Stikkord: kjerke

Hedenstad kirke

Hedenstad kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Hedenstad er Sandsværs nordligste kirke, ikke langt fra Labro, som før 1964 var kommunesentrum i Øvre Sandsvær. Det er en langkirke i stein som trolig ble oppført på 1100-tallet. Biskop Øystein forteller i sin jordebok at kirken var viet til erkeengelen Mikael og hadde festdag den 3. mars. Etter reformasjonen ble Hedenstad anneks til Efteløt. Som andre kirker i landet ble Hedenstadkirken solgt på auksjon, og den var i privat eie til 1856, da kommunen overtok. I 1889 ble kirken pusset opp/restaurert under ledelse av Herman Backer og fikk det nåværende våpenhuset i tre. Kirken ble undersøkt av Domenico Erdmann i 1931 og ble etter krigen pusset opp etter planer utarbeidet av Thomas Tostrup og med Finn Krafft som konsulent.

Murene er 1,25–1,50 meter tykke. Skipet er rektangulært og koret nærmest kvadratisk og noe lavere og smalere enn skipet. Skipet har vestportal (mot våpenhuset) og to sørvinduer (utvidet i forhold til det opprinnelige), mens koret har portal og vindu mot sør samt et gjenmurt østvindu (anlagt 1889, gjenmurt 1954). Omtrent midt på skipets saltak er en åttekantet takrytter med spiss hjelm. Skipets og korets gavler er av tre og har muligens alltid vært det. På nordsiden av koret og skipet er et tilbygg fra 1954 som inneholder sakristi og dåpsventerom samt bårerom i kjelleren. Kirken har ifølge Kirkesøk 170 sitteplasser.

Interiør og inventar
Koråpningen er spissbuet og fikk muligens sin nåværende utforming i 1781–82. Korgulvet har fliser som gjør det et lite trinn høyere enn parkettgulvet i skipet, men skillet går et stykke innenfor korbuen. Kirken har vestgalleri med oppgang fra våpenhuset. Det strekker seg litt foran den ene vindusåpningen. I 1889 hadde kirken fått gallerier i vest og nord, men nordgalleriet ble fjernet i 1949 og vestgalleriet ombygget i 1954. Dekor fra en gammel galleribrystning ble innarbeidet i det nye galleriet i 1954.

En tidligere altertavle ble omarbeidet i 1699. Den skal ha hatt nattverdens innstiftelsesord, men det eneste bevarte er et nattverdsmaleri som skal være malt av Niels Bragernes på grunnlag av et stikk i Henrik Gerners huspostill. Dette bildet henger nå på skipets nordvegg, og kirken har dessuten et annet Bragernes-maleri («Ecce Homo»). Dessuten er bilder av Moses og Aron på galleribrystningen malt av Bragernes. Dagens altertavle er fra 1888 og har et bilde malt av Dina Aschehoug i kopi etter et bilde av Anton Dorph i Emmauskirken. Motivet er naturligvis Emmausvandrerne (jf. Luk 24).

Prekestolen har fire fag med fyllinger og står i skipets sørøstre hjørne. I fyllingene er bilder av Kristus som verdens frelser (Salvator Mundi) samt Lukas og Johannes. De er malt av Bragernes og ble overmalt på 1800-tallet og restaurert i 1946. Den sekskantede foten (fra 1889) gjenspeiler stolens grunnflate, og oppgangen er også ny: fra 1966. En due fra en tidligere prekestolhimling er bevart. Det er dessuten en klokkerbenk (renessansestil, restaurert 1935) på nordsiden i koret.

Den åttekantede døpefonten sies å være fra 1626/28 og ble staffert i 1634. Fonten har et åttekantet kjegleformet lokk. Også her har det vært overmalt, med avdekking i 1934. Et dåpshus er omtalt i 1699.

Norges kirker omtaler blindpiper fra et gammelt orgel (fra 1800-tallet). I 1908 fikk kirken et orgel levert av Olsen & Jørgensen. Dette ble restaurert i 1938 og ombygget i 1953-54 av J.H. Jørgensen. Etter dette hadde det elektrisk overføring og 21 stemmer (to manualer, pedal). I 1981 fikk kirken et 11 stemmers mekanisk orgel bygget av Bruno Christensen.

En gammel klokke som ble omstøpt i 1756, er bevart. I tillegg finnes en klokke støpt av O. Olsen & Søn i 1920.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er avgrenset av bygdeveien mot sørvest og har gjennom årene vært utvidet mot nord, øst og sør. Nordøst på kirkegården står et redskapshus. Det har tidligere vært et gravkapell for fogd Gørrisøn Klim med familie nord for kirken, men det ble revet allerede i 1781 og kistene begravet på kirkegården. Det finnes enkelte gamle gravmonumenter på kirkegården samt et krigsminnesmerke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gol kirke

Gol kirke

Bakgrunn
Gol har hatt kirke siden middelalderen. Gol stavkirke, som nå står på Folkemuseet i Oslo, antas å ha blitt oppført på 1200-tallet på det gamle kirkestedet noen hundre meter sørvest for dagens kirke. Gol hørte opprinnelig til Nes prestegjeld, men ble utskilt som eget prestegjeld i 1836. Stavkirken ble i likhet med Hemsedal kirke kjøpt av gårdbruker Ole Markegaard i Hemsedal på auksjonen i 1723. Så hadde den flere eiere før daværende eier Ola Hagen fraskrev seg alle rettigheter og inntekter knyttet til kirken i 1877 og påtok seg å levere trevirke til ny kirke. I byggeprosessen henvendte departementet seg til arkitekt Henrik Nissen, som tegnet ny kirke for Gol. Det var en viss strid om tomtevalg, men kirken ble oppført fra sommeren 1880 av byggmester Andreas E. Sørlie fra Snarum. Kirken stod klar 15. september 1881, men ble innviet først året etter, nærmere bestemt den 8. juni.

Kirkebygg
Gol kirke er en langkirke i tre med vesttårn. Tårnet er i bindingsverk, mens skip og kor er laftet. Koret er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier (prestesakristi på nordsiden, dåpsventerom i sør). Tårnet er omgitt av trappehus med pulttak, men ifølge Norges kirker er det bare det søndre som har trapp. Det er våpenhus i tårnfoten. Kirken har ifølge Kirkesøk 500 sitteplasser.

Interiør og inventar
Kirken har panel utvendig og innvendig. Den fikk nye interiørfarger etter planer av Finn Krafft i 1950. Dette ble malt om på nytt av Sigmund Haraldseter i 1973 etter fargeundersøkelser av Odd Helland i noe som ser ut til å ha utgjort en forsiktig tilbakeføring. Korets gulv er hevet ett trinn over skipets.

Altertavlen har nygotisk omramming, og bildet er en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke, her malt av Christen Brun i 1882. Tavlen har et kristogram over bildet, og under det står det: «Jeg er Opstandelsen og Livet.» (Joh 11, 25). Prekestolen står nord for korbuen og har oppgang gjennom en dør i sakristiveggen. «Norges kirker» omtaler to døpefonter: en åttekantet med lav kum fra 1881 og en dåpsengel som trolig er fra midten av 1800-tallet, og som nå ser ut til å være festet i taket sørøst i skipet. Denne later imidlertid ikke til å ha noen kum til dåpsformål.

Kirkens orgelhistorie er ifølge Norsk orgelregister omtrent som følger: Et fire stemmers orgel bygget av Gustav Næss i 1891 ble overlatt til Herad kirke i 1951. Samme år fikk Gol kirke et 13 stemmers Jørgensen-orgel. Dette ble i 1991 avløst av et orgel bygget av Ernst Junker. De to kirkeklokkene ble støpt av Knud Andreas Sundt i 1850 og er altså overført fra stavkirken.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av en steinmur. Helt nord på kirkegården står et hus som kan tenkes å være bårehus eller servicebygg. Opplysningsvesenets fond har bilde av prestegården.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Flesberg stavkirke

Flesberg kirke

Kan kirken i Flesberg egentlig kalles stavkirke? Derom strides folk, og stavkirkebetegnelsen er ikke brukt i alle oppslag om kirken, selv om blant annet Riksantikvaren og Kirkesøk bruker den. Kirken tas vanligvis med i oversikter over stavkirker, og er med i bind 4 av bokverket «Kirker i Norge», som omhandler nettopp stavkirker. La oss se litt på hva det er med den.

Umalt
Hvitmalt

I utgangspunktet har vi å gjøre med en stavkirke med hevet midtrom som er nevnt første gang i 1359, men som ut fra portalene dateres til 1100-tallet. Et gammelt bilde viser hvordan kirken så ut på begynnelsen av 1700-tallet. Den ble oppført som langkirke, der også koret hadde hevet midtrom samt apsis, og det gikk svalgang rundt hele kirken. Den ble utvidet til korskirke i 1735. Da ble det stavbygde koret revet og erstattet med et laftet kor, og kirken fikk også laftede tverrarmer. Midtromsstavene ble fjernet, slik at kirkerommet gikk helt ut til omgangsveggene. Det er ikke kjent hvor mange midtromsstaver som ble fjernet, for de midtre delene av grunnstokkene mangler. De har imidlertid spor etter hjørnestavene. Ellers utgjør restene av stavkirken altså vestre korsarm. Takrytteren ble fornyet i 1792 og har samme plassering som opprinnelig — på vestre korsarm, som det nå er, ikke i krysset. Kirken har våpenhus i vest og bislag utenfor søndre korsarm samt sakristi nord for koret, i hjørnet. Siste totalrestaurering var i 1955–64, og tårnet ble restaurert i 1992. Riksantikvaren skildrer også noe restaureringsarbeid på 2000-tallet.

Maleri fra 1701
Vestportalen
Vestportalen

Skipets vestportal (inne i våpenhuset) er nok det som minner mest om en stavkirke. Ellers skal man ha et godt utviklet syn for staver for å oppdage disse i kirken (og da nødvendigvis i vestre korsarm, siden resten er laftet). Dekormessig har Flesberg lite til felles med andre stavkirker, og av middelalderinteriør ellers finnes bare en korskilleplanke i Oldsaksamlingen og en benkevange med karveskurd. Kirken har ifølge Kirkesøk 250 sitteplasser, mens kirkeleksikonet nøyer seg med 200.

Koret
Mot vestgalleriet
Kirkebenker

Altertavlen ble gitt til kirken i 1745 og har bilder av nattverden, korsfestelsen og himmelfarten. Prekestolen antas å være fra midten av 1600-tallet. Den har fem fag. Oppgangen er fra 1735, og ifølge Norges kirker oppbevares en defekt himling. Døpefonten antas å være fra 1735 og er muligens laget av Sjurd Herleikson Grøsli. Den ene kirkeklokken er fra middelalderen. Den andre ble støpt av E. Røning (Christiania) i 1776. Et Filtvedt-orgel fra 1903 oppbevares, men er ikke lenger i bruk. Dagens orgel (på vestgalleriet) ble bygget av P. Bruhn & Søn i 1984. Kirken har ellers bl.a. en rekke malerier.

Flesberg stavkirke
Flesberg stavkirke
Flesberg kirkegård

Kirkegården er utvidet flere ganger og er innrammet av store steinheller. Flere steiner har (eller har hatt) jernringer til tjoring av hester. Vest for kirken er et par gamle steiner hvorav én korsformet, og det finnes også en rekke jernkors. Den tidligere prestegården ligger nord for kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fjell kirke

Fjell kirke

Arbeid for kirke på Fjell (sørøst for Drammen sentrum) begynte på 1960-tallet, og man sikret seg raskt en kirketomt og utviklet romprogram. I 1973 kom første utkast til tegninger fra arkitekten, Elisabet Fidjestøl. Disse ble bearbeidet, og det drøyde helt til 1983 før byggearbeidet kom i gang. Kirken ligger like sørøst for Galterud skole, på grunn som har tilhørt Fjell gård. Den ble innviet den 26. august 1984.

Vi har å gjøre med en arbeidskirke med betongskall som er forblendet med tegl på innsiden. I hovedetasjen er det kirkerom, menighetssal, kirkestue og kontoravdeling. Underetasjen inneholder ungdomssal og diverse mindre møterom samt kjøkken, toaletter og garderobe. Kirkesalen har rundt 180 sitteplasser, menighetssalen 150 og kirkestuen 80. De tre kan kobles til og fra hverandre med foldevegger. Dessuten er det et slags sideskip til kirkerommet med 50 plasser som også kan stenges av. Det blir rundt 460 plasser til sammen.

Innredningen i kirkerommet er plassert diagonalt, med alter i et hjørne i nord og benker (stoler fra Tovslid trevare) orientert ut fra det. Murene er hvite og himlingen av umalt tre (laminert).

Alter og døpefont er av laminert tre. Alter og døpefont sies å være laget av Øyvind Amundsen og utført ved Eili Industri på Hønefoss. Over alteret (festet til muren) er en stor korskomposisjon av umalt tre utført av Hans Rasmussen. Bak og over dette ser det ut til å være vinduer med glassmaleri (eller glassmosaikk). Prekestolen av furu har en tretrinns platting. Døpefonten er firkantet med brutte hjørner. På sidene er det laminerte plater med utskårne motiver og tekster.

Kirken hadde tidlig et digitalt Allen-orgel, men fikk i 2009 installert et 16 stemmers pipeorgel fra nederlandske Flentrop. Det ble innviet den 14. mars 2009. De to kirkeklokkene er begge støpt av Olsen Nauen i 1984.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fiskum nye kirke

Fiskum nye kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Fiskum nye kirke må sies å være litt av en ulykkesfugl. Den ble opprinnelig innviet i 1866, men har brent to ganger og blitt gjenreist. La oss ta det fra begynnelsen. Fiskums middelalderkirke kom på kommunens hender i 1856, og allerede året etter forelå utvidelsesplaner fra Wilhelm Hansteins hånd. Disse ble avvist, og det ble besluttet å bygge ny kirke på grunn fra gården Nordre Darbu. Kirken ble tegnet av Schirmer og von Hanno. Tegningene er påfallende nok datert så tidlig som 1855, hvilket kan tyde på at kirken opprinnelig ble tegnet med et annet sted for øye. Byggingen pågikk fra 1864 til 1866 og ble ledet av byggmester Christoffersen fra Christiania og snekker Becker fra Kongsberg.

Interiør i kirken som brant i 1902
Fiskum kirke 1902–1940

Fiskum kirke ble innviet den 25. april 1866. 12. januar 1902 brant den, men murene ble ansett for å være brukbare, og kirken ble gjenoppført i 1903 etter planer av Jørgen Berner, som skal ha tatt utgangspunkt i Schirmer & von Hannos opprinnelige tegninger. Kirken ble innviet den 8. april. Natten til 1. januar 1940 brant kirken enda en gang, og arkitekt for gjenreisingen etter det var Arnstein Arneberg. Kirken slik vi ser den nå, ble bygget under krigen, men innviet først etterpå — visstnok første norske kirke til å bli det. Kildene er uenige om datoen: Norges kirker tidfester begivenheten til 22. mai 1945, mens Arkitekturhistorie.no og Lokalhistoriewiki sier det skjedde den 1. juni. Sistnevnte gjengir faktisk et avisutklipp som daterer innvielsen til 31. mai.

Dagens kirkebygg
Vi har å gjøre med en korskirke i tegl der veggene er pusset både utvendig og innvendig (men innvendig puss kom til først etter siste gjenreising). Kirken har 210 sitteplasser (opprinnelig 250), altså ikke veldig dramatisk mye mer enn middelalderkirken den i sin tid avløste, men før brannen i 1902 var det gallerier også i tverrarmene. Alle fire korsarmer er like brede, og den østre inneholder et kor som er polygonalt avsluttet. Det er prestesakristi på korets nordside og dåpsventerom på sørsiden. Vesttårnet er trukket inn i gavlen på vestre korsarm. Vinduene er høye og spissbuede, og inngangsdøren i vest er av det solide slaget.

Interiør og inventar
Mens alle fire korsarmer har samme takhøyde utvendig, er tverrarmenes himlinger lavere, hvilket bidrar til å gi et visst langkirkepreg. Åpningene mellom skipet og tverrarmene har spissbuer. Det er orgelgalleri over inngangen i vest, og kirken har korskille i form av en lav skranke med balustre.

Den opprinnelige altertavlen hadde et bilde av nedtagelsen fra korset som ble malt av Gustav Adolph Lammers i 1862, etter et bilde av Rubens. Dette bildet ble reddet ut av begge brannene og fikk ny ramme da det ble hengt opp i kirke nummer to. I dag henger det på nordre tverrskips østvegg. Dagens altertavle har et oppstandelsesbilde malt av Axel Revold i 1942.

Den åttekantede prekestolen med fem fag ble tegnet av Arneberg. Stolen har evangelistsymboler og et IHS-monogram. Den åttekantede døpefonten fra 1866 er av marmor og i tre deler. På veggen bak fonten er et felt innrammet av korintiske søyler i barokk stil, omtrent som en altertavle, med en helligåndsdue og et dåpsfat i «billedeltet». Orgelet har 20 stemmer og ble bygget av J.H. Jørgensen. Det er på alder med kirken og ble renovert av firmaet Karl Schuke i 2020. Dagens to kirkeklokker ble støpt av Olsen Nauen ved siste gjenreising.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av nettinggjerde og har støpejernsport i vest. Sør for kirken står et gravkapell i utmurt bindingsverk som er pusset utvendig. Opplysningsvesenets fond har et oppslag om presteboligen i Darbu.

Fiskum nye kirke
Fiskum nye kirke
Fiskum kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fiskum gamle kirke

Fiskum gamle kirke

Bakgrunn
Fiskums middelalderkirke er for lengst avløst av en ny kirke der den ligger nokså idyllisk ved Fiskumelva et par hundre meter før den renner ut i Fiskumvannet. Kirken antas å ha blitt bygget rundt midten av 1200-tallet, trolig som privatkirke for Fiskum gård. Den var viet til Olav den hellige. Etter reformasjonen var den anneks til Haug kirke (hovedkirken for Eiker prestegjeld).

Kirken gikk som andre kirker på auksjon i 1723 og hadde en rekke eiere før kommunen overtok i 1856. Da var kirken for lengst for liten, og utvidelsesplaner utarbeidet av Wilhelm Hanstein ble fremlagt i 1857, men ble avvist. I stedet ble det arbeidet for å bygge ny kirke. Denne ble oppført ved gården Nordre Darbu i 1866. Det var da meningen av middelalderkirken skulle rives, men sognepresten ledet en lokal folkeaksjon for å bevare den. Det ble samlet inn penger, og man fikk kjøpt den gamle kirken i 1876. Den eies og drives nå av en egen stiftelse, og brukes til gudstjenester ved spesielle anledninger (f.eks. 17. mai og olsok) samt til konserter og brylluper. Det forekommer også litt mer spesielle arrangementer som middelalderdager og seminar i gregoriansk sang.

Kirkebygg
Fiskum gamle kirke er en langkirke med rundt 150 sitteplasser. Den er oppført i bruddstein med kalkmørtel, men gavlene er av tre som er tjærebredd. Det rektangulære skipet (som har takrytter midt på) er forholdsvis kort, og koret er lavere, smalere og rett avsluttet. Et murt sakristi på korets nordside antas å ha blitt oppført etter kirkesalget i 1723, og i vest er et våpenhus i bindingsverk. Dateringen for sistnevnte synes usikker. På 1600-tallet er det beskrevet et våpenhus med lignende spesifikasjoner, men dagens våpenhus antas å være nyere, eventuelt noe ombygget. På 1960-tallet var kirken i ferd med å forfalle, men den ble omfattende restaurert med gjenåpning i 1973. I oktober 2011 virket våpenhuset relativt nyoppusset, og gjerdet rundt kirkegården var åpenbart nytt og fortsatt ubeiset.

Interiør og inventar
Veggene er pusset innvendig, og kirken har gallerier langs veggene i vest og nord — de nåværende trolig fra 1826. Det er oppgang i nordvestre hjørne, og like ved siden av står et harmonium. Koråpningen er rundbuet. For øvrig ser interiørfargene ut til å stamme fra 1800-tallet (slik de beskrives i Norges kirker, skjønt kirken er malt opp igjen senere), mens inventaret er fra 1600- og 1700-tallet.

Altertavlen er fra ca. 1713 og er muligens skåret av Lars Sivertsen. Den er portalformet og har en kalvariegruppe i storfeltet, den seirende Kristus øverst og vinger med akantus- og blomsterskurd. I innskriften på predellaen står det «Dette gives for Eder» (trolig en henvisning til nattverdens innstiftelse i Luk 22, 19). Tavlen ble malt og forgyllet i 1848.

Prekestolen er fra 1650 og ble staffert av Hans Drakenius Anchersen i 1747. Stolen har sekskantet grunnflate (?) og fire fag med fyllinger. På hjørnene ser vi de allegoriske figurene Spes (med anker), Fides (med to kors) og Justitia (med vekt), og det finnes ytterligere to figurer uten attributter. Stolen bærer Frederik Vs kongemonogram. Basis antas å være fra 1804, da stolen ble flyttet, og det samme gjelder muligens oppgangen, som er sammenbygget med en klokkerstol. Den åttekantede prekestolhimlingen er formodentlig på alder med stolen og er malt i 1673 og trolig 1747. Den har en innskrift med henvisnng til Luk 11, 28.

Døpefonten antas å være på alder med altertavlen og også muligens skåret av Lars Sivertsen. Den har åttekantet skål båret av en barnefigur. Ifølge «Norges kirker» har fonten opprinnelig vært høyere, men har vært angrepet av råte og blitt reparert. Foten er nyere. Den sekskantede døpefonthimlingen har akantusbøyler.

Kirkebenkene ble til dels fornyet i 1804. Nevnte harmonium sies å være fra 1876 og ble reparert i 2011 og restaurert i 2020, mens kirkeklokken ifølge kirkeleksikonet er fra 1989.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården hadde som nevnt nytt gjerde i 2011. Det er fortsatt gamle gravminner å se på kirkegården, selv om det er kirkegården rundt den nye kirken som har vært brukt de siste 150 årene. I sakristiet ble det ved olsok 2012 åpnet en gravminneutstilling, og der inngikk også noen nederlandske gulvfliser fra 1700-tallet som er funnet under alteret.

Fiskum gamle kirke
Fiskum gamle kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eggedal kirke

Eggedal kirke

Bakgrunn
I Eggedal lå det i middelalderen en stavkirke ved Hovland gård, og det antas at stedet hadde egen prest i deler av middelalderen. Etter reformasjonen ble Eggedal anneks til Sigdal (Holmen), og presten bodde på Hovland når han var innom bygda. Stavkirken ble endret flere ganger, og den ble etterhvert ombygget til korskirke, som så mange andre små stavkirker. Vi kjenner interiøret delvis gjennom et bilde som Ernst Josephson malte i 1872. Stavkirken ble revet i 1881 etter at ny kirke var innviet i 1878. Portalplanker fra stavkirken er å finne i Oldsaksamlingen, i likhet med en madonnaskulptur og en Jakob-skulptur. Kirkegården ved stavkirken var i bruk til 1905 og er fortsatt å se, og to kisteplater fra begravelser under kirkegulvet er å finne på Nordiska Museet i Stockholm. Den nye kirken ble imidlertid oppført lenger ned, ved hovedveien gjennom bygda.

Kirkebygg
Eggedal kirke ble tegnet av ingeniørene Støren og Steenstrup, og tegningene ble korrigert av Jacob Wilhelm Nordan, som var kirkedepartementets konsulent i byggesaker. Opprinnelig var det meningen å oppføre kirken ved Hovland, men planene ble endret i 1876, og kirken ble oppført på grunn fra gården Nedre Teige. Byggmester var Gulbrand Johnsen fra Nes, som vi ellers kjenner fra mange kirker på Romerike. Kirken ble innviet den 18. september 1878. Den har 300 sitteplasser.

Eggedal kirke er en langkirke i tre. Ifølge Norges kirker er den sannsynligvis laftet, men den har altså panel både utvendig og innvendig. Tårnet er i bindingsverk; det samme er det nåværende sakristiet, som er fra 1940-tallet, da kirken ble ombygget noe både utvendig og innvendig for at den skulle stå til det gamle inventaret fra stavkirken. Koret ble malt og dekorert i 1959, skipet to år senere, begge etter planer av Carsten Lien.

Interiør og inventar
Interiøret var opprinnelig preget av nygotikk med oker og eikeimitasjon, og kirken hadde også nygotisk inventar før stavkirkeinventaret ble tatt i bruk. Den gamle altertavlen ble pusset opp og gjeninnsatt i 1904 og prekestolen i 1911. I sistnevnte år ble det også laget en ny døpefont. Både skip og kor har tønnehvelv. Det forseggjorte korskillet er rekonstruert på grunnlag av gamle deler og Josephsons bilde. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Det er orgelgalleri i vest.

Altertavlen fra 1720 er i to etasjer med predalla og toppstykke. I storfeltene ser vi nattverden og korsfestelsen, og disse tablåene er omgitt av forskjellige figurer. Øverst troner den seirende Kristus, og på predellaen får vi vite hvem som bekostet tavlen.

Den sylinderformede prekestolen har oppgang gjennom korskillet og avløste den nygotiske prekestolen i 1911. Stolen har akantusutskjæringer rundt det hele og en medaljong på forsiden der det står «Gud er kjærlighet». Himlingen med helligåndsdue er rekonstruert, men to engler på toppen skal være overført fra gamlekirken.

Den runde døpefonten ble laget i 1911 og er skåret av én stokk. Dessuten finnes en gammel døpefont (visstnok fra etter 1724). Den skal ifølge «Norges kirker» ha vært innom Nordiska Museet, men det fremgår ikke helt klart hvorvidt den nå er i kirken eller i Oldsaksamlingen.

Kirken har et Jørgensen–orgel fra 1965 som ifølge «Norges kirker» har syv stemmer. Det ser ut til at det er satt av noen midler til utbedring av orgelet i 2012. En middelalderklokke er bevart. I tillegg har kirken en klokke som ble støpt av O. Olsen & Søn i 1908.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble anlagt i 1888, altså ti år etter kirken. Den er utvidet flere ganger. Øst for kirken står et rødmalt gravkapell som er utsmykket innvendig av Carsten Lien. På kirkegården er Christian Skredsvigs grav, som har et stort granittmonument. Hans kone Beret, som overlevde ham med 45 år, er minnet med en navneplate på monumentet.

Eggedal kirke
Eggedal kirke
Eks-bårehus
Skredsvigs grav

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Efteløt kirke

Efteløt kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Efteløt er et av Sandsværs fire middelalderkirkesteder, og kirkens skip og kor er av stein og antas å være oppført mot slutten av 1100-tallet. Kirken var viet til Johannes døperen og jomfru Maria. Etter reformasjonen var Efteløt prestegjeldets hovedkirke med Hedenstad, Komnes og Tuft som annekser. Kirken var i privat eie fra auksjonen i 1723 og til kommunen overtok i 1873. Det innledet en rekke restaureringer med noe varierende resultater.

Det begynte med en stor ombygging i 1876. Kirken fikk vesttårn med våpenhus av tegl (det hadde tidligere vært takrytter midt på skipet) samt sakristi av bruddstein i øst. Koret var og er rett avsluttet utvendig, men apsidalt avsluttet innvendig, og det ble laget en dør i østveggen som delvis overlappet et tidligere vindu (resten av vinduet ble murt igjen). Skipet fikk et ekstra vindu i sørveggen, og vinduene ble gjort spissbuet etter tidens smak. Korbuen og skipets vestportal ble utvidet. Kirken fikk nye tak med slakere helling enn før (gavlene ble gjort noe lavere). Både skip og kor har for øvrig hatt sørportaler som er blitt murt igjen. Det gamle steinalteret ble brukt som trappestein, i likhet med en gammel gravstein. Gulvet i skipet ble hevet med ca. 90 cm i forhold til tidligere, og korets gulv er tre trinn opp i forhold til skipets. Det gamle inventaret ble byttet ut med nygotisk inventar med eiketresmaling.

I 1905 ble det uført reparasjoner på kirken, og i 1906 ble steingjerdet som omgav den, gjort om til pukk og brukt i et veianlegg. I 1953 gjennomgikk kirken en omfattende restaurering etter planer av Ragnar Nilsen. Da måtte inventaret fra 1876 vike, og kirken fikk i stedet det gamle inventaret fra Komnes stavkirke, etter at det var blitt restaurert. Nordgalleriet fra 1876 ble fjernet, og vestgalleriet fikk ny brystning. Kalkmalerier ble avdekket i kor og skip, og himlingens gamle dekor ble tatt i bruk. Kirken har for øvrig 190 sitteplasser.

Inventar
Altertavlen fra før 1876 er ikke dokumentert. I 1876 fikk kirken et alterbilde som viser Jesus i Getsemane, malt i kopi etter Otto Mengelberg. (Motivet er brukt i en rekke norske kirker.) Det ble i 1953 hengt på skipets nordvegg. Kirken har altså den gamle altertavlen fra Komnes kirke. Den er fra 1787 og har tre billedfelter ved siden av hverandre som viser Jesus i Getsemane, pågripelsen og korsfestelsen. I tillegg er nattverden avbildet mellom blomster på predellaen.

En prekestol med årstallet 1583 er omtalt i 1796, formodentlig samme stol som ble staffert i 1698 og fikk hengt opp en forgyllet engel under himlingen. Alt dette er borte. I 1876 fikk kirken en prekestol med store, enkle fyllinger og i 1953 den gamle prekestolen fra Komnes. Den er i renessansestil og har åttekantet grunnflate. Tre billedfelter har naive malerier av Aron, Kristus (Salvator Mundi) og Moses. Stolen ble overmalt i 1799, men er restaurert. Til den hører en åttekantet himling. Prekestolen er plassert i skipets sørøstre hjørne. En klokkerbenk i renessansestil fra Komnes (påmalt årstallet 1781) står på sørsiden inne i koret.

Den gamle døpefonten (åttekantet med timeglassform) er nå å finne i Lågdalsmuseet. På nordsiden i koret står den gamle døpefonten fra Komnes kirke (også den åttekantet med timeglassform). Den er fra 1639 og har lokk. Et døpefat i messing ble fremstilt i Tyskland på 1500-tallet. Det skal ha blitt brukt som fat i et hønsehus før restaureringen i 1953. Kirken hadde tidligere dåpshus (omtalt i 1698).

Kirken har hatt flere orgler. «Norges kirker» og orgelregisteret omtaler et seks stemmers orgel fra 1876 og et ti stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1911. Deretter hadde kirken et 16 stemmers mekanisk pipeorgel fra Vestre orgelfabrikk fra 1965. I 2022 kunne et nytt orgel (25/II + P) fra Ryde og Berg tas i bruk.

Kirken har tre klokker. Den største bærer Kristian Vs monogram og årstallet 1670 og skal være støpt på Kongsberg. En annen klokke er støpt av Borger Riise (Tønsberg) i 1800. Den tredje er støpt av Nils Knudsen Dahl (Ramnes) i 1840.

Annet inventar som malerier og gammelt kirkesølv er omtalt i kildene.

Kirkegård og omgivelser
Øst for kirkegården er det flere gamle gravhauger, og kirken skal en gang ha vært omgitt av slike. Det kan tyde på at den er anlagt på et forhistorisk gravfelt. Kirkegården var en gang omgitt av steinmur, men er nå etter utvidelser omgitt av nettinggjerde og furuhekk. På kirkegården står et krigsminnesmerke. Vest for kirken, ved parkeringsplassen, finner vi bårehus (nå redskapshus) og menighetshus. Sistnevnte har også kontorer for kirkens administrasjon. Prestegården ligger sør for kirken, på den andre siden av veien. Kirken er vanligvis åpen for turister i juli (se Kirkesøk).

Efteløt kirke
Efteløt kirke
Krigsminnesmerke
Menighetshus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bragernes kirke

Bragernes kirke

Bakgrunn
Det hadde vært bosetning på Bragernes (på nordsiden av Drammenselva) i lengre tid, men befolkningen økte på 1500- og 1600-tallet idet et ladested vokste frem. Handelsmessig var stedet underordnet Oslo (senere Christiania). I 1628 ble det oppført en kirke som ble innviet den 29. september som anneks til Frogner kirke i Lier og opprinnelig kalt Hellig Trefoldighets kirke. Bragernes prestegjeld ble utskilt i 1723, og Strømsø ble da anneks til Bragernes før Strømsø ble eget prestegjeld i 1843.

Bragernes 1
Bragernes’ første kirke lå nærmere Drammenselvas nordbredd, ca. 300 meter sørvest for den nåværende. (Vestre del av fundamentene er påvist ved Gamle kirkeplass, og Drammens teater er senere oppført på østre del av tomten.) Dette var en korskirke av tre som fikk et nytt vesttårn i mur i 1699. Enkelte trekk ved denne kirken er skildret i Norges kirker. Kirken ble revet allerede i 1708, og ny tømmerkirke ble oppført inntil det relativt nye steintårnet. Egentlig ønsket man å bygge en steinkirke, men grunnen på kirketomten var visstnok ikke egnet til det.

Bragernes kirke med omgivelser før brannen
Bragernes gamle kirke med omgivelser sett fra løkkene
Bragernes kirketårn etter brannen i 1866

Bragernes 2
Denne laftede kirken ble innviet den 19. desember 1708. Også dette var en korskirke, og dens vestre korsarm var bygget inntil tårnets østre kant. Det var kor i østre korsarm og sakristi (som varierte gjennom tidene) i forlengelsen. Kirken hadde portaler gjennom tårnet i vest og i nordre og søndre tverrarm. Tømmerveggene ble panelt innvendig i 1717, og også ytterveggene hadde panel. Kirken var opprinnelig i barokk stil, men fikk et nyklassisk preg etter en ombygging i 1839–43. Dette var samtidig med ombyggingen av Strømsø kirke, og også ved Bragernes var tegningene for endringene utarbeidet av Chr.H. Grosch.

Bragernes gamle kirke ca. 1800
Gamle kirkeplass i Drammen
Kristusfigur fra gamle Bragernes kirke
Figur fra Nattverden i gamle Bragernes kirke

Det opprinnelige interiøret ble staffert av Anders Rude i 1724. Det skal ha hatt mye til felles med interiøret i Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke), som ble bygget noen år tidligere. Dette gjelder også altertavlen, som antas å ha blitt skåret av Lars Borg. Skjemaet skal være det samme som for altertavlen i Oslo domkirke. Denne altertavlen ble byttet ut ved ombyggingen, men deler av den er bevart ved Drammens museum og Norsk folkemuseum. I stedet fikk kirken et gammelt maleri av himmelfarten som tidligere hadde hengt i koret, og som ble restaurert av Peter Petersen. Dette ble så høsten 1842 erstattet med en altertavle malt av Martinus Rørbye som viser Jesus og disiplene i Emmaus.

Borgs prekestol fra Bragernes gamle kirke
Borgs prekestol fra Bragernes gamle kirke
Døpefont fra Bragernes
Søyle fra Bragernes

Døpefonten fra 1719 er også å finne i Drammens museum, og det samme gjelder prekestolen fra 1708, som antas å ha blitt skåret av Lars Borg. Den sies gjerne å ligne på Borgs prekestol i Ringsaker kirke. Det antas at den opprinnelig var forgyllet, men den er nå grønnmalt. Stolen hadde opprinnelig himling. Korskillet ble fjernet ved ombyggingen og rapporteres ikke å ha gått tapt i «Norges kirker», men det fremgår ikke hvor det befinner seg. Orgelet antas å ha hatt prospekt skåret av Lars Borg, og det sies å ha vært et praktfullt instrument. Grosch tegnet skisser av interiør og inventar før endringene, og disse er kilder til mye av vår kunnskap om kirken i denne perioden. Kirkegården gikk etterhvert ut av bruk da den nye kirkegården ble tatt i bruk i 1808, og fra 1820 begynte man å slette graver. Området ble omgjort til park i 1841–42.

Brannen på Bragernes sett fra Strømsø
Brannen på Bragernes sett fra Strømsø, fra Tor Pedersen: Drammen 1811–1911, s. 58

Denne kirken gikk med i bybrannen i 1866. Altertavlen må ha blitt reddet ut, for den fant siden veien til Frogner kirke. En tidligere altertavle i Sylling kirke, som hadde en kopi av et Rubens-bilde som viser nedtagelsen fra korset, sies også å stamme fra Bragernes, men undertegnede har ikke funnet den omtalt i Bragernes-litteraturen.

Dagens kirke
Etter brannen ble kirkestedet flyttet til Album-løkken 300 meter lenger øst i byen. Det ble utlyst arkitektkonkurranse, og rådhus og brannvakt ble anlagt på hver sin side av en akse som gikk mellom kirken og Bybrua. Ny kirke ble tegnet av Ernst Robarth Dalin Norgrenn og oppført med H. Guttormsen og G. Keppler som ansvarlige for henholdsvis murerarbeider og trearbeider. Kirken ble innviet den 12. juli 1871.

Vi har å gjøre med en relativt stor treskipet langkirke i tegl som er en av våre mest beundrede nygotiske kirker, og plasseringen er monumental — i enden av nevnte akse, over en bred steintrapp. Orienteringen er omtrent fra sør-sørvest til nord-nordøst, altså med koret i sistnevnte retning. Antall sitteplasser oppgis i endel litteratur til 1 000, men det var nok før i tiden, for Kirkesøk opererer med 850. På begge sider av koret er det birom, hvorav det på vestsiden inneholder prestesakristi. Ved siden av dette er et rektangulært kapell, og det ble bygget et nytt sakristi mellom dette og kirken i 1971. Det er tårn ved inngangspartiet. Bygget er skildret mer detaljert til Norges kirker.

Bragernes kirke
Bragernes kirke
Bragernes kirke

Interiør og inventar
Også interiør og inventar er skildret mer detaljert i nevnte verk, så vi kan nøye oss med en relativt rask gjennomgang. Det er gallerier langs øst- og vestveggen samt et orgelgalleri i sør som er noe høyere enn de andre galleriene. Dagens interiørfarger (utover upusset tegl) er satt av Arnstein Arneberg i 1954. Kirken har en lav korskranke. Koråpningen er naturligvis spissbuet, og korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv. Skip og kor har vinduer med glassmalerier. De i koret er tegnet av ukjent kunstner og utført av G.A. Larsen i 1907, mens vinduene i skipet er av forskjellige kunstnere: Oluf Wold Thorne, Hans Ødegaard og Magnhild Haavardsholm (sistnevnte fra 1931, utført av glassmester Finn Hansen, de andre fra 1914). Fire nisjer i koret har marmorstatuer utført av Antonio Frilli i Firenze, hvorav tre er kopier av renessanseskulpturer. Vi ser Johannes Døperen (etter Benedetto da Maiano), Peter og evangelistene Matteus (etter Ghiberti) og Markus (etter Donatello).

Kirkerom
Kor
Altertavle

Bragernes kirke er ikke minst kjent for Norges mest kopierte altertavle. Adolph Tidemands bilde Oppstandelsen var enormt populært i sin tid og ble kopiert i rundt 70 andre kirker. I mange tilfeller er disse kopiene siden flyttet og erstattet med andre alterbilder, men man kan fortsatt støte på dette bildet mange steder. Og det er altså Bragernes som har originalen. Innskriften under bildet lyder: «Jeg er Opstandelsen og Livet.» (Joh 11, 25)

Prekestol
Døpefont
Døpefont

Prekestolen ble tegnet av arkitekten. Den er femkantet og nygotisk med spissbuer og firbladmotiver. Stolen har en baldakinformet himling. Døpefonten i marmor ble hugget av Christopher Borch i Roma i 1871. Den har form av en engel som bærer et stort skjell (kummen).

Kirkens orgelhistorie er skildret hos menigheten. I dag har Bragernes kirke to orgler fra Carsten Lund: Hovedorgelet er fra 1998 og kororgelet fra 2009.

Orgel
Spillepult
Kororgel
Kirkeskip
Begravelsesskjold
Kollektbøsse

Kirken har tre klokker fra Bochumer Verein fra 1870, og i 1961 ble det installert et klokkespill med 35 klokker fra Bergholtz klockgjuteri i Sigtuna.

Kirken er omgitt av en park, men selve kirkegården er litt lenger vest, ved krematoriet. Den kalles iblant Bragernes øvre kirkegård, til forskjell fra Bragernes nedre kirkegård, som ble anlagt som kolerakirkegård i 1853, men er gått ut av bruk.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bingen kapell

Bingen kapell

Bakgrunn
Bingen kapell ligger helt nordvest i Øvre Eiker kommune, nær grensene til Modum, Sigdal og Flesberg. Det tilhører Bakke sogn. Det sies i «Norges kirker» at mange av dem som sogner til kapellet, hører hjemme i Modum. Kapellet ble tegnet av Alfred Christian Dahl og er oppført på grunn fra Sønju-gårdene. Det ble innviet den 22. oktober 1924.

Kirkebygg
Bingen kapell er en langkirke i tre med ca. 100 sitteplasser. Det meste av kirken er laftet, mens vesttårnet er i bindingsverk. Orienteringen er fra sørvest til nordøst. Skipet er rektangulært, og koret er rett avsluttet og omgitt av sakristier. Tårnet er omgitt av laftede trappehus. Kapellet har stående panel utvendig og innvendig, og bygget ble restaurert i 1964, ifølge kirkeleksikonet. Alle tak er tekket med tegl.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Altertavlen har et maleri av Jesus i Getsemane utført i 1927 av August Klægstad, som forærte det til kapellet. Bildet er malt i kopi etter et bilde av Heinrich Hofmann som er i Riverside Church i New York. Tavlen har vinger med akantusutskjæringer. Prekestolen står nord for koret og har fem fag med enkle fyllinger. Døpefonten er åttekantet, formet som et bord med listverk og grunn kum. Et dåpsfat i plett er fra David Andersen. I vinduene i kapellet er det glassmalerier utført av G.A. Larsen i 1924. De henspiller på Sal 36, 8, Matt 26, 28 (nattverdens innstiftelse), Luk 22, 19 (ditto) og Joh 1, 29 (Guds lam).

Orgelet står på galleriet over inngangen i sørvest og har prospekt med vinger med akantusutskjæringer. Kirkeleksikonet tidfester det til 1951, og det ble restaurert av Theodor Zuber i 2007 takket være pengegaver. Hos Abram Bezuijen, som var konsulent ved den anledning, heter det seg av det er fra Jørgensen/Snertingdal. I utgangspunktet skulle man anta at det opprinnelig er bygget av Jørgensen og senere utbygget, eller i det minste restaurert, av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, men her antydes det motsatte, og orgelregisteret ser ut til å støtte det. Orgelet sies å ha elleve eller tolv stemmer.

Kirkeklokken er fra 1924, fra O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
I «Norges kirker» sies det innledningsvis at det ikke er gravlund her, hvoretter det fastslås at kirkegården er omgitt at hvitt stakitt. Det er altså kirkegård her, og den ligger på et flatt område vest-nordvest for kapellet, som selv står på toppen av en knaus. Nord for kapellet står et redskapshus, og det er et lite hus sørvest på parkeringsplassen.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden