Stikkord: kjerke

Nesland kirke

Nesland kirke

Bakgrunn
Nesland kirke er Vinjes sørligste kirke. Den ligger oppi høyden med god utsikt over fylkesvei 38 og ikke så langt fra grensen til Tokke, men det er en avgrunn imellom. En liten stavkirke ble innviet den 8. august 1242. Den ble etterhvert for liten, og det gikk mot bygging av ny kirke. Det sies at M.B. Landstad prøvde å få bevart stavkirken, men det klarte han ikke. Den ble revet i 1847, etter at dagens kirke stod klar, og Landstad skrev et dikt i den anledning. Et par portalplanker fra stavkirken er å finne i Oldsaksamlingen, og et krusifiks fra stavkirken er i dagens kirke. Dessuten er en middelalderklokke i bruk i Flåbygd kirke. Ellers hadde stavkirken veggmalerier fra 1713 samt et mariabilde.

Portalplanker fra Nesland
Portalplanker fra Nesland
Portalplanker fra Nesland

Kirkebygg
Til grunn for oppførelsen av Nesland kirke er brukt en av Linstows typetegninger, den samme som for Grunge kirke. Det er en enkel, liten langkirke av tre der koret er i samme bygningskropp som skipet, og kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Antall sitteplasser sies i kirkeleksikonet å være 110.

Nesland kirke
Nesland kirke
Nesland kirke

Interiør
Kirken har galleri i vest, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er lave korskranker på hver side av midtgangen. Kirkerommet er preget av arbeidene til rosemalerne Øystein Vesaas og Knut Grasbekk i 1927. Her dreier det seg ikke om den typen heldekkende utsmykking vi ser i enkelte eldre kirker; utføringen er langt mer diskret.

Inventar
Erik Werenskiold har laget antemensale til alteret. Altertavlen er formet som en tempelfront med to doriske søyler på hver side. Mellom disse er krusifikset fra gamlekirken plassert. Dessuten skal alterbildet fra gamlekirken (et korsfestelsesbilde malt av Aslak Nestestog) henge på veggen i kirken. Prekestolen er i utgangspunktet av en sylinderformet type som man ser i mange empirekirker, men her har den påmalte blomster og annen utstmykning. Døpefonten er av tre og har et spesielt, nærmest kjegleformet, lokk. Kirken har et 5 stemmers skaporgel fra Paul Ott fra 1977. Det står nede på kirkegulvet snarere enn på vestgalleriet. Det finnes ifølge kirkeleksikonet én kirkeklokke, men klokkestøper er ikke oppgitt.

Kirkegård
Kirkegården er relativt kupert som landskapet ellers. I sørkant av parkeringsplassen vest for kirken står noe som må antas å være et servicebygg.

Kirkegårdsport
Kirkegård

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nissedal kirke

Nissedal kirke

Bakgrunn
Kyrkjebygda i Nissedal har hatt kirke siden middelalderen, og den bærer kommunens navn. Vi befinner oss like sør for midten på østbredden til innsjøen Nisser. Jens Nilssøn omtalte stavkirken som anneks til Kviteseid i sin visitasskildring fra 1595. Denne kirken, som gikk på auksjon og kom i privat eie i 1723, hadde ca. 250 plasser. I 1763 var den blitt så falleferdig at biskopen gav påbud om å oppføre ny kirke på stedet.

Kirkebygg
Den nye kirken ble innviet den 12. september 1764, etter at man i en overgangsperiode hadde måttet holde gudstjenestene i andre lokaler. Nissedal kirke er en laftet korskirke med rundt 270 sitteplasser. Den ble i begynnelsen kalt Immanuels kirke. Opprinnelig hadde kirken takrytter over krysset, men i 1900 var det en ombygging der den fikk tårn ved inngangen i sør-sørvest. Koret er altså mot nord-nordøst, og det er sakristi (fra 1833) i forlengelsen. Over krysset er det kommet en mindre takrytter, nærmest til pynt, med en vindfløy med årstallet ** 1873 [1833?]. Nissedal ble utskilt som eget prestegjeld i 1810 med Treungen som anneks. I 1854 kom kirken i menighetens eie, og med på lasset fulgte et skogsområde på vestsiden av Nisser. Kirken ble restaurert i 1938 etter tegninger av arkitekt H.P. Thorne og med Finn Krafft som konsulent.

Interiør og inventar
Inne i kirken står orgelet like innenfor inngangen, men det er ikke noe galleri. Det er en lav korskranke, og korets gulv er hevet et trinn over skipets gulv. Innerst i koret er et par lukkede stoler — bispestol og klokkerstol?

Alteret og altertavlen er overført fra stavkirken. Sistnevnte antas å være 300–350 år gammel og ble restaurert av Finn Krafft i 1938. Det er et bilde av korsfestelsen i storfeltet. Prekestolen i renessansestil står på hjørnet i korets venstrekant og ble ifølge kirkeleksikonet restaurert i 1958 (kan tenkes å være 1938). Døpefonten er fra 1822 og er formet som et timeglass. Den ble restaurert i 1938.

Nissedal kirke hadde harmonium helt til 1964, da et pipeorgel ble installert til 200-årsjubileet. Det er bygget ved Vestlandske orgelverksted og står altså bakerst i kirkerommet. Ting tyder imidlertid på at dette siden er avløst av et digitalt Allen-orgel. Kirkeklokkene ble opprinnelig overført fra gamlekirken, men de var sprukne og dårlige, og i 1791 ble de sendt til Kristiansund for omstøping. De fant aldri veien tilbake, men kirken har nå én klokke, og den er støpt i Birmingham. Foran kirkedøren ligger en stor, flat stein som går for å være en hedensk offerstein

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården omgir kirken. Rett øst for kirken står et servicebygg, og lenger nordøst er et hus som ser ut til å brukes som driftsbygning/redskapshus. Prestegården ligger like sør for kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sauland kirke

Sauland kirke

Bakgrunn
Sauland hadde en gang en stavkirke som er omtalt i 1395, men som antas å ha blitt oppført på første halvdel av 1200-tallet. Jens Nilssøn omtalte den som Seudeland (og Søland) i sin visitasrapport fra 1595, der det fremgår at den var anneks til Hierdall (Hjartdal) og hadde gudstjeneste annenhver søndag (hver tredje om vinteren). På 1840-tallet var kirken liten og medtatt, men det ble utarbeidet reparasjonsplaner, inkludert tegninger, og kirken er også avbildet av Adolph Tidemand på hans Gudstjeneste i en norsk landskirke. Dermed vet vi en god del om hvordan kirken så ut, og det finnes dessuten en portal fra den utstilt i Kulturhistorisk museum. Da det kom til stykket, var imidlertid kirken så medtatt at planene ikke ble iverksatt. Stavkirken ble revet i 1860, etter at dagens kirke stod klar.

Kirkebygg
Da det gikk mot nybygging, var det først snakk om steinkirke, men det ble ikke godtatt av departementet. Kan det ha vært økonomisk begrunnet? Ny kirke ble tegnet av Chr.H. Grosch og godkjent av departementet med noen mindre endringer i 1854. Byggmester Olsen fra Kongsberg fikk oppdraget med å bygge kirken, men det skulle ta ni år før den var ferdig. Den ble imidlertid tatt i bruk noe før, og årstallet 1857 står å lese på vindfløyen i spiret. Kirken ble innviet den 23. september 1859, og først i 1863 var den helt ferdig.

Sauland kirke er en korskirke i tre (bindingsverk?) med ca. 250 sitteplasser. Tverrarmene er imidlertid svært korte og dessuten møblert med stoler snarere enn benker, så det er ganske vanlig å omtale kirken som langkirke. Kirken har vesttårn, og koret i øst er noe smalere og lavere og rett avsluttet. Det er et lite sakristi eller utgangsparti i forlengelsen bak det.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken orgelgalleri i vest og gallerier også i tverrskipene. Ikke minst vinduene er i utpreget sveitserstil, og koråpningen er femdelt med spissbuer. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Kirken er pusset opp og malt en rekke ganger, og det har vært justeringer i fargene både utvendig og innvendig. Til jubileet i 2009 skal kirken ha fått tilbake sine opprinelige farger. (Se f.eks. bilde i menighetsbladet fra 2009.)

Altertavlens ramme er fra da kirken var ny. Tidligere stod det rett og slett et kors i den, men i dag har den et maleri med tittelen «Den oppstandne Kristus» som ble malt av Finn Emanuel Olsen i 1974. En kopi av Bertel Thorvaldsens populære kristusstatue (fra Vor Frue kirke i København) stod på alteret fra 1907, men er siden flyttet til korets nordvegg. I skipets sørøstre hjørne er et alterbilde som er overført fra stavkirken, titulert «Den korsfestede».

Olsen har også utsmykket prekestolen med bilder av de fire evangelistene. Stolen ble snekret da kirken var ny. Om døpefonten sier ikke litteraturen annet enn at den er av tre.

Orgelet har ti stemmer og ble bygget av J.E. Spigseth i 1977. Et piano ble innkjøpt i 1980. To klokker fra middelalderen (muligens hhv. 1200- og 1400-tallet) i tårnet er overført fra stavkirken.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som er av relativt beskjedent omfang. Det står et lite båre- og redskapshus i kirkegårdens nordøstre hjørne (fra 1966, utvidet 1991–92). Øst for kirken, mot Sauland skole og på nordsiden av en liten parkeringsplass, er menighetshuset. Prestegården ligger på sørsiden av E134. Selve presteboligen er av nyere dato.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skåtøy kirke

Skåtøy kirke

Bakgrunn
Skåtøy betegner både en øy utenfor Kragerø by og en tidligere kommune. Sistnevnte ble skilt ut fra Sannidal i 1881 og omfattet fastlandsområdet rundt Kragerø by samt flere andre øyer i skjærgården, deriblant Jomfruland og Langøy. (1. januar 1960 ble både Skøtøy og Sannidal innlemmet i Kragerø kommune, jf. forskrift av 22. mai 1959.) Kirkemessig har Skåtøy i tur og orden sognet til Kragerø og Sannidal.

Kirkebygg
På 1800-tallet kom det krav om egen kirke. Kirkegården ble innviet i 1851, mens kirken ble oppført et tiår senere. Den ble tegnet av Schirmer og von Hanno og innviet den 5. september 1862 (mens årstallet på vindfløyen er 1860). Det er en laftet langkirke som ifølge menigheten har rundt 550 sitteplasser. Tidligere har man tillatt 800 eller vel så det personer i kirken, hvilket gjør kirken til en av landets største trekirker. Om vinteren brukes et mindre lokale kalt Vinterkirken i 2. etasje bak orgelgalleriet. Den store kirken kalles gjerne Skjærgårdskatedralen. Som de fleste slike kirker stod kirken upanelt til å begynne med, men den har etterhvert fått panel og hvitmaling. Det var en større oppussing til jubileet i 1912, og i 1914 ble tårnet ombygget. Det var oppussing eller restaurering i 1930 og 1954. Ved sistnevnte anledning fikk kirken interiørfarger satt av Finn Krafft.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og korets gulv er hevet et par trinn over skipets. Prekestolen er i korbuens venstrekant. Døpefonten i tre er ifølge kirkeleksikonet på alder med kirken, og det skal finnes to fat: et mindre, gammelt og et nyere av plett.

Altertavlen er fra 1918. Bildet er malt av Julie Gjessing og viser til Mark 1, 35. Koret har glassmalerier fra 1941 formgitt av Rolf Klemetsrud, som samarbeidet med firmaet G.A. Larsen. Motivene i de fire vinduene er Jesu fødsel, korsfestelsen, oppstandelsen og Kristus som troner over det nye Jerusalem. Siden har det kommet glassmalerier i form av mindre bilder også i andre vinduer. Motivene omtales i en jubileumsbok som Lammet med seiersfanen, Pelikanen som mater sine unger med sitt blod, og to tilbedende engler. Disse omtales av kirkeleksikonet som «Basunengler og andre figurer» og tilskrives Karl Kristiansen.

Kirken har et Hollenbach–orgel fra 1888 som ble restaurert i 2012 og sagt å være landets best bevarte Hollenbach-orgel. De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg hovedsakelig nordover fra kirken, som har inngang i sør og kor i nord. Området rundt kirken ble planert ut og satt i stand i 1930. I sognet finnes også flere andre kirkegårder. Blant disse er en tidligere privat kirkegård på Langøy som ble overtatt av kommunen i 1992, en kirkegård på Jomfruland og ikke minst en del av kirkegården på Kalstad vest for Kragerø by som forvirrende nok er kalt Skåtøy kirkegård. I dette tilfellet viser imidlertid Skåtøy til den tidligere kommunen (eller sognet, med samme utstrekning som nevnte kommune), ikke til øya. Vest for kirken står et servicebygg, og sørøst for kirken er et krigsminnesmerke.

Skåtøy kirke
Skåtøy kirke
Skåtøy kirke
Krigsminnesmerke
Kirkegårdsportal
Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Stathelle kirke

Stathelle kirke

Bakgrunn
Stathelle kirke startet sitt liv med kapellbetegnelse, men har i dag eget sogn og tituleres altså som kirke. Den ble tegnet av Bjørn Ljungberg og innviet av biskopen den 7. mai 1964. Siden er den utvidet i 1998 og i 2010–11 (gjeninnvielse 6. februar 2011). Etter utvidelsen har kirken 280 sitteplasser (ifølge Kirkesøk). Ombyggingen, som ser ut til å ha skjedd etter planer utarbeidet av Arne Sæther, er beskrevet hos Kirkekonsulenten.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en arbeidskirke som ser ut til å være bygget dels av mur, dels av tre. Den kan vel sies å ha langplan. Korområdet er sterkt preget av lengdeaksen og har døpefonten og den såkalte altervarden som faste punkter i hver sin ende, mens resten av inventaret er flyttbart. Tilstøtende menighetssal er ved siden av kirkerommet. Bygget huser ellers blant annet lokaler for ungdomsarbeid og bårerom. Det relativt høye og bratte saltaket gir bygget et visst naustaktig preg. Kirken har frittstående støpul, og inne i kirkerommet er det galleri over våpenhuset.

Kirkerommet 2011
Galleriet 2011

Interiør og inventar
Kirkeleksikonet omtaler inventaret som var før utvidelsen, men tidfester merkelig nok mye av det til 1968. Altertavlen var da laget av Alv Kapstad og bar tittelen «Den himmeltronende Kristus fornyer skaperverket», prekestolen var tegnet av arkitekten, og døpefonten var av tre.

Den såkalte altervarden er et fast punkt i enden av kirkens midtakse i lengderegningen. For øvrig er mye av inventaret er flyttbart. Altertavlen ser ut til å være beholdt, men er utvidet med fire nye paneler av Gunnar Torvund. Det var en slags innvielse på sankthansdagen i 2011. Torvund har også laget et krusifiks. Prekestolen ser ut til å være byttet ut med en lesepult, som altså er flyttbar. Dagens døpefont ble innviet i 2020. Den har døpefat i glass (laget av Anne-Mari Vardenær Syre) og understell i tre, formgitt av Christine Reintz og produsert av Ryde & Berg. Orgelet står nær hjørnet inntil korets fondvegg. Det ble opprinnelig bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1975 og ombygget og utvidet av Venheim orgelbyggeri i 2008, da det også fikk ny fasade. De to kirkeklokkene i støpulen er ifølge kirkeleksikonet fra 1903, uten at det sies hvem som har støpt dem. Interiørbildene her er fra mars 2011, før alterveggen og døpefonten ble endret.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ligger øst for kirken, langs nedkjørselen til Stathelle sentrum. Det går en gangsti langs kirkegårdens lengdeakse, men det later ikke til å være noe kirkegårdsbygg.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Stranda kapell

Stranda kapell

Stranda bedehuskapell ble oppført ved Farrisvannets nordbredd i 1932 og innviet den 24. august. Området lå tidligere i Hedrum kommune før det ble overført til Eidanger kommune, som i 1964 ble slått sammen med Porsgrunn. Betjeningen ser ut til å være som for Eidanger. Kapellet brukes iblant til brylluper, og har også blitt brukt til barnedåp. For øvrig er det gjerne gudstjenester der på høytidenes annendager samt friluftsgudstjeneste i august.

Bygget er et rektangulært trehus med et lite våpenhus / bislag ved inngangen i nord. Kapellet har saltak. Litteraturen sier ikke så mye om interiør og inventar.

Det er ikke kirkegård på stedet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Stridsklev kirke

Stridsklev kirke

Av Stridsklev kirke er det så langt gjennomført ett av to byggetrinn. Det er en arbeidskirke som ble oppført i år 2000 og innviet den 3. desember. Forut for byggingen var det en omfattende innsamlingsaksjon, og øvrig finansiering er ved Porsgrunn kommune.

Kirken er tegnet av Børve Borchsenius ved Kåre Kverndokk, hovedentreprise er ved Buer Entreprenør, og Sønke Mahler står for kunstnerisk utsmykning.

Selve kirkebygget var tidlgiere beskrevet hos Børve Borchsesnius. For øvrig finnes forskjellige avisutklipp som belyser historien rundt byggingen, på dette nettstedet. Porsgrunns Dagblad omtaler den politiske tautrekkingen som førte til byggevedtak. Det finnes dessuten noen interiørbilder på Kirkesøk

Nytt orgel fra nederlandske Reil ble innviet den 2. oktober 2011.

Det er ikke kirkegård ved kirken, som står bak Kiwi-butikken på Stridsklev og foran stedets skole. Klevstrand sogn omfattet i tillegg til Stridsklev også Herøya kirke før sognet ble slått sammen med Eidanger.

Stridsklev kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Støle kirke

Støle kirke

Bakgrunn
Folk i Levangsheia (Kragerø kommune, men få kilometer fra grensen til Risør) fikk avslag på søknad om å oppføre kapell i 1888. Penger ble imidlertid samlet inn, og med støtte fra en stortingsmann fikk man saken igjennom. Et kapell ble tegnet av Adolf Schirmer, som var Kirkedepartementets konsulent i byggesaker. Det ble innviet av biskopen den 6. september 1892. Bygget het opprinnelig Levangsheiens kapell og omtales enkelte steder som Levang kapell, men kalles siden 1989 Støle kirke.

Kirkebygg
Støle kirke er en laftet langkirke med utvendig bordkledning og har ifølge kirkeleksikonet 215 sitteplasser. Orienteringen er fra nordøst til sørvest, og det er takrytter nær inngangen i nordøst og et rett avsluttet kor omgitt av sakristier i sørvest.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri ved inngangen. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Fra 1935 ble kapellet pusset opp og malt innvendig, og frem mot femtiårsjubileet i 1942 fikk det den alterutsmykningen vi ser i dag, med glassmaleri i vinduet i korets fondvegg. Kunstneren bak det sies å være Karl Kristiansen, og motivet er korsfestelsen. (Det vil si: Jubileumsboken om Skåtøy kirke fra 2012 forteller at det rundt 1942 ble malt glassmalerietterligning med oljemaling, og at Kristiansens glassmaleri kom til senere.) Andre vinduer i kirken har bilder av basunengler og syngende barn.

Prekestolen (i venstrekant av korbuen og med oppgang fra koret) ble laget av Eilert Lindhagen i 1892. Fra samme tid er døpefonten. Orgelgalleriets brystning er dekorert med fire bilder som ikke er nærmere omtalt på kirkens nettsted.

Kapellet fikk harmonium i 1914. Et fem stemmers Spigseth-orgel fra 1975 ble i 1993 avløst av et elektronisk Allen-orgel. Spigseth-orgelet var en periode utlånt til Helle kirke, men kom tilbake da den kirken fikk eget orgel. Etter å ha stått ubrukt noen år ble orgelet satt i stand av Matthias Becker i 2015, og fellesrådet omtaler det som et fint supplement til det elektroniske orgelet. Kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen.

Kirkegård og omgivelser
Opprinnelig ble Ospevika kirkegård (fra 1865) på den andre siden av Haslumkilen brukt. Det var imidlertid dårlig veiforbindelse, og sjøveien kunne være problematisk vintertid. Det ble anlagt kirkegård inne i skogen ved kirken i 1907. Her er imidletid grunnen tung, våt myrjord og ikke godt egnet, så kirkegården ble nedlagt i 1960. I dag er veiforbindelsen i orden, og alle begravelser for Levangsheia finner sted ved Ospevika. Det lokale historielaget registrerte gravene på Støle kirkegård i 1997, men deres nettsted ser ut til å være nede per primo 2021. Det skal imidlertid gå an å gjøre gravsøk her. Ved kirken er et minnesmerke over falne i napoleonskrigene.

Støle kirke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tørdal kirke

Tørdal kirke

Bakgrunn
Tørdal utgjør et dalføre i øvre del av Drangedal kommune, med Bø som bygdesentrum. I Bø finner vi stedets kirke, som feiret tohundreårsjubileum for ikke mange år siden, og det ble i den forbindelse utgitt jubileumsbok.

Tidlig i middelalderen sognet dalen til Kviteseid, men på 1440-tallet hadde stedet felles prest med Drangedal. Den første kirken var en stavkirke som er nevnt første gang i 1395. Den ble avløst av en tømret kirke (kalt Tabor kirke) i 1748. Allerede ved århundreskiftet var denne kirken for liten og i dårlig stand, og det ble besluttet å bygge ny, for øvrig i en periode da kirken var i privat eie etter kirkeauksjonen i 1723. Ny kirke ble oppført av Kittil Johnsen og innviet den 20. juli 1809. Den fikk navnet Tabor etter gamlekirken.

Kirkebygg
Tørdal kirke er en laftet korskirke med ca. 300 sitteplasser. Av fasong er den relativt lik hovedkirken. Kirken har vesttårn, og det er kor i østre korsarm og sakristi i forlengelsen (i samme bygningskropp). Kirken har utvendig panel. Det var en større reparasjon i 1910, da kirken blant annet fikk nytt tårn.

Interiør og inventar
Interiøret ble fargerestaurert etter planer av Finn Krafft til jubileet i 1959. Innvendig er det orgelgalleri i vest og gallerier også i tverrarmene. Det store blikkfanget er alterveggen, der det inngår et prekestolalter. Dette ble snekret av byggmesteren, og veggen bærer kongemonogrammene til Kristian VII og Frederik VI. Bildet under prekestolen viser korsfestelsen og sies å være fra 1640. Lenger opp er det et bilde av Jesus i Getsemane. Under galleriet på prekestolveggen er hhv. brudestolen til venstre (nord) og klokkerstolen til høyre. I dag brukes en prekestol på hjørnet mellom østre og nordre korsarm. Den ble utført av Stener Knutsen Vrålstad i 1883. Døpefonten fra 1809 er også byggmesterens verk, og den har et gammelt messingfat. På Folkemuseet finnes en døpefont fra 1600-tallet som har vært brukt i stavkirken. Orgelet på vestgalleriet ble levert av Olsen & Jørgensen i 1919 og hadde fem stemmer. Det ble utvidet og restaurert av Nils Arne Venheim i 1990. Det finnes også et piano. Kirken har to kirkeklokker. Den ene er fra middelalderen (muligens 1300-tallet) og den andre fra 1831 (Anders Riise, Tønsberg). Ellers har kirken blant annet en bibel fra 1633, gammelt kirkesølv, lysestaker mv. samt et par gamle messehagler.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård Ved parkeringsplassen nord for kirken er et bygg som ser ut til å være kombinert bårehus og servicebygg. Det er ikke krigsminnesmerke ved kirkegården, men langs fylkesveien i Bø.

Tørdal kirke
Tørdal kirke
Tørdal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Veum kirke

Veum kirke

Bakgrunn: Tidligere kirker
Veum kirke (Veum kyrkje) ser ut til å være tredje kirke på stedet. Den første kirken stod på gården Søgard Veum, litt lenger opp i lia, og ble trolig oppført rundt 1300. Denne stavkirken var i dårlig stand på slutten av 1600-tallet og måtte stadig repareres. Ny kirke ble bygget på samme sted i 1727. Denne ble beskrevet som unnselig i 1785, så vi kan vel anta at det var en beskjeden kirke. Ifølge tradisjonen skal Gunnar Flaske fra Veum ha laget mye av inventaret, som ble solgt da kirken ble revet i 1862. Mye av det skal fortsatt være i privat eie eller på Fyresdal bygdemuseum. Altertavlen er på Telemark museum. Et krusifiks fra ca. 1300 fant veien til Gol stavkirke. En dør i Vest-Telemark museum skal etter tradisjonen ha vært i gamlekirken, skjønt enkelte trekker det i tvil, og også et vindu samme sted sies å komme fra gamlekirken.

Stavkirkeportal fra Veum
Krusifiks fra Veum
Alterkalk fra Veum stavkirke


Veum kirke av Axel Arbo 1847
Døpefont fra Veum gamle kirke
Veum gamle kirkested

Dagens kirke
Da hovedveien gjennom bygda ble lagt om, ble den nye kirken oppført ved den. Det er en langkirke i tre etter en typetegning av Chr.H. Grosch, og den ble oppført av byggmester Svenkesen. Kirken ble innviet den 14. august 1863, og den har 184 plasser. Den ble restaurert i 1957. Fargedekorasjonene i kirken er ved Kristian Kildal fra Asker, og resten av malerarbeidet er gjort av lokale håndverkere. Kirken hadde for øvrig et rosevindu over inngangsdøren til å begynne med, men det ble etterhvert i dårlig stand og ble fjernet.

Altertavle
Orgelgalleri

Interiør og inventar
Korskillet er tredelt, med gotiske buer i de to sidedelene. Altertavlen ble malt av Eivind Nielsen i 1914. Bildet er et Kristusportrett, og nederst bærer tavlen teksten «Eg er vegen, sanningi og livet» (Joh 14, 6). (Slik så koret ut før kirken fikk denne altertavlen.) Prekestolen er innenfor korskillet, i høyre buedel sett fra menighetens side. Mye av den samme dekorasjonen som går igjen på prekestolen, er også å finne på korskillet, og på galleribrystningen har Kildal malt apostelbilder.

Orgelet er et Claus Jensen-orgel fra 1874 som opprinnelig stod i Gjerpen kirke. I 1908 ble det flyttet til Moland kirke i Fyresdal, der luftforsyningen ble gjort elektrisk i 1946. Orgelet ble restaurert og montert i Veum kirke i 1978 av Ernst Junker.

Den ene av de to kirkeklokkene er fra 1641 og altså overført fra tidligere kirker.

Fra sør
Fra vest
Kirkegårdsport
Vindfløy

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård, og sør for den står noe som ser ut til å være et servicebygg.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden