Stikkord: kjerke

Tanum kirke

Tanum kirke

Bakgrunn
Tanum kirke er en av Brunlanes’ to middelaldersteinkirker. Den antas å være oppført på 1100-tallet og var i sin tid viet til Olav den hellige. Hans navn ble funnet på nordveggen under kalkpussen i 1850, og en olavsfigur som i sin tid hang over korbuen, er nå i Oldsaksamlingen sammen med andre figurer fra kirken, men det er laget en kopi av den til Tanum kirke. Et røkelseskar er å finne på Norsk Folkemuseum, der det også finnes noe som antas å ha vært en brudebenk.

Bygningshistorie
Opprinnelig skal kirken ha vært svært enkel, uten tårn og med bare ett vindu — høyt oppe på vestgavlen. Hovedinngangen var i sørveggen, og sporene etter den er tydelige den dag i dag. Dessuten var det en mindre inngang i vest samt en inngang i korets sørvegg (som nå fører til sakristiet). I tillegg til hovedalteret var det to sidealtre viet til jomfru Maria og hennes mor Anna.

Vestfra
Mot vestportalen
Vestportal
Vindu og gjenmurt dør

Kirken har gjennomgått mange endringer gjennom årenes løp, blant annet på slutten av 1600-tallet, da den blant annet fikk sørvinduer og nytt inventar, og i 1849–50, da det var en større ombygging. Ved den anledning ble dagens klokketårn i vest oppført, og hovedinngangen ble lagt gjennom det, mens sørportalen ble gjenmurt. Kirken fikk nytt alter, og den gamle altertavlen ble erstattet med et enkelt trekors. Et tidligere sakristi i tre ble erstattet med et i mur i 1886, og i 1899 fikk kirken en altertavle malt av Eilif Peterssen. Ny omfattende restaurering fulgte i 1910. Ikke minst innvendig var det mange endringer, blant annet riving og nybygging av galleri, utskifting av Peterssens altertavle for at vinduet i fondveggen skulle komme til sin rett, oppføring av brystpanel som i Hedrum kirke mm. I 1923 fikk korvinduet et glassmaleri laget av Per Vigeland under veiledning av faren Emanuel.

Dagens kirkebygg
Dagens Tanum kirke er altså en langkirke av stein som ifølge Kirkesøk har 240 sitteplasser (skjønt en tidligere side hos Larvik kirkelige felllesråd sier at brannvernsforskriftene bare tillater 216). Skipet er rektangulært, koret er svakt rektangulært (nesten kvadratisk) og har apsidal avslutning, og det er et sakristi i stein rundt skipets sørørstre hjørne. Vesttårnet er av tre. Tanum kirke var hovedkirke for Brunlanes prestegjeld.

Kirkerom
Døpefont
Orgel

Inventar
Det krusifikset som nå står på alteret, er ifølge kirkeleksikonet en gave fra F.M. Treschow fra 1925. De gamle altertavlene er fortsatt i kirken. Barokktavlen fra 1601 ble malt om i 1685. Den var overmalt og ble restaurert (til 1685-utseendet) i 1967. Tavlen henger nå på sørveggen i skipet. Hovedbildet viser nattverden, og tavlen har en rekke våpenskjold. Peterssen-tavlen — som viser Emmausvandrerne (jf. Luk 24) — ble flyttet allerede i 1910 og henger på østveggen til venstre for korbuen. Da ble korvinduet mer synlig, og i 1923 fikk det altså et Vigeland-glassmaleri. Det viser oppstandelsen, og det finnes også et mindre glassmaleri i venstre stuke.

Prekestolen står ved skipets østvegg og har oppgang fra sakristiet. Det finnes også en klokkerstol fra 1591.

Døpefonten fra rundt 1250 er av sandstein fra Gotland. Døpefonten har rankemotiver samt dyrefigurer på en bakgrunn av skjellaktige ornamenter. På veggen bak døpefonten henger en kopi (eller etterligning) av Lucas Cranach-bildet i Larvik kirke, som viser Jesus som velsigner barna.

Kirken fikk orgel av Treschow i 1877, og det ble skiftet ut i 1911 (og tatt i bruk i Kjose kirke). I 1961 fikk kirken et 18 stemmers orgel bygget av J.H. Jørgensen. Dette er modent for utskifting, og ved vanlige gudstjenester brukes et elektronisk orgel midlertidig. Det har en stund pågått innsamlingsaksjon, det har vært holdt støttekonsert osv. til inntekt for nytt orgel, og et nytt orgel fra Orgelmakerij Reil kom formodentlig på plass i 2020.

I tårnet henger to klokker. Den ene er fra ca. 1250. Den andre er fra 1560, men ble omstøpt i 1868.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet en rekke ganger. Den ble tidligere brukt også for Fredriksvern, der kirkegården var forbeholdt militære. Ved ombyggingen i 1849–50 ble alle kistene fra begravelser under koret ble tatt opp og gravlagt ute på kirkegården. Istedenfor krigsminnesmerke på kirkegården er det en minnetavle over falne fra krigen i våpenhuset. Den ble satt opp i 1952. Prestegården, som er like nordvest for kirken, sies å være Vestfolds eldste bevarte embedsgård.

Tanum kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Teie kirke

Teie kirke

Bakgrunn
Teie kirke på Nøtterøy er en funksjonalistisk arbeidskirke i tegl fra 1977. Før selve kirken stod klar, var det imidlertid et første byggetrinn med barnehage. Grunnstein for den ble nedlagt i november 1963, og den stod klar høsten 1964 og ble innviet i januar 1965.

Kirkebygg
Kirken, som i begynnelsen ble titulert som kapell, ble tegnet av Elisabet Fidjestøl. Den avløste Indre Nøtterøy menighetshus fra 1927, som var blitt vigslet til kirkebruk i 1958 og ble revet i forkant av byggingen. Kirken ble innviet den 3. april 1977. Den har 520 sitteplasser, men det kan utvides til 600 ved behov. Komplektet huser også en rekke andre rom.

Inventar
Det meste av det sentrale inventaret er på alder med kirken, altså fra 1977. Altertavlen er et vevet teppe av Else Marie Jakobsen med tittelen «Livets hav» med et krusifiks av Brit Sørensen (Bakken). Prekestolen er formgitt av arkitekten. Kirken har glassmalerier av Hans L. Rasmussen.

Orgelet (fra 1978) er bygget av Ernst Junker, og det finnes to klokker fra 1976 fra Olsen Nauen samt en eldre fra 1800-tallet. Else Marie Jakobsen har også laget messehagler til kirken.

Det finnes noen interiørbilder på Kirkesøk.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård her. Den store kirkegården ved Nøtterøy kirke benyttes. Kirken brukes ellers mye til konserter og andre arrangementer.

Annet
I februar til mai 2001 var det kirkeasylanter i Teie kirke, og natt til 21. mai var det en brannstiftelse som førte til betydelige sotskader som det tok rundt tre måneders arbeid å få ryddet opp i.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tjølling kirke

Tjølling kirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Tjølling var egen kommune før den ble innlemmet i storkommunen Larvik i 1988, og stedet har hatt kirke siden middelalderen. Skiringssal-kaupangen var i området her. Kirken skal ha blitt oppført relativt tidlig på 1100-tallet og hadde basilikaform og var viet til jomfru Maria og erkeengelen Mikael. Det antas at det fantes et Maria-alter i tillegg til høyalteret, og kirken hadde et Maria-bilde som var et reisemål for mange. Ifølge jubileumsboken dreide set seg om den største kirken på landsbygda i Nord-Europa i sin tid. Kanskje kan den opprinnelig romanske kirken ha blitt noe gotifisert på 1200-tallet, men etter Svartedauden gikk det nedover med den. Man antar at den brant på 1400-tallet (og prestegården brant i 1364). Det skal ha stått dårlig til med kirken i lang tid etterpå, og den var uten tårn i 1617.

I 1762–64 ble kirken grundig ombygget av et par tyske byggmestre. Da hadde den lenge skrantet, og det ble ikke bedre etter et jordskjelv i 1759 og påfølgende uvær i 1760–61. Mye av veggene ble revet og bygget opp igjen, slik at vekten av takkonstruksjonen bæres av vegger istedenfor av søyler. Kirken fikk da i bunn og grunn sitt nåværende utseende med de karakteristiske valmtakene. Det har vært delte meninger om dette, men om kirken ikke fremstår som en autentisk middelalderkirke, er den svært karakteristisk. Tårnet fra 1698 ble beholdt (et krav fra greven, som var kirkeeier), men dagens tårn (eller takrytter) er fra 1842. Kirken hadde i mellomtiden blitt truffet av lyn og hatt brann i tårnet i 1783, 1800 og 1833. I 1864 ble sørportalen gjenmurt, og det ble satt inn et vindu i stedet. I 1890-årene var det snakk om å restaurere kirken tilbake til utseendet før restaureringen på 1760-tallet, men det ble aldri gjennomført. Kirken var stengt pga. oppussing et par måneder høsten 1975.

Kirkebygg
Tjølling kirke er altså en langkirke i mur med rektangulært skip, et smalere og kortere kor og sakristi øst for dette igjen. Hvor mange sitteplasser har kirken? Her varierer overslagene dramatisk. Kirkesøk, som muligens bygger på kirkeleksikonet, sier 500, mens Larvik kirkelige fellesråd opplyser at det bare er 244 plasser i henhold til brannforskriftene.

Interiør og inventar
Kirken ser ut til å ha hvitkalkede vegger. Korbuen er rundbuet, og korgulvet er to trinnn høyere enn skipets gulv. Det er orgelgalleri i vest. Inventaret er dels fra før den store ombyggingen. Et glassmaleri i et korvindu (motiv: Jesus på korset) er tegnet av Borgar Hauglid og utført av glassmester Finn Hansen i 1952.

Altertavle
Prekestol
Døpefont
Dåpshus

Altertavlen er fra 1632 og er vel egentlig mest preget av barokken. Tavlen har to malerier. I det nederste og største får Jesus overrakt kors, kalk, tornekrone, ris, nagler og svamp av englene, og i bildet over ser vi oppstandelsen. Rundt dette er det flere søyler og en rekke figurer. På toppstykket ser vi den triumferende Kristus flankert av to romerske soldater, og det finnes et nattverdsbilde på baksiden. Malingen er fra 1762, men Domenico Erdmann skal ha foretatt undersøkelser for å fastslå de opprinnelige fargene, uten at tavlen er fargerestaurert.

Prekestolen fra 1598 er kirkens eldste inventarstykke og blant de eldste prekestolene i landet. Den er preget av renessansen og har som mange slike evangelistbilder (se f.eks. Matteus og Markus). Stolen ble malt av Jacob Pederssøn Lindgaard på 1700-tallet. På veggen bak presten er det malt et bilde av et brennende stearinlys i en stake på en bibel. Det finnes også fire timeglass.

Døpefonten fra ca. 1700 har en gutteengel som ser ut til å bære kummen (mens den egentlig bæres av tre bøyler). Dåpshuset i rokokko antas å være fra like etter ombyggingen, men det er mulig at gitterverket har stått på et eldre dåpshus.

Kirken har ellers en lysekrone fra Nøstetangen som i sitt slag vel bare overgås av tilsvarende i Kongsberg kirke, og det finnes en Kristian III-bibel fra 1633. Kirkeklokkene skal være fra 1725 og 1757.

Tjølling kirke fikk et nytt Stockmann-orgel i 2010, og galleriet måtte ombygges i den forbindelse.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, som har vært utvidet flere ganger. Vest for kirken står en steinbygning som trolig er kombinert bårehus og servicebygg, og et bygg nord for kirken er muligens redskapshus. På kirkebakken er et krigsminnesmerke og en minnebauta over eidsvollsmennene Iver Hesselberg og Ole Olsen Amundrød. I første etasje i huset vis-à-vis kirken på Tjøllingvollen er det innredet menighetssenter (åpnet 2002). Prestegården ble oppført i 1805.

Tjølling kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tjøme kirke

Tjøme kirke

Bakgrunn
Det har vært kirke på Tjøme siden middelalderen. Det antas at det ble oppført kirke på stedet på første halvdel av 1300-tallet, altså før Svardedauden. Det var en steinkirke, og den var viet til Olav den hellige. Etter reformasjonen var den anneks til Nøtterøy. Det fremgår at kirken tilhørte allmuen en gang utpå 1600-tallet. Utover 1800-tallet ble den for liten, og den ble revet i 1865. Noe stein fra denne kirken er brukt i dagens kirke, som ble tegnet av Anders Thorød. Den ble innviet av biskopen den 12. september 1867.

Tjøme middelalderkirke
Tjømes middelalderkirke. Fra Oscar Albert Johnsen: Tønsbergs historie 1: Middelalderen (Gyldendal, 1929), s. 190.

Kirkebygg
Tjøme kirke er en langkirke i tegl og larvikitt (samt stein fra gamlekirken). Kirken har vesttårn, og i øst er det et polygonalt avsluttet kor som er omgitt av sakristier. Antall sitteplasser er rundt 320. Innvendig er det galleri i vest og langs skipets nordvegg, og mye av inventaret er overført fra den tidligere kirken. Senere er kirken omfattende restaurert i 1949–50 samt i 1991 og i 2004–2006.

Vestfra
Vestportal
Krigsminnesmerke

Interiør og inventar
Det er gallerier i vest og i nord. Koråpningen er spissbuet, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Det er glassmalerier i vinduene i korets skråvegger på hver side av altertavlen. De er laget i Glasgow ved Industrial Art Studios – Wm. Meikle & Sons Glass Stainers, Decorators and Art Furnisher, i 1901 og ble innviet den 11. august det året. (Senere er de restaurert i 1946 av E. Holtung.) Bildene illustrerer Matt 9, 14 («La de små barn være og hindre dem ikke fra å komme til mig! for himlenes rike hører sådanne til») og Matt 14, 31 («Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! Hvorfor tvilte du?»).

Altertavlen i bruskbarokk ble skåret av Abel Schrøder d.y. Det antas at det skjedde i 1670-årene, altså mot slutten av hans liv, og tavlen er naturligvis overført fra gamlekirken. Nederst ser vi nattverden og i det store bildet over det korsfestelsen, omgitt av de allegoriske figurene Fides (troen) og Spes (håpet). Beveger vi oss oppover, ser vi et oppstandelsesbilde, og øverst er en figur som representerer kjærligheten (i form av en kvinne med barn).

Også prekestol med himling skal være skåret av Schrøder på 1670-tallet. Stolen har utskårne figurer. Vi ser Kristus flankert av de fire evangelister med attributter, og pilastrene mellom figurene er dessuten dekorert med kvinnelige figurer med attributter som forstiller dyder (tro, håp, kjærlighet, rettferdighet, klokeskap og standhaftighet). Et panelmaleri av Bibelen på veggen mellom stolen og himlingen er malt av Jacob Pederssøn Lindgaard i 1786. Oppgangen sies å være malt av Jørgen Schultz. Her er det fem paneler med pilastre, denne gangen med illustrasjoner fra Det gamle testamente. Nedenfra og oppover ser vi Jesaja i rød kjortel og hvit kappe (og sag i hånden), Jeremias i hvit kjortel (gren og krukke i hånden), Esekiel som yppersteprest med bispelue (portkastell i hendene) og Daniel i gul kjortel og rød kappe, leiende på en mangehornet geitebukk. Øverst er kong David i rustning og rød kappe med krone på hodet og med harpe i hånden. Prekestolen stod opprinnelig på den andre siden av korbuen, og oppgangen var stuet bort på museum. Ved restaureringen i 1950 ble imidlertid galleriet langs sørveggen fjernet og prekestolen flyttet og komplettert.

Døpefonten er fra 1789 og ble brukt i gamlekirken, men den befant seg i Tjøme museum i 1905–1939 og så i Vestfold fylkesmuseum, før den ble tilbakeført til kirken i 1950 (i likhet med f.eks. oppgangen til prekestolen samt galleribrystningen). Fonten er av furu og har åttekantet grunnflate samt et lokk som skal være fra midten av 1700-tallet. Dåpsfatet er laget av gullsmed Michael Steen i Tønsberg i 1791.

På korets nordvegg henger et krusifiks fra 1300-tallet, og ellers henger en rekke gamle malerier på korveggene (skildret i jubileumsboken fra 2007). Det er også malte bilder i fyllingene på galleribrystningen. Sistnevnte skal være malt av Jørgen Schultz. De avbilder en rekke disipler og de fem kloke og fem dårlige jomfruer (eller uforstandige brudepiker som det heter i nyere bibeloversettelser, jf. Matt 25, 1–13). To votivskip (begge fregatter) henger i midtgangen sammen med tre messinglysekroner.

Ved innvielsen hadde kirken et ni stemmers orgel. Det ble avløst av et 14 stemmers Olsen & Jørgensen-orgel i 1905. Til jubileet i 1967 ble orgelet bygget om av J.H. Jørgensen og fikk installert elektrisk motor. Omtalen i jubileumsboken (2006) samt i samtidige avisartikler tyder på at orgelet en stund ikke fungerte optimalt, men i 2009 ble det omtalt som nyrestaurert og renstemt. Kirkens akustikk sies å være god og blant lokale kirker visstnok bare overgått av Tønsberg domkirkes. Tjøme hadde inntil år 2000 et kirkekor, og kirken brukes ellers til konserter.

Kirken har fire klokker, hvorav to er støpt i Amsterdam (i 1707 og 1712) og to av O. Olsen & Søn (i 1937).

Handikappinngang
Gravkapell
Kirkegård

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er blitt utvidet gjennom årene. Nord for kirken står et gravkapell som ble oppført av byggmester Sverre Bjønness og innviet den 9. august 1925. Det ble utvidet med bårerom i 1950. Gravkapellet har vært brukt som interimskirke ved restaurering av selve kirken. Det har femti sitteplasser og et fire stemmers orgel, men sies å være i dårlig stand og lite brukt. På kirkegården står ellers et minnesmerke over falne i den annen verdenskrig. Den tidligere prestegården er nå tilholdssted for Kunstforeningen Verdens ende. På Tjøme finnes også en annen gravlund, Gjervåg.

Kirken feiret 150-årsjubileum i 2017.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vassås kirke

Vassås kirke

Bakgrunn
Vassås kirke i Vestfold (tidligere i Hof kommune, fra 2018 i Holmestrand) feiret 800-årsjubileum i 1999, samtidig med Hof kirke, som den var anneks til etter reformasjonen. Begge kirkene regnes å være fra siste halvdel av 1100-tallet. Det er det rektangulære skipet av stein som er så gammelt, og i motsetning til ved Hof kirke er det ikke noe bindingsverk i gavlene. Koret (også av stein) kom til i 1846, og dagens våpenhus er fra 1983. Det er av tre og erstattet et våpenhus i mur fra 1903 som i sin tid erstattet et fra 1600-tallet. Vernehelgen i middelalderen er ikke kjent. Det var nok noe mer beskjedne forhold her ved annekskirken. Etter at grevskapet overtok i 1673, ble kirken solgt til allmuen i 1767 for 175 riksdaler, mot 900 for Hof kirke. Kommunen overtok i 1876.

Vassås kirke

Kirkebygg
Vi har altså å gjøre med en langkirke som i middelalderen hadde én del — skipet — men som senere er utvidet. Antall sitteplasser oppgis i kirkeleksikonet til 100–150, men Kirkesøk nøyer seg med 100. Taket har vært tekket med tegl siden 1700-tallet eller muligens 1600-tallet. Før det var det spontekke. Takrytteren har trolig hatt spontekke lenger enn hovedtaket. Den er reparert eller skiftet ut flere ganger. Den nåværende er fra 1905 og er sinktekket. Kirken har en rekke ganger gjennom sin historie hatt setningsskader og sprekkdannelser som har krevd omfattende reparasjoner, ikke minst i 1689 og 1905. I 1960 ble gammel puss og fugemørtel hugget av, ny mørtel ble påført og to strøk mineralittmaling påført på murene. Kirkens murdeler (altså skipet og koret) har ikke vinduer på nordveggen. Et opprinnelig østvindu i skipet er synlig på loftet (men dekket av koret). Ellers later det til at åpninger i muren har vært gjort om på gjennom årene, men delvis tilbakeført (til rundbuede) i 1905.

Interiør
Dagens himling i skip og kor er fra en ombygging i 1905. Den ble malt rødbrun i 1960. I skipet er det orgelgalleri i vest. Korgulvet ser ut til å være to små trinn høyere enn gulvet i skipet. Korbuen er rundbuet.

Inventar
Alteret og altertavlen er ved korets fondvegg i øst. Altertavlen er fra 1696 og har et slags stilisert landskapsbilde i storfeltet der et krusifiks som antas å være fra 1300-tallet, er montert. På hver side er en søyle, og det hele er innrammet med felt med malte bladranker som kan minne litt om de akantusutskjæringene som ble utbredt like etterpå. Tavlen ble restaurert av Finn Krafft i 1961.

Vassås kirke har Vestfolds eldste prekestol. Den er fra 1588 og har sekskantet grunnflate og tre fag (opprinnelig fire) med fyllinger med tekst i rombeformede felt. I jubileumsboken spekuleres det på om innskriftene kan være utført av samme person som katekismetavlen i Hof kirke. Stolen står nå i skipets sørøstre hjørne, men hadde en annen plassering før ombyggingen i 1846. Det er dessuten en lesepult inne i koret.

Døpefonten står like innenfor korbuen til venstre (nord). Den er fra 1600-tallet og laget av tre. Hoveddelen er åttekantet, og den har dreid skaft og rundt fotparti. Kummen har merker etter å ha vært festet til en vegg, og fonten ble restaurert i 1961. Et dåpsfat i tinn er fra slutten av 1600-tallet.

Kirken fikk sitt første orgel i 1920. Dagens orgel er fra 1982 og ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Av de to kirkeklokkene er den ene fra 1797, mens den andre er støpt i 1937 av O. Olsen & søn.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og nordvest for kirken er et bygg med bårehus og kirkestue som ble oppført i 1997. En flott bjerkeallé fører opp til kirken vestfra. Vest for kirken er en bauta til minne om et offer for den annen verdenskrig.

Vassås kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Veierland kirke

Veierland kirke

Bakgrunn
Øya Veierland ligger vest for Tjøme. Den tilhørte Stokke kommune frem til 1965, da den ble overført til Nøtterøy (som ble slått sammen med Tjøme til Færder kommune i ). Øyas kirke ligger i Nøtterøy sogn, men tituleres som kirke idag, skjønt den ser ut til å ha blitt kalt kapell tidligere.

Kirkebygg
Veierland kirke er en langkirke i tre som ble oppført med stor dugnadsinnsats og innviet den 12. oktober 1905. Til grunn for byggingen er brukt en standardtegning fra kirkedepartementet som visstnok også er brukt flere andre steder. Til 25-årsjubileet i 1930 ble det gjort endringer på vesttårnet, inngangspartiet og orgelgalleriet. Arkitekt for dette var Ahasverus Munthe-Kaas Vejre og byggmester var Ludvig Hansen. Kirken har 150 sitteplasser, ifølge Kirkesøk, mens kirkeleksikonet opererer med 175. Opprinnelig var det 132. Det ble feiret hundreårsjubileum i 2005. I den forbindelse ble det utgitt jubileumsbok. Kirken ble pusset opp etter pengeinnsamling i 2009.

Kirken har kor i skipets fulle bredde uten markant skille og sakristi i øst. (Dette sakristiutbygget var muligens ikke opprinnelig, ifølge jubileumsboken.) Korets gulv er hevet to trinn i forhold til skipets, takhimlingen er buet, og det er orgelgalleri i vest.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og korgulvet er hevet to trinn over gulvet i resen av kirkerommet. Kirken var spartansk innredet i begynnelsen, uten altertavle og orgel. Dagens farger og dekor er etter forslag fra Hans Gerhard Sørensen og Brit Sørensen.

Altertavlen er laget av Maria Vigeland til 25-årsjubileet og viser Jesu møte med Marta ved graven etter oppstandelsen. Teksten under bildet lyder: «Jesus siger til hende: Maria. Da vender hun sig om og siger til ham på hebraisk: Rabbuni» (Joh 20, 16) Alteret har antependier laget av Marit Aarstad etter tegninger av Hans Gerhard Sørensen. Prekestolen er på alder med kirken, i likhet med døpefonten. Den har en langt eldre dåpsfat av tinn som muligens har vært brukt til nattverdsbrød. Salmetavlene er også opprinnelige. De var stuet bort en stund, men er kommet på plass igjen. Orgelet ble bygget av J.H. Jørgensen i 1952. De to kirkeklokkene ble støpt av Olsen Nauen i 1970, den ene visstnok omstøpt av en klokke fra 1905. I våpenhuset er en minnetavle med navnene på fire veierlendinger som omkom under krigen. Den ble avduket i 1947.

Det ser ut til å være en rekke musikkinnslag i kirken om sommeren, med aftensang og konserter. For øvrig har kirken omtrent én gudstjeneste i måneden.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården som omgir kirken, sies å ha rundt 230 graver. Sør på kirkegården står et redskapshus/servicebygg fra 2001, tegnet og oppført av Arne Torgersen. En av gravene på kirkegården er etter Jens Bjørneboe, som de siste årene bodde på Eikvold, ikke langt fra kirken.

Veierland kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vesterøy kirke

Vesterøy kirke

Bakgrunn
Vesterøya og Østerøya stikker ut i havet sør for Sandefjord som to rognposer på kartet. På den nordlige delen av Vesterøya, ikke mange kilometerne fra Sandefjord sentrum, ble det i løpet av 1960-tallet planlagt og oppført en arbeidskirke. Den er tegnet av Elisabet Fidjestøl. Kirken ble innviet den 15. juni 1967. Den lå i sin tid i Sandar kommune og Sandar sogn, men det har siden den tid vært kommunesammenslåing med Sandefjord, og Vesterøy er utskilt som eget sogn.

Kirkebygg
Vesterøy kirke er oppført i tegl og betong og har 180 sitteplasser ifølge kirkeleksikonet og 250 ifølge Kirkesøk, mens det i foredraget ved bispevisitasen i februar 2012 opereres med 150. Det er åpenbart at kirken slik den nå foreligger, bare representerer første byggetrinn i planene, som ikke er blitt fulgt opp siden, og det rommet som brukes som kirkesal, er egentlig menighetssalen. Dette er også omtalt i lokalpressen. Som arbeidskirker generelt inneholder Vesterøy kirke rom for en rekke forskjellige aktiviteter.

Interiør og inventar
Utsmykkingen av alterpartiet er ved Hans Gerhard Sørensen og Brit Sørensen. Altertavlen er en tremosaikk laget av Ingrid Nordby Søyland og bærer tittelen «Korset i vår verden». Bildet viser en by sett ovenfra der en rekke av husene er formet til en menneskeskikkelse som nok skal forestille Jesus som blir korsfestet. Prekestolen er laget av lokal eik, mens døpefonten er av eik og keramikk. Hans Gerhard Sørensen har også utformet glassmosaikken i våpenhuset.

Ifølge Norsk orgelregister har kirken et 7 stemmers Junker-orgel fra 1970, og de tre kirkeklokkene er ifølge kirkeleksikonet støpt av Olsen Nauen.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård på stedet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nannestad kirke

Nannestad kirke

Bakgrunn
På Nannestad har det vært kirke siden middelalderen. Kirken ligger på en haug ikke langt fra fylkesvei 120, på det som var gården Nannestads grunn. Etterhvert har gårdsnavnet også blitt tatt i bruk for bygda som sådan. Middelalderkirken ble viet til Johannes døperen på den hellige Agathes dag (5. februar), og det fortelles i Håkon Håkonssons saga at birkebeinerne søkte ly her etter slaget ved Låke i 1240.

Kirkebygg
Kirken slik vi ser den i dag, er et resultat av en ombygging i 1693. Opprinnelig var kirken en romansk steinkirke med omtrent samme former som nå, men noe mindre, og det ble etter endel om og men besluttet å utvide den ved å forlenge både skip og kor, med bruk av både mur og tre. Det kan se ut til at deler av skipets vest- og nordmur er overlevninger fra middelalderkirken. Vi har altså å gjøre med en langkirke med rektangulært skip med takrytter omtrent midt på, lavere/smalere og rett avsluttet kor i øst og våpenhus i vest.

Kirken i ny forfatning ble innviet den 29. september 1693. Et muret sakristi kom til nord for koret i 1721. På skipets sørvegg ser man spor etter en gjenmurt portal. Under sakristiet ble det oppført et gravkammer (senere istandsatt i 1944). Vinteren 2013 ble det laget rullestolrampe ved kirken. Ved gravearbeider i den forbindelse ble det funnet gamle hodeskaller.

Nannestad kirke

Interiør og inventar
Inne i kirken er det et søylebåret galleri i vest som også strekker seg langs deler av nord- og sørveggene. Koråpningen er rundbuet, og over den henger et krusifiks skåret av Oscar Lynum i 1954 i kopi etter et krusifiks fra 1250 i Mosvik kirke i Trøndelag. Interiørfargene er fra 1946, da interiøret ble pusset opp under ledelse av Ragnar Nilsen. Ved den anledning ble altertavlen og prekestolen restaurert av Ulrik Hendriksen.

Mot koret
Mot koret. Foto: Hans A. Rosbach, fra Wikimedia Commons.

Povel Erichsen har snekret både altertavle og prekestol til kirken (i hhv. 1693 og 1692), mens det er ukjent hvem som gjorde bilthuggerarbeidet. Altertavlen har figurer i tre høyder: nederst Moses og Aron, over det Lukas og Johannes og øverst Matteus og Markus. Tavlen ble overmalt i 1886 og fikk gipskopier av Bertel Thorvaldsens figurer av Kristus og Johannes innsatt i de største feltene. Da tavlen ble restaurert i 1946, ble Thorvaldsen-kopiene anbragt i sakristiet. Det ble ved samme anledning laget nye vinger (nederst) med akantus til erstatning for dem som ble fjernet i 1886, og Egil Weiglin malte bilder til midtfeltene (mellom figurnisjene) av hhv. nattverden og himmelfarten.

Altertavle
Prekestol
Døpefont

Prekestolen har fem fag med bueportaler og evangelistfigurer på sokler. Også den ble overmalt på 1800-tallet og altså restaurert i 1946. Den opprinnelige prekestolshimlingen ble fjernet på 1800-tallet, og en ny ble laget i 1946. Kirken har en klebersteinsdøpefont fra 1140-årene med runeinnskifter. Norges kirker omtaler dessuten en døpefontshimling som ble laget i 1692, og nevner at en due fra denne ble restaurert i 1946. Det innebærer formodentlig at himlingen i likhet med prekestolshimlingen ble fjernet på 1800-tallet og ikke kunne restaureres som helhet.

Mot orgelgalleriet
Mot orgelgalleriet. Foto: Hans A. Rosbach, fra Wikimedia Commons.

Det ble installert et Rieger–orgel i 2007 til avløsning for et Jørgensen-orgel fra 1955 (som i sin tid avløste et Brantzeg-orgel fra 1873). De to kirkeklokkene er fra 1669 og 1787 (E. Rønning, Christiania). Kirken huser ellers maleriet «Korsfestelsen» (1677), som ble skjenket av Peter Grüner, samt et par presteportretter. Ellers er bygg og interiør skildret grundigere i «Norges kirker» og i jubileumsboken.

Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård både sør og nord for kirken, med utvidelser bl.a. i 1842 og 2008. Ved sistnevnte anledning ble det dessuten oppført en ny driftsbygning og anlagt stor parkeringsplass. Prestegården ligger nordøst for kirken.

Nannestad kirkegård
Kirkegården nordover fra kirken

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gatekapellet i Asker

Gatekapellet i Asker

Gatekapellet i Asker er tegnet av Arne Sæther og åpnet i 2006. Her kunne man tenne lys og tilbringe en stille stund. Høsten 2017 ble det imidlertid flyttet midlertidig og plassert ved siden av driftsbygningen på Asker kirkegård. I august 2018 ble det uttrykt håp om flytting til Bakerløkka. Det later til at dette ble gjennomført med gjenåpning 13. oktober. Bildene her viser kapellet på opprinnelig sted, mens kartmarkeringen er på det nåværende stedet.

Mer om kapellet:

Gatekapellet i Asker

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bjørke kirke (Nannestad)

Bjørke kirke

Bakgrunn
Bjørke eller Bjerke kirke ligger like sør for Maura i Nannestad kommune, på vestsiden av fylkesvei 120 (tidligere riksvei 120) og øst for Bjerke-gårdene, som den har navn etter.

Kirkestedet går visstnok tilbake til 1000-tallet, da det skal ha ligget en gårdskirke litt øst for nåværende kirke. Rundt 1330 kom det en stavkirke — den eldste kirken som er sikkert påvist. Den var viet til erkeengelen Mikael og hadde festdag den 27. januar. I løpet av 1600-tallet ble den erklært falleferdig og revet. Nåværende kirke ble oppført i 1696 av Oluf og Christopher Vestby og Jens Laage, alle fra Nannestad. Innvielsen skjedde imidlertid først året etter, og det er årstallet 1697 vi finner over vestportalen.

Kirkebygg
Bjørke kirke er laftet langkirke. Opprinnelig hadde den rektangulært skip (som etterhvert fikk takrytter midt på), smalere og lavere kor i øst og våpenhus i vest samt sakristi ved korets nordvegg. Sakristiet ble utvidet i 1930–31 så det også dekker litt av skipets nordvegg, og i vest ble våpenhuset integrert i skipet i 1853 og et nytt, mindre våpenhus oppført vest for dette igjen. Resultatet er nærmest et slags trekkspillbygg som selv med utvidelsen har beskjedne 178 plasser. Tømmerveggene var bare i begynnelsen, men har etterhvert fått panel.

Interiør og iventar
Innvendig var veggene upanelt, men rødmalt til 1853, da de fikk det nåværende panelet. Siden har veggene blitt malt en rekke ganger, og det fortelles at fem-seks lag med gammel maling ble fjernet ved restaurering i 1996. Kirkerommet fikk da farger som skal ligge nær opptil slik det var i 1853, med unntak av enkelte marmoreringer og andre detaljer som er beholdt. Himlingen er flat, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, skjønt åpningen er noe avrundet i takhjørnene. Det er orgelgalleri vest i det opprinnelige skipet, og benkene fortsetter bakover i den integrerte våpenhusdelen. Over koråpningen er et krusifiks. Det er ikke kjent for undertegnede hvor dette kommer fra, men det meldes ellers at et krusifiks fra 1200-tallet var i kirken til 1930, men forsvant.

Altertavlen i renessansestil har staffering fra 1700-tallet, men ble overmalt, muligens i 1853. Den ble så avdekket av Gerhard Gotaas i 1931 og ble komplettert etter tegninger av Hugo Friis Zahl med bl.a. ny predella. Det skal også finnes annen dekor (med kalvariegruppe) under det som nå er synlig. Vi ser korsfestelsen i midtfeltet omgitt av Moses og Aron.

Prekestolen er fra 1652. Den har fem fag hvorav det ene er nytt. Også her er det snakk om staffering fra 1700-tallet som er overmalt på 1800-tallet og avdekket av Gotaas i 1931. Under bueportaler ser vi evangelistene, hvorav to er malt av Gotaas. Over dette er det smalfelt med innskrifter, og stolen har et monogram som antas å være Kjeld Stubs.

Døpefonten har en gammel klebersteinskum som er overført fra stavkirken. Den er montert oppå en dreid søyle / fot av tre fra 1853, utført av Hans G. Engelstad.

Et seks stemmers Brantzeg–orgel fra 1873 brukes ikke, ifølge Norges kirker, som forteller at et harmonium benyttes.

To kirkeklokker ble støpt av Borger Riise i 1809, men den ene sprakk og ble byttet ut med en ny klokke støpt av Olsen Nauen i 1987. Den sprukne klokken oppbevares fortsatt, ifølge kirkeleksikonet.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg i nord/sør-retning (eller nord-nordøst til sør-sørvest). Det skal fortsatt finnes en kiste (med årstallet 1712) i et gravkammer under kirkegulvet. Nordvest for kirken står et servicebygg.

Bjørke kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden