Stikkord: kjerke

Kvenvær kirke

Kvenvær kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Kvenvær kirke er fra 1909, da kirkestedet ble flyttet fra Hakkbuan på Hakkebuøya, der første kirke ble oppført i 1520–21. Flyttingen hadde sammenheng med fraflyttingen av øyene nordvest for Fast-Hitra. Den eldste kirken på stedet var trolig en stavkirke. Denne kirken var kapell i Dolm sogn (og muligens Aure før det), og siden tienden gikk til hovedkirken, falt det på lokalbefolkningen å vedlikeholde kirken (kapellet). Kirken gjennomgikk større vedlikehold i 1644, 1703 og 1725. Så ble den truffet av lynet og brant ned den 20. juli 1756.

Etter noe om og men ble ny kirke oppført og innviet den 14. juli 1763 av sogneprest Ludvig Frederich Broch, som sies å ha vært skuffet fordi biskopen ikke møtte opp ved denne anledningen. Denne kirken hadde 80 sitteplasser, noe som senere ble utvidet til rundt hundre ved hjelp av galleri. Skipet målte 5,7 m x 9,1 m, og bygget hadde ikke tårn eller sakristi. Det sies at kirken lå på en klippe, og at jorden rundt ikke var dyp nok til å skjule likkistene. Etterhvert ble det på dugnad fylt på noe jord og satt opp gjerde. Etter rundt hundre år var kirken for liten og ble utvidet med 5,3 meter i lengden. Også galleriet ble utvidet, og kapasiteten kom opp i 170 plasser. Det ble også oppført tårn — eller kanskje snarere en takrytter.

Rundt 1900 ble kirkestedet oppfattet som usentralt og selve kirken som for liten. Det kan se ut til at Kvenvær ble opprettet som eget sogn omkring denne tiden, og flere gårder ble overført til dette sognet fra Dolm. I 1908 ble det ved kongelig resolusjon vedtatt å flytte kirkestedet til gården Stein på Fast-Hitra. Ny kirke tegnet av Nils Ryjord ble oppført der under byggmester Nerem fra Romsdalen (der også de fleste arbeiderne kom fra). Kirken ble innviet den 9. desember 1909.

Kvenvær kirke

Dagens kirkebygg
Kvenvær kirke er en langkirke i tre med rundt 500 sitteplasser (ifølge Kirkesøk). Skipet er rektangulært, koret er smalere, lavere og kortere og flankert av sakristier, og det er tårn ved inngangen i vest. (Orienteringen er omtrent fra vest-sørvest til øst-nordøst.) Kirken ble malt utvendig og innvendig i 1952 og ble tatt i bruk igjen etter oppusingen den 2. juledag det året.

Interiør og inventar
Utsmykningen med bibelmotiver i takhimlingen i skipet og koret er fra denne tiden. Brystningen i skipet har påmalte draperier, og vinduene i korets fondvegg har glassmalerier (eller glassmosaikk, om man vil).

Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er et par trinn høyere enn skipets gulv. Det er korskille i form av lave skranker på hver side av midtgangen. Prekestolen står til venstre i koråpningen, og oppgangen fra skipets nordøstre hjørne nås via en dør i veggen mot sakristiet. Undersøkte kilder sier lite om stolen og om døpefonten.

Først i 1955 fikk kirken altertavle. Den er laget av Daniel og Gjermund Skipnes, og bildet viser den seirende og velsignende Kristus. Orgelet kom til etter flere års pengeinnsamling. Det har syv stemmer og ble bygget av Brødrene Thorkildsen i 1930 (deres opus 57). Samme fabrikk restaurerte orgelet i 1984. Kirkeklokken er fra 1909.

Kirken brukes endel som konsertarena.

Kirkegård og omgivelser
Et lite område rundt kirken er inngjerdet, og det finnes et lite bygg som trolig er servicebygg (kombinert toalett og redskapshus?). Det er imidlertid ingen graver ved kirken, men Eidsmyra kirkegård et par kilometer unna ble tatt i bruk i 1953.

Mer om gamlekirken
Den gamle kirken på Hakkebuøya ble for øvrig tatt ned og gjenoppført som Forsnes kapell i 1935. Den minste av kirkeklokkene ble i 1926 overført til hjelpekirkegården på Faksvåg, mens den største klokken fulgte med til Forsnes. Det holdes iblant friluftsgudstjenester på det gamle kirkestedet.

Kvenvær gamle kirke
Gamlekirken på Hakkebuøya. Foto: Wichstad/NTNU UB, fra Wikimedia Commons.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hallaren kirke

Hallaren kirke

Bakgrunn
Frøya kommune og prestegjeld ble utskilt fra Hitra fra 1. januar 1877, og 15. desember samme år ble prestegjeldet delt i to sogn. Nye Sletta kirke (også kalt Nord-Frøya kirke) ble innviet som kirke for hovedsognet i 1880, og året etter fulgte Sør-Frøya etter med Hallaren kapell, som ble innviet den 15. september 1881. I dag tituleres bygget som kirke.

Kirkebygg
Denne laftede langkirken ble tegnet av Henrik Nissen, som også tegnet Sletta kirke (den som brant i 1984), og tegningene til Hallaren ble få år senere brukt ved oppføringen av Sandstad kirke på Hitra. Byggmester ved oppføringen var Kristian Hovde. Hallaren kirke sies å ha ca. 400 sitteplasser eller litt i underkant (anslagene varierer). Skipet er rektangulært, koret er langt kortere samt smalere og lavere, og det er omgitt av to små sakristier (prestesakristi i nord, dåpsventerom i sør). Kirken har vesttårn omgitt av trappehus og med våpenhus i tårnfoten, og det er orgelgalleri i vestre del av skipet. Orienteringen er omtrent fra vest-nordvest til øst-sørøst. Både ytter- og innervegger er dekket av panel. I 1953 ble kirken satt i stand, blant annet med malerarbeider av Paul Størseth, og enkelte inventargjenstander ble anskaffet. Det har også vært senere anskaffelser og oppussing.

Hallaren kirke

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpning, vinduer og dører har rundbuer. I korets østvegg er det høyt oppe et fem fags vindu med farget glass som senere er dekket til innvendig med malerier. I koret er det også klokkerstol på sørsiden. Altertavlen med korsfestelsesmotiv ble malt av Waldemar Wilberg. Denne samt prekestolen og døpefonten skal være på alder med kirken, men prekestolen fikk påmalt evangelistbilder av Paul Størseth i 1953. Størseth har også malt galleribrystningen, som har bilder med scener fra Jesu liv, samt maleriene over altertavlen (som dekker over nevnte vindu).

Kirken har et seks stemmers pneumatisk orgel fra 1915 bygget av Martin Lønseth i Steinkjer. Det ble restaurert av Espen Selbæk i 2015. Kirkeklokken er fra 1905, fra Baklandet Støberi & Mek. Værksted. Kirken har også en gammel alterkalk og ditto messehagel som antas å være overført fra kirken på Sula (altså tidligere inkarnasjon av Sletta kirke).

Kirkegård
Det er kirkegård sørøst for kirken. Den er omgitt av steingjerde.

Kirkegårdsport
Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fagerhaug kirke

Fagerhaug kirke

Bakgrunn
Fagerhaug kirke (12 km nord for Oppdal sentrum) ble oppført som Elim bedehus i 1921 for Oppdal baptistmenighet. Bygget ble brukt som bedehus frem til 1928 og siden til en rekke forskjellige formål. På 1950-tallet ble bygget kjøpt av en kapellkomité, og i 1958–59 ble det bygget om under ledelse av Ola Mjøen etter planer av John Tverdahl. Det ble innviet som Fagerhaug kapell den 13. september 1959. I dag tituleres bygget som kirke i Oppdal sogn.

Kirkebygg
Denne langkirken har 150 sitteplasser. Orgelet står på et galleri, og bygget omfatter også andre rom, så som en kirkestue utenfor selve kirkerommet (kjent lokalt som «Litjsalen») samt en kjellerstue.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Det tønnehvelvede koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Det vil si: Egentlig er koret større enn den smale delen. Podiet (tre trinn over skipets gulv) strekker seg utover koråpningen.

Det sentale inventaret er fra 1959. Altertavlen er laget av møbelsnekker Ingvar Fagerhaug og treskjærer Hans Donali, og selve alterbildet er malt av Bjarne Rise. Det viser korsfestelsen på Golgata. Ingvar Fagerhaug har også snekret prekestol, klokkerstol og døpefont. I Litjsalen henger et maleri laget av Kalla Skrøvseth. Kirkens orgel ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1975 og avløste et husorgel. Ifølge fellesrådet var den opprinnelige kirkeklokken (formodentlig støpt av H. Forseth i 1898, slik det står i kirkeleksikonet) fra gården Stugu, der man gjerne ville ha klokken tilbake, men donerte en ny klokke til kirken.

Kirkegård
Kirken feiret 50-årsjubileum i 2009, og det ble da utgitt et jubileumshefte. Det foretas ikke begravelser her. Formodentlig brukes kirkegården ved Oppdal.

Fagerhaug kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Berkåk kirke

Berkåk kirke
Bakgrunn
Rennebu ble eget prestegjeld i 1862, og i 1877 ble det gitt tillatelse til å oppføre en kapellkirke på Berkåk, som nå til dags er kommunesentrum. Kirken ble tegnet av Henrik Nissen og ble innviet den 30. oktober 1878.

Kirkebygg
Berkåk kirke er laftet langkirke med 200 sitteplasser (ifølge Kirkesøk). Den har vesttårn, og koret er rett avsluttet og omgitt av sakristier.

Vestfra
Vestportal

Interiør og inventar
Kirken har utvendig og innvendig panel; det siste kom til rundt 1910. Innvendig er det orgelgalleri i vest, og korets gulv er hevet et lite trinn i forhold til skipets. Koråpningen er rundbuet, og det relativt lille koret åpner seg mot skipet i full bredde. Både koret og skipet har tønnehvelv. Dette stammer fra 1953, da kirken ble satt i stand til 75-årsjubileet under ledelse av John Tverdahl, og kirken ble pusset opp også til hundreårsjubileet i 1978.

Opprinnelig hadde kirken et enkelt trekors istedenfor altertavle, men i 1918 gjorde en gave at kirken kunne utsmykkes med altertavle og annet. Rammen med akantusskurd ble skåret av Ola Hoel, og bildet ble malt av Harald Brun. Bruns bilde ble i 1958 byttet ut med et bilde malt av Mikael Hoel. Teksten under bildet lyder: «Eg er den gode hyrding» (Joh 10, 11).

Prekestolen fikk akantusskurd skåret av Ola Hoel i midten av 1920-årene. Stolen ble ombygget noe omkring 1930 og fikk oppgang fra sakristiet istedenfor fra koret. Den skal ha fått ny himling i den forbindelse. Stolen er til venstre for korbuen.

Ola Hoel skal også ha skåret døpefonten, som dateres til 1926. Den er begerformet og har følgende innskrift: «Av hans fullnad har vi alle fått, og det er nåde over nåde» (Joh 1, 16).

Over og rundt korbuen er en billedfrise som ble malt av Mikael Hoel i 1950-årene. Dette ser vi f.eks. på klærne til familien som sitter og ber bordbønn, og misjonsbildet ville nok ha vært ansett som politisk ukorrekt hadde det blitt malt i dag.

Over vestgalleriet er det et rundt vindu med farget glass. I sakristiet henger en rekke prestebilder.

Orgelet ble skiftet ut i 2012. Fra før hadde kirken et elektronisk Ahlborn-orgel fra 1972. Det nye pipeorgelet har 16 stemmer og er bygget av Bruno Christensen. Det ble innviet den 24. september 2012.

Kirkeklokken ble støpt av Lars Rustad på Leinstrand i 1874.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er blitt utvidet gjennom årene og brer seg for en stor del nordover fra kirken. På kirkebakken øst for parkeringsplassen står et kombinert bårehus og servicebygg som ble oppført i 1971 etter tegninger av Roar Tønseth. Like ved siden av kirken er et menighetshus, og presteboligen er heller ikke langt fra kirken.

Kirkegårdsport
Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Austbygde kirke

Austbygde kirke

Bakgrunn
Austbygde (eller Tinn Austbygd) sognet tidligere til Atrå, men ble etter noe om og men eget kirkesogn fra 1. januar 1888. I den samme prosessen fikk stedet egen kirke. Den ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og oppført under byggmester Gulbrand Johnsen fra Nes på Romerike, som foruten kirker i hjemdistriktet også oppførte enkelte i Buskerud og Telemark.

Kirkebygg
Austbygde kirke ble innviet den 23. november 1888. Det er en tømret langkirke med 300 sitteplasser. Kirken har vesttårn omgitt av tilbygg fra 1980-tallet med dåpssakristi og toalettrom. Det rett avsluttede koret i øst er omgitt av sakristier (hvorav det ene, som tidligere var dåpssakristi, nå er lagerrom). Kirken ble pusset opp i 1933-34 etter planer av Domenico Erdmann. Den ble da malt av Øystein Orekås. Senere er kirken omfattende restaurert i 1985–88 frem mot hundreårsjubileet.

Interiør og inventar
Kirken har orgelgalleri i vest, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv.

Altertavlen ble malt av Lars Osa i 1909 etter Adolph Tidemands bilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Før den tid var det brukt et trekors på grønn bakgrunn i en ramme som var tegnet av Nordan. I 2016 ble det montert glasstegninger av Tor Lindrupsen i vinduene i skipet.

Prekestolen ble snekret av byggmesteren. Den er i venstrekant av koråpningen. Det finnes også en enkel lesepult. Døpefonten er i likhet med prekestolen på alder med kirken.

Kirkens første orgel var egentlig et harmonium fra 1915. I 1938 ble det skiftet ut med et ti stemmers Walcker-orgel. Etter krigen fikk kirken elektrisk oppvarming, som gav tørr luft, og orgelet begynte etterhvert å svikte. Dagens orgel er fra 1973 og ble bygget av Paul Ott. Det har 15 stemmer (2 manualer og pedal). Harmoniet har siden kommet til det lokale bedehuset, mens Walcker-orgelet brukes i baptistkirken på Rjukan.

De to kirkeklokkene ble støpt i 1888 av O. Olsen & søn.

Kirkegård og omgivelser
I begynnelsen var det bare opparbeidet et lite stykke kirkegård nordover fra kirken, men den er blitt utvidet etterhvert. Sørøst for kirken står et kombinert bårehus og servidebygg fra 1982, oppført etter en langdryg prosess med mange omtegninger.

På kirkegården står ellers en bauta reist i 1938 over dem som gikk i bresjen for å få bygget kirken, og med en påmontert plate med navn på dem som gav kirketomt. En kirkestue fra 1920-tallet ble revet i 1978, og kirkestaller fra 1915 ble revet samtidig.

Austbygde kirke
Austbygde kirke
Austbygde kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bamble kirke

Bamble kirke

Bakgrunn
Bamble kirke har fra gammelt av vært hovedkirke for store deler av nedre Telemark, og prestegjeldet omfattet tidligere også det som nå er Kragerø kommune. Forgjengeren til dagens Bamble kirke var en steinkirke viet til Olav den hellige som ble oppført på midten av 1100-tallet et par hundre meter lenger sør. Denne gikk på auksjonen i 1723 som andre kirker, og da den kom i kommunens eie i 1839, ble det raskt besluttet å oppføre ny kirke i stedet. Denne ble tegnet av sogneprest Gustav Adolph Lammers, som dessuten var ordfører og stortingsmann en stund. Det kom endringsforslag fra Chr.H. Grosch, som var departementets mann i saken. Ansvarlig for oppføringen var en snekkermester Olsen fra Bamble, som imidlertid døde underveis, og arbeidet ble overtatt av snekkermester Peter Holm fra Skien. Kirken ble innviet 19. oktober 1845 og regnes av enkelte som Norges første nygotiske kirke. Kirken skal ha likhetstrekk med et par 20–30 år eldre nygotiske kirker like sør for Berlin. Ved oppføringen ble stein fra middelalderkirken brukt i grunnmuren og kirkegårdsmuren.

Bamble kirke
Bamble kirke
Bamble kirke

Kirkebygg
Bamble kirke er en laftet korskirke, men tverrarmene er relativt korte. Kirken har utvendig panel, men for øvrig fremstod den litt annerledes i begynnelsen enn nå. Da var det takrytter over tverrskipet og åpen inngangshall der dagens tårn står. Tårnet vi nå ser, kom til i 1902, da Hjalmar Welhaven ledet en restaurering og ombygging av kirken. Det hadde vært endringer og oppussing før og kom flere runder med dette etterpå. Siste store restaureringsrunde så langt var i 1985–86, da fargene ble tilbakeført til slik de var i 1902 (1895 for interiøret). Kirken har altså tårn ved inngangen, som er i sørvest, og koret er rett avsluttet og har sakristi i forlengelsen. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 400.

Interiør
Inne i kirken er det gallerier i tre etasjer i tverrarmene, og rekkverkene gjenspeiles i galleriet ved inngangen, der orgelet riktignok er så høyt at det ikke er noe gulv i det som ellers ville ha vært øvre gallerietasje. Veggene fikk brystpanel i 1895. Korskillet er umiskjennelig nygotisk med fem høye spissbuer og en lav skranke. Korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv.

Kirkerom
Alter og glassmaleri
Prekestol
Døpefont
Orgelgalleri
Gallerier i tverrskip

Inventar
Det vi nå oppfatter som alterbilde, er en glassmaleri i fondveggen som ble laget av Per Vigeland i 1951. Bildet viser Kristi oppstandelse. Vigeland står også bak det forseggjorte korset på alteret. Der stod det i begynnelsen et enklere kors. Til side for dette er det to bilder (to altertavler, om man vil) til. De er laget av Lammers og tituleres gjerne «Loven» (Moses som mottar lovtavlene) og «Evangeliet» (Jesus i Getsemane).

Prekestolen og døpefonten er begge på alder med kirken, og kirkeleksikonet krediterer Lammers for sistnevnte. Kirkeleksikonet nevner også et epitafium fra 1631 og en Kristian III-bibel fra rundt 1550. Noe gammelt kirkesølv finnes også.

Kirken fikk sitt første orgel i 1855, ifølge Norsk orgelregister. Dette Brantzeg-orgelet ble senere skiftet ut med et Jørgensen-orgel, som i 1998 ble avløst av et orgel fra Venheim orgelbyggeri (23 stemmer, 2 manualer og pedal). De to kirkeklokkene ble støpt i Bochum i 1902.

Bamble kirke har senere vært forbilde ved oppføringen av Holmen kirke (Sigdal), Olberg kirke (Krødsherad) og Hisøy kirke (Arendal).

Kirkegård og omgivelser
Den opprinnelige kirkegården omgir Olavskirken og strekker seg sørøstover og nordover fra denne. Senere er det kommet til et stykke nordvest for kirken. Like ved siden av dette står et lite bårehus. I området mellom dagens kirke står et krigsminnesmerke samt mye annen dokumentasjon på kulturminner i området. Rett sørøst for kirken er menighetshuset og et lite stykke forbi dette er prestegården.

Kirkegård
Bårehus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Borgestad kirke

Borgestad kirke

Bakgrunn
Det stod visstnok et kapell på Borgestad i middelalderen. Dette skal ha forfalt ved reformasjonen, og stedet kalles Kapelljordet. Det skal ha blitt arbeidet for ny kirke fra 1860-tallet av, men fart i sakene ble det først da Gunnar Knudsen kom inn i bildet. Han gav tomt og finansierte kirken, som ble tegnet av Henrik Nissen. Kirken ble oppført fra vinteren 1903–04 og var under tak høsten 1905. Innviet ble den først den 24. mai 1907.

Kirkebygg
Borgestad kirke er en langkirke i kalkstein med 382 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Kirken skal dels være inspirert av engelske landsbykirker. Dette tilskrives gjerne Kristian Biong, Henrik Nissens svigersønn og samarbeidspartner på prosjektet. Kirken ble utsmykket med glassmalerier av Emanuel Vigeland i 1918–19 og ble malt innvendig av Ulrik Hendriksen i 1921. Den fikk elektrisk belysning til femtiårsjubileet og ble restaurert til hundreårsjubileet. Det er en karakteristisk kirke med asymmetrisk plassert tårn, som var populært på den tiden. Kirken har inngang i sør, og i nord er et polygonalt avsluttet kor som er omgitt av sakristier.

Interiør og inventar
Interiøret virker gjennomført og av høy standard. Det er orgelgalleri ved inngangen i sør, og kirkerommet kan minne om en basilika i utformingen, med spissbuede søylerader på hver langside. Koråpningen er imidlertid rundbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er ellers korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Kirken har ingen tradisjonell altertavle, men det står et forgylt kors på alteret (utført av Asbjørn H. Hylland), og blikkfanget er ellers Vigelands glassmalerier i fem vinduer i korveggen. Disse erstattet tidligere glassmalerier som Gunnar Knudsen hadde kjøpt i England. Vigeland laget i alt 24 glassmalerier til kirken, deriblant det på orgelgalleriet.

Prekestolen står til høyre i korbuen og døpefonten til venstre. Orgelet sies å være produsert i Tyskland for J.H. Jørgensen. Det har 21 stemmer og er fra 1959. Det ble senest restaurert høsten 2023.

Kirkegård og omgivelser
Den første som ble begravet på kirkegården, var Gudrun Knudsen, Gunnar Knudsens datter, som døde ung. Hun hadde vært svært interessert i kirkebyggingsprosjektet og bidro til farens engasjement i saken. Hun ble begravet i et familiegravsted som ble anlagt da hun døde. Gravkapellet nord for kirken ble tegnet av Kåre Kverndokk ved Børve Borchsenius og stod ferdig i 1982. Det har et alterteppe laget av Margot Høverstad og et seks stermmers orgel fra Venheim orgelbyggeri. Bygget innneholder foruten seremonirom også rom til forskjellige aktiviteter.

Forsøk på brannstiftelse
I april 2011, samme natt som Østre Porsgrunn kirke ble nedbrent, var det forsøk på brannstiftelse ved en benk utenfor Borgestad kirke.

Borgestad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Drangedal kirke

Drangedal kirke

Bakgrun, kirkebygg
I Drangedals kommunesenter Prestestranda lå det en gang en liten stavkirke som er nevnt av biskop Øystein i hans jordebok fra rundt 1395. Tidlig på 1700-tallet ble det oppført en laftet langkirke som brukte stavkirkens skip som kor. Så ble kirken bygget ut til korskirke rundt 1770–80 og fikk tårn, med årstallet 1773 på vindfløyen. Den stod da trolig under tak, men var ikke ferdig. Med en ombygging i 1839–42 (etter at kirken kom i menighetens eie i 1820) fikk kirken mer eller mindre dagens utseende, med ny østre korsarm og kor samt nytt tårn. Den fikk bordkledning og maling i 1860-årene. I begynnelsen ble kirken kalt Emmanuelkirken og hadde 450 sitteplasser. I dag opererer Kirkesøk med 300. Det var en større reparasjon i 1898–99 ved Haldor Børve, med H. Lid som byggmester og malerarbeid utført av Olav (eller Ola) Heia. Da ble blant annet den til da lave og flate himlingen endret til dagens mer hvelvede. Kirken ble fargerestaurert i 1950 etter planer av Finn Krafft.

Drangedal kirke
Drangedal kirke

Inventar
Kirken har hatt flere altertavler. En tavle fra 1642 med et nattverdsbilde er nå å finne på Norsk folkemuseum. Det ble i 1842 avløst av en tavle med et bilde malt av danske Niels Grønbech Rademacher som viser Jesus i Getsemane. Dagens altertavle er fra 1898–99 og har en kopi av Adolph Tidemands populære alterbilde «Oppstandelsen» fra Bragernes kirke, i Drangedals tilfelle malt av Helene Gundersen, mens Børve har tegnet rammen, som er laget av Lid og malt av Heia.

Både prekestolen og døpefonten ble snekret i 1841-42 av byggmester J. Olsen. Over døpefonten henger en eldre, åttekantet himling med utskåret dekor av Jesus og åtte disipler, og fatet i fonten er fra 1663. Før den omtalte døpefonten ble det brukt et enkelt stativ til dåpsfatet. Det er tatt vare på. De to kirkeklokkene ble støpt i 1781 (av E. Rønning, Christiania) og 1841. Et Snertingdal-orgel fra 1955 ble i 2004 eler 2005 avløst av et elektronisk orgel. Kommunen omtaler ellers et epitafium, et renessansemaleri av Peters korsfestelse og flere portretter av prestepar. Jubileumsboken fra 2000 omtaler dessuten en rekke lysekroner av forskjellige aldre, flere brudestoler, en gammel bibel og diverse annet.

Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, og nord for kirken står et bårehus fra 1969. Sør for kirken er en egen inngjerding med et minnesmerke over falne i napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet. Opplysningsvesenets fond har et oppslag om prestegården.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Felle kapell

Felle kapell

Fellegrenda ligger nokså adskilt fra resten av Nissedal kommune: For å komme til Treungen kjører man gjennom en flik av Åmli i Agder, og det er tre mil.

I 1868 ble det gitt tillatelse til å anlegge kirkegård, og første begravelse her fant sted i 1880. Kirkegården var omgitt av et nettinggjerde og hadde kirkeklokke i en port. På 1950-tallet ble anlegget oppgradert: Det ble omgitt av en mur med port, og et redskapshus ble oppført der klokken ble hengt opp i mønet. I 1968 kom det imidlertid en flom som vasket vekk redskapshuset og gravet ut mye av kirkegården. Etter det ble det vedtatt å bygge kapell på stedet.

I første omgang var det snakk om et gravkapell med bårehus i kjelleren, men man stoppet ikke der. Med en blanding av innsamlede og kommunale midler samt en god del dugnadsarbeid fikk man oppført et kapell med rundt 100 sitteplasser (skjønt det sies i dag å ha 80). Byggmester var Lars Løyte. Første gudstjeneste ble holdt den 27. desember 1970, men formelt innviet ble kapellet først den 3. oktober året etter. Et bårerom ble innviet den 29. juli 1973. Boken «Kirker i Telemark» viser et eldre bilde der kapellet er brunbeiset, men i dag er det hvitt.

Felle kapell
Felle kapell
Felle kapell

Einar Dale fra Gjerstad står for utsmykningen i koret, hvilket formodentlig inkluderer både altertavlen og prekestolsutsmykningen. Altertavlen er delt i fire og har utskårne bilder med bibelmotiver. På prekestolen er det bl.a. fugler. Døpefonten ser ut til å stå rett foran koret. Kildene sier ingenting om orgel, og bildene viser ingen piper. Kirkeklokken henger over inngangen. Dagens klokke er fra da kapellet fikk montert elektrisk ringing. Kapellet sies på en tidligere nettside hos kommunen å ha en samling av religiøse kunstgjenstander fra mange land.

Kirkegården er i dag omgitt av et lavt steingjerde, og bak kapellet står et lite redskapshus (formodentlig). Det er relativt god plass på kirkegården, og gravene er plassert lengst bort fra kapellet. Grenland Ættehistorielag registrerte gravene i 1997 og har publisert resultatet på nettet.

Felle kirkegård
Felle kirkegård

Kilder og videre lesning:

  • Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 160–161
  • Tidligere publisert stoff hos Nissedal kommune
  • Kirkesøk

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fjågesund kirke

Fjågesund kirke

Bakgrunn
Fjågesund har gjennom tidene sognet kirkemessig til Kviteseid, Bø og Lunde, men veiforbindelsen var lenge dårlig, og det har vært betydelig utvandring herfra. Arbeidet for lokalt kirkebygg gikk parallelt med arbeidet for ny Kviteseid-kirke. I 1869 ble sogneprestens bosted flyttet fra Kviteseid gård ved Kviteseid gamle kirke til Moen gård i Sundbygdi. Likevel skulle det gå flere tiår før noen av stedene faktisk fikk kirke, som i begge tilfeller er tegnet av Haldor Børve. Kirkegård i Fjågesund ble innviet i 1901, men etter råd fra sognepresten ble kirkestedet lagt noen hundre meter nordvest for kirkegården, på grunn utskilt fra Søndre Fjågesund gård. Fjågesund kapell ble innviet den 19. juni 1916 (dagen etter Kviteseid nye kirke) og er blitt titulert som kirke siden 1997. I Kviteseid kommune er det nå bare ett stort sogn.

Kirkebygg
Fjågesund kirke er en langkirke i tre, åpenbart stavkirkeinspirert og med 108 sitteplasser. Kirken har klare likhetstrekk med Vår Frue katolske kirke i Porsgrunn, som også er tegnet av Børve (innviet 1899). Også innvendig er stavkirkeinspirasjonen åpenbar. Søylerader gir en basilikaaktig gulvplan, der sideskipene minner om svalganger utenfra. Det er orgelgalleri ved inngangen i øst-nordøst, og koret er tilsvarende omgitt av svalgangforkledde sakristier. Midt på skipet er en takrytter.

Interiør og inventar
På fondveggen bak alteret er et sammensatt alterbilde med et stort kors, Guds lam, alfa og omega. Lenger opp på korveggen er et kløverformet vindu med glassmaleri (formodentlig med en due som hovedmotiv, skjønt kirkeleksikonet kaller det ørn). Dette er i likhet med prekestol og døpefont på alder med kirken. Døpefonten er av marmor, og prekestolen er laget av Halvor Østenå, ifølge kirkeleksikonet.

Orgelet har fem stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1917. Det fikk ny orgelmotor i 1996. Kirkeklokken er fra O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Det står et lite hus som ser ut til å være servicebygg, like utenfor kirken. Det er ikke mange parkeringsplasser her. Kirkegården er som nevnt noe lenger sørøst.

Fjågesund kirke
Fjågesund kirke
Fjågesund kirke
Utsikt fra kirketomten

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden