Stikkord: kjerke

Skoger nye kirke

Skoger nye kirke

Bakgrunn
På 1870-tallet forelå planer om å utvide Skoger gamle kirke, men det ble i stedet besluttet å bygge ny kirke, og gamlekirken er bevart helt til i dag. Ny kirke ble tegnet av Henrik Thrap-Meyer og oppført på grunn fra gården Ingulsåsen. Kirken ble innviet den 9. desember 1885.

Kirkebygg
Skoger (nye) kirke er en langkirke i upusset tegl. Kirken har inngang i sørøst og kor i nordvest, og det er tårn ved inngangen. Koret er apsidalt avsluttet og omgitt av sakristier. Innvendig er veggene pusset. Koråpningen er spissbuet, og korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Det er orgelgalleri innenfor inngangen.

Mot koret
Mot koret. Foto: Ivar Vik, fra Wikimedia Commons.

Inventar
Den nygotiske altertavlen har et bilde av Jesu dåp som er malt av Christen Brun i kopi etter alterbildet i Trefoldighetskirken i Oslo, som er malt av Adolph Tidemand.

Prekestolen har seks fag med spissbuefyllinger, og det er flere slike på oppgangen. Stolens grunnflate er åttekantet, og det gjentas i foten (sokkelen). Døpefonten har en firkantet og relativt flat kum båret av fire søyler. De to klokkene ble støpt av C. Albert Bierling i Dresden i 1885.

Orgelet ble bygget av August Nielsen i 1885 og utvidet av Conrad Christiansen i 1960. Norges kirker og kirkelig fellesråd har imidlertid forskjellige oppfatninger av hvor mange stemmer orgelet hadde og har. Wikipedia forteller dessuten at et cembalo ble tatt i bruk i 2007.

Mot orgelgalleriet
Mot orgelgalleriet. Foto: Ivar Vik, fra Wikimedia Commons.

Kirkegård
Kirken står i kirkegårdens sørøstre hjørne, på en del som ligger noe høyere enn resten. Kirkegården er utvidet en rekke ganger og er svært stor. Da bildene her ble tatt i april 2011, var kirkegården i ferd med å bli utvidet fra 36 til 58 mål, et arbeid som var ventet ferdig i 2012. Kirkegården betjener et større område enn selve sognet og har også muligheter for muslimske begravelser. Ifølge Fremtiden er dette den eneste kirkegården i Drammen utenom Åssiden som har mulighet for nye kistegraver.

Et gravkapell i upusset tegl ble tegnet av drammensarkitekt Walstad og oppført i 1927. På kirkegården står også et krigsminnesmerke samt tre bautaer over brødrene Rolf og Reidar Johansen, Julius Svarterud og Knut Borenfeldt Aubert, som falt under krigen i forskjellige episoder. Dessuten finnes et monument for anonymt gravlagte.

Skoger nye kirke
Skoger nye kirke
Skoger nye kirke
Gravkapell
Krigsminnesmerke
Minnebautaer

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Solumsmoen kapell

Solumsmoen kapell

Det bygget som utgjør Solumsmoen kapell, ble opprinnelig oppført i 1893. Det sies at det først var landhandel her med bakerovn i kjelleren, før det ble bedehus. Dette ble ombygget etter tegninger av Hans Horn og fikk da kor- og sakristitilbygg samt takrytter. Kapellet ble innviet den 3. august 1906. Det er siden restaurert i 1973–74. Kapellet ligger rett nord for bruket Storebråtan (opprinnelig to husmannsplasser som er slått sammen), som om det skulle være et gårdskapell.

Vi har å gjøre med en langkirke i tre med 90 plasser. Den eldste delen av skipet er laftet og fikk et litt bredere tilbygg av bindingsverk i øst da det ble gjort om til bedehus. Tilbygget har forrom i nord og kjøkken i sør. Kortilbygget i vest (fra ombyggingen til kapell) er også i bindingsverk og har samme bredde som skipet, mens sakristiet er lavere og smalere. Takrytteren står på inngangspartiet i øst. Orienteringen er altså fra øst mot vest, det motsatte av det som er vanlig.

Innvendig markerer ca. en halvmeter av skipets opprinnelige vestvegg skillet mellom skipet og koret, og korgulvet er hevet et trinn over skipets gulv. Kapellet har galleri med inngang fra forrommet, men det er lukket mot skipet med lettvegg. Nåværende interiørfarger er fra 1974.

Den spissbuede altertavlen hadde opprinnelig et bilde av Jesus i bønn i Getsemane malt av Johan Nordhagen. Dette rektangulære bildet passet underlig nok ikke helt inn i tavlen, og det ble i 1974 byttet ut med et korsfestelsesbilde malt av Kjell Lodberg Holm. Prekestolen er til venstre for koråpningen og har oppgang fra koret. Døpefonten er sekskantet. Kapellet hadde opprinnelig et harmonium av merket Chicago Cottage som så ble byttet ut med et åtte stemmers orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Ifølge en tidligere side hos DIS Buskerud har kapellet i dag et elektrisk orgel fra 1986. Kirkeklokken ble støpt av O. Olsen & Søn i 1906.

Kirkegården ble anlagt i 1913. Den strekker seg nordover fra kapellet mot elven Simoa. På kirkens østvegg er det inngang til noe som ser ut til å være bårerom under kirken, uten at dette bekreftes av litteraturen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Strømsoddbygda kapell

Strømsoddbygda kapell

Bakgrunn
Det skal ha versert kapellplaner (eller i det minste ønsker) for Strømsoddbygda allerede i 1903, men byggekomité ble oppnevnt i 1942. Tomt ble gitt fra gården Aure, og det ble gitt tømmer. Kapellet ble tegnet av O.E. Slaatto og bygget i løpet av 1953 av byggmester Anders Aure og medhjelpere. Innviet ble det først den 6. oktober 1957 (et årstall vi finner igjen på vindfløyen). Kapellet hører til Lunder sogn.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet langkirke med 110 plasser. Bygningskroppen er rektangulær og orientert som vanlig fra vest til øst, men kapellet har tårn (eller muligens takrytter) i øst med kor under og sakristier på hver side. Hovedinngangen er altså i vest, og det er også innganger til sakristiene i sør og nord. På utsiden av østveggen er det et felt med spon (som takspon som vi finner på stavkirker), og det er en smal stripe med dette også på hver side av vestinngangen. Innvendig er det våpenhus/vindfang i vest. Kirkerommet har flat himling under det slake saltaket. Koret kan skilles fra skipet med et lettveggsystem, som fungerer som dører som pakker bort alter, prekestol og døpefont.

Strømsoddbygda kapell
Mot alteret. Foto: Tom Bjørnstad, fra Wikimedia Commons.

Interiør og inventar
Innredningen er tegnet av arkitekten. Alteret er laget av en furustamme med en brunbeiset plate på. Døpefonten er festet på lettveggen (døren) på nordsiden av koret og er laget av en halvert trestamme med utskåret bølgemønster med vekselsvis andreaskors og latinske kors. Også prekestolen (tilsvarende på sørsiden) er laget av en uthulet trestamme og har rombemønster. Prekestol og døpefont er malt i bonderødt, og det er et krusifiks på alteret. Bak i kirkerommet (nordvest i skipet) står et orgel (1970) fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, og kirkeklokken (1953) er fra Olsen Nauen.

Strømsoddbygda kapell
Orgel. Foto: Tom Bjørnstad, fra Wikimedia Commons.

Kirkegård og omgivelser
Kapellområdet er en inngjerdet naturtomt med lyngvegetasjon. I et hjørne av tomten er det gjort i stand leggplass (fra 1994) med noen få begravelser.

Strømsoddbygda kapell
Strømsoddbygda kapell
Strømsoddbygda kapell

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Strømsø kirke

Strømsø kirke

Bakgrunn
Drammen by er delt i to av Drammenselva i svært konkret, fysisk forstand. Men mens de to sidene i dag er forbundet med et utall broer, var det ingen bro i gamle dager De to ladestedene Strømsø og Bragernes vokste frem på hver sin side av elven før Drammen by ble grunnlagt i 1811 og fikk en bro året etter (avgiftsbelagt i begynnelsen). Mens Bragernes-siden var orientert mot Christiania, var Strømsø-siden orientert mot Tønsberg.

Strømsø kirke — eller Hellige Kors kirke, som den en gang ble kalt — er altså hovedkirken for området på sørsiden av elven. Den er så vidt man vet, stedets første. Det er mulig at Skoger (gamle) kirke ble brukt opprinnelig, og Bragernes-siden fikk kirke i 1628. Problemer med å krysse elven gjorde at man søkte om tillatelse til å oppføre egen kirke i 1664. Arbeidet begynte året etter, ledet av byggmestrene Erik Pedersen og Torger Hansen samt snekkermester Anders Paaske. Kirken ble innviet av Hans Rosing den 6. mai 1667. Kirken ble opprinnelig bekostet av handelsstanden på Strømsø, som også sørget for driften (som dessuten ble finansiert med betaling for stoler og graver). Kommunen overtok i 1856. Strømsø var opprinnelig anneks til Bragernes, men ble eget prestegjeld i 1843.

Strømsø kirke
Strømsø kirke
Strømsø kirke

Kirkebygget
Strømsø kirke er en laftet korskirke med takrytter over krysset. Den har ca. 920 plasser. Kirken ruver kanskje ikke så voldsomt i landskapet, men korsarmene er faktisk rundt 15 meter brede (de varierer litt), så stokkene er skjøtet, og kirken er laftet også i gavlene. Det er kor i østre korsarm og sakristi øst for dette igjen (fra en ombygging i 1839–43; det har et par forgjengere). Søndre, vestre og nordre korsarm har portaler — med hovedportalen i nord. Kirken ble avstivet med strekkfisker i 1682. Først i 1702 fikk den fikk ytre bordkledning, som ble tjæret, og ved samme anledning ble innerveggene skavet og malt.

Interiør
Opprinnelig var kirkerommet preget av barokken, slik man kan forvente fra den tiden, men i 1839–43 ble interiøret en god del endret etter planer av Chr.H. Grosch. En rekke detaljer er omtalt i Norges kirker, men vi skal nøye oss med å konstatere at bæresøylene ble kledd inn med bord, og at fargene ble endret. Innvendig fremstår kirken nå som en empirekirke. Den har tre gallerier.

Interiør
Gammelt interiørbilde. Foto: C. Christensen Thomhav, fra Riksantikvarens Kulturminnebilder.

Inventar
Alteret med altertavlen er fra 1840-tallet, men det opprinnelige alterbildet er beholdt. Det ble malt av Karel van Mander i 1667 og viser nattverden. (Den opprinnelige rammen ble snekret av Anders Paaske, og det antas at Christopher Ridder gjorde bilthuggerarbeidet. Den nåværende rammen er utført etter tegninger av professor G.F. Hetsch i København.)

Den opprinnelige prekestolen skal ha blitt laget i Nederland, og den hadde en himling som det er bevart en due og en akantuskrans fra. Dagens prekestol ble utført i 1844 etter tegninger av Grosch. Døpefonten bærer årstallet 1683. Den er av forgylt bronse. En åttekantet kum bæres av en Johannes-figur på en åttekantet fot. Fonten har vært tilskrevet Christopher Ridder, men den er støpt i flere deler, og det antydes i «Norges kirker» at Johannes-figuren har tysk eller nederlandsk opphav.

Kirken har hatt flere orgler opp gjennom årene. Det sies i «Kirker i Norge» at det nåværende er fra 1967, men ifølge andre kilder ble et Jørgensen-orgel fra 1941 reparert i 1984, og et nytt Mühleisen–orgel ble innviet den 18. september 2011.

Hang klokkene opprinnelig i en støpul? Det sies så i «Kirker i Norge», mens «Norges kirker» sier at det er mulig at klokkene ble hengt i en støpul før takrytteren var ferdig. Denne skal så ha blitt reparert i 1688. Dagens takrytter er fra 1694, et tall som gjenfinnes på vindfløyen. De to kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1900 og 1930, og en av de tre opprinnelige klokkene er bevart på Drammens museum. Strømsø kirke har gammelt kirkesølv og mye annet interessant inventar, som den interesserte kan lese om i kildene.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble innviet i 1665. En rekke gravkamre i hvelv under kirkegulvet ser ut til å finnes fortsatt. (Dette var vanlig før, men i mange tilfeller ellers er de avskaffet.) Kirkegården har en rekke interessante gamle gravminner for den kulturhistorisk interesserte. Et bårehus ble oppført i 1748, men måtte vike for et nytt i 1778. Sørøst på kirkegården er et gravkapell som er blitt ombygget etter forslag fra Asmund Gulden. Det er menighetshus på den andre siden av Knoffs gate (oppkalt etter tollforvalter Daniel Knoff, som administrerte pengeinnsamlingen til bygging av kirken og var Strømsøs første kirkeverge). Kirkegården, som omfatter ca. 16 mål, er relativt full og har ingen utvidelsesmuligheter. Det ble satt opp støyskjerm rundt kirkegården for få år siden.

Krigsminnesmerke
Gravkapell
Menighetshus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Svene kirke

Svene kirke

Bakgrunn
Svene i Flesberg (Numedal) hadde kirke i middelalderen. Sognet er omtalt på 1300-tallet, og i en visitasrapport fra 1595 omtaler Jens Nilssøn kirken (Sueningh eller Suein) som anneks til Flesberg. Middelalderkirken var etter alle solemerker en stavkirke, men det finnes ingen avbildning eller beskrivelse av den. På 1660-tallet rapporteres kirken å være i dårlig stand, og dagens kirke ble oppført i 1738 på grunn fra gården Svenesund, som ligger på den andre siden av Lågen. Den laftede korskirken ble innviet som «Den hellige treeninghets kirke». Den har rundt 200 sitteplasser.

Kirkebygg
I utforming og størrelse er kirken ganske lik Lyngdal og Flesberg, men den har sakristi mellom østre og nordre korsarm. De delene av kirken som går i lengderetningen, er ca. halvannet omfar høyere enn tverrarmene. Kirken har utvendig panel (fra 1777, med deler fornyet rundt 1874), mens laftestokkene er synlig inne i kirken. Det er takrytter over krysset. Østre korsarm utgjøres av koret, og det er et korskille (fra 1800-tallet) i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Vestre og søndre korsarm har gallerier, og nær krysset er det flere pulpiturer (lukkede stoler). Takrytteren bæres av fire søyler i kirkerommet. Interiøret er malt om flere ganger. Dagens interiørfarger er fra 1981 og skal ligge nær de opprinnelige fargene.

Inventar
Alterbildet ble malt av Niels Bragernes i 1696 og er overført fra gamlekirken. Bildet viser nattverden og er kopiert etter altertavlen i Lyngdal kirke (opprinnelig laget for gamle Kongsberg kirke). Rammen sies å være skåret av Iver Øvstrud i 1748.

Det samme gjelder prekestolhimlingen, mens kirkeleksikonet daterer selve stolen til 1696. Norges kirker er vagere med dateringen, men omtaler i tillegg til denne stolen (som har seks fag) også en eldre, umalt prekestol med fire fag.

Døpefonten har åttekantet, kasseformet kum og fot samt åttekantet himling. Igjen er «Norges kirker» forsiktig med dateringen, mens kirkeleksikonet daterer foten til 1788 og himlingen til 1748.

Orgelet er opprinnelig fra 1797. Det ble bygget av Haavel Christophersen Gaarder og gitt i gave av sølvverksarbeidere på Kongsberg. Orgelet er restaurert og omfattende endret på 1800-tallet og senere. I 1976 ble det restaurert av Ernst Junker. Orgelet skiller seg litt ut ved ikke å ha pedal. I 2005 ble det utarbeidet en rapport om skader på orgelets piper. Det ser imidlertid ut til å brukes til konserter, så det er tydeligvis spillbart for tiden.

De to kirkeklokkene er fra 1781 (E. Rønning, Christiania) og 1870 (Anders O. Holte, Toten). Også andre inventargjenstander er omtalt i «Norges kirker».

Kirkegård
Kirken står relativt langt nordvest på kirkegården, som er inngjerdet med steinheller satt på høykant. Blant gravminnene på kirkegården er rester av et hjulkors i kleberstein samt flere jernkors fra 1800-tallet. Kirkegården har åpenbart blitt utvidet sørover, og på dette stykket er det enn så lenge relativt få graver konserntret om det nordøstre hjørnet. På vestsiden står et bygg som for en tilfeldig forbipasserende ser ut til å være uthus/servicebygg.

Svene kirke
Svene kirke
Mot søndre kirkegårdsdel

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tuft kirke

Tuft kirke

Bakgrunn
Tuft (like utenfor Hvittingfoss) er det sørligste av Sandsværs fire middelalderkirkesteder. Før dagens kirke hadde stedet en stavkirke fra 1200-tallet (som det finnes en gammel modell av i Oldsaksamlingen). Dette var opprinnelig en lovekirke, og prestegjeldets hovedkirke var Efteløt. Tuft kirke ble solgt sammen med hovedkirken på auksjonen i 1723, og den kom på menighetens hender i 1832. Det ser ut til å ha vært problemer med å vedlikeholde lovekirken, og den ble flere ganger etter reformasjonen forsøkt nedlagt. Dette ble vedtatt i 1624, og i 1629 ble klokkene overført til Komnes og etterhvert også døpefonten. Motstand førte imidlertid til at vedtaket ble omgjort. Også senere nedleggelsesforsøk ble motarbeidet. Stavkirken ble revet i 1880 da dagens kirke ble oppført. Den må ha vært en av de siste stavkirkene som ble revet, og den skal ha vært falleferdig og for liten. Vestportalen og en del av sørportalen ser ut til å befinne seg i Oldsaksamlingen. De er avbildet i bokverket «Norges kirker», som også beskriver stavkirken. Den gamle døpefonten er på Drammens museum.

Kirkebygg
Tegninger til ny kirke sies å være utarbeidet av prost Torkil Johansen Aschehoug, og takkonstruksjonene av Abraham Foss. Tegningene ble i 1874 fremlagt for J.W. Nordan, som hadde enkelte endringsforslag. Endelige tegninger ble utarbeidet av byggmester Christian Hansen, som også ledet byggearbeidet. Kirken ble innviet den 20. september 1880. Det er en langkirke i rød tegl (fra Ole Pedersen Tufts teglverk) på en grunnmur av rød granitt. Kirken har tårn med våpenhus ved inngangen i nordøst, skipet er rektangulært, og koret har samme bredde som skipet, mens gulvet er to trinn opp i forhold til skipets gulv. I sørvest er det et sakristiutbygg som er smalere og lavere. En spissbuet, grunn alternisje i sørvest går inn i sakristitilbygget. Antall plasser oppgis de fleste steder (inkludert Kirkesøk) til 150, mens Tunsberg bispedømme opererer med 130.

Inventar
Altertavlen er nygotisk med spissbueformer og andre arkitektoniske detaljer. Foran dette på alteret står en legemshøy kallipastakopi av Bertel Thorvaldsens berømte kristusskulptur (i Vor Frue kirke i København). Prekestolen står til høyre for alterområdet. Den har åttekantet grunnflate og fem fag (samt et dobbeltfag mot veggen). Døpefonten er på motsatt side. Den er kalkformet med åttekantet grunnflate. Den har et rundt dåpsfat i plett. Det finnes dessuten en klokkerbenk.

Ved innvielsen hadde kirken visstnok et nytt fire stemmers orgel som var bygget av Albert Hollenbach (men det tidfestes til året etter i tysk Wikipedia). Dette orgelet ble i 1913 solgt videre til Øvrebø kirke, mens et nytt orgel fra Olsen & Jørgensen ble installert i Tuft kirke. Det var i bruk til dagens orgel ble installert i 2002. Dette har 14 stemmer og er bygget av Bruno Christensen (deres opus 558). Prospektet fra 1913 er imidlertid beholdt.

Tuft kirke har to klokker fra 1905, fra det vi nå kaller Olsen Nauen.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger. Sørøst for kirken står et murt og pusset gravkapell som ble utvidet i 1972. I 2015 ble det oppført en kirkestue.

Tuft kirke
Tuft kirke
Tuft kirke
Bårehus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Veggli kirke

Veggli kirke

Bakgrunn
Veggli i Rollag kommune i Numedal har hatt kirke siden middelalderen. Før dagens kirke ble bygget, stod den en stavkirke på stedet. Den var like sør for dagens kirke, og det går en liten vei imellom de to kirketomtene. Stavkirketomten er inngjerdet, men det er ingen rester igjen av stavkirken, som ble revet i 1861, to år etter at degens kirke ble innviet.

Kirkebygg
Veggli kirke ble tegnet av Chr.H. Grosch i 1856, oppført av byggmester Ole Sjulsen Fjøslien Rostad og innviet i 1859. Det er en laftet langkirke med vesttårn i bindingsverk. Kirken har ca. 160 sitteplasser.

Interiør
Interiøret ble endret noe i 1940 i forbindelse med reparasjoner etter planer av Tormod Hustad. Særlig ble østre del av kirken — koret med siderom — endret. Prekestolen stod da på nordsiden og hadde oppgang fra det som da var prestesakristiet, og siderommene var bare adskilt fra koret med skillevegger som ikke gikk helt opp. Etter endringene er det prestesakristi i sør og dåpsventerom i nord. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Det er en lav korskranke på hver side av midtgangen. I vest er det orgelgalleri. Interiørfargene ble også endret i 1940, og i 1967 ble de endret på nytt med en moderat tilbakeføring.

Før 1940
1965

Inventar
Til å begynne med hadde kirken et alterkors istedenfor altertavle, som den fikk i 1937. Denne ble laget av Sigurd Førde og sies å være inspirert av altertavlen i Rollag stavkirke. Den har tre etasjer og rikt utskåret ornamentikk. I de tre billedfeltene ser vi Maria med Jesusbarnet, Jesus og Nikodemus og (øverst) korsfestelsen med Maria og Johannes. Dessuten er stavkirkens altertavle fra 1763 overført. Den ble restaurert i 1978 og henger på korets nordvegg. Den har et nattverdsbilde med innskrifter både over og under bildet. Øverst står det: «Denne Tavele Haver vi Givet Anno 1763 Knud Helgesen Wægelie Taallef Olsøn Kjemhus». Nederst står det: «Her faaes Jesu Guds Søns Kiød, forenett Med Velsignet Brød. Med Vinen samme frelsers Blod Hand flyde Lod til Synde Bod.» Stavkirken hadde tidligere en annen altertavle med nattverdsbilde og en lignende innskrift. Overført fra stavkirken er også en almissetavle skåret i 1744 av Iver Gundersøn Øvstrud i 1744, som gav den til kirken.

Prekestolen står i korbuens sørkant og har oppgang fra koret. Den er på alder med kirken, men er altså blitt flyttet på. Døpefonten er fra middelalderen. Den består av en klebersteinskum plassert i en trefot med utskjæringer. Overmaling ble fjernet i 1970-årene, og det skal ifølge kirkeleksikonet finnes et messingfat med et preget bilde av speiderne fra Kan’an med drueklasen (jf. 4 Mos 13, 23).

Orgelet har fem stemmer og ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1969 til erstatning for et eldre harmonium. Veggli kirke har overtatt to middelalderklokker fra stavkirken.

Kirkegård(er)
Kirkegården øst for kirken ble anlagt omkring 1880. Det finnes dessuten et kirkegårdsstykke fra 1913 noen titalls meter lenger øst, på sørsiden av veien. Tidligere fantes det en kirkestue, men den ble erstattet med et bårehus nord for kirken i 1970-årene. Stavkirketomten er altså bevart, og den er omgitt av en steinmur. Veggli gård på sørsiden av stavkirketomten var i sin tid prestegård, ifølge «Norges kirker».

Nyheter
I 2011 ble det meldt at Riksantikvaren opphevet sin midlertidige fredning av kirken. Det later til at det har vært en viss uenighet omkring utskifting av benker, men man har tydeligvis kommet til en slags enighet. De nye benkene har siden kommet på plass.

Inngang til stavkirkegården
Inngang til stavkirkegården

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Veikåker kapell

Veikåker kapell

Det hadde en stund versert planer om kapell i nordre del av Krødsherad da gårdbruker Thor Wegager i 1919 gav tomt til kapellet på Stavenesodden. Her ble det innviet kirkegård i 1928, og i 1933 ble det gitt tillatelse til å bygge kapell. Dette ble tegnet av Sigurd Trøim og innviet den 28. september 1934. Kapellet er en laftet langkirke med 150 sitteplasser. Det har takrytter på vestre del av bygningskroppen, som også inneholder våpenhus / vindfang med oppgang til galleri. Kapellet har kor i skipets fulle bredde (altså hallkirke), og østre del (som har samme bredde) inneholder dåpsventerom og prestesakristi.

Altertavlen har et oljemaleri av Den gode hyrde som ble malt av Per Vigeland i 1933. Under bildet står følgende tekst: «Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene». På korveggen over altertavlen er en kalvariegruppe skåret av Klyver Rykken etter arkitektens tegning.

Prekestolen (forfra, bakfra) står ved korskillet nord for midtgangen. Det er egentlig en enkel plattform med halvrund front der midtbåndet har forgylte akantusutskjæringer og en medaljong med Guds lam.

Døpefonten er timeglassformet og har utskårne geometriske motiver.

På vestgalleriet stod først et harmonium som hadde en fortid fra NRK og var gitt i gave fra Ringnes bryggeri (hvis grunnleggere var fra Krødsherad). Dette er siden satt ned på kirkegulvet, og i stedet brukes det gamle Walcker–orgelet fra Olberg kirke. Det ble satt i stand og tatt i bruk i 1996.

Kapellets klokke ble støpt av O. Olsen & Søn i 1928

Kirkegården er på sørsiden av kapellet. Øst for kapellet står et uthus med bod og toalett. Det ser ut til å være av nyere dato.

75-årsjubileum ble feiret i 2009.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åros kirke

Åros kirke

Åros kirke i Røyken (fra 2020 i Asker kommune) minner i sitt ytre ikke så rent lite om Filtvet kirke i Hurum. Og det er ingen tilfeldighet, for arkitekten er den samme, nemlig Alfred Christian Dahl. Opprinnelig var det ment å være et bedehus, på grunn fra gården Lille Åros, gitt av Fredrik Flater. Innen man var ferdig, hadde man imidlertid gjort kapell av det, og det ble innviet den 28. juli 1903. I dag har bygget sitt eget sogn og tituleres som kirke.

Kirken er en laftet langkirke med 150 plasser, ifølge Kirkesøk, mens det ifølge en tidligere side hos fellesrådet bare er hundre plasser. Skipet er rektangulært, koret omtrent kvadratisk og noe smalere, og bygget har tegltekket saltak. Det er sakristier på begge sider av koret og våpenhus i vest. Tårnet er en takrytter nær vestenden av skipet. Under kirken er det bårehus med utgang i nord. Kirken slik den fremstår i dag, er et resultat av endringer etter planer av Ragnar Nilsen i 1963–65, da bygget fikk utvendig tømmermannsbekledning. Veggene er beiset på innsiden.

Bondeblått går igjen i en god del interiør og inventar. To tidligere altertavler er erstattet med et alterkrusifiks skåret av Anthon Røvik, og det er et vindu med glassmalerier på fondveggen i koret, utført av Bjarne Strand. Disse er fra oppussingen i 1963–65 og erstattet tidligere glassmalerier. Et tidligere alterbilde av Jesus i Getsemane malt av Paul Widerøe henger på korets nordvegg. Kirken har en åttekantet døpefont i tre og en prekestol i samme stil. Nye benker ble installert i 1963-65. På orgelgalleriet i vestenden står det et Jørgensen-orgel fra 1965 (6 stemmer, 2 manualer). Nåværende kirkeklokke er fra 1907 fra O. Olsen & Søn. Kirken med inventar er beskrevet mer detaljert i Norges kirker.

Kirkegården ble innviet i 1916 og utvidet i 1941. Ifølge fellesrådet er kirkegården så full at det ikke lenger er anledning til nye kistebegravelser, men det er ledige urneplasser.

Åros kirke
Åros kirke
Åros kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åssiden kirke

Åssiden kirke

Bakgrunn
Åssiden ligger vest for Bragernes, et par kilometer fra det som inntil 2020 var kommunegrensen mellom Drammen og Nedre Eiker kommuner. Området sognet opprinnelig til Lier prestegjeld, men ble overført til Bragernes i 1774. Først på 1960-tallet førte befolkningsøkning til at det ble bygget kirke. Den ble tegnet av Harald Hille og Odd Østbye og innviet av biskopen den 14. april 1967. Åssiden var blitt utskilt som eget prestegjeld 1. januar samme år. Menigheten skriver ellers litt om kirkens forhistorie her.

Kirkebygg
Åssiden kirke er en arbeidskirke i håndbanket tegl med en ganske spesiell utforming. Einar Dahle kaller den «kraftstasjonen» i verket «Kirker i Norge», og det er ingen dårlig beskrivelse. Hovedaksen er fra vest mot øst, som i kirker flest. Det er kor i øst og menighetssal i vest. Sistnevnte har 250 plasser og kan skilles fra eller kobles sammen med kirkerommet, som har 350 plasser. Det er gjerne sørfasaden med sylinderformene som avbildes, og litt vest for selve skipet står et frittstående klokketårn med kvadratisk grunnflate. Hovedinngangen er nær tårnfoten og leder inn til grenseområdet mellom menighetssalen og skipet. Terrenget er noe lavere på nordsiden, der det er inngang til kirkens underetasje, som inneholder en rekke av de rommene man gjerne finner i en arbeidskirke.

Interiør og inventar
Kirkerommet er mer eller mindre rektangulært og avsluttes i øst med et bredt, halvsirkelformet kor (en stor apsis). I tverretningen er kirkerommet inndelt i tre rektangulære områder av varierende bredde og høyde: bredest og lavest lengst vekk fra koret, så gradvis smalere og høyere. Hver del har halvsylindrisk avslutning i sør (jf. sylindrene man ser utvendig). Lys kommer inn gjennom spalter mellom rektanglene, mellom siste rektangel og koret og fra en rekke runde overlysvinduer i korhimlingen. Veggflatene er overveiende av tegl, taket er av umalt furu og gulvet av slipt betong. Kirkebenker, dører og orgelhus er av furu.

Selve alteret er av rød tegl og har en polert plate på toppen. Alterbildet er en skulptur eller et relieffbilde av messing og stål som forestiller livets tre. Det henger et stykke på alterveggen, og i det finner vi blant annet et kors, en due og andre kristne symboler og bilder. Det er utført av Antonius Govaart ved verkstedet Orion etter tegninger av Finn Christensen.

Prekestolen (i venstrekant av koret) er av rød tegl. På motsatt side i koret er en lesepult konstruert rundt en smijernsramme. Kirketekstilene er for øvrig laget av Grethe Lein Lange og Bjørg Abrahamsen. Også døpefonten er av rød tegl. Orgelet ble bygget av Ernst Junker ved Vestfold orgelbygg i 1967, og de tre kirkeklokkene ble støpt av Olsen Nauen i 1966. Åssiden kirke brukes endel til konserter.

Kirkegård
Åssiden gravlund ligger et godt stykke lenger vest, inntil den tidligere kommunegrensen, i motsatt ende av Betzy Kjelsbergs vei. På det står Åssiden kapell, en tidligere katolsk kirke som brukes både som gravkapell og til andre gudstjenester.

Åssiden kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden