Stikkord: kirke

kirke

Fjågesund kirke

Fjågesund kirke

Bakgrunn
Fjågesund har gjennom tidene sognet kirkemessig til Kviteseid, Bø og Lunde, men veiforbindelsen var lenge dårlig, og det har vært betydelig utvandring herfra. Arbeidet for lokalt kirkebygg gikk parallelt med arbeidet for ny Kviteseid-kirke. I 1869 ble sogneprestens bosted flyttet fra Kviteseid gård ved Kviteseid gamle kirke til Moen gård i Sundbygdi. Likevel skulle det gå flere tiår før noen av stedene faktisk fikk kirke, som i begge tilfeller er tegnet av Haldor Børve. Kirkegård i Fjågesund ble innviet i 1901, men etter råd fra sognepresten ble kirkestedet lagt noen hundre meter nordvest for kirkegården, på grunn utskilt fra Søndre Fjågesund gård. Fjågesund kapell ble innviet den 19. juni 1916 (dagen etter Kviteseid nye kirke) og er blitt titulert som kirke siden 1997. I Kviteseid kommune er det nå bare ett stort sogn.

Kirkebygg
Fjågesund kirke er en langkirke i tre, åpenbart stavkirkeinspirert og med 108 sitteplasser. Kirken har klare likhetstrekk med Vår Frue katolske kirke i Porsgrunn, som også er tegnet av Børve (innviet 1899). Også innvendig er stavkirkeinspirasjonen åpenbar. Søylerader gir en basilikaaktig gulvplan, der sideskipene minner om svalganger utenfra. Det er orgelgalleri ved inngangen i øst-nordøst, og koret er tilsvarende omgitt av svalgangforkledde sakristier. Midt på skipet er en takrytter.

Interiør og inventar
På fondveggen bak alteret er et sammensatt alterbilde med et stort kors, Guds lam, alfa og omega. Lenger opp på korveggen er et kløverformet vindu med glassmaleri (formodentlig med en due som hovedmotiv, skjønt kirkeleksikonet kaller det ørn). Dette er i likhet med prekestol og døpefont på alder med kirken. Døpefonten er av marmor, og prekestolen er laget av Halvor Østenå, ifølge kirkeleksikonet.

Orgelet har fem stemmers Olsen & Jørgensen-orgel fra 1917. Det fikk ny orgelmotor i 1996. Kirkeklokken er fra O. Olsen & Søn.

Kirkegård og omgivelser
Det står et lite hus som ser ut til å være servicebygg, like utenfor kirken. Det er ikke mange parkeringsplasser her. Kirkegården er som nevnt noe lenger sørøst.

Fjågesund kirke
Fjågesund kirke
Fjågesund kirke
Utsikt fra kirketomten

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Flatdal kirke

Flatdal kirke

Bakgrunn
Flatdal er i den nordlige delen av Seljord kommune. Før dagens kirke hadde Flatdal en stavkirke som etter reformasjonen var anneks til Seljord. Undersøkelser av treverket i dagens kirke viser at tømmeret ble felt i 1653–54, og kirken ble innviet den 29. oktober 1654 (ifølge «Kirker i Norge» og andre kilder, men boken «Kirker i Telemark» samt kirkeleksikonet opererer med 1664). Stavkirken må ha blitt revet først, for enkelte veggplanker fra den er gjenbrukt i gavlene på dagens kirke.

Kirkebygg
Flatdal kirke er en laftet langkirke som i begynnelsen var svært enkel. Den fikk takrytter i 1759, mens dagens vesttårn er såpass nytt som fra 1908, da kirken fikk dagens ytre utforming ved en omfattende restaurering og ombygging etter planer av Haldor Børve («Kirker i Telemark» sier Heinrich Karsten). Før det hadde den allerede vært pusset opp over en årrekke etter å ha kommet på menighetens hender i 1873. Det har naturligvis vært oppussinger i nyere tid, ikke minst en restaurering i 1952 etter planer av Halvor Vreim og med Finn Krafft som konsulent. Gammelt inventar er hentet ned fra kirkeloftet og tatt i bruk igjen. Kirken fremstår i dag med vesttårn (våpenhus i tårnfoten), rektangulært skip, nesten kvadratisk kor og sakristi i den østre forlengelsen (også det fra 1908). Størrelsen er beskjeden: rundt 160 sitteplasser.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det søylebåret galleri med orgel i vest, og galleriet strekker seg også langs den vindusløse nordveggen. Blåfargen på benkene og søylene står i kontrast til de lyse fargene i kirkerommet ellers. Koråpningen er tredelt med rundbuer, hvorav den midterste er klart størst. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Et krusifiks fra 1200-tallet henger over den høyre korbuen.

Altertavlen antas å være samtidig med kirken. Det er en etasjetavle med et nattverdsbilde på predellaen, korsfestelsen i storfeltet (og de to røverne korsfestet i smalere sidefelt) samt to små bilder av engler i etasjen over. En altertavle med et bilde av den oppstandne Kristus malt av Jørund Telnes i 1876 henger nå på korets nordvegg. Den ble i sin tid gitt til kirken av M.B. Landstad.

Prekestolen er i skipets sørøstre hjørne og har oppgang gjennom den høyre (søndre) korbuen. Prekestolhimlingen er fra middelalderen, og det er også døpefonten. Begge var i en årrekke lagret på kirkeloftet før de ble tatt i bruk igjen. Dagens orgel har 13 stemmer (2 manualer og pedal) og ble bygget av Venheim orgelbyggeri i 2002. Det gamle orgelet (fra 1922) er etter noe om og men tatt i bruk i Kviteseid gamle kirke. Kirkeklokkene er fra 1641. Et par portalplanker fra stavkirken samt spiret fra 1757 oppbevares i våpenhuset.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står relativt langt nord på kirkegården. En gravstein med runer fra stavkirkens tid (siste halvdel av 1100-tallet) lå tidligere foran inngangsdøren, men er sendt til Oldsaksamlingen. Vest for kirken er et bygg som kan tenkes å være servicebygg (ev. bårehus).

Flatdal kirke

Kilder og videre lesning:

  • Ola Storsletten og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet (ARFO, 2008), s. 184–187
  • Herman Henriksveen (red.) og Halvor Tveraaen (foto): Kirker i Telemark (Flora forlag: Stathelle, 1986), s. 136–137
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 495
  • Kirkesøk
  • Wikipedia

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Flåbygd kirke

Flåbygd kirke

Bakgrunn
Selv om Flåbygd i dag er i Nome kommune (og før 1964 i Lunde kommune), sognet stedet opprinnelig til Kviteseid kirkemessig. Da kirken ble innviet den 30. august 1822, var det derfor som anneks til Kviteseid. I 1845 ble den imidlertid lagt til Bø prestegjeld og i 1866 til det nyopprettede Lunde prestegjeld. Tømmer til bygging og tomt til kirke og kirkegård (fra gården Nes) ble gitt av statsråd Niels Aall på Ulefos, og kirken ble oppført av Gunnar Knutson Saga fra 1818 av. Aall skal også ha finansiert det meste av byggingen, men dette bestrides av Guttorm Bjørgen Opheim (se nedenfor), som påpeker at det ikke er dokumentert. Det finnes for øvrig ikke noe byggeregnskap. I 1847 var det ønske om å flytte kirken til Røymålhaugen, men det ble aldri gjennomført.

Kirkebygg
Flåbygd kirke er en laftet korskirke med rundt 180 sitteplasser (tidligere 250). Opprinnelig hadde kirken tårn (eller takrytter) over krysset, men ved en ombygging i 1877 fikk den vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Det er ellers kor i østre korsarm med sakristi i forlengelsen. Kirken stod upanelt i begynnelsen, men fikk utvendig bordkledning og ble malt i 1864. Samtidig med tårnbyggingen i 1877 ble det også utført mye annet arbeid, og veggene inne i kirken fikk bordkledning. Det var også større reparasjoner i 1910 og i 1953–55. Sistnevnte skjedde etter planer av Ragnar Nilsen og med Finn Krafft som konsulent. Byggmester Leikvoll stod for byggearbeidet, og malerarbeidet var ved G. Grindrud. Laftetømmeret inne i kirken ble avdekket igjen ved denne restaureringen. Gulvet i koret er hevet et lite trinn over gulvet i resten av kirken, og det er orgelgalleri innenfor inngangen.

Inventar
Kirkens opprinnelige alterbilde sies å være gitt av Niels Aall og viser Kristi hudstryking, trolig malt etter et flamsk forbilde. Det ble flyttet i 1883, da kirken fikk et nytt alterbilde malt av Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands alterbilde «Oppstandelsen» i Bragernes kirke. Kirken har også et maleri av Jesus foran Pilatus som er malt av Gustav Adolph Lammers.

Opprinnelig hadde kirken prekestolalter, men prekestolen ble flyttet til sin nåværende plass i 1864. Døpefonten er fra 1939. Orgelet er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1965. Det fortelles at man leide kirkeklokke til å begynne med. Så i 1852 ble det innkjøpt en gammel klokke (fra middelalderen) som antas å ha vært brukt i gamle Nesland stavkirke før den ble revet i 1847. Klokken har innskriften «Sanctus Olavus, rex nostrum». Dessuten finnes en klokke som ble støpt av Olsen Nauen i 1960.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg nedover mot Straumen. Ved parkeringsplassen sør for kirken står et servicebygg.

Sognestruktur
Sognet heter Lunde og Flåbygd og omfatter ikke overraskende også Lunde kirke samt Landsmarka kapell. Menighetsbladet kan leses her.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Frøystul fjellkirke

Frøystul fjellkirke

Frøystul fjellkirke er et sportskapell på sørsiden av fylkesvei 37 (tidl. riksvei 37) ca. 22 km vest for Rjukan, nær grensen til Vinje kommune. Gamle sagn forteller at det var kirke på stedet i middelalderen, men den som er avbildet her, ble oppført i 1949 (og så da slik ut); siden er det utvidet. Ifølge Tinn kirkelige fellesråd var den delen som nå utgjør kirkeskipet, tidligere biljardsalong ved Rjukan hotell. Kirken er laftet og har 70 sitteplasser.

Første gudstjeneste ble holdt 14. august 1949, men formell innvielse skjedde først året etter, nærmere bestemt den 30. august. Midler til flytting og innredning kom fra Norsk Hydro, og kirken fikk flere gaver, blant annet et krusifiks skåret av skogeier Haddeland. Kirken sies å ha et harmonium fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk.

Digitalt museum har et par bilder av prester og folk på vei til innvielsen (her og her) og et interiørbilde.

Det er ikke kirkegård på stedet.

Frøystul fjellkirke
Frøystul fjellkirke
Frøystul fjellkirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gautefall fjellkirke

Gautefall fjellkirke

Gautefall fjellkirke i Drangedal er like ved det konkursrammede Gautefall hotell, omtrent midtveis mellom Drangedals kommunesentrum Prestestranda og Nissedals kommunesentrum Treungen. Fjellkirken drives av en stiftelse og eies av alle menighetene i Bamble prosti. Den ble opprinnelig innviet den 22. juni 1997, skjønt det kan se ut til at den var i bruk allerede i 1993. Den ble utvidet med ny kirkesal og innviet av biskopen den 20. juni 2010.

Kirkesalen har rundt hundre sitteplasser, og den tidligere kirkesalen ser ut til å ha blitt gjort om til flerbruksrom. Det står en klokkesøpul ved siden av kirkebygget, og på den ti mål store tomten er det også overnattingshytter.

Gautefall fjellkirke
Gautefall fjellkirke
Gautefall fjellkirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gimsøy kirke

Gimsøy kirke

Bakgrunn
Gimsøy kloster (se også her) var en stor gårdeier og maktfaktor i Skiensområdet i middelalderen, men så kom i tur og orden Kristian II, reformasjonen og en brann i 1546, og i dag er det ikke spor tilbake. Navnet lever imidlertid videre. Etter en byutvidelse i 1916 ble det aktuelt med kirke og kirkegård. Kirkegården kom først — i 1919 — og så fulgte kirken et par år senere. Den ble tegnet av Gunnar Nordby og innviet (da titulert som kapell) den 10. desember 1922.

Kirkebygg
GImsøy kirke er en langkirke i pusset tegl med rundt 200 sitteplasser. Orienteringen er fra øst-sørøst til vest-nordvest. Koret er apsidalt avsluttet og omgitt av sakristier. Kirken ble restaurert i 1972, da det ble innsatt vinduer med glassmalerier i korveggen.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er rundtbuet, og korets guld er hevet tre trinn over korets gulv. På hver side av koråpningen er en nisje, litt som middelalderkirkenes alternisjer. Finn Krafft malte i sin tid et alterbilde av himmelfarten til kirken, men i 1972 ble det satt inn syv glassmalerier i korets apsisvegg. De er laget av elever ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og viser Kristus, Moses, Elias og de fire evangelistene. Maja Refsum skal ha laget en kalvariegruppe til kirken.

Prekestolen (til høyre i korbuen) og døpefonten er begge laget av Asbjørn Hylland. Dessuten finnes en lesepult. Kirken fikk orgel i 1932, men dagens orgel er fra 1979 og ble bygget av J.H. Jørgensen. Det har elleve stemmer. Kirkeklokken er fra O. Olsen & Søn er er på alder med kirken.

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård, og sørøst for kirken står et bårehus.

Gimsøy kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gjerpen kirke

Gjerpen kirke

Bakgrunn
Gjerpen omsluttet store deler av Skien kommune før kommunesammenslåingen i 1964, og Gjerpen kirke har fra gammelt av vært hovedkirke i prestegjeldet med samme navn. Det sies at kirkestedet går helt tilbake til 1000-tallet, da det skal ha stått en trekirke på stedet, men de eldste delene av dagens steinkirke er fra 1153 eller der omkring, og kirken ble innviet den 28. mai. Opprinnelig var det en enskipet romansk steinkirke, og den var viet til Peter og Paulus. Kirken ble utvidet vestover og fikk ny inngang og nytt tårn i 1781. I 1871–73 ble den utbygget under ledelse av Christian Christie. Den ble da utvidet til korskirke og fikk det høye tårnet den har i dag, men utseendet er endret fra datidens nygotikk. Så ble kirken restaurert under ledelse av Harald Bødtker i 1919–21, med interiør av Emanuel Vigeland. Dette ble bekostet av familien Løvenskiold, som eide kirken i en årrekke. Gjerpen kirke feiret 850-årsjubileum i 2003. Den 13. november samme år ble kirken påtent og sterkt brannskadet innvendig. Siden er den satt i stand igjen. Den gjenåpnet i 2004.

Kirkebygg
Gjerpen kirke er altså en korskirke av stein. Antall sitteplasser oppgis hos Kirkesøk til 485. Kirken har tårn ved inngangen i vest, koret er rett avsluttet utvendig. Nord for koret er det prestesakristi og dåpsventerom i det som tidligere var privat gravkapell (Børting-kapellet). Øst for koret er Det arnoldske gravkapell (for familien Løvenskiold).

Interiør og inventar
Innvendig er veggene pusset, og en rekke rundbuer gir kirkerommet et romansk preg. Før restaureringen rundt 1920 var himlingen i kirkerommet helt annerledes, og også koret ble betydelig endret. Koret har apsidal avslutning innvendig, og korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv. Det er orgelgalleri innenfor inngangen i vest.

Før Emanuel Vigeland endret interiøret, hadde kirken en altertavle fra forrige restaurering med et motiv som iblant kalles «Jesus med utstrakte hender», malt av Christen Brun, som har malt det samme motivet til Grue kirke.

Vigeland sørget altså for den nåværende korutsmykningen. Korets apsis har en glassmosaikk som består av over 200.000 biter og skal være utført av italienske glassarbeidere. Motivet er Den fortapte sønns hjemkomst (Luk 15, 11–32). Mosaikken måtte nødvendigvis restaureres etter brannen i 2003. Vigeland står også bak alteret med bronserelieffer og krusifikset på alteret.

Videre er han ansvarlig for prekestolen, som står til venstre for korbuen og har bronserelieffer (Kristus-motiver: i Getsemane, i kamp med dragen, hudstrykelsen), og for døpefonten (timeglassformet og med fat av bronse samt lokk) samt benker, lamper, beslag og kirketekstiler. På et par søyler er det innlagt intarsia med navn og symboler for Peter og Paulus, som kirken altså er viet til.

Et orgel fra 1965 fra Magnussons Orgelbyggeri gikk med i brannen i 2003. Nytt orgel fra Grönlunds Orgelbyggeri ble innviet i 2009. Mens man ventet på dette, ble orgelet fra kapellet brukt, slik situasjonen også hadde vært på 1960-tallet da det forrige orgelet brøt sammen. De to kirkeklokkene er fra 1781 og 1920. Kirken har dessuten en rekke andre inventargjenstander som er omtalt i kildene.

Kirkegård og omgivelser
Foruten øvre kirkegård rundt kirken (mest sør og øst for den) er det et enda større kirkegårdsstykke (nedre kirkegård) vest for Siljanvegen (fylkesvei 32). På vestsiden av Håvundvegen er søndre kirkegård og et gravkapell. Ikke overraskende har familien Løvenskiold et eget gravområde på øvre kirkegård. Prestegården ligger like sørøst for kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gransherad kirke

Gransherad kirke

Bakgrunn, tidligere kirke(r)
Gransherad lå i gamle dager i Hjartdal kommune, men ble i 1860 utskilt som Gransherad kommune sammen med Hovin i Tinn. Dette varte til 1964, da Gransherad-delen ble innlemmet i Notodden kommune (og det meste av Hovin i Tinn igjen). Gransherad har hatt kirke siden middelalderen. Etter reformasjonen hørte den til Tinn prestegjeld før Gransherad prestegjeld ble utskilt ved kgl res. av 1859. I 1986 ble Gransherad innlemmet i Heddal prestegjeld (og Hovin i Tinn).

Gransherads første kirke skal ifølge sagnet ha stått på Grandås, litt lenger sør, der det ifølge jubileumsboken om kirken fortsatt er mulig å finne spor etter den i det gjengrodde landskapet. Denne kirken skal ha forfalt etter Svartedauden, og en stavkirke ble oppført på det nåværende kirkestedet like etter. Den er omtalt i 1369 og var viet til Olav den hellige. Stavkirken skal ha blitt omfattende ombygget gjennom årene, slik at det var vanskelig å se stavkirkepreget mot slutten. Svalgangen ble etter hvert fjernet, slik det skjedde ved mange andre stavkirker. Noe inventar fra denne kirken er bevart. For eksempel ble prekestolen funnet i kirketårnet og restaurert av Finn Krafft for så å anbringes i sakristiet, og klokkene og en Kristian III-bibel fra 1550 er overført. Portalstolpene, et gammelt kors og et olavshode er sendt til Oldsaksamlingen. Siste gudstjeneste i den ombygde stavkirken ble holdt den 11. august 1849, og så ble kirken revet den 20. og 21. august.

Kirkebygg
Gransherad kirke er oppført av byggmester Halvor Andreas Olsen fra 1845 etter en typetegning av Linstow og innviet den 11. september 1849. Olsen oppførte delvis parallelt også Hovin kirke etter samme tegning, og den ble innviet året etter. Kirken i Gransherad skal være litt større enn Hovin-kirken, skjønt overslag over antall sitteplasser varierer. Kirkesøk opererer i dag med 250. Det dreier seg om en laftet langkirke med vesttårn, og koret har samme bredde som skipet. Sakristiet kom til i 1939, og i 1985 ble det sør for kirken oppført en frittliggende bygning som inneholder bårerom, rom for kirkegårdsbemanning og publikumstoaletter.

Interiør og inventar
Kirken har utvendig panel, men inne i kirkerommet er laftetømmeret synlig, om enn malt. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er galleri i vest og et sykke østover langs nord- og sørveggen, med orgel helt i vest.

I begynnelsen var det bare et kors ved alteret, men i 1930 fikk kirken et alterbilde malt av Thyge Mathisen som viser kvinnene ved graven. Det tidligere alterkorset er forvist til korhjørnet. Prekestolen er på alder med kirken.

Orgelet ble bygget av Brødrene Torkildsen og innviet i 1990. Det har ti stemmer (2 manualer/pedal, opus 138) og avløste et orgel fra 1914 som ble defekt utpå 1980-tallet. Kirkeklokkene er altså fra stavkirken. Den ene antas å være støpt på 1400-tallet. Den andre er nederlandsk og fra 1738. Dessuten finnes en tremodell av stavkirken.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som ligger på sørsiden av Tinnåa med god utsikt til elven. Det står et krigsminnesmerke på kirkegården, og det finnes som nevnt et bårehus/servicebygg sør for kirken. Sør for kirkegården er prestegården, som ble lagt ut for salg høsten 2014.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Grorud kapell

Grorud kapell

Bakgrunn
Grorud er en liten bygd i skogen helt nord i Siljan kommune i Telemark. I dag har den bare to fastboende, men på slutten av 1800-tallet var det langt flere folk på gårdene, og det var mye skogsdrift i regi av familien Treschow. Bygda fikk skole i 1886, og omtrent samtidig ble det anlagt kirkegård på stedet. Det drøyde imidlertid til krigen før kapell ble oppført, og i mellomtiden ble det avholdt gudstjenester på skolen. Tomt og materialer til kapell ble gitt av Treschow-familien.

Tegninger til Grorud kapell ble levert av Riksarkitekten (i dag: Statsbygg), og byggmester var Ole Melaas fra Svarstad. Arkitektonisk ansvarlig for interiøret var Wilhelm Swensen. Kapellet ble tatt i bruk den 9. juli 1944 etter at prosten hadde gitt midlertidig tillatelse. Formell vigsling skjedde først 2. pinsedag (10. juni) 1946. 75-årsjubileum ble feiret 26. mai 2020. I den forbindelse ble det laget en film om kapellet.

Kirkebygg
Grorud kapell er en langkirke i bindingsverk som ifølge kirkeleksikonet og enkelte andre kilder har 150 sitteplasser, men ifølge jubileumsboken er det 84 i stor sal, og så finnes også liten sal, kjøkken og garderober. Kapellet har takrytter nær inngangen i vest.

Inventar
På selve alteret står et krusifiks. Altertavlen viser fotvaskingen (jf. Joh 13, 1–17) og er malt av Finn Krafft. Teksten under bildet er fra 15. vers: «For jeg har gitt Eder et Forbillede forat I skal gjøre som jeg har gjort med Eder.» Også prekestol og døpefont er på alder med kapellet. Sistenevnte (av tre) er sekskantet og timeglassformet og har lokk. Stol og font har marmorert maling.

Kapellet sies å ha et harmonium fra 1965 fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, men det kan se ut til at det brukes et Schimmel-piano i forbindelse med gudstjenestene. Kirkeklokken (i Ciss) er fra 1945 fra Olsen Nauen.

Grorud gravplass

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ligger på vestsiden av Grorudveien. Det sies i boken «Kirker i Telemark» at den nesten ikke er i bruk mer, og det er faktisk ganske glissent med gravsteiner i det avgjerdede området. Kapellet sies å ha 5–6 gudstjenester i året. Nordøst for kapellet står et bygg som ser ut til å være redskapshus e.l.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Grunge kirke

Grunge kirke

Bakgrunn
En rekke av Telemarks kirker er oppført etter typetegninger av H.D.F. Linstow, og i Grunges tilfelle har man åpenbart brukt samme tegning som for Nesland kirke i samme kommune, det vil si Vinje. Det er verdt å merke seg at sognet heter Grungedal og kirken Grunge. Dette er den siste kirken man passerer langs E134 på vei mot Haukelifjell og Vestlandet. Gamle sagn forteller at det en gang i tiden skal ha vært en kirke enda lenger vest, ved Finnland nær Edland. Der er det i dag gjengrodd, men tidligere var landskapet mer åpent. Det er imidlertid ikke enighet om hvorvidt denne kirken faktisk har eksistert.

Da det på 1840-tallet ble aktuelt med kirkebygging, var det en stund snakk om å oppføre den på Finnland, men man endte opp på Straumstøyl i Grungedal. Kirketomten ligger på nedsiden av det som nå er europavei, ned mot Tveitevatn. Det fortelles at sogneprest Anton Elias Smitt tilpasset Linstows tegning noe. Kirken ble oppført av Saave Brufloti fra Mo og var ferdig høsten 1850, uten at nøyaktig innvielsesdato oppgis.

Kirkebygg
Grunge kirke er en langkirke i tre. Byggeteknikk fremgår ikke av litteraturen, men siden kirken ser ut til å ha fått utvendig og innvendig panel fra starten av, kan vi muligens anta at det dreier seg om bindingsverk. Antall sitteplasser er ifølge kirkeleksikonet 130, mens boken «Kirker i Telemark» fastslår at det dreier seg om rundt 100. Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Den hadde ikke noe sakristi til å begynne med. Året etter innvielsen ble det ble imidlertid oppført en kirkestue ovenfor kirken, der presten kunne overnatte ved besøk på stedet og gjøre seg klar til messen. Etter lang tids forfall ble denne erstattet med et tilbygg på selve kirken i 1958. Dette inneholder både sakristi og kirkestue, og det er utsmykket med kunst av Harald Kihle, inkludert studier til kirkens altertavle. Gamle bilder viser kirken som mørk på farge, men den er i dag hvitmalt.

Interiør og inventar
Kirkerommet er preget av empire i både interiør og inventar. Interiørfargene er satt av Finn Krafft, tilsynelatende i forbindelse med en restaurering omkring 1950, da kirkerommet fikk sitt nåværende utseende. Altertavlen er formet som en gresk tempelfront, og vi kjenner igjen prekestolformen fra andre Linstow-kirker. Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen. Korgulvet er hevet fire trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av lave skranker på hver side av midtgangen. Inne i koret er to avlukker som opprinnelig fungerte som improviserte sakristier der presten kunne gjøre seg klar til messen. Det fortelles at det opprinnelig ble ansett som for dyrt å legge himling i kirken, men i dag har den flat himling.

Dagens alterbilde ble malt av Harald Kihle i 1950–51 og bærer tittelen «Jesu gjenkomst til Grungedal». Det er altså en kristusfigur med nordisk utseende, formodentlig etter inspirasjon fra Henrik Sørensen, som skal ha deltatt i planleggingen av interiøret. Omkring ser vi et fjellandskap med sauer og i bakgrunnen Trolldalsåsen. Tidligere ble det brukt et mørkt kors med noe bladgull ved alteret.

Prekestolen (i korbuens høyrekant) er i utpreget empire og har oppgang fra koret. Den er oppført etter Linstow-tegninger og er malt av Aanund Lunden, som også har malt døpefonten. Orgelet ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1966. Kirkeklokken ble støpt av O. Olsen & Søn i 1849, i en tidlig fase av det støperiets historie.

Av annet inventar kan nevnes kalk, disk og oblatskrin som er overtatt fra Heggland kirke i Fyresdal (revet 1844). Til 150-årsjubileet fikk kirken nye tekstiler som ble laget av Borgny Svalastog. Det finnes også kirketekstiler laget av Gunhild Kvammen i 1930- og 1940-årene.

Kirkegård og omgivelser
Den eldste delen av kirkegården er sør for kirken. I dag strekker kirkegården seg fra europaveien og nesten ned til vannet. Store deler av den er omgitt av steingjerde. Ved parkeringsplassen like utenfor er et minnesmerke fra 1939 over Rismyr-familien, som stiftet et legat for trengende. Sørøst for kirken står et hus som ser ut til å være servicebygg/redskapshus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden