Stikkord: kjerke

Fjellgardane kirke

Fjellgardane kirke
Foto: Siri Johannesen, fra Wikimedia Commons

Fjellgardane kirke (Fjellgardane kyrkje) ble før 2002 kalt Hovden kapell, et navn som nok er bedre kjent for mange fortsatt. Kirkeorganisatorisk består Bykle kommune av ett sogn som i tillegg til Fjellgardane omfatter Bykle nye og gamle kirker. Kirkegården ble innviet noen år før kapellet, nærmere bestemt den 9. juli 1950, og støpulen til høyre for kirkeinngangen kom på plass året etter.

Hovden kapell ble tegnet av Torjus Bjåen (opprinnelig fra Bykle, men etablert som arkitekt i Horten) og oppført med Aasmund Haugane som byggmester. Det er en langkirke i tre som ble innviet den 22. september 1957. Kirken har 110 sitteplasser. Orienteringen er fra sørvest mot nordøst.

Det er orgel innenfor inngangen, og koret (i motsatt ende) er i samme rom som skipet, med prekestolen til høyre (laget av Dreng Lien, i likhet med døpefonten). Ved alteret er et kors omgitt av to bilder (1959) av Finn Emanuel Olsen. Kapellet fikk i 1958 et harmonium av merket Chicago Cottage. Dette ble i 1996 erstattet med et Venheim-orgel, samtidig som kapellet ble bedre isolert. Et antependium (70 cm x 2 m) ble i 1970 laget av Else Marie Jakobsen med tittelen «Skal dei verta som den kvite ull».

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Dybvåg kirke

Dybvåg kirke

Bakgrunn
Offisielt skrives stedsnavnet «Dypvåg», men prøv å finne en sørlending som faktisk uttaler det slik — og prøv å uttale det selv! Så vi dropper glatt politisk korrekthet til fordel for realistisk diksjon, og fastslår at Dybvåg kirke har aner tilbake til tidlig på 1200-tallet. 800-årsjubileum ble feiret i januar 2012 med dronningen til stede. Dybvåg kirke har i likhet med kirker som Holt og Søndeled en middelalderdel av stein som er blitt utvidet til korskirke med nye deler av tre. Dybvåg tilhørte Holt prestegjeld etter reformasjonen før det ble utskilt som eget prestegjeld. Prestegjeldet omfattet også Flosta sogn før det ble overført til Austre Moland i 1972. Dybvåg sogn fikk overført områder fra Søndeled sogn i 1813 og 1866, og ble i 1973 selv overført til Holt prestegjeld igjen.

Dybvåg kirke
Dybvåg kirke
Inngang i nord

Kirkebygg
Kirkens orientering er omtrent fra nord-nordøst til sør-sørvest, med tårn og inngang i førstnevnte himmelretning. Det er altså den nordre korsarmen som er middelalderdelen. Den har halvannen meter tykke steinmurer. I 1759–60 ble sørveggen og koret revet, kirken ble utvidet til korskirke med laftede deler, og den fikk tårn i nord. Byggmesteren var den samme som ved utvidelsen av Holt kirke noen år tidligere: Lars Albretsen Øvernes. Noen år senere ble kirken utsmykket av rokokkomesteren Ole Nielsen Weierholt, som også har laget inventar til en rekke andre kirker i området. Han skar altertavle i 1776 og korskille, prekestolhimling og dåpshus i 1781. Også hans sønner var med på arbeidet, og Anders Løve stod for stafferingen.

Mot koret
Mot koret. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Interiør og inventar
Kirken har gallerier i nord, øst og vest og er dekorert med maling på vegger og tak. I taket er det malt himmel med skyer, mens veggene har illusoriske søyler som etterligner murakitektur. På korveggen rundt altertavlen er det malt store draperier. De fargerike dekorasjonene ble overmalt i 1885 og inventaret skiftet ut. Så ble kirken restaurert til fordums storhet i 1921–23 under ledelse av Lars Backer og Finn Krafft. Det fortelles at sistnevnte gjorde en formidabel innsats med å spore opp igjen gammelt inventar. Kirken feiret 750-årsjubileum i 1962 med kong Olav til stede, og nylig var det altså 800-årsjubileum.

Altertavle
Prekestol
Korskille

Selve altertavlen er som nevnt skåret av Weierholt og staffert av Løve. Tavlen har to oljemalerier som er malt av Jens Stær. De viser nattverden og korsfestelsen innrammet av et par søyler og overdådig akantusløv. Nattverdsbildet er en kopi av alterbildet i Risør kirke, som igjen sies å være en speilvendt kopi av et nattverdsbilde malt av Rubens. Øverst på tavlen troner en figur av den seirende Kristus med rikseple og fane, omgitt av et par basunengler.

Prekestolen er fra 1735, altså noen år før utvidelsen. Den har evangelistbilder i fyllingene. På himlingen, som altså er skåret av Weierholt noen år senere, ser vi basunengler. Inne i koret står det to faste stoler. Skal vi gjette på at den lukkede stolen i venstre (østre) hjørne er bispestol, mens stolen i høyre (vestre) hjørne er klokkerstol? Det er dessuten en lukket stol i selve kirkerommet (like innenfor inngangen i nord).

Korskillet går litt bak prekestolen (som er i høyrekant av dette og har oppgang utenfor korskillet). Korskillet med kongemonogram (for Kristian VII, båret av løver) er som nevnt Weierholts verk, og Weierholt skar også det fine dåpshuset, visstnok i kopi etter Christian Suchows dåpshus i Holt kirke. I dåpshuset står kirkens eldste inventargjenstand, døpefonten i kleberstein. Den antas å være på alder med kirken.

Mot orgelgalleriet
Mot orgelgalleriet. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

På nordgalleriet stod inntil relativt nylig et orgel som ble sagt å være fra 1919. En rapport fra 2008 slo fast at orgelet ikke fungerte godt, og etter diverse viderverdigheter fikk kirken i 2019 et nytt orgel bygget av nederlandske Flentrop Orgelbouw.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er relativt kupert og delvis ordnet i etasjer, slik man ser på mange kirkegårder i fylket. Her er det mange skipsredergraver. Et stykke nedenfor kirken står et minnesmerke over lokale ofre for Den annen verdenskrig. Prestegården er like ved kirken.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke
Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bykle nye kirke

Bykle nye kirke

Bykle nye kirke er Setesdalens nyeste kirke der den står ved siden av gamlekirken, som er dalens eldste. Kirken ble tegnet av Hans Olaf Aanensen og innviet 4. september 2004, og den har avløst gamlekirken som stedets sognekirke. Det er en arbeidskirke i tre med 220 sitteplasser. Den er utformet som en langkirke og er åpenbart inspirert av stavkirkene. Som langkirke er den “mistenkelig” bred, og det viser seg da også at det langs langsidene er lave fløyer med rom for andre aktiviteter, herunder i det som strukturelt sett etterligner svalganger. Det er også en underetasje med forskjellige rom. Hovedstrukturene har saltak, og de svalgangetterlignende lave fløyene har pulttak.

Selve kirkerommet er rektangulært. Det meste av det vi tenker på som koret, er i enden av kirkens hovedrom og integrert i det, men det er også en nisje bak alteret og korbuen. Selve alteret og alterringen står foran kornisjen, og prekestolen er plassert til side for dette. I hjørnet står et par brudestoler. Korets fondvegg er utsmykket med glassmalerier og et alterskap som begge er utformet av Per Odd Aarrestad. Han står også for annen utsmykking som døpefont med rennende vann, prekestol og mosaikker i gulvet i midtgangen. Gulvene er ellers belagt med skifer.

På galleriet i vest står et femten stemmers orgel fra Venheim orgelbyggeri. Det ble innviet i 2005.

Bykle nye kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bykle gamle kirke

Bykle gamle kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Bykle gamle kirke er Setesdalens eldste kirke der den står øverst i dalen. Mens de fleste av dalens kirker er fra 1800-tallet, er denne fra ca. 1620. Vi befinner oss i kommunesenteret Bykle, og det har vært kirke her siden middelalderen. En sådan er omtalt i pavelige dokumenter i 1327 og antas å ha vært oppført på 1200-tallet, men man vet ikke mye om den. Den forfalt etterhvert, og i 1619 søkte menigheten om å få bygge opp igjen kirken. Det er en laftet langkirke av beskjeden størrelse: bare 11 meter lang. Kirken har rektangulært skip med takrytter vest for midten og rett avsluttet kor i øst. Våpenhuset i vest (i bindingsverk) har innrisset årstallet 1700 på innsiden, og det dreier seg muligens om byggeåret. Det er ikke kjent når kirken fikk tømmermannspanel på ytterveggene. Kanskje omtrent på samme tid? I 1803–06 var det en større reparasjon der det også ble bygget gallerier i vest og nord inne i kirken. Denne begivenheten omtales vekselsvis som ombygging og nybygging (i så fall med gjenbruk av materialer), og det er vanskelig å bedømme hvor dyptgripende endringene var. Kirken fikk nytt kirkesølv i 1870-årene, og det er mulig at hvitfargen utvendig stammer fra slutten av 1800-tallet. (Tidligere var kirken tjærerød.) Takene fikk bølgeblikk på 1920-tallet og nytt bordtak i 1939, etter at interiøret var restaurert kort tid i forveien.

Interiør
Bykle gamle kirke er ikke minst kjent for det rosemalte kirkerommet. Dette arbeidet ble utført i 1826 av Aslak Ånundson Vasshus, som hadde med seg Knut Åvoldsson Byklum. Og vi har virkelig å gjøre med en gjennomillustrert kirke. Veggene har roser og ranker på lys bunnfarge, mens taket har en blåsvart bunnfarge med stjerner og skyer. Veggene har også spor etter eldre rankedekor. Den malte dekoren ble restaurert i 1938 (av Ulrik Hendriksen; da ble også bildene på altertavlen og prekestolen, som hadde vært overmalt, restaurert), i 1967 og i 1997. Utenom selve dekormalingen er imidlertid kirkerommet og inventaret først og fremst preget av 1600-tallet. Kirken sies å ha 140 sitteplasser. Den ble avløst av en ny kirke i 2004 og brukes i dag mest ved spesielle anledninger. Ellers er den åpen for turister om sommeren.

Inventar
Altertavlen har fremskutt baldakin, og de to storfeltene (side om side) har bilder av Jesus som bærer korset, og av selve korsfestelsen. Over dette ser vi englehoder, og under storbildene er det tre felt med sitater fra skriftsteder. Malerarbeidene på tavlen er fra 1700-tallet, og ifølge «Kirker i Norge» er det avdekket av andre malte dekorasjoner under som kan tenkes å være opprinnelige.

Prekestolen er i likhet med altertavlen i renessansestil. Den har tre buefelt med evangelistene Markus, Lukas og Johannes med symboler. Hvor Matteus er, sier undersøkt litteratur intet om. Stolen har oppgang fra koret. Døpefonten fra ca. 1600 har form som to kjegler som er satt sammen til timeglassform, og dåpsfatet av bronse er fra første halvdel av 1600-tallet.

Kirkerommet har faste benker, og den tradisjonelle inndelingen med kvinneside i nord og mansside sør for midtgangen er dokumentert på et maleri av Lars Osa fra 1916. Blant stolene på nordsiden skal ha vært en som ble kalt «tausestolen» for kvinner med barn utenfor ekteskap. Det skal også finnes en armstol fra første halvdel av 1600-tallet som sies å ha vært bispestol og dessuten å ha fungert som skriftestol. Det finnes benkedører fra kirken på Norsk folkemuseum.

Ved nordveggen står et fire stemmers orgel fra 1989, og kirken har en nederlandsk klokke fra 1683 med latinsk insripsjon. Messehagler ble levert av Kirkelig kulturverksted i 1992.

Kirkegård og omgivelser
Det ser ut til at kirkegården fortsatt er i bruk, for det er ingen kirkegård rundt den nye kirken hundre meter unna. Vest for gamlekirken, ut mot parkeringsplassen, står et servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Birkenes kirke

Birkenes kirke

Bakgrunn
Birkenes kirke ligger et lite stykke sørvest for kommunesenteret Birkeland, nær Tovdalselva og like vest for riksvei 41. Dagens kirke er imidlertid ikke stedets første. Det har vært kirke her siden middelalderen, muligens oppført en gang mellom 1150 og 1250, og eldste skriftlige vitnesbyrd er fra 1344. Det dreier seg om en langkirke i stein som var anlagt på gården Birkenes’ grunn. Den fikk nytt våpenhus i 1660–62, mens tårnet ble reparert og kirken kalket utvendig og innvendig i 1680-årene. Etter auksjonen i 1723 kom kirken på allmuens hender i 1762. Den fikk ny prekestol i 1692 og nytt tårn i 1820. Denne kirken ble erklært å være for liten på en bispevisitas i 1830. Likevel skal et sakristi ha blitt oppført i 1841 I 1854 ble det besluttet å rive kirken. Stein fra den er brukt i grunnmuren på dagens kirke og til kirkegårdsmuren. Noe gammelt inventar er tatt vare på, men ting som altertavle, prekestol og døpefont ble ikke gjenbrukt i den nye kirken.

Kirkebygg, bygningshistorie
Birkenes kirke er tegnet av Chr.H. Grosch, og byggmester var Mikkel Mortensen (som noen år senere bygget Herefoss kirke). Kirken ble oppført på samme tomt som gamlekirken og innviet den 1. desember 1858. Det er en korskirke i tre, men tverrarmene er relativt korte. Kirken skal opprinnelig ha hatt 760 sitteplasser, men Kirkesøk angir antallet i dag til 650.

Det har naturligvis vært gjort endringer over drøyt 150 år. For eksempel ble kirken pusset opp og interiørfargene skiftet både til femtiårsjubileet og til hundreårsjubileet. Sakristiutbygget ble utvidet i 1987 og inneholder prestesakristi, dåpssakristi og et lite kjøkken. Tårnet fikk kobbertekke i 1964; det var tidligere sinktekket.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken gallerier i vest og langs vestre korsarms nord- og sørvegg, og det er kor i østre korsarm. Altertavlen fra gamlekirken ble altså ikke overført. I stedet brukte man i begynnelsen et gult kors med forgylte kanter, og under den stod teksten «Lader Eder forlige med Gud». Til femtiårsjubileet i 1908 ble dette byttet ut med den altertavlen kirken har i dag. Bildet er malt av Lars Osa etter Carl Blochs alterbilde i Sankt Jakobs kirke i København. Under bildet står følgende tekst med forgylte bokstaver: «Jeg lever, og I skal leve.» Rammen er tegnet av arkitekt Johan Keyser Frølich og fremstilt av Åsulv Stoveland og Olaus Tveide.

Prekestolen er til høyre for alterpartiet. Den ble laget til den nye kirken, men litteraturen har ingen nærmere opplysninger, så vi får anta at den ble laget av snekkerne etter arkitektens tegning.

Døpefonten sies hos Agderkultur å være en gave fra Birkenes husmorlag til kirkens hundreårsjubileum, uten at det fremgår hva slags font som ble brukt før det, og hva som skjedde med den. Dåpsfatet i messing er overført fra gamlekirken. Det viser speiderne i Kanaan (jf. 4 Mos 13). Dessuten finnes det en dåpskanne i kobber som også er overført.

Kirken har hatt flere orgler. Etter noe om og men ble et harmonium innkjøpt i 1891 etter gave fra banken. Dette viste seg å være for svakt, men først i 1910 ble det byttet ut med et pipeorgel fra Olsen & Jørgensen (9 stemmer, 2 manualer og pedal) og harmoniet ble gitt til bedehuset. Orgelet fikk elektrisk motor i 1950. Det fortelles at tre stemmer ble byttet ut i 1970 og satt inn igjen ved en restaurering i 1999.

Den gamle kirkeklokken ble tatt i bruk i den nye kirken og gjorde tjeneste frem til femtiårsjubileet. Den skal imidlertid ha vært spinkel, og i 1908 ble den avløst av to klokker fra O. Olsen & Søn

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger. I 1888-89 ble hovedporten flyttet fra vestsiden til østsiden, vis-à-vis sakristiet. Det er også port på sørsiden. Fra 1965 ble det arbeidet for å få til bårerom under sakristiet. Etter mye frem og tilbake ble et eget bårehus oppført i 1970 etter tegninger av Gabriel Tallaksen. Huset har også redskapsrom og sanitæranlegg. Senere er kjølerom innredet i bårehuset (i tillegg til visningsrommet). I 1981 ble det (ved Magne Hørte) oppført redskapshus med pauserom for kirkegårdsarbeidere. Prestegården ble oppført i 1909 etter tegninger av Christian Bretteville på en eiendom som ble kjøpt inn året før. Den er muligens ikke lenger i OVFs eie, for den er ikke å finne på deres nettsted.

Mer historie
Kirkemessig tilhørte Birkenes Tveit prestegjeld etter reformasjonen, men ble i 1905 skilt ut som eget prestegjeld. I 1976 ble Herefoss og Vegusdal overført til Birkenes da Herefoss prestegjeld ble nedlagt. De samme stedene var blitt innlemmet i Birkenes kommune i 1967. Kirken feiret 150-årsjubileum i 2008,og det ble utgitt jubileumsbok.

Birkenes kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Austre Moland kirke

Austre Moland kirke

Bakgrunn
Austre Moland kirke er Arendal kommunes nordligste kirke og er godt synlig på østsiden av E18. Den kan rent overfladisk minne om nabokirken Holt og til en viss grad om Søndeled og Dybvåg kirker, som heller ikke er så langt unna. Det henger nok sammen med at den fikk sitt utseende i omtrent samme periode av noen av de samme personene, og tårnet er da også inspirert av tårnet på Holt kirke. I motsetning til disse nabokirkene har imidlertid Austre Moland kirke ingen middelalderdel, men kirkestedet er fra middelalderen, da det sannsynligvis stod en stavkirke her. Den er første gang omtalt på slutten av 1300-tallet. Fra 1600-tallet har vi forskjellige rapporter om brøstfeldighet og reparasjoner, og i 1672 heter det at kirken skal rives og ny kirke oppføres.

Austre Moland kirke
Til Mindre om 1905
Krigsminnesmerke


Kirkebygg
Austre Moland kirke ble oppført av byggmester Ole (eller Oluf) Ormsen og innviet i 1673. Den var da en laftet langkirke. Ole Nielsen Weierholt bygget tårn på denne kirken i 1750, og i 1775 ble spiret endret og fikk de fire fialene vi nå ser, også dette ved Weierholt. I 1779 ble kirken utbygget til korskirke ved byggmester Beint Gundersen Skjævestad, slik at det gamle skipet utgjør vestre korsarm. Kirken har utvendig panel, og den går for å være eneste kirke i området som har utvendig dekormaling rundt vinduene og dørene. Inngangsportalen med baldakin i vest skal være laget av Weierholt i 1780. Kirkesøk oppgir antall sitteplasser i kirken til 496.

Interiør
Innvendig er det kor i østre korsarm, mens de tre andre korsarmene har gallerier. Det kom til noe nytt inventar i løpet av 1780-tallet, deriblant altertavle skåret av Weierholt. Kirken stod umalt innvendig til 1797, da det ble inngått avtale med Anders Grundesen Løve om maling av interiør og inventar. Han malte hvelvingen blå med skyer og basunengler, og han malte kongemonogram, kirkebenker osv. Samtidig malte Niels Christensen L. (en malersvenn som ellers ser ut til å være en ukjent størrelse) galleribrystningene. De har bilder av en rekke bibelfigurer (avbildet på Kunsthistorie.com). Senere ble interiør overmalt og inventar skiftet ut i 1870-årene, men så ble interiøret restaurert etter planer utarbeidet av Finn Krafft på 1920-tallet og gjennomført etappevis frem mot 1961.

Kirkerom
Mot koret
Altertavle
Prekestol
Galleri
Døpefont
Engel i taket
Orgel
Engel i taket

Inventar
Altertavlen ble skåret av Weierholt i 1784 etter forbilde av altertavlen i Holt kirke. Et maleri viser nattverden (malt av «en vanlig maler», sies det), og over det ser vi et krusifiks skåret av Weierholt. Øverst troner en figur med rikseple og fane som nok skal være den seirende Kristus, men som minner mye om de gutteengelfigurene med basuner som han er omgitt av. Det hele er innrammet med akantus, og det er malt draperier på veggen bak. Det siste skal være gjort av Jens Taxeraas i 1805. Da Weierholts tavle kom på plass, ble den tidligere tavlen (fra 1735) solgt på auksjon. På 1800-tallet ble så Weierholts tavle skiftet ut en periode. Sognepresten kjøpte, med kirkevergens samtykke, inn et nytt alterbilde som viser Jesus i Getsemane. Det ble malt av Hedvig Lund, visstnok sammen med hennes mann, Bernt Lund. Dette vakte imidlertid misnøye i menigheten, og det gamle bildet kom på plass etter en sund, mens det nye ble henvist til sakristiet før det ble gitt til Stokken kirke, der det fremdeles er i bruk i altertavlen. Det samme motivet skal for øvrig være å finne i altertavlen i Løten kirke og i et maleri i Våler kirke (før brannen, ihvertfall).

Prekestolen er fra 1730-årene og har evangelistbilder malt av Mogens Fogh (en dansk maler som var i området en ti års tid før han i 1740 vendte tilbake til Horsens). Ellers finnes det faste benker i korets nordøstre og sørøstre hjørner. Førstnevnte ser ut til å være rester av en skriftestol som Jens Christensen Stær malte i 1784. Kirkebenkene ble skiftet ut rundt 1870, men ved restaureringen kom de gamle benkevangene med påmalte navn tilbake på plass. De eldste er fra 1735. Døpefonten ble gitt til kirken i 1754 og staffert i 1797. Kongemonogrammet på korbjelken er for Kristian VII og bæres av løver. Det er skåret av Niels Fløystad og altså malt av Løve.

Kirken skal ha fått sitt første orgel i 1796. I 1915 fikk kirken et August Nielsen-orgel fra 1878 (et av hans tidligste) som tidligere hadde vært brukt i Sandar kirke i Sandefjord. Dette stod ifølge jubileumsboken fra 1973 «i nordre Kor, hvor Galleriet sløifes og Stolene beskjæres, så det får Rum.» I samme bok heter det: «Først i 1936 kom det endelig opp på sin rette plass over inngangsdøren, etterat galleriet vare betydelig utvidet.» Undertegnede har tolket dette som at orgelet fikk plass på vestgalleriet, men ifølge en publikasjon om orglene i Arendal skal det dreie seg om nordgalleriet. I 1958 var orgelet blitt så skadet at det sluttet å virke. Det ble reparert året etter, men ble aldri godt. Nytt orgel ble anskaffet i 1973. Det er ifølge jubileumsboken (som ble utgitt før orgelet var på plass) fra Vestlandske orgelverksted på Hareid og har 18 stemmer (2 manualer og pedal), der fire stemmer fra Nielsen-orgelet skal være gjenbrukt. Det er snakk om innvielse 14. oktober i nevnte år (13. oktober, ifølge orgelboken). Ting kan tyde på at orgelet ikke fungerer optimalt.

Begge kirkeklokkene er støpt av Jacob Rendler, den ene i 1750, den andre i 1754. Av andre gamle inventargjenstander kan nevnes kirkesølv og en fattigblokk. Flere (og skarpere) interiørbilder er å finne på nettstedene Agderkultur og Kunsthistorie.com.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger, senest i 1996. Den er omgitt av steingjerde, og det står en treportal foran vestinngangen. Utenfor kirkegårdsmuren er det krigsminnesmerke og en minnebauta over begivenhetene i 1905. Ved parkeringsplassen står et hus som formodentlig er kirkestue. Prestegården ligger like nord for kirken og passeres på vei til kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Austad kirke

Austad kirke i Bygland

Bakgrunn
Austad kirke er den nordligste av kirkene i Bygland kommune (og tidligere prestegjeld). Det gamle kirkestedet var ved Austad søndre (gnr. 14), der det var stavkirke i middelalderen. Dagens kirke står imidlertid på Tveit, litt lenger nordvest og på den andre siden av Otra.

Stavkirken ble nevnt i paveutsendingens regnskapsbøker i 1327. Den var i sterkt forfall ved en befaring i 1628. I 1666 ble den besluttet revet, noe som ble gjennomført i 1668. De utskårne portalplankene fra stavkirken ble tatt vare på og satt sammen til en dør på den nye kirken, en tømret langkirke oppført av «Ifuer Snedker». (Han oppførte også Årdal og Bygland kirker.) Kirken hadde opprinnelig bare skip og kor, men fikk senere tilføyd våpenhus med samt sakristi. Denne kirken hadde en prekestol som var blitt gitt til Oddernes kirke i 1634 og kom til Austad rundt 1704. Kirken ble revet i 1878, og prekestolen ble da brukt som kateter i den lokale skolestuen i en femti års tid før den ble restaurert og utstilt som klenodium i den nye kirken. De gamle portalplankene er sendt til Oldsaksamlingen i Oslo.

Kirkebygg
Kirkestedet ble altså flyttet til Tveit, der ny kirke ble oppført av Oskar Fabricius og innviet i 1880. Det er en laftet langkirke med 250 sitteplasser. Kirken har vesttårn, rektangulært skip og kor i hele skipets bredde samt sakristi øst for koret. Innvendig er det orgelgalleri i vest. Kirken ble malt innvendig av Jon O. Rysstad i 1960 etter et fargeskjema av Finn Krafft. Vegger og benker er malt grønne, mens konstruksjonsbærende deler er blå.

Inventar
I altertavlen som brukes, er en kopi av Thorvaldsens populære kristusfigur. Ellers er det tatt vare på en altertavle fra 1600-tallet. Prekestolen står i høyrekant (sør) av overgangen mellom koret og skipet. Døpefonten som brukes, er av tre og ble laget av Torbjørn Langeid i 1880. I tillegg skal det finnes to middelalderdøpefonter, hvorav den ene tidfestes til ca. 1200. (Kirkesøk avbilder denne og denne, uten at undertegnede kan bekrefte noen datering.) Det finnes også noe gammelt altersølv. Kirken har én kirkeklokke, og orgelet er et Jørgensen-orgel fra 1975.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, der den ligger mot det nordøstre hjørnet. På parkeringsplassen like ved kirkegårdsporten står et lite hus som trolig er kombinert servicebygg og redskapshus. Ved den gamle kirkegården på Austad ble det oppført et klokketårn som ble høsten 1933. Tanken var at det skulle bli våpenhus i et kapell som skulle oppføres.

Det kan legges til at de tre nordlige sognene i Bygland — Austad, Sandnes og Bygland — ble slått sammen til ett med virkning fra 1. juli 1997, mens Årdal (sør i kommunen) er beholdt som eget sogn. I Austad kirke er det en årlig folkemusikkmesse.

Austad kirke
Austad kirke
Stavkirkeportal

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hurum kirke

Hurum kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Hurum kirke ligger i Klokkarstua, ikke langt fra Verket, der man tar ferge over til Svelvik. Det tidligere kommunehuset ligger på skrå over veien. Vi har å gjøre med en langkirke i stein fra ca. 1150: rektangulært skip, nesten kvadratisk kor i noe mindre dimensjoner og apsis i enden av koret, alt med rundbuede vinduer. Kirken brant natt etter første juledag i 1686, så bare murene stod tilbake. I 1694 var kirken satt i stand igjen. Den ble omfattende ombygget i 1849 og fikk bl.a. et tårn i vest. Det nåværende tårnet — i tre og med vinduer i sveitserstil — fikk den i 1885. Kirken har ifølge kirkeleksikonet 150 sitteplasser.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen i vest, og korets gulv er hevet et lite trinn over skipets gulv. Prekestolen står i skipets sørøstre hjørne. Den skal være gitt av Iver Huitfeldts enke midt på 1700-tallet. Den ble fjernet i 1849, men i 1909 ble den reparert og gjeninnsatt. Himlingen er rekonstruert.

Kirken har hatt flere altertavler. En barokk altertavle fra 1697 ble fjernet i 1849 og erstattet med et enkelt trekors. Tavlen ser ut til å ha gått via Oldsaksamlingen til Folkemuseet. I tavlens sted kom først et enkelt trekors. På alteret står nå en kopi av krusifikset i Glemmen kirke skåret av Anthon Røvik. Bak det ses korets apsisvindu.

På nordsiden i koret står døpefonten fra 1720-årene, med en kum som bæres av en barnefigur. På sørsiden står en klokkerbenk. Et harmonium bygget av Isak Olsen Engh i 1865 er nå på Drammens museum. Det ble avløst av et Jørgensen–orgel i 1954. Dette ble i 2009 meldt å synge på siste verset. De to kirkeklokkene er fra 1695 og 1725, ifølge Norges kirker.

Kirkegård og omgivelser
På den andre siden av veien, vest for kirken, er det reist et monument over sjøkrigshelten Iver Huitfeldt. Etter at kirken på auksjonen i 1723 ble kjøpt av kanselliråd Nicolai Schwartz, ble den året etter solgt videre til Huitfeldts enke (og solgt videre etter hennes død). Huitfeldt selv ble bisatt i familiens murte gravkapell (fra ca. 1660) på nordsiden av kirken. Ellers er kirkegården omgitt av en mur, og den har et gravkapell fra 1938.

Like borti veien, utenfor kommunehuset, er et minnesmerke over lokale ofre for den annen verdenskrig. Prestegården (et par hundre meter sørvest for kirken) ble solgt i 2016. «Norges kirker» omtaler ellers flere forsvunnede kirker i noen kilometers omkrets fra Hurum kirke.

Hurum kirke
Hurum kirke
Kirkegårdsport
Gravkapell
Iver Tønnesen Huitfeldt
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holmen kirke

Holmen kirke

Bakgrunn, stavkirke
Holmen kirke kalles ofte Sigdal kirke der den står i kommunesenteret Prestfoss. Den avløste i sin tid en stavkirke som lå noen hundre meter unna, i nordre utkant av prestegården Holmen. Stavkirken ble radikalt ombygget i løpet av 1600-tallet. Det ser ellers ut til å være mangelfullt med opplysninger om den, og eneste kjente illustrasjon er en tegning fra 1845 utført av prestedatteren. Det ble anskaffet en altertavle til stavkirken i 1653, og det antas at det er samme tavle som «Christopher Bildsnider» (Christopher Ridder) utførte noe arbeid på i 1662, og som ble malt i 1687. Ridder antas også å være opphavsmann. Tavlen ble overmalt i 1727 og er å finne på Folkemuseet. I 1695 fikk kirken prekestol og døpefont som antas å være forskjellige fra prekestolen og døpefonten som er overført til dagens kirke.

Stavkirken ble etterhvert skrøpelig, og på 1840-tallet ble det besluttet å oppføre ny kirke. Det var imidlertid misnøye med de innkomne tegningene, og man fikk tak i tegningene til Bamble kirke (tegnet av Gustav Adolph Lammers), som ble brukt som utgangspunkt for byggingen. Kirken ble oppført fra 1850 og ble innviet den 9. november 1853. Stavkirken ble revet i 1855.

Dagens kirkebygg
Holmen kirke er en slags korskirke i tre, men tverrarmene er svært korte. Selve kirken er laftet, mens tårnet er i bindingsverk. Det er et sakristitilbygg i øst. Kirken har stående panel utvendig og innvendig. Tverrarmene inneholder gallerier i to etasjer, og det er orgelgalleri i vest, altså fem gallerier til sammen. Korets gulv er hevet tre trinn over skipets, og kirken har korskille i form av en søylerekke med lavt gjerde. Antall sitteplasser oppgis til 700.

Inventar
Ved alteret stod først et alterkors. Altertavlen har et oljemaleri av korsfestelsen utført av Axel Ender i 1877. Teksten under bildet lyder: «Det er fuldbragt.» (Joh 19, 30)

Prekestolen ser ut til å være fra ca. 1720, selv om bæresøylen skal være fra 1853. Den er plassert inntil nordveggen og har oppgang fra koret. Stolen er dekket av forgyllede akantusutskjæringer og har en medaljong i front. Himlingen var i en årrekke på Folkemuseet, men ble restaurert av Håkon Reistad og satt inn i kirken i 1968. Roar Hauglid mente at både prekestol og døpefont er utført av Thomas Blix.

Døpefonten (som har himling) er på alder med prekestolen og altså overført fra stavkirken. På 1700-tallsmaner er det en figur (her Johannes Døperen) som bærer dåpskummen. Himlingen er utsmykket med noe akantus.

Kirken fikk et Brantzeg-orgel i 1858. Det ble skiftet ut med et Jørgensen-orgel i 1920 som fikk prospekt med utskjæringer utført av Håkon Reistad. Dagens orgel er fra Olof Hammarberg og ble bygget i 1984.

Kirken har en lang rekke presteportretter i form av malerier samt annet inventar som er omtalt i Norges kirker. De to klokkene i tårnet er begge støpt av O. Olsen & Søn; de er fra hhv. 1853 og 1856.

Kirkegård og omgivelser
Den gamle kirkegården ble fortsatt brukt frem til 1890. Da ble dagens kirkegård innviet på motsatt side av Borgestubakken fra kirken. Den er siden utvidet nordover. Et gravkapell oppført i 1904 etter tegninger av Hans Horn ble i 1935 avløst av et gravkapell i bindingsverk. Det er hvitmalt.

Den gamle kirkegården på nordsiden av prestegården kan fortsatt besøkes. Den ble faktisk utvidet i 1870, altså etter at dagens kirke var innviet. Noen nedsenkninger i terrenget stammer fra gravkamre under gamlekirken. Kirkegården er satt i stand i etterhånd og er omgitt av et gjerde fra 1968 som ikke strekker seg rundt hele den opprinnelige kirkegården. Det finnes enkelte gravmæler utenfor gjerdet. Den gamle prestegården sies å være i dårlig stand, og eiendommen ble delt opp og solgt stykkevis, noe som har skapt strid.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Herad kirke

Herad kirke

Bakgrunn
Herad er noen få kilometer øst for tettstedet Gol. Det forelå visstnok planer om kirke på stedet allerede på slutten av 1870-tallet, da ny kirke for Gol ble planlagt. Siden dukket planene opp igjen nå og da, og arkitekt Ole Stein fremla et utkast i 1912. Det drøyde imidlertid helt til 1932 før arbeidene kom i gang, og byggmester var Johan Jensen. Kirken ble oppført på grunn fra gården Hoftun, og det ble også anlagt kirkegård. Kirken ble innviet den 30. september 1934.

Kirkebygg
Herad kirke er en langkirke i bindingsverk som har 200 sitteplasser. Utvendig er kirken åpenbart stavkirkeinspirert, og dette er kombinert med basilikaformen innvendig ved at de lave sideskipene befinner seg under det som utvendig etterligner svalganger. Vesttårnet er trukket inn i skipet, og koret i øst er polygonalt avsluttet og omgitt av sakristier. Kirken ble pusset opp og beiset utvendig i 2008–2009.

Interiør og inventar
Inne i kirkerommet er det orgelgaleri i vest (eller nordvest). På langveggene er det relativt store vinduer over sideskipene, og fire søyler er med og bærer disse veggene. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Interiørfargene er fra 1953.

Altertavlen har et bilde av Jesus i Getsemane som er malt av Hans Brusletto. Prekestolen har åttekantet grunnflate og 5 1/2 fag med fyllinger. Den står til høyre i koråpningen og har oppgang fra koret. Døpefonten er åttekantet og kalkformet. Orgelet ble ifølge bygget av P. Bruhn & Søn i 1986. Det avløste et orgel som ble overtatt fra Gol kirke i 1950, og som var bygget av Gustav O. Næss i 1889 eller 1891. («Norges kirker», dvs. Christie & Christie, er ikke enig med seg selv.) Kirkeklokken ble støpt av O. Olsen & søn i 1924, ifølge «Norges kirker» (mulig skrivefeil for 1934). Et eksotisk innslag i kirken ellers er fire ikoner som bringer tankene hen på ortodokse kirker.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården omgir kirken på tre sider og er avlang og trukket ut i retningen nordvest til sørøst. Øst for kirken står en liten bygning som må antas å være redskapshus.

Herad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden