Stikkord: kjerke

Sauland stavkirke

Sauland stavkirke 1848
Akvarell av Adolph Tidemand fra 1848, gjengitt i Roar Hauglid: Norske stavkirker

Dagens Sauland kirke står i likhet med sine forgjengere på grunnen til prestegården, som opprinnelig bar Sauland-navnet. «Swidulandæ sokn» er omtalt i 1395 og «kirkio vmbodh a Swidhulande» i 1470 (DN IV:969). Det antas imidlertid at stavkirken ble oppført på 1200-tallet. Jens Nilssøn omtalte den som «Seudelandz kircke» i sin visitasrapport fra 1595, der det fremgår at den var anneks til Hierdall (Hjartdal) og hadde gudstjeneste annenhver søndag (hver tredje om vinteren). Tross kirkens underordnede status skal den imidlertid ha vært større enn stavkirken i Hjartdal (og for den saks skyld den i Tuddal).

Ifølge Lorentz Dietrichson ble det meldt i en besiktigelsesrapport fra 1662 at svillene i koret var råtne der alteret stod. I 1668 var det fortsatt svalganger rundt kirken, men da kirken ble revet, var det sval bare på vestsiden, og koret var ifølge Dietrichson for lengst forsvunnet. Kirken hadde takrytter med gavler i fire himmelretninger. En laftet fløy på nordsiden kom til i løpet av 1700-tallet. På 1840-tallet var kirken liten og medtatt, men det ble utarbeidet reparasjonsplaner, inkludert tegninger. Da det kom til stykket, ble imidlertid kirken vurdert som for ødelagt av råte. I 1849 ble det vedtatt å rive den, men dette skjedde først i 1860, etter at dagens kirke stod klar. Stavkirken er ellers avbildet av Adolph Tidemand på hans Gudstjeneste i en norsk landskirke. Av bildet fremgår det at utskjæringene på vestportalen vender innover, noe som kan ha bidratt til å bevare dem i så god stand. Lorentz Dietrichson sier ellers: «Det viser sig af Tidemands billede, at der i kirken har været indlag indre loft og pulpitur.»

Stavkirkens materialer
Det sies i boken «Bygningsarv fra Hjartdal» at byggmesteren for nykirken prøvde å få Fortidsminneforeningen interessert i å flytte stavkirken til Kristiania, men det kan se ut til at foreningen ikke hadde midler til dette. Materialer fra stavkirken ble brukt til å oppføre ny prestegårdsbygning, men denne ble revet i 1960-årene.

Stavkirkeportalen
Vestportalen fra stavkirken er utstilt i middelalderutstillingen i Kulturhistorisk museum. Det er på grunnlag av den at kirken dateres til 1200-tallet, og Dietrichson sier om utskjæringene: «…de viser os det høieste høidepunkt, hvortil træskjærerornamentikken er drevet i vort land og synes at tilhøre den samme blomstring, som viser sig i Stedje og Aardals kirkes portaler omkring 1200.» Med utgangspunkt i stilen spekulerer Dietrichson i om det kan ga vært en kunstner fra Vestlandet som har skåret denne portalen i Telemark, men han må slå seg til ro med at det aldri vil la seg bevise.

Andre gjenstander fra stavkirken
Et alterbilde fra 1810 som viser korsfestelsen, er å finne i skipets sørøstre hjørne i dagens kirke. I tårnet i kirken er dessuten to middelalderklokker fra stavkirken, visstnok fra 1200- og 1400-tallet. Prekestolen skal være å finne i menighetshuset. Av andre gjenstander som er tatt vare på, kan nevnes et døpefontlokk, et vievannskar, en dørring og fragmenter av et par hjulkors.

Kilder og videre lesning:


Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Endrekirken

Endrekirken
Foto: Anne Brit Borgen, fra Lokalhistoriewiki

Endrekyrkja eller Kristkyrkja er et kapell som Endre Sandland (1929–2016) og hans kone Halldis har oppført hjemme på gården i Sandlandsgrendi (Kviteseid kommune) sammen med sine to barn. Byggeprosessen tok tyve år, og kapellet ble innviet av biskopen den 22. november 1968.

Kapellet er 6 meter langt og 1,8 meter bredt og sies å ha plass til inntil 20 personer. Arkitekturen er stavkirkeinspirert, og ved siden av kapellet står en støpul med en klokke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Misjonskirken Nesodden

Misjonskirken Nesodden

Misjonskirken Nesodden (tidligere Misjonskirken Alværn) er en frikirke som er tilsluttet Misjonskirken Norge (tidligere Det norske misjonsforbund). Kirken befinner seg på Alværn på Nesodden, men har postadresse Bjørnemyr, noe som vitner om fortetningen i bebyggelsen gjennom årene.

Menigheten ble grunnlagt på Fjell gård i 1921 og holdt til på gården til den kjøpte en eiendom på Fjellstrand i 1956 og bygget den om til forsamlingslokale. Dagens kirkelokale, som er et resultat av tre års dugnadsarbeid, ble tatt i bruk i 1984. Dette kan leses ut av menighetens eget nettsted, som også beskriver virksomheten. Menigheten driver også barnehage, og forsamlingslokalene leies dessuten ut.

Misjonskirken Nesodden

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Årdal kirke

Årdal kirke

Bakgrunn
Årdal er det sørligste sognet i Bygland kommune, og dagens Årdal kirke går for å være stedets tredje eller fjerde. Den eldste kirken (trolig en stavkirke) er omtalt i et regnskap fra 1327 og ble muligens avløst av en ny i 1604. (Dette er omtalt av Bjarne Nenseter — se litteraturliste — men ikke i Lokalhistoriewiki.) Denne ble allerede i 1663 vurdert å være i så dårlig stand at den måtte rives. Ny kirke ble oppført i 1660-årene av «Ifuer Snedker». Den ble revet i 1827, og det er ikke bevart annet enn stavene til alterringen fra den.

Kirkebygg
Dagens laftede, åttekantede kirke ble oppført av Anders Syrtveit, som ofte omtales som «Anders kyrkjebyggar», og innviet i 1828. Det dreier seg om en laftet, åttekantet kirke med utvendig panel, og den fikk nytt våpenhus i 1988. Kirken har rundt 200 sitteplasser. Åttekantdelen inneholder skip og kor, og det er sakristi i øst og våpenhus i vest. En takrytter nås fra en trapp i kirkerommets vestende.

Årdal kirke
Minnesmerke over Eivind Lande
Minnesmerke over Johannes Skar

Interiør og inventar
Inne i kirkerommet ser stokkene ut til å være flattelgjet. Interiørfargene ble satt av Finn Krafft i 1950-årene. Gulvet i korpartiet (i østenden av kirken) ligger to trinn høyere enn skipets gulv. Mot korets østvegg står et prekestolalter, men det finnes også en nyere prekestol i sør (fra ca. 1930). Døpefonten står foran alterringen.

Ifølge kirkeleksikonet har Årdal kirke et hammondorgel fra 1975 og én enkelt kirkeklokke, som sies å være støpt av Hans Mo i Kristiansand i 1805.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård der den ligger på vestsiden av riksvei 9 ned mot Byglandsfjorden, og ved parkeringsplassen på nordsiden står et bygg som kan tenkes å være redskapshus, servicebygg eller bårehus. På kirkegården er minnebautaer over Johannes Skar og eidsvollsmannen Eivind Lande. Det største kirkegårdsstykket (og den største parkeringsplassen) ligger imidlertid på østsiden av riksveien.

Årdal er fortsatt eget sogn, mens de tre andre sognene i Bygland — Bygland, Sandnes og Austad — ble slått sammen til ett sogn i 1997.

Kirkegård
Kirkegård
Kirkegård øst for riksvei 9

Kilder og videre lesning:

Vestre Moland kirke

Vestre Moland kirke

Bakgrunn
Vestre Moland kirke i utkanten av det som nå er Lillesand, er en korskirke i dels stein, dels tre (laftet). Opprinnelig var den en langkirke i stein som ble oppført på siste halvdel av 1100-tallet, men pga. befolkningsøkning ble den utvidet først med kor og tårn, så til korskirke i 1797–98. (Vestre) Moland var egen kommune helt til 1962, da den ble slått sammen med Lillesand og Høvåg (sistnevnte var i sin tid blitt utskilt fra Vestre Moland). Moland var i sin tid navnet på prestegården.

Kirkebygg
Middelaldersteinkirken utgjør i dag vestre korsarm, og utenfor dette er et relativt stort våpenhus med tårn eller takrytter. Det er kor i østre korsarm og sakristi i forlengelsen. Også ved nordre og søndre korsarm er det våpenhus. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 350. Ikke lenge etter utvidelsen var kirken i realiteten for liten til å betjene Lillesands befolkning, og det var en konflikt mellom by og land på grunn av faste gårdsstoler. Det forelå planer om både ytterligere utvidelse og riving og nybygging, men man endte altså opp med å bygge ny kirke for Lillesand by, mens Vestre Moland kirke ble beholdt slik den var. Kirken ble omfattende restaurert i 1965–66. Innvendig er det orgelgalleri i vest, og det er også gallerier i endene av hver av tverrarmene. Korets gulv er hevet to trinn i forhold til resten av kirkerommet.

Interiør og inventar
Altertavlen ble laget av Gottfried Hendtzschel i 1630. Tavlen er delt i flere etasjer og har marmorerte søyler mellom eller rundt bildene. Det er påskens begivenheter som illustreres. De tre midtbildene viser (nedenfra og opp) nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen, og det store nattverdsbildet er omgitt av to bilder som viser hyrdenes tilbedelse og Marias bebudelse. Alle bildene er forklart med tekst malt i gullskrift på sort bunn. Det finnes utskårne figurer av de fire evangelistene, Moses og Elias. Aller øverst troner den seirende Kristus.

Prekestolen hanger på hjørnet mellom koret og søndre tverrarm. Den er fra 1660 og har bilder av evangelistene. Stolen har himling. På veggen bak prekestolen henger den såkalte prestetavlen fra 1750, med oversikt over prester etter reformasjonen, bekostet av sogneprest Friedlieb. Nye prestetavler har kommet til senere. På vestre korsarms nordvegg henger et epitafium fra 1638 over sogneprest Anders Mule og hans familie. Kirken har også en rekke presteportretter.

Kirken har hatt flere døpefonter gjennom historien. Den som er i bruk nå, er av stein og fra 1818. Den lå stuet bort på loftet frem til restaureringen på 1960-tallet. Dåpsfatet ble gitt i gave til kirken samme år som fonten.

Kirken har, ikke overraskende, hatt flere orgler. Det nåværende er fra 1990 og ble bygget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det har 20 stemmer.

Det henger to klokker i tårnet. Den minste er fra middelalderen, mens den største antas å være fra miden av 1600-tallet og ble omstøpt i 1766. Kirken har ellers diverse kirkesølv fra 1700-tallet, og den som graver i kildene som er nevnt nedenfor, vil også komme over en rekke andre gjenstander av varierende alder. Sakristiet (som nås gjennom en dør bak altertavlen) har rik utsmykning. Det ble restaurert i 1978.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg nordøstover fra kirken, og det er parkeringsplass i nordvest. Nord for parkeringsplassen står et gravkapell (med et digitalt orgel av merket Viscount) og et redskapshus. En stein ved kirkemuren har et uthugget kors og er ifølge tradisjonen en gravstein over den siste katolske og første lutherske prest i Vestre Moland, Glacius Søfrensen. Nyere forskning har imidlertid kommet frem til at det dreier seg om et kistelokk fra før reformasjonen. På kirkegården står en minnestein over ofre for den annen verdenskrig (reist i 1950). Prestegården (noen hundre meter nordvest for kirken, med hovedbygning fra 1714) er i dag i privat eie. Ikke langt unna er 16 gravhauger fra yngre jernalder.

Vestre Moland kirke
Vestre Moland kirke
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tvedestrand kirke

Tvedestrand kirke

Bakgrunn
Tvedestrand ble ladested med handelsrettigheter i 1836 og var ikke minst utskipningssted for Næs Jernverk. Kirkemessig sognet stedet til Holt, men ettersom befolkningen økte og kirkeveien til Holt var besværlig, oppstod krav om egen kirke i byen. Byen er siden blitt befolkningssentrum for sitt nærområde, og de tidligere kommunene Holt og Dybvåg ble slått sammen med Tvedestrand i 1960. Kirkemessig ble Tvedestrand utskilt fra Holt prestegjeld fra 1. april 1902.

Kirkebygg
Tvedestrand kirke ble tegnet av Georg Bull og oppført av byggmester Martin Pedersen. Grunnstein ble nedlagt den 26. juli 1860, og kirken ble innviet av biskopen den 20. november 1861. Det er en nygotisk langkirke i tegl med rundt 400 sitteplasser, og den ligger på en høyde ikke langt fra Strykejernet med utsikt over byen, tett omgitt av trehusbebyggelse. Til tross for den potensielt vanskelige topografien (på et sted som var kjent som Likbakken) er orienteringen som vanlig fra vest mot øst. Vesttårnet ser ut til å være omgitt av trappehus, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av små sakristier. Taket er tekket med tegl, unntatt på tårnet, som har kobbertekke.

Tvedestrand kirke
Tvedestrand kirke 5
Tvedestrand kirke

Interiør og inventar
Som andre kirker har Tvedestrand kirke vært gjennom forskjellige restaureringer, reparasjoner og oppgraderinger. Interiørfargene stammer fra 1950 og ble valgt av Finn Krafft. Altertavlen er fra 1897 og har et bilde malt av Axel Ender med innskriften «Jeg er veien, sannheten og livet» (Joh. 14, 6). Det er ellers glassmalerier i korvinduene. Prekestolen står i venstrekant av koråpningen og har oppgang fra koret. Kirken sies å ha to klokker: en stor og en liten. Kirken hadde først et harmonium, men fikk et 11 stemmers pipeorgel i 1885 etter gave fra Tvedestrand sparebank. Dette orgelet er siden restaurert.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke gravplass ved kirken. Tvedestrand kirkegård ligger et annet sted i byen, oppe i åsen vest for Fjæretjenn. Den ble innviet 28. november 1866, og et gravkapell ble oppført i 1898.

Tvedestrand kirke feiret 150-årsjubileum i november 2011.

Tvedestrand kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tromøy kirke

Tromøy kirke

Bakgrunn
Agder (særlig Aust-Agder) har en rekke middelalderkirker av stein som senere er utvidet til korskirker med nye deler av tre. Tromøy kirke føyer seg inn i rekken av disse, men skiller seg fra de andre kirkene ved at den mangler tårn. Ellers ligger kirken altså på en øy — fylkets største — og vitner om en tid da kommunikasjon foregikk vel så mye til vanns som til lands.

Tromøya har hatt bosetning siden yngre steinalder, og det skal ha vært et gudehov på Hove, en drøy kilometer vest for kirken. En prest ved navn Ivar er nevnt i et skinnbrev fra 1320, men kirken antas å være fra 1100-tallet (eller rundt 1200). Tromøya hørte etter reformasjonen til Holt prestegjeld før området sammen med Austre Moland og Barbu ble utskilt i et eget prestegjeld i 1747. Dette ble delt i tre i 1877. Tromøy prestegjeld omfattet også deler av fastlandet, der man etterhvert fant det kronglete å karre seg til utkanten av øya for å få utført kirkelige funksjoner. Resultatet var en avskalling med nye sogn og nye kirker. Ellers har Tromøy kirke vært et landemerke for ferdselen til sjøs inntil mindre beiting i etterkrigstiden førte til gjengroing.

Tromøy kirke
Tromøy kirke
Tromøy kirke

Kirkebygg
Steinkirkedelen (med en murtykkelse på rundt halvannen meter) er altså eldst. Dette er øst-vestdelen, som i dag er tverrskip. Opprinnelig var lengden ca. 2/3 av den nåværende. Det var apsis i øst, mens vestenden antas å være opprinnelig og kan ha fundamenter fra et tårn (muligens rundt). Forlengelsen østover skjedde i gotisk tid, ca. 1250-1300. Ved den anledning fikk kirken et rett avsluttet kor i øst, og presteinngangen i korets sørvegg ble flyttet østover. Den er i dag gjenmurt, men godt synlig i muren. Den er romansk (rundbuet) og har et mannshode på hver side av åpningen (av granitt). Det trekkes paralleller til Hedrum kirke og antydes at det kan dreie seg om Odin øg Frøy. Her er en annen versjon av historien.

Gjenmurt korportal
Skjeggtrekker
Tungerekker

Kirken ble i 1724 solgt til stiftsbefalingsmannen, som året etter solgte den videre til allmuen. Samme år (altså 1725) fikk kirken nye altertavle og prekestol, muligens som følge av gaver gitt i glede over at kirken kom på menighetens hender. I 1748-51 ble kirken utvidet til korskirke under ledelse av Ole Nielsen Weierholt. Alle vegger ble forhøyet, og som vi ser, er gavlene av tre også på murdelen, som ble gjort om til tverrskip, mens kirken fikk kor i sør. Tårn ble bygget i 1753, men revet allerede fire år senere fordi det var medtatt. Det ble da laget ny hovedinngang i nord med våpenhus og klokkehus. Innvendig fikk kirken tønnehvelv med skymaling. Som ved Flosta kirke ble malerarbeidet utført av Jørgen Schultz, som signerte arbeidet og daterte det 1758 på orgelgalleriet.

Interiør og inventar
I 1880–81 ble innerveggene panelt og malt etter tidens smak, orgelgalleriets utsmykning ble sendt til Folkemuseet, kirken fikk nye benker m.m. Noen tiår senere ble kirken restaurert, og den 20. august 1939 ble den gjeninnviet i nygammel stand. Kirken ble restaurert også i 2003. Ifølge Kirkesøk har kirken 290 plasser, mens Kunsthistorie.com og Wikipedia opererer med 500.

Altertavlen og prekestolen ble begge laget av Mogens Thrane i 1725, altså noen år før ombyggingen. I altertavlens nedre midtfelt ser vi nattverden og over det korstfestelsen. Prekestolen har bilder av evangelistene.

Korskillet er skåret av Weierholt og har Frederik Vs kongemonogram båret av løver som igjen er flankert av engler. Døpefonten i kleberstein er fra ca. 1300 og antas å være hugget i verkstedet knyttet til Stavanger domkirke. Den er ikke ulik fonten i Fjære kirke. I koret er en skriftestol fra 1750, noe vi ser av bildet på døren, der en prest gir syndsforlatelse. To andre bilder på stoler viser Peter og Den bortkomne sønn. Bildene er malt av Schultz. Ved siden av prekestolen står fire timeglass med dateringen 1769. Det tar visstnok 15 minutter å tømme hvert av dem. Kirken har også en rekke andre gamle gjenstander. De to kirkeklokkene er fra 1769 (London) og 1886 (Pusnes Jernstøberi).

Et orgel fra 1750-tallet skal være å finne på Folkemuseet, skjønt det gjelder muligens bare enkelte deler, deriblant en rekke piper. I 1904 fikk kirken nytt orgel bygget av Lars Brynhildsrud, og dette ble i 1965 byttet ut med et orgel fra Vestlandske Orgelverksted. Etter årevis med pengeinnsamling kom dagens orgel på plass i 2016. Det er bygget av tyske Orgelbau Mühleisen, som også leverte orgelet til Arendals trefoldighetskirke i 2010.

Kirkeård og omgivelser
Tromøy kirke er omgitt av en velstelt kirkegård av en viss størrelse. En rekke gamle gravmonumenter er stilt opp på utstilling langs kirkegårdsmuren. I et parkområde som er adkilt fra gravplassen med en port, er et minnesmerke over falne i den annen verdenskrig. Nord for kirken står et hvitkalket gravkapell som ble oppført i 1956, og et rødmalt redskapshus/servicebygg fra 1985. Prestegården er avbildet hos Opplysningsvesenets fond, som også skriver om dens historie.

Minnepark
Krigsminnesmerke
Gammelt gravminne

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tovdal kirke

Tovdal kirke

Bakgrunn
Tovdal var tidligere egen kommune før den ble slått sammen med Åmli i 1967. Forbi stedet renner Tovdalselva, som før den renner ut i fjorden ved Kristiansand, skifter navn til Topdalselva. Lokale dialektforskjeller? Tovdal tilhører samme sogn som Åmli kirke (ikke eget sogn), selv om bygget tituleres som kirke på fellesrådets nettsted.

Kirkestedet er fra før reformasjonen, og det skal ha vært flere kirker i området i gammel tid. Ved Austenå, et stykke oppstrøms, sies det fortsatt å være synlige kirketufter nede ved elven, og en tradisjon vil ha det til at det også har vært kirke på Vestenå, på motsatt side av elven. Tovdals tidligere kirke lå i likhet med dagens kirke på gården Hillestads grunn, og den bar også Hillestad-navnet. Etter kirkeauksjonen kom den på allmuens hender i 1780. Den skal ha vært i god stand i 1802, men «brøstfeldig» i 1820. I 1818 forelå det planer om å bruke gamlekirken (etter reparasjon) som kor og sakristi og utvide med nytt skip, men det ble nybygg. Det gikk muligens litt over stokk og stein, for menigheten ble irettesatt av biskopen for ikke å ha innhentet relevante formelle tillatelser. Ny kirke ble oppført i løpet av 1820 på samme tomt på allmuens bekostning — trolig på samme tuft, altså med koret der gamlekirkens skip hadde vært. Hvem som var byggmester, er ikke kjent, men det har vært spekulert i om det kan være Gjermund Gunnarson Veum, som bygget Gjøvdal kirke en god stund tidligere. Formelt innviet ble kirken først den 4. mars 1827.

Kirkebygg
Tovdal kirke er en laftet langkirke med 105 sitteplasser (ifølge Kirkesøk, mens fellesrådet sier 130). Skipet er rektangulært og relativt kort, koret er rett avsluttet, og det er sakristi (fra 1980) i den østre forlengelsen. I vest er det våpenhus med takrytter. (Kirkens orientering er omtrent fra nordvest til sørøst.) Kirken har utvendig panel. Det er ikke helt klart når det kom på, men det skal ha vært umalt så sent som i 1835, skjønt kanskje hadde man smurt på noe for å beskytte den. I 1837 fikk den rød farge, som visstnok ble blandet i tjære. Deretter ble den hvitmalt i 1854. Så ble den rødmalt i 1932, men hvitmalt igjen i 1964 etter en hard lokal strid. Sommeren 2011 så den ut til å ha behov for litt mer maling.

Interiør og inventar
Innvendig er det galleri i vest og nord. I (sør)øst er det tydelig korskille, men ingen høydeforskjell på gulvet. Deler av interiøret ble malt i 1848. I 1885 ble det overmalt med brunt og gråhvitt. I 1930–32 ble kirken pusset opp ganske grundig med utgangspunkt i en plan av arkitekt Wilhelm Swensen. Ved den anledning ble det gjort om en god del i kirkerommet. Blant annet ble det satt inn korgitter med dreide stolper, og interiørfarger ble satt av Finn Krafft.

Kirken fikk enkelt utstyr. Fra starten av hadde den bare et kors ved alteret. Det ble malt i 1848 av Kittel Kittelsen. I 1929 kom det på plass et alterbilde, en kopi av Adolph Tidemands bilde Oppstandelsen (eller «Oppstoda») fra Bragernes kirke, her malt av Rasmus Strømme. Han skal ha malt det etter en kopi i Mandal kirke som siden er erstattet med et kors. Man var neppe helt fornøyd med dette bildet, for allerede i 1932 ble Kittelsens kors restaurert og satt inn i altertavlen i bildets sted. Bildet ble hengt på korveggen i stedet.

Prekestolen er til høyre for koråpningen og har oppgang fra koret. På sørsiden i koret står en klokkerstol, og i det nordøstre hjørne er en skriftestol. Døpefonten med tilhørende fat er fra 1600-tallet og har stått i gamlekirken, men ble brukt som vaskeservant i en årrekke før den kom inn i kirken. Kirkeklokken ble omstøpt i Nederland i 1682. Det finnes gammelt kirkesølv som er overført fra den tidligere kirken. Kirken hadde først et vanlig husorgel, men fikk pipeorgel i 1961 etter en innsamling. Orgelet sies i fellesrådets handlingsplan å være dårlig. Lynavleder skal være montert i 2010. Det er ca. 6 gudstjenester i året i Tovdal.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården i nord, vest og sør, og det er parkeringsplass i øst. På østsiden av fylkesvei 3706 ligger nevnte Hillestad gård, som i sin tid ble solgt med forbehold om at presten måtte få bo der ved besøk til Tovdal anneks. I dag huser den et feriesenter med galleri.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sandnes kirke

Sandnes kirke

Kirkestedet Sandnes i Bygland kommune i Setesdal antas å gå tilbake til middelalderen, skjønt eldste bevarte skriftlige vitnesbyrd er fra 1559. Kirken på stedet var en lovekirke som sies å ha vært den rikeste kirken i hele Setesdalen, noe som speiles av prisen som ble oppnådd på kirkeauksjonen i 1723. På 1840-tallet var imidlertid kirken ansett som kassabel, og ny kirke ble oppført etter en typetegning av H.D.F. Linstow. Byggmester var Anders Syrtveit, også kjent som «Anders kyrkjebyggar», som har bygget ni kirker i Setesdal og omegn.

Sandnes kirke er en laftet, åttekantet kirke med rundt 200 sitteplasser. Den har takrytter i vest med våpenhus/bislag utenfor og sakristi øst for korpartiet. (Orienteringen er omtrent fra vest-nordvest til øst-sørøst.) Kirken ble innviet sommeren 1844. Fra 1890-årene kom det på tale å flytte kirken et stykke nordover til Åraksbø, som etterhvert fremstod som det største befolkningssenteret i sognet. Flyttingen ble gjennomført i 1935 med gjeninnvielse den 11. oktober. Dette utløste imidlertid en lokal strid som vel egentlig aldri er helt bilagt. Ved innvielsen på Åraksbø uteble alle fra Sandnes og Frøysnes, og i 1940 ble det oppført et kapell på det gamle kirkestedet på Sandnes som en mindre kopi av kirken. For øvrig er navnet Sandnes beholdt for kirken og sognet også etter flyttingen av kirken til Åraksbø, men sognet ble slått sammen med Bygland og Austad i 1997.

Inne i kirken er korpartiet i østre ende av åttekantdelen. Det er et korskille i form av en lav skranke der veggene begynner å skrå, og prekestolen står langs veggen til høyre (i sør). Altertavlen ble skåret av Lars Olav Stedjan fra Bjelland, som samarbeidet en rekke ganger med Syrtveit. Tavlen fikk to bilder malt av Lars Osa i 1937. De forestiller Kristus og Emmausvandrerne og den tronende Kristus. Kirken har ifølge kirkeleksikonet et harmonium av merket Chicago Cottage og en kirkeklokke som ble omstøpt av Jacob Rendler i 1744.

På kirkegården nord for kirken står et bårehus som ble oppført i 1990.

Sandnes kirke
Sandnes kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mykland kirke

Mykland kirke

Bakgrunn
Kirkemessig sognet Mykland (nå i Froland kommune) til Vegusdal frem til 1682, da stedet fikk sin egen kirke. Tillatelse ble gitt til å oppføre kirke for egen regning, og inventar ble gitt i gave. En klokke fra 1683 brukes fremdeles. Denne kirken ble solgt på auksjonen i 1723 og var i privat eie frem til 1806, da allmuen kjøpte den tilbake. Utover 1820-tallet forfalt kirken og ble ansett å være for liten. I 1828 ble det vedtatt å rive den og bygge ny kirke. Som byggmester engasjerte man Gunder Olsen fra Bygland, som hadde vært med og bygget de åttekantede kirkene i Hornnes og Årdal. Det ble satt opp fire kraftige bærestolper for at tårnet ikke skulle rase sammen. Kirken ble innviet den 23. september 1832.

Kirkebygg
Mykland kirke er en åttekantet trekirke med 150 plasser. Til femtiårsjubileet i 1882 ble kirken panelt og malt innvendig. Nytt våpenhus ble oppført, og sentralt inventar som altertavle, prekestol og døpefont er også fra denne anledning. Det er gjort betydelige oppussingsarbeider på 1930-tallet og 1990-tallet.

Mykland kirke
Mykland kirke
Vindfløy

Inventar
Altertavlen har et korsfestelsesbilde (etter Guido Reni) malt av Christen Brun. Prekestolen ble dekorert av Thorkild Gill (1862-1942) i 1932. Han malte kirken innvendig, og ikke minst dekorerte han taket med bilder, deriblant et av Maria med Jesusbarnet som skal være kopiert etter Rafael. Denne takdekorasjonen ble restaurert frem mot mai 2010. En ny og større kirkeklokke (i tillegg til den gamle) ble gitt i gave til kirken i 1928. Kirken hadde først et husorgel, men fikk senere et pipeorgel, formodentlig det fra Vestre orgelfabrikk fra 1960 som er nevnet i Kirkeleksikonet. I 1995 ble det installert et syv stemmers orgel fra Henrik Brinck Hansen.

Annet
Noen nyheter ellers fra den senere tid: 175-årsjubileum ble feiret den 23. september 2007. Ved skogbrannene i Froland sommeren 2008 var man en stund bekymret for kirken, men den ble reddet. Etter en prøveordning over tre år ble sognene Froland og Mykland vedtatt slått sammen til ett sogn med virkning fra 1. januar 2010.

Mykland kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden