrunn
Os kirke i Rakkestad kommune står på en høyde øst for Glomma omtrent en mil fra bygdas og (det tidligere) prestegjeldets hovedkirke. Den har navn etter en gård som siden er delt og har endret navn; kirken er rett sør for Nordby. Kirkestedet går tilbake til middelalderen. På 1600-tallet stod det en tømmerkirke på stedet som så ble erstattet med en ny tømmrekirke rundt 1770. Dagens trekirke ble oppført i 1835–36 og omfattende reparert og utvidet i 1876 etter tegninger av stadsingeniør G.B. Kielland.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke der koret har samme bredde som skipet. Det er sakristi i den østre forlengelsen og tårn i vest. Kirken har stående panel både utvendig og innvendig. Inne i kirken er det orgelgalleri i vest, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Kirken fikk ifølge Norges kirker interiørfarger etter forslag fra Enevold Thømt i 1926, men de ser ut til å være endret i forhold til det som er beskrevet der. Kirkeleksikonet beskriver inventargjenstander fra 1964, så det er mulig at kirken ble restaurert det året. Kirken har 170 sitteplasser.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innnefor inngangen. Koråpningen er tredelt, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. kortaket er det blant annet malt en helligåndsdue.

Altertavlen har et bilde av Kristi himmelfart. Den er ifølge kirkeleksikonet laget av (Knut?) Skinnarland, som formodentlig står for rammen, og (Olav Frode) Fidjeland, som vi må anta er maleren, i 1964. Teksten under bildet lyder: «Se, jeg er med eder alle dager.» (Matt 28, 20) Prekestolen er ifølge kirkeleksikonet laget av Skinnarland i 1964, mens døpefonten fra 1699 er eneste inventargjenstand som er overført fra tidligere kirker. Om orgel foreligger motstridende opplysninger. Ifølge orgelregisteret og «Norges kirker» har kirken et pneumatisk Torkildsen-orgel (6/I+P) fra 1925 som er utbygget i 1989. Ifølge kirkeleksikonet dreier det seg om et Jørgensen-orgel fra 1924, men stadig pneumatisk. Ifølge «Norges kirker» har kirken en middelalderklokke og en klokke støpt av O. Olsen & Søn i 1883. Det finnes ifølge kirkeleksikonet glassmalerier fra 1964.

På Folkemuseet finnes en prekestol og en alterkalk fra tidligere kirke(r), og det er mulig at man med videre søk i systemet der kan finne flere gjenstander fra Os kirke.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på nordre del av kirkegården. Delvis nedsenket i jorden sør for kirken mot parkeringsplassen er et servicebygg.

Os kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Balke kirke

Balke kirke

Bakgrunn
Balke kirke i Østre Toten skal være omtrent på alder med Hoff kirke. Den er omtalt i 1327, men ikke mye er kjent om dens tidligste tid. Balke var eget sogn i middelalderen, men ble anneks under Hoff etter reformasjonen for så å få eget sogn igjen i 1931.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en enskipet langkirke i stein. Skipet er rektangulært og koret har en apsidal avslutning som gjerne kalles runddelen. I 1714 ble våpenhuset revet, og kirken ble forlenget vestover med den såkalte nykirken. Det som var vestportalen, ble utvidet til en noe større, firkantet åpning, og helt i vest er det et lite bislag / våpenhus i tre. Det gamle skipet har ingen nordvinduer, mens nykirken har vindu på både nordsiden og sørsiden. Det er sakristi nord for koret og takrytter (fra 1822) nær vestenden av skipet. Skipet har også sørportal. Dagens vindusåpninger er fra 1822, og interiøret ble restaurert i 1967. Antallet sitteplasser oppgis av Kirkesøk til 290.

Inventar
Kirken er ikke minst kjent for sin altertavle, Mariatavlen. Tavlen ble muligens skåret av Jon Narvesøn, som var sogneprest på Toten i 1500-1506 (senere i Vang), og som er oppført som giver, mens Sven Jonsøn bekostet malingen. Tavlen ble innviet i 1526 av biskop Mogens. Som navnet antyder, er Maria tavlens midtpunkt, og hun bærer Jesusbarnet, som holder en bok. De er omgitt av Jakob den eldre (med en åpen bok i høyre hånd og en stav i venstre) og Johannes døperen (han bærer en bok, og oppå den hviler Guds lam; han skal også ha hatt et kors i venstre hånd). I nederste nisje rett til venstre for hovedfeltet står Margareta av Antiokia med en oppslått bok og utenfor henne igjen st. Hallvard med kvernsteinen. Over disse står to apostler hvis attributter er borte. Nederst til høyre for hovedfeltet står Katarina av Alexandria med et hjul i venstre hånd, og utenfor henne står Olav den hellige med noe som trolig forestiller en øks eller hellebard. Over disse ser vi to biskoper, hvorav den til venstre, i gyllen kappe, trolig er Nikolas av Bari. Begge mangler bispestav, men har bispeluer. Nederst er en rekke medaljonger med kirkefedre i de runde åpningene. Fra venstre til høyre ser vi Ambrosius, pave Gregor I («den store»), Augustin og Hieronymus. Ytterst på hver side er det en halvmedaljong, og vi ser Jon Narvesøn til venstre og Sven Jonsøn til høyre. På predellaen ser vi Jesus og de tolv apostlene. De er (fra venstre til høyre): Matteus (med bok), Bartolomeus (kniv), Jakob den eldre (pilegrimsstav), Johannes (giftbeger), Andreas (andreaskors), Paulus (sverd), Jesus (som velsigner brødet), Peter (nøkler), Jakob den yngre (kølle), Tomas (skulle hatt vinkel), Simon Seloten (sag), Judas Taddeus (kors) og Filip (rørkors). Tavlens toppstykke er nyere — fra 1714. Det har en gyllen sol i midten omgitt av løver og urner på pilastre.

Av annet riktig gammelt inventar herfra kan nevnes et krusifiks og en rekke helgenfigurer som befinner seg i Universitetets oldsaksamling (se bilde nedenfor). Ellers er prekestolen fra 1822 og døpefonten fra 1719. Kirkeklokkene er fra 1764 (I.M. Reifenstein) og 1851 (Knud Christian Schmidt). Orgelet er laget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1967.

Kirkegård og omgivelser
Kirken ligger nærmest på en bakketopp og er delvis omgitt av kirkegården, som strekker seg nedover bakken sør for kirken og utover mot jordene. Like øst for kirken står et kombinert bårehus og servicebygg i stein (Finn R. Ditlefsen, 1966), og nede ved parkeringsplassen står et redskapshus. For kunstinteresserte kan det ellers opplyses at Peder Balke-senteret på Billerud gård er nærmere Kapp.

Balke kirke
Balke kirke
Balke kirke
Kirke og bårehus
Gravplass
Korsfestelsesgruppe

Kilder og videre lesning:

  • Balke kirke (tospråklig folder)
  • Østre Toten kirkelige fellesråd
  • Bente Lavold: Kultus og status. Kirkeinventar som kilde til kulturelle, sosiale og økonomiske forhold på 1500-tallet, i Hans Hosar (red.): Alt mellom himmel og jord (Norsk lokalhistorisk institutt: Oslo, 2003), s. 97–116 (sier litt om Mariatavlen)
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 595
  • Kirkesøk
  • Olava Øverland og Bo Aje Mellin: Våre altertavler (Det norske samlaget, 1995), s. 142–143

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Majorstuen kirke

Majorstuen kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Majorstuen kirke i Kirkeveien ble tidligere kalt Prestenes kirke. Den ble bygget som småkirke og innviet den 26. mars 1926. Navnet henspiller på at det pågikk innsamlingsaksjon blant prester til byggingen — faktisk helt siden århundreskiftet. Tomtespørsmålet og andre detaljer gjorde imdilertid at det tok tid å komme i gang med byggingen. Arkitekter var August Nielsen og Harald Sund.

Kirken har 400 sitteplasser. Den er gråpusset utvendig og hvitmalt innvendig, og stilen har likhetstrekk med nyklassisk, nyromansk og funkis. Kirkerommet er rektangulært og tårnet (fullført 1933) plassert asymmetrisk, men det er ikke noen tilstøtende menighetssal som ved andre småkirker, for det var meningen at man skulle ta i bruk Bogstadveien kapell til det. I 1955 ble det imidlertid innviet et menighetslokale i kjelleren under kirken.

I tårnfoten er det såkalte Capella Johannea innredet med 70 sitteplasser (noen kilder sier 75), beregnet holdt åpent alle hverdager. Kapellet ble utsmykket i 1932 av Per Vigeland med fresker som illustrerer Johannes’ åpenbaring. Det fikk nytt alter i 2016.

Presternes kirke
I begynnelsen hadde kirken barokkinventaret fra Oslo domkirke. Foto: Narve Skarpmoen, trolig litt før 1930. Fra Nasjonalbibliotekets samling via Wikimedia Commons.

Inventar
Kirken hadde i begynnelsen det barokke alteret, prekestolen og døpefonten fra Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke), som faktisk ble kastet ut derfra ved oppussingen i 1850, men da domkirken ble restaurert, ble det tilbakeført. Prestenes (Majorstuen) fikk rykte på seg for å være «Kirken som aldri blir ferdig».

Mot koret
Orgelgalleri

Alterbildet i kirken har nå form av et alterteppe på 7 m x 8 m med tittelen Det kristne håp, utført av Else Marie Jakobsen i 1985–86. Foran dette er en kalvariegruppe skåret av Audun Bødtker etter utkast av Rigmor von Hanno, ifølge kirkeleksikonet. Prekestolen sies å være laget av Bødtker og døpefonten av von Hanno (skjønt «Oslos kirker» krediterer Bødtker for den også, og det som står i forskjellige oppslag, må trolig tas med en klype salt).

Orgelet er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, og Norsk orgelregister tidfester det til 1965. Det har 27 stemmer, og prospektet er tegnet av Ole Rasmus Krag. De tre kirkeklokkene fra Olsen Nauen.

Ortodokst kapell
Ortodokst kapell
Ortodokst kapell

I krypten under Capella Johannea ble det den 4. januar i 1940 innviet et ortodokst kapell (for Hellige Nikolai menighet). Dette ble ødelagt ved brann i 1986, men ble siden restaurert. I 1988 fikk det ikonostas utført av Ove Grant Svele. Den er 2,6 meter høy og 5,25 meter bred. Menigheten flyttet i 2003 til eget bygg på Teisen, og det må vel antas at de tok med seg ikonostasen. Menigheten disponerte imidlertid lenge lokaler ved Majorstuen kirke, som det fremgikk av et dørskilt for få år siden.

I den senere tid
Kirken ble restaurert i 2009, og i 2011 fikk den et kontortilbygg på nordsiden og ble tilrettelagt for bevegelseshemmede. Menigheten er slått sammen med Bakkehaugen og Vestre Aker, og i 2015 ble Majorstuen kirke tatt i bruk av pinsemenigheten Filadelfiakirken, som leier lokalet av Oslo kirkelige fellesråd. Ved den anledning ble de fleste av benkene fjernet.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Vestre gravlund, Voksen kirkegård og urnegraver på Gamle Aker kirkegård.

Majorstuen kirke
Majorstuen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bøler kirke

Bøler kirke

Bakgrunn
Bøler kirke er i skrivende stund Oslos nyeste sognekirke (idet Bjørndal kirke “bare” er interimskirke). Dagens kirke ble innviet den 28. august 2011 etter at den gamle kirken ble revet høsten 2009. La oss ta en titt på begge to.

Interimskirke i femti år
Den gamle kirken ble tegnet av Harald Hille og Odd Østbye og oppført til en landbruksutstilling på Ekeberg i 1959. Etter utstillingen ble den flyttet til Bøler og innviet den 11. september 1960. Kirken var tenkt brukt som interimskirke, altså som midlertidig kirke i påvente av at ny, permanent kirke ble oppført, men den ble stående i nesten femti år. Interimskirken ble oppført helt sør på tomten, og tanken var at den nye kirken skulle oppføres på stasplassen lenger opp.

Bøler gamle kirke
Kirke og støpul
Alternativ vinkel

Interimskirken var en trekirke der selve kirkerommet hadde vifteform og bygget som sådan var trekantet, om jeg har forstått rett. Den hadde 250 plasser, men kunne ved behov utvides til 350/400 ved at man åpnet opp mellom kirkeskipet og menighetssalen. Vi snakker altså om en slags arbeidskirke. Utenfor kirken stod en støpul (klokketårn) reist av tømmerstokker fra Land, og i den hang en kirkeklokke fra O. Olsen & Søn som var overført fra Vaterland småkirke, som ble revet i 1959 i forbindelse med sanering og T-baneutbygging. Også kirkesølvet ble overtatt fra Vaterlandskirken. Orgelet var overtatt fra Piperviken småkirke, men viste seg ganske snart å ikke være særlig tess, og i 1975 fikk kirken et August Nielsen-orgel som var bygget til Tjølling kirke i 1874. Et alterbilde i form av et brodert teppe med trekors foran, utført av Torvald Moseid, kom til i 1978.

Fra kirketorget
Kirkerommet
Koret

Wikipedia vet å fortelle at kirkens første sogneprest var Leif Martinsen, far til Knut Vollebæk, og at det har vært flere asylanter i kirken. OBOS-bladet (desember 2010) har reportasjer fra siste gudstjeneste i kirken og fra rivingen i september 2009. Det fortelles at muggsoppen virvlet opp fra de gamle plankene da kirken ble revet. Rivingen er også skildret i Nordstrands blad. I anleggsperioden ble den store salen i Bøler samfunnshus brukt som interimskirke.

Koret
Mot selve kirkedelen
Fra vestsiden
Siden mot skogen
Siden mot General Ruges vei
Fra kirkebakken

Dagens kirke
Det var åpen arkitektkonkurranse om den nye kirken med frist 11. oktober 2004. Vinner var arkitektkontoret Hansen/Bjørndal (navn etter Helge Hansen og Jostein Bjørndal). Kirkebygget er et sammensatt kompleks med en rekke forskjellige funksjoner, og arkitektene berømmes i pressen for å utnytte plassen godt uten at resultatet er overlesset. Bemerkelsesverdig nok er selve kirkesalen plassert nederst på tomten, akkurat som interimskirken, men det er bygget opp et platå som hever kirkerommet noe over det omkringliggende landskapet. Gravkapellet, derimot, er delvis nedgravet. Helt i nord er et lite kapell, så følger blant annet konfirmantsal og menighetssal på vei mot selve det rektangulære kirkerommet. Smale bygningskropper med underordnede funksjoner er plassert på øst- og vestsiden av hovedrommene og binder det hele sammen. Mot General Ruges vei (med en god del trafikk samt T-bane parallelt) er et langt smalt bygg som skjermer resten av anlegget. Det konkrete innholdet er skildret i dette oppslaget. Ifølge sjette bind av «Kirker i Norge» har kirken 350 + 200 sitteplasser. Mye av bygningskroppen er forblendet med kolumbastein.

Velkommen
Inn mot atriumet
Konfirmantsal

Allerede før innvielsen hadde arbeidet med utsmykningen avfødt en liten språkstrid. På veggen ute i foajeen over inngangsdøren til kirkerommet er et 19 kvadratmeter stort utsmykningsfelt som etterligner en illuminert bokside. Det er laget av Barbro Raen Thomassen og har tittelen «Barnet». Teksten er sammensatt av fem forskjellige bibelvers (Joh 4, 14, Luk 9, 48, Gal 3, 27, 1 Joh 4, 7 og Luk 1, 78).

Lars Ernst Hole har formgitt mye av interiør og inventar. Det gjelder benker, alter, kneleskamler, døpefont, prekestol og lysboks.

Alterbildet er et glassarbeid med tittelen «Kransen» utført av Thomas Hestvold. Det måler 13 meter ganger 80 cm og viser en blå tornekrone eller tornekrans på en bakgrunn med seks felt der det er hentet bilder fra Google Earth av viktige steder i Jesu liv: Betlehem, Nasaret, Kanaan, Kapernaum, Getsemane og Golgata.

Betongarbeidene i kirken er ved Benedikte Thallaug Wedset. Det dreier seg om slipte gulv, alterpodium, sidealter og barnekapell.

Før innvielsen skrev pressen at kirken skulle utsmykkes med glassmalerier fra 1800-tallet som har stått i Gamle Aker kirke. Undertegnede har ikke funnet igjen dette i skildringene og bildene fra kirken, og har ikke hatt anledning til å undersøke saken selv. Det kan jo tenkes at planene ble skrinlagt underveis. Derimot skildrer kirkens nettsted annen glasskunst i kirken, og det er en side med henvisninger til nettsteder som har bilder. De aller flotteste interiørbildene har imidlertid Google.

Klokketårn
Klokketårn
Klokketårn

Landskapet og vegetasjonen rundt kirken er formgitt av landskapsarkitektfirmaet Trifolia. Arbeidet med det er skildret på kirkens nettsted.

Bøler kirke ble nominert til Oslo kommunes arkitekturpris for 2012 (se katalog).

Inngangen fra General Ruges vei
Fra skogen
Barnehage utenfor koret

Kirkegård
Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Klemetsrud kirkegård, Alfaset gravlund og urnegraver på Østre Aker kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Våler kirke

Våler kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Våler kirke i Kirkebygden i Østfold er en langkirke som antas å ha blitt oppført på siste halvdel av 1100-tallet. Kirken var viet til jomfru Maria. Etter auksjonen i 1723 gikk den via et par mellomledd til noen lokale gårdbrukere i 1778 og til kommunen i 1865, Middelalderdelen (skip og kor) er av stein med gavler av tre. Midt på skipets tak er en takrytter, men opprinnelig hang klokkene i en støpul. Det meste av vestmuren ble revet i 1867, da galleriet ble forlenget inn i det nye våpenhusets 2. etasje. Det nåværende sakristiet, som i likhet med våpenhuset er av tre, ble oppført ved samme anledning. Det har to rom. Bygget har hatt setningsskader flere ganger i løpet av sin historie, vinduene er blitt utvidet, og portaler i korets og skipets sørvegg er blitt murt igjen. Det var omfattende istandsettingsarbeider i 1961–63. Kirken har ifølge jubileumsboken 227 sitteplasser.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken gallerier i vest (med orgel) og langs skipets vindusløse nordvegg. (Både skip og kor fikk en vindusåpning i nordveggen i 1867, men de ble murt igjen i 1961–63.) Korbuen ble utvidet i 1714 og enda mer i 1867. I koret er en klokkerbenk ved sørmuren, mens døpefont med himling står på motsatt side.

Selve alterbordet er fra 1867, og kirken fikk samtidig en ny altertavle der et par figurer fra en altertavle fra 1636 ble innsatt. I sentrum var en kopi av Bertel Thorvaldsens berømte kristusstatue. Ved restaureringen på 1960-tallet ble imidlertid den gamle altertavlen restaurert (ja, delvis rekonstruert) og gjeninnsatt. De to bildene i midten viser nattverden og korsfestelsen (med jomfru Maria og Maria Magdalena), og utenfor dette ser vi figurer av hhv. Aron og Moses og Matteus og Markus. Øverst er den tronende Kristus omgitt av Lukas og Johannes.

Prekestolen har himling og befinner seg i skipets sørøstre hjørne. Den antas å være skåret av Knud billedsnider i 1630-årene. Stolen har blant annet utskårne evangelistfigurer og bibelsitater på latin. Den hviler på en søyle som er utførmet som en mannsfigur (Samson). Prekestolen ble restaurert i 1963, og himlingen ble delvis rekonstruert etter at den var blitt fjernet i 1867.

Døpefonten er av tre og ble skåret i 1697. Den har føtter som minner om dyreklør, og den har en åttekantet himling med akantusranker på sidene og en kristusfigur på toppen. Dåpsfatet av messing antas å være laget i Nürnberg på 1500-tallet, i katolsk tid. Det har en fremstilling av Marias bebudelse.

Blant kirkens klenodier er dens første orgel. Det antas å være bygget av klokker Niels Samuelsen Dæli på Nes i Hedmark i 1781 eller 1786 og kom til kirken fra Abildsø gård (i nåværende Oslo) i 1791 eller 1792 (Våler prestegjeld er ikke helt enig med seg selv). Orgelet stod på et galleri over alteret som ble fjernet i 1867, da orgelet flyttet til vestgalleriet. Året etter fikk det følge av et orgel bygget av Amund Eriksen, som ble satt på samme galleri. Disse to ble i 1941 erstattet med et hammondorgel, men kom tilbake til kirken ved restaureringen i 1960-årene. Samuelsen-orgelet ble restaurert av Ernst Junker i 1977 og utvidet fra fire til åtte stemmer. Det ble også restaurert i 1999 av Jürgen Ahrend. Det finnes visstnok bare ett annet gjenværende Samuelsen-orgel her i landet, og det står på Norsk folkemuseum.

Kirken har to klokker. Den eldste sies å være helt fra 1160. Den andre ble støpt av Borger Riise (Tønsberg) i 1799. På alteret står et krusifiks laget i Limoges på 1200-tallet. Det ble funnet ved i 1961 og restaurert. Et bronsekrusifiks fra kirken er å finne i Oldsaksamlignen. Kirken har også en rekke malerier fra 1700-tallet, trefigurer av Paulus og Johannes, en salmetavle fra 1780 mm.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger og er omgitt av en steinmur. Et gravkapell i tre ble oppført på kirkebakken sør for kirken i 1903 og avløst av et bårehus i betong med noe tre — denne gangen nord for kirken — i 1953. Der ble Thorvaldsens Kristus-statue anbragt da kirken fikk tilbkae sin gamle altertavle i 1963. Nord for dette igjen står uthus som en gang i tiden hadde stall. Det finnes gamle gravhauger i landskapet rundt kirken.

Våler kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Trøgstad kirke

Trøgstad kirke

Bakgrunn
Trøgstad kirke ligger i det tidligere kommunesenteret Skjønhaug på vestsiden av riksvei 22, som går gjennom stedet. Det er opprinnelig en middelalderkirke, en langkirke i stein som ble oppført rundt midten av 1200-tallet og viet til Olav den hellige. Kirken ble som andre kirker solgt på den store auksjonen i 1723 og var i privat eie til kommunen kjøpte den i 1849.

Trøgstad kirke

Kirkebygg
Kirken har samme struktur som en rekke middelalderkirker i Østfold og Akershus. Middelalderdelene er skipet (midtdelen, med en takrytter fra ca. 1700 som erstattet en fra ca. 1620) og koret. I 1904 ble det gamle våpenhuset i vest revet, og kirken ble forlenget vestover (arkitekt: Halfdan Berle). Sakristiet på korets sørside ser ut til å være fra denne anledning, mens det på nordsiden er fra 1697. Korets østvindu og sørportal (mot sakristiet) er opprinnelige, mens vinduer ellers er blitt utvidet flere ganger. Skipets tidligere sør- og vestportal ble ødelagt ved utvidelsen i 1904. Skipets gavler er av tre, mens korgavlen er murt. Karakteristisk nok har middelalderdelen ingen nordvinduer. Kirken har i dag ca. 350 sitteplasser.

Kirkerom

Interiør
Interiøret ble endret en god del ved utvidelsen i 1904. Det gjelder det meste fra gulv til takhimling. De gamle galleriene ble kastet ut og nytt galleri oppført i vest. Fargemessig spilles det på mye av den samme sansen for kontrast mellom hvitkalkede vegger og mørkt treverk som man finner i nygotiske kirker (uten at det dermed dreier seg om nygotikk). Det gjøres ofte et poeng av kombinasjonen av rødt, hvitt og blått, som går igjen i dekor, og som har resultert i tilnavnet «17. mai-kirken». Trøgstad er visstnok den første norske kirken som fikk dette.

Alterparti
Prekestol
Døpefont
Klokkerstol

Inventar
Altertavlen fra 1714 skal være utført i København, og Roar Hauglid spekulerer i at Friederich Ehbisch kan stå bak nattverdsbildet i storfeltet. Over dette er et mindre oppstandelsesbilde, og det hele er rammet inn med akantusskurd.

Prekestolen ble forært til kirken av Jørgen Herseter mellom 1737 og 1739. Den ble flyttet fra høyre til venstre side av korbuen ved ombyggingen i 1904, og den har himling.

Døpefontens kum (i kleberstein) er eneste gjenværende middelalderinventar. Den har en kjegleformet fot fra 1872. Ellers skal det finnes en døpefont i tre fra 1830- eller 1840-årene.

Epitafium fra 1655
Epitafium fra 1678
Orgel
Orgelets spillepult

Kirken har eller et par epitafier fra 1600-tallet, nærmere bestemt 1655 og 1678, og den har tre venetianske antependier. I korets sørvestre hjørne står en klokkerstol. Orgelet er opprinnelig fra Olsen & Jørgensen fra 1906 og ble utvidet til 15 stemmer i 1983. Av de to kirkeklokkene er den ene fra Daniel Gerhardus fra 1598 og den andre fra C. Troschel fra 1753.

Korbue
Veggdekor

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården har vært betydelig utvidet gjennom årene, ikke minst mot sør. Der er fylt på med jord over svaberg som stakk opp. Den som leter, kan finne riktig gamle gravminner på kirkegården. Sørøst for kirken står et gravkapell som ifølge Norges kirker er oppført i 1922, men året 1917 står å lese over inngangen. Rett ved siden av kirkegården, i Askimveien 3, ligger det som en gang var kirkestaller. Det huser nå en menighetsbarnehage. «Norges kirker» omtaler et kirkegårdsstykke som ser ut til å ha ligget i omgivelsene her, visstnok anlagt i 1832 og brukt til begravelser til ca. 1920. Det er nå parkområde. Prestegården ligger ikke langt vest for kirkegården. Den kombinerte drengstuen/bryggerhuset ble flyttet derfra til Trøgstad bygdemuseum på 1920-tallet.

Gravkapell
Kirkegård

Annet
Trøgstad kirke feiret 750-årsjubileum i 2000, og det ble utgitt en jubileumsbok i den forbindelse. Trøgstads kirker holdes iblant åpne om sommeren.

Trøgstad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden