Stikkord: Kirkebygda

Våler kirke

Våler kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Våler kirke i Kirkebygden i Østfold er en langkirke som antas å ha blitt oppført på siste halvdel av 1100-tallet. Kirken var viet til jomfru Maria. Etter auksjonen i 1723 gikk den via et par mellomledd til noen lokale gårdbrukere i 1778 og til kommunen i 1865, Middelalderdelen (skip og kor) er av stein med gavler av tre. Midt på skipets tak er en takrytter, men opprinnelig hang klokkene i en støpul. Det meste av vestmuren ble revet i 1867, da galleriet ble forlenget inn i det nye våpenhusets 2. etasje. Det nåværende sakristiet, som i likhet med våpenhuset er av tre, ble oppført ved samme anledning. Det har to rom. Bygget har hatt setningsskader flere ganger i løpet av sin historie, vinduene er blitt utvidet, og portaler i korets og skipets sørvegg er blitt murt igjen. Det var omfattende istandsettingsarbeider i 1961–63. Kirken har ifølge jubileumsboken 227 sitteplasser.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken gallerier i vest (med orgel) og langs skipets vindusløse nordvegg. (Både skip og kor fikk en vindusåpning i nordveggen i 1867, men de ble murt igjen i 1961–63.) Korbuen ble utvidet i 1714 og enda mer i 1867. I koret er en klokkerbenk ved sørmuren, mens døpefont med himling står på motsatt side.

Selve alterbordet er fra 1867, og kirken fikk samtidig en ny altertavle der et par figurer fra en altertavle fra 1636 ble innsatt. I sentrum var en kopi av Bertel Thorvaldsens berømte kristusstatue. Ved restaureringen på 1960-tallet ble imidlertid den gamle altertavlen restaurert (ja, delvis rekonstruert) og gjeninnsatt. De to bildene i midten viser nattverden og korsfestelsen (med jomfru Maria og Maria Magdalena), og utenfor dette ser vi figurer av hhv. Aron og Moses og Matteus og Markus. Øverst er den tronende Kristus omgitt av Lukas og Johannes.

Prekestolen har himling og befinner seg i skipets sørøstre hjørne. Den antas å være skåret av Knud billedsnider i 1630-årene. Stolen har blant annet utskårne evangelistfigurer og bibelsitater på latin. Den hviler på en søyle som er utførmet som en mannsfigur (Samson). Prekestolen ble restaurert i 1963, og himlingen ble delvis rekonstruert etter at den var blitt fjernet i 1867.

Døpefonten er av tre og ble skåret i 1697. Den har føtter som minner om dyreklør, og den har en åttekantet himling med akantusranker på sidene og en kristusfigur på toppen. Dåpsfatet av messing antas å være laget i Nürnberg på 1500-tallet, i katolsk tid. Det har en fremstilling av Marias bebudelse.

Blant kirkens klenodier er dens første orgel. Det antas å være bygget av klokker Niels Samuelsen Dæli på Nes i Hedmark i 1781 eller 1786 og kom til kirken fra Abildsø gård (i nåværende Oslo) i 1791 eller 1792 (Våler prestegjeld er ikke helt enig med seg selv). Orgelet stod på et galleri over alteret som ble fjernet i 1867, da orgelet flyttet til vestgalleriet. Året etter fikk det følge av et orgel bygget av Amund Eriksen, som ble satt på samme galleri. Disse to ble i 1941 erstattet med et hammondorgel, men kom tilbake til kirken ved restaureringen i 1960-årene. Samuelsen-orgelet ble restaurert av Ernst Junker i 1977 og utvidet fra fire til åtte stemmer. Det ble også restaurert i 1999 av Jürgen Ahrend. Det finnes visstnok bare ett annet gjenværende Samuelsen-orgel her i landet, og det står på Norsk folkemuseum.

Kirken har to klokker. Den eldste sies å være helt fra 1160. Den andre ble støpt av Borger Riise (Tønsberg) i 1799. På alteret står et krusifiks laget i Limoges på 1200-tallet. Det ble funnet ved i 1961 og restaurert. Et bronsekrusifiks fra kirken er å finne i Oldsaksamlignen. Kirken har også en rekke malerier fra 1700-tallet, trefigurer av Paulus og Johannes, en salmetavle fra 1780 mm.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger og er omgitt av en steinmur. Et gravkapell i tre ble oppført på kirkebakken sør for kirken i 1903 og avløst av et bårehus i betong med noe tre — denne gangen nord for kirken — i 1953. Der ble Thorvaldsens Kristus-statue anbragt da kirken fikk tilbkae sin gamle altertavle i 1963. Nord for dette igjen står uthus som en gang i tiden hadde stall. Det finnes gamle gravhauger i landskapet rundt kirken.

Våler kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Enebakk kirke

Enebakk kirke

Bakgrunn
Enebakk kirke, i Kirkebygda på vestsiden av Øyeren, er en steinkirke fra siste halvdel av 1100-tallet. Den ble i sin tid viet til sankt Botolf. Kirken ligger like ovenfor Preståa, som i middelalderen het Igna, mens prestegården het Ignarbakki. I dag heter veien som går fordi kirken, Ignaveien.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en romansk langkirke med rektangulært skip og smalere/lavere, rett avsluttet kor. På nordsiden av koret er det et sakristi, også det i mur, og kirken har vesttårn.

Bygningshistorie
Som for alle kirker som er så gamle, har det skjedd endringer gjennom årene, men her er de noe mindre dramatiske enn i enkelte andre tilfeller, ihvertfall formmessig, og flere detaljer er relativt nær det opprinnelige. Ifølge Norges kirker er «skipets sydportal, som var gjenmurt inntil 1965, og skipets og tårnets vestportaler … bevart uforandret. Korets østvindu er opprinnelig…». Det antas at kirken opprinnelig bestod av skip og kor og fikk tårnet rundt 1300 (bygget om på 1500-tallet). Den ble omfattende reparert på første halvdel av 1500-tallet, og det antas at sakristiet ble murt opp på den tiden. Kirken har dermed i hovedtrekk den formen den hadde i senmiddelalderen. Den ble reparert i 1964-67, da det også ble foretatt utgravninger, og det pågikk arbeider ved undertegnedes besøk i 2009. Blant annet er mye av treverket i tårnkonstruksjonen er byttet ut. Tårnet ble heist tilbake på plass i mars 2010, som denne videoen viser. I september 2010 ble det meldt at arbeidene var fullført.

Kronologien ovenfor bygger på fremstillingen i «Norges kirker» og i bokverket «Kirker i Norge». Kronologien på Kunsthistorie.com avviker noe fra dette. 900-årsjubileum ble offisielt feiret i 2004. Av historie ellers kan det nevnes at kirken etter auksjonen i 1723 var i vekslende privat eie til den ble kommunal eiendom i 1880.

Inventar
Når det gjelder inventar, er det mye som kunne nevnes og beskrives. Her skal vi nøye oss med en kortfattet gjennomgang. Altertavlen er opprinnelig fra fra 1608, men ble ombygget og fikk ornamenter i 1667, trolig skåret av Christopher Ridder. Det ser ut til at det opprinnelig var en katekismetavle, og feltene med innskrifter er innarbeidet i den nye tavlen, i tre høye buefelt i første hovedetasje samt seks småfelt på predellaen. I annen etasje er det en kalvariegruppe i midtfeltet. Normalt finner vi også et toppstykke med den triumferende Kristus på slike tavler, men det ser ut til å ha forsvunnet.

Prekestolen er fra 1660-årene, altså omtrent da altertavlen ble ombygget. Selve stolen er laget av Rasmus Gan og Haldvor Tobbel, mens Ridder har gjort bilthuggerarbeidet. Stolen har seks fag og forskjellige arkitektoniske og dekorative elementer, deriblant englehoder. I billedfeltene ser vi Kristus (Salvator Mundi), Peter med nøklene, Johannes døperen, en engel med Veronikas svetteduk, Frederik IIIs monogram og årstallet 1667. Den rektangulære himlingen er delvis fra 1678. Den ble tatt ned i 1880, før den ble reparert og satt opp igjen i 1907.

Klebersteinsdøpefonten (i ett stykke) og et krusifiks er fra middelalderen. Fonten har en åttekantet himling med akantus og englefigurer. Den ble gitt til kirken i 1713 og er trolig utført av Nicolai Borg. Kirken har tidligere hatt dåpshus.

Wikipedia tar for seg kirkens orgelhistorie. Det nåværende Jehmlich Orgelbau i Dresden i 1975. Av de tre kirkeklokkene er én fra middelalderen, én er fra 1682 og den tredje er fra 1850.

Det finnes korbuedekor fra sent 1500-tall samt rester av kalkmalerier på korets nord- og sørvegg. Benkene er fra 1634 (visstnok Norges eldste som fortsatt er i bruk). Nåværende gallerier er fra 1800-tallet. Ytterligere detaljer er skildret i «Norges kirker» og på Kunsthistorie.com. Førstnevnte har også en rekke interiørbilder samt teknisk beskrivelse av bygget og dets reparasjonshistorie. Figuren med Maria og barnet som er avbildet her, stammer fra Enebakk kirke og er å finne i Oldsaksamlingen, mens det finnes en kopi i kirken. Oldsaksamlingen har også gjenstander fra arkeologiske funn i området.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, der det står et gravkapell i panelt bindingsverk fra ca. 1920. Ragnhild Jølsen er begravet rett utenfor kirkens østvegg. Prestegården ligger vest for kirken.

Enebakk kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden