Stikkord: kirke

kirke

Hitra kirke

Hitra kirke

Bakgrunn
På Hitra kan man føle seg hensatt til Bysants. Da Dolm kirke brant natt til 3. februar 1920, ble det etter bare syv dager vedtatt å flytte kirkestedet over Dolmsundet til Melandsjø, der en hjelpekirkegård var tatt i bruk den 28. mai 1904. Slikt blir det strid av, men byggetillatelse ble gitt mot at kommunen forpliktet seg til å ta ansvar for kirkeruinene på Dolm. Det fortelles at Claus Hjelte fikk arkitektoppdraget uten konkurranse fordi han var kjent fra tidligere oppdrag og ellers hadde et godt ry. Kirken ble innviet den 15. desember 1927. Dette var hovedkirken i Hitra prestegjeld, og Hitras eldste kirke skal i sin tid ha stått på gården Amundarås eller Omdås, ikke så langt unna.

Østfra
Vestfra

Kirkebygg
Hitra kirke er en korskirke i stein (lokal sådan). Samtidig er bygningskroppen nesten kvadratisk. Det betyr at det er plass “til overs” i de fire hjørnene mellom korsarmene, og de er brukt til andre rom. Det er imidlertid lengdeakse fra vest mot øst, og gavlvegger sprenger seg ut av kvadratet i disse retningene. Midtdelen (mellom korsarmene) er høyere enn resten og har en kuppel på toppen med et kors på taket. Det er dette som gir det bysantinske preget. Det er innganger i nordre og søndre våpenhus (hjørnerommene i vest). Fra våpenhusene er det dører inn i kirkerommet (både vestre korsarm (skipet) og tverrarmene, og det er trapper opp til galleriene (i tre av korsarmene). Kirken har 400 sitteplasser.

Hitra kirke

Interiør og inventar
Kirkerommet har tønnehvelv. Veggene er hvitpusset (?) på innsiden, mens steinene altså er synlige på utsiden. Det er kor i østre korsarm og sakristi og rom for kirketjener i smårommene på hver side. Fargeskjemaet er gjennomført, og inventaret føyer seg etter arkitekturen. Alterbildet viser Jesus som den gode hyrde. Prekestolen henger på hjørnet mellom koret og søndre korsarm. Orgelet på vestgalleriet er ifølge kirkeleksikonet bygget av Martin Lønseth i 1929.

Kirkegård
Kirken ligger på en bakketopp med utsikt over havnen og sundet. Kirkegården ble altså tatt i bruk allerede i 1904, og gravfeltene ligger spredt i tre hovedkonsentrasjoner på sørsiden av kirken. Det står et servicebygg øst for kirken, og det er parkering vest for kirkegården.

Hitra kirke
Sett fra Dolmvarden

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hallaren kirke

Hallaren kirke

Bakgrunn
Frøya kommune og prestegjeld ble utskilt fra Hitra fra 1. januar 1877, og 15. desember samme år ble prestegjeldet delt i to sogn. Nye Sletta kirke (også kalt Nord-Frøya kirke) ble innviet som kirke for hovedsognet i 1880, og året etter fulgte Sør-Frøya etter med Hallaren kapell, som ble innviet den 15. september 1881. I dag tituleres bygget som kirke.

Kirkebygg
Denne laftede langkirken ble tegnet av Henrik Nissen, som også tegnet Sletta kirke (den som brant i 1984), og tegningene til Hallaren ble få år senere brukt ved oppføringen av Sandstad kirke på Hitra. Byggmester ved oppføringen var Kristian Hovde. Hallaren kirke sies å ha ca. 400 sitteplasser eller litt i underkant (anslagene varierer). Skipet er rektangulært, koret er langt kortere samt smalere og lavere, og det er omgitt av to små sakristier (prestesakristi i nord, dåpsventerom i sør). Kirken har vesttårn omgitt av trappehus og med våpenhus i tårnfoten, og det er orgelgalleri i vestre del av skipet. Orienteringen er omtrent fra vest-nordvest til øst-sørøst. Både ytter- og innervegger er dekket av panel. I 1953 ble kirken satt i stand, blant annet med malerarbeider av Paul Størseth, og enkelte inventargjenstander ble anskaffet. Det har også vært senere anskaffelser og oppussing.

Hallaren kirke

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpning, vinduer og dører har rundbuer. I korets østvegg er det høyt oppe et fem fags vindu med farget glass som senere er dekket til innvendig med malerier. I koret er det også klokkerstol på sørsiden. Altertavlen med korsfestelsesmotiv ble malt av Waldemar Wilberg. Denne samt prekestolen og døpefonten skal være på alder med kirken, men prekestolen fikk påmalt evangelistbilder av Paul Størseth i 1953. Størseth har også malt galleribrystningen, som har bilder med scener fra Jesu liv, samt maleriene over altertavlen (som dekker over nevnte vindu).

Kirken har et seks stemmers pneumatisk orgel fra 1915 bygget av Martin Lønseth i Steinkjer. Det ble restaurert av Espen Selbæk i 2015. Kirkeklokken er fra 1905, fra Baklandet Støberi & Mek. Værksted. Kirken har også en gammel alterkalk og ditto messehagel som antas å være overført fra kirken på Sula (altså tidligere inkarnasjon av Sletta kirke).

Kirkegård
Det er kirkegård sørøst for kirken. Den er omgitt av steingjerde.

Kirkegårdsport
Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fillan kirke

Fillan kirke

Bakgrunn
På eller omkring Hitra har både folk og kirkesteder flyttet gjennom tidene. Fillan er i dag kommunesentrum, men opprinnelig lå kirkestedet ved Ulvan nær Ulvøya, nordøst for fast-Hitra. Det vil si: Kirken lå i Kjerkgårdsvika på Hestøya, like vest for Ulvan. Dette ser ut til å ha vært en enkel stavkirke på ca. 8 m x 5 m, og den hadde tårn. Vindfløyen blåste ned og måtte repareres i 1640-årene, og i 1659 slo lynet ned i tårnet.

I 1680-årene hadde kirken store reparasjonsbehov, men den ble også ansett for å ligge i en utkant, og etter endel diskusjon ble kirkestedet flyttet i 1686. Det virker som det er uklart hvor mye av kirken som ble gjenoppført, og hvor mye som var nytt. Lokal tradisjon vil ha det til at gamlekirken ble tatt ned og satt opp igjen, men det er dårlig med konkrete skildringer. På det nye stedet fikk kirken navnet Vår Frelsers kirke, og det antas at den har vært utvidet noe i etterkant. Denne kirken ble solgt på den store auksjonen sammen med Dolm kirke og var i privat eie til kommunen overtok i 1873. Kirken ble med tiden for liten, og den forfalt. Da det virket som om det kunne gå mot nybygging, blusset diskusjonen om kirkestedets plassering opp igjen, men det ble ikke flyttet.

Kirkebygg
Fillan kirke ble oppført av byggmester Fredrich Bertelsen Ødegaard og innviet i revolusjonsåret 1789. Det er en laftet korskirke med rundt 400 sitteplasser. Kirken har takrytter over krysset og kor i østre korsarm med sakristi i forlengelsen. I vest er det et våpenhus som i hovedsak er overtatt fra gamlekirken. Det var tidligere en dør i korets sørvegg, men den er kledd igjen, og i 1920-årene ble det satt inn en dør i nordre korsarm.

Utvendig har kirken stående panel, mens laftetømmeret er synlig (men malt) inne i kirken. Det er orgelgalleri i vest (fra 1870-årene). Opprinnelig hadde kirken 51 faste kirkestoler, men antallet er siden redusert til 43. I koret er det tre stoler. En lukket stol ved nordveggen kalles prestkonastolen og var for prestens familie. Ved sørveggen er klokkerstolen, og lengst fremme ved nordveggen er kjerkembetsstolen for prestens medhjelpere. Rundt hjørnet mellom nordre og vestre korsarm finner vi Ansnesstolen, for folket på gården Ansnes.

Inventar
Altertavlen er eldre enn kirken, men ved en befaring i 1741 hadde ikke kirken altertavle, så den kan ikke ha kommet på plass før det. Det dreier seg om et senrenessansearbeid med et nyere bilde. Bildet ble malt av Erling Balle Lund i 1875 og gitt til kirken av klokkeren i 1870-årene. Bak dette finnes et eldre bilde som viser oppstandelsen. Det er muligens malt i Bergensområdet på 1600-tallet, men er delvis overmalt. Dette ble konstatert av Odd Helland hos Riksantikvaren i 1959, men det later ikke til at det eldre bildet er grundig undersøkt eller restaurert.

Også prekestolen ser ut til å være eldre enn dagens kirke, der den ble satt opp av byggmesteren i 1789. Stilmessig er det en enkel utgave av en prekestoltype som var vanlig i Trøndelag på 1700-tallet, og kirkeleksikonet daterer den til «før 1783». Himlingen har opprinnelig hatt skymaling.

Døpefonten er laget av Alfred Risvik i 1934 etter mønster av prekestolen. I kirken finnes også en mye eldre døpefont som stammer fra Ulvkirken og er omtalt i en inventarliste i 1640-årene. Den har imidlertid ikke vært brukt så lenge noen kan huske. Før dagens font kom på plass, ble det brukt et dåpsfat festet i et jernstativ ved alterringen.

Kirken fikk sitt første orgel i 1923, men dagens orgel ble bygget av Eystein Gangfløt i 1984. Kirken har ellers et gammelt maleri «Kristian den fjerdes syn», som lå bortgjemt på kirkeloftet i mange år og ble satt i stand i 1927, og også enkelte andre gamle inventargjenstander er å finne.

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården står en minnesmerke over omkomne på havet. Oppover mot parkeringsplassen står et lite bygg som ser ut til å være redskapshus. Opplysningsvesenets fond har et bilde av presteboligen.

Fillan kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fagerhaug kirke

Fagerhaug kirke

Bakgrunn
Fagerhaug kirke (12 km nord for Oppdal sentrum) ble oppført som Elim bedehus i 1921 for Oppdal baptistmenighet. Bygget ble brukt som bedehus frem til 1928 og siden til en rekke forskjellige formål. På 1950-tallet ble bygget kjøpt av en kapellkomité, og i 1958–59 ble det bygget om under ledelse av Ola Mjøen etter planer av John Tverdahl. Det ble innviet som Fagerhaug kapell den 13. september 1959. I dag tituleres bygget som kirke i Oppdal sogn.

Kirkebygg
Denne langkirken har 150 sitteplasser. Orgelet står på et galleri, og bygget omfatter også andre rom, så som en kirkestue utenfor selve kirkerommet (kjent lokalt som «Litjsalen») samt en kjellerstue.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Det tønnehvelvede koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Det vil si: Egentlig er koret større enn den smale delen. Podiet (tre trinn over skipets gulv) strekker seg utover koråpningen.

Det sentale inventaret er fra 1959. Altertavlen er laget av møbelsnekker Ingvar Fagerhaug og treskjærer Hans Donali, og selve alterbildet er malt av Bjarne Rise. Det viser korsfestelsen på Golgata. Ingvar Fagerhaug har også snekret prekestol, klokkerstol og døpefont. I Litjsalen henger et maleri laget av Kalla Skrøvseth. Kirkens orgel ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1975 og avløste et husorgel. Ifølge fellesrådet var den opprinnelige kirkeklokken (formodentlig støpt av H. Forseth i 1898, slik det står i kirkeleksikonet) fra gården Stugu, der man gjerne ville ha klokken tilbake, men donerte en ny klokke til kirken.

Kirkegård
Kirken feiret 50-årsjubileum i 2009, og det ble da utgitt et jubileumshefte. Det foretas ikke begravelser her. Formodentlig brukes kirkegården ved Oppdal.

Fagerhaug kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Dolm kirke

Dolm kirke

Bakgrunn
Dolm kirke er Hitras eldste kirke, men det er ingen selvfølge at den står der i dag. Den har som mange middelalderkirker brent en rekke ganger, og etter brannen natt til 3. februar 1920 ble det raskt besluttet å flytte kirkestedet over Dolmsundet til Melandsjø. Etter en lokaliseringsstrid ble det gitt tillatelse til å oppføre ny kirke på Melandsjø mot at kommunen forpliktet seg til å ta ansvar for kirkeruinene på Dolm. Så er kirken satt i stand igjen og har fått nytt inventar. Den har 200 sitteplasser.

Vestfra
Østfra

Dolm kirke var Hitras tradisjonelle hovedkirke fra reformasjonen av, men områdets første kirke ble oppført på gården Amundarås eller Omdås sør for Dolmsundet. Dolm kirke tidfestes ofte til før 1250, og årstallet 1188 blir gjerne nevnt i forbindelse med den. På den annen side tidfester Øystein Ekroll kirken så sent som på 1400-1500-tallet, blant annet med begrunnelse i at den ikke er nevnt før reformasjonen. En tradisjon vil ha det til at det er en irsk forbindelse, og at kirken var viet til Columba, men dette er ikke Ekroll enig i. En annen tradisjon vil ha det til at kirken ble oppført som del av et tiltenkt klosteranlegg, men at fullføringen ble avbrutt av Svartedauden. Utstikkende steiner på nordveggen skal være spor etter dette, men de er ifølge Øystein Ekroll rester etter et sakristi.

Kirkebygg
Dolm kirke er en romansk langkirke med en form som var svært vanlig i middelalderen: Rektangulært skip med smalere og lavere kor som var rett avsluttet, og ikke noe våpenhus. Skipet utvendig er 19 m x 14 m, og koret er 9 m x 10 m, altså bredere enn det er langt. Murene er ca. 1,3 meter tykke. Ekroll påpeker at 1100-tallskirker gjerne hadde andre proporsjoner, at de var lengre og høyere i forhold til bredden. Enkelhet i murteknikk sies også å skyldes forfall innen håndverket samt mangel på folk til å utføre arbeidet. Dette har også medført at sørveggen ikke ble murt helt opp, men avsluttet med treverk. Gavlene er også i tre.

Mot sørportal
Sørportal
Nordportal
Utstikkende steiner

Skipet har ingen vestportal, men portaler i nord og sør — for henholdsvis kvinner og menn. Kirken har ingen nordvinduer (som trøndelagskirker i middelalderen gjerne hadde, i motsetning til på Østlandet). Det antas at himlingen har vært flat hele tiden. Korgulvet har trolig vært lavere enn skipets gulv (jf. den lave døren på sørveggen og det skrånende terrenget), men i dag er det justert så det er likt. Ekroll tilbakeviser at dette skyldtes irsk påvirkning i tidligmiddelalderen.

Kirken har så vidt man vet, brent minst tre ganger før 1900-tallet: i 1709, 1772 og 1848. I Wikipedia påstås det imidlertid at funn tyder på at det har vært flere branner, og at folk har brent inne i kirken, uten at dette dokumenteres med kildehenvisninger. Inventaret er fra 1900-tallet etter brannen og gjenoppbyggingen.

Interiør og inventar
Kirken har ikke altertavle, men et glassmaleri av Oddmund Kristiansen i vinduet i korets fondvegg. Det bærer tittelen «Korset som reises fra mørke til lys». Prekestolen er i skipets nordøstre hjørne. Døpefonten er fra 1991.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg østover fra kirken, og en fjellknaus sør for den kalles Likberget. Sørvest for kirken står et bårehus. Prestegården leies ut til Kystmuseet. Nord for kirken ligger Dolmvarden med gamle gravrøyser og spektakulær utsikt over fjorden.

Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Berkåk kirke

Berkåk kirke
Bakgrunn
Rennebu ble eget prestegjeld i 1862, og i 1877 ble det gitt tillatelse til å oppføre en kapellkirke på Berkåk, som nå til dags er kommunesentrum. Kirken ble tegnet av Henrik Nissen og ble innviet den 30. oktober 1878.

Kirkebygg
Berkåk kirke er laftet langkirke med 200 sitteplasser (ifølge Kirkesøk). Den har vesttårn, og koret er rett avsluttet og omgitt av sakristier.

Vestfra
Vestportal

Interiør og inventar
Kirken har utvendig og innvendig panel; det siste kom til rundt 1910. Innvendig er det orgelgalleri i vest, og korets gulv er hevet et lite trinn i forhold til skipets. Koråpningen er rundbuet, og det relativt lille koret åpner seg mot skipet i full bredde. Både koret og skipet har tønnehvelv. Dette stammer fra 1953, da kirken ble satt i stand til 75-årsjubileet under ledelse av John Tverdahl, og kirken ble pusset opp også til hundreårsjubileet i 1978.

Opprinnelig hadde kirken et enkelt trekors istedenfor altertavle, men i 1918 gjorde en gave at kirken kunne utsmykkes med altertavle og annet. Rammen med akantusskurd ble skåret av Ola Hoel, og bildet ble malt av Harald Brun. Bruns bilde ble i 1958 byttet ut med et bilde malt av Mikael Hoel. Teksten under bildet lyder: «Eg er den gode hyrding» (Joh 10, 11).

Prekestolen fikk akantusskurd skåret av Ola Hoel i midten av 1920-årene. Stolen ble ombygget noe omkring 1930 og fikk oppgang fra sakristiet istedenfor fra koret. Den skal ha fått ny himling i den forbindelse. Stolen er til venstre for korbuen.

Ola Hoel skal også ha skåret døpefonten, som dateres til 1926. Den er begerformet og har følgende innskrift: «Av hans fullnad har vi alle fått, og det er nåde over nåde» (Joh 1, 16).

Over og rundt korbuen er en billedfrise som ble malt av Mikael Hoel i 1950-årene. Dette ser vi f.eks. på klærne til familien som sitter og ber bordbønn, og misjonsbildet ville nok ha vært ansett som politisk ukorrekt hadde det blitt malt i dag.

Over vestgalleriet er det et rundt vindu med farget glass. I sakristiet henger en rekke prestebilder.

Orgelet ble skiftet ut i 2012. Fra før hadde kirken et elektronisk Ahlborn-orgel fra 1972. Det nye pipeorgelet har 16 stemmer og er bygget av Bruno Christensen. Det ble innviet den 24. september 2012.

Kirkeklokken ble støpt av Lars Rustad på Leinstrand i 1874.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er blitt utvidet gjennom årene og brer seg for en stor del nordover fra kirken. På kirkebakken øst for parkeringsplassen står et kombinert bårehus og servicebygg som ble oppført i 1971 etter tegninger av Roar Tønseth. Like ved siden av kirken er et menighetshus, og presteboligen er heller ikke langt fra kirken.

Kirkegårdsport
Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bakke kirke

Bakke kirke

Bakgrunn
Bakke kirke (1715) er som en større utgave av den ti år eldre Hospitalskirken, som skal være Norges eldste gjenværende oktagonale tømmerkirke, tegnet av Johan Christopher Hempel. Bakkekirken ble oppført av tømmermester Johan Pedersen Graasten og snekker Johan Henrik Helmers etter de samme tegningene, men altså i større målestokk. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 250.

Etter bybrannen i 1708 ble Bakklandet-området lagt under Lade sogn i Strinda prestegjeld. Det gav høye inntekter til biskopen, Peder Krog, som bodde på Bakke gård og fungerte som lokal sogneprest. Men byens øvrige prester protesterte, og det ble hevdet at Lade var en for liten kirke for en stor menighet, i tillegg til at den lå (og ligger) et stykke unna. Dermed ble Bakke kirke bygget. Den ble innviet i 1715. Biskopen oppkalte den opprinnelig etter sin kone, Anna Dorothea, men det sies at biskopen var den eneste som faktisk brukte dette navnet.

Kirkebygg
Bakke kirke ble bygget på fundamentstein blant annet hentet fra Nidarosdomen. I motsetning til Hospitalskirken, som har jernsprosser med blyinnfattede vinduer, har Bakke tresprosser — angivelig det første kjente eksempel i Trondheim. Den stod noen år uten panel, i påvente av at bygget skulle sette seg. Bakklandet ble brent under svenskenes beleiring i 1718 — tre år etter kirkens innvielse — og kirken var det eneste bygget som stod igjen i området. Bakklandet ble ellers eget prestegjeld i 1847, og Lademoen sogn (i nordøst) ble utskilt i 1908.

Kirken stod opprinnelig nærmere Nidelva og havnen, men på slutten av 1930-tallet ble Innherredsveien oppgradert som utfartsåre. Dermed ble kirken stående i veien og måtte flyttes. (Gammel plassering er vist også her og her.) Den ble, om jeg har forstått rett, jekket opp og flyttet slik den var — flere meter. Den ble satt på en ny underetasje, og hele bygget ble grundig restaurert i denne perioden (1938–41). Nærmere vår tid er kirken restaurert i 2008.

Interiør og inventar
Det er en staselig kirke innvendig. Svært slående er orgelet — som står på et galleri bak/over alteret og ikke på galleriet over inngangen — og fire søyler med marmorert maling. Det er ellers brukt marmoering i to sveip rundt kirkerommet: i orgelet / prekestolen / galleriene og nederst langs veggen. Kirkerommet har vært endret endel gjennom tidene, og dagens kirkerom er et resultat av arbeidet etter flyttingen, ledet av arkitektene Erling Krogseth og John Tverdahl med Ola Seter som fargekonsulent.

Det første orgelet ble gitt i 1768 av Morten Simonsen Hoff, den berømte kjøpmann Thomas Angells mest betrodde tjener. Hoff kjøpte seg tittelen kammerråd, og fikk bygget mausoleum inntil nordveggen, nord for koret. Dette er nå borte, men kan ses på gamle bilder fra før flyttingen. Orgel har vært skiftet flere ganger, og dagens er tsjekkisk og fra 1971. Det er ifølge Adresseavisen ikke spesielt godt. Alterbildet under orgelet forestiller Jesus i Getsemane og ble malt av Gustav Adolph Lammers. De to kirkeklokkene er fra 1766 og 1971.

Trondheim byarkiv har en rekke historiske bilder av denne kirken.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård ved Bakke kirke. Nærmeste gravplass er ved Lademoen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Atrå kirke

Atrå kirke

Bakgrunn
Kirkestedet Atrå (nord for Tinnsjø) går tilbake til middelalderen. Dagens Atrå kirke avløste en stavkirke fra 1100-tallet hvis portal er å se på Kulturhistorisk museum den dag i dag. På museet finnes også planker med runeinskripsjoner fra stavkirken. Litt utpå 1800-tallet var stavkirken for liten og dessuten i dårlig stand, og det ble i 1825 søkt om å få erstatte den med en korskirke. Da dette ble avvist, avventet man Linstows mønstertegninger, som ble levert noe forsinket i 1827. Disse viste en laftet, upanelt langkirke i empirestil, men de vakte noe misnøye hos byggekomiteen og sognepresten, som mente at den ville bli for liten, og at vinduene svekket konstruksjonen. Dessuten manglet lokal kunnskap om skjøting av laftetømmer. For øvrig var bindingsverk ukjent på det tidspunktet, så man ville lafte tårnet. Prosessen trakk ut, Linstow korrigerte tegningene, som ble utgitt i bokform sammen med andre kirketegninger, og i Atrå fikk man tak i byggmesterne Christen Aslachsen Rustan (eller Rugstad) og Christen Andersen Stensaas fra Skien. Kirken ble oppført i 1833–34, og den ble innviet den 4. september 1836.

Kirkebygg
Vi snakker altså om en laftet langkirke. Den har vesttårn, rektangulært skip og kor i øst (eller øst-sørøst), og antall sitteplasser oppgis til 300. Det har vært gjort enkelte endringer. I 1895 ble gangen bak alteret fjernet. I 1908 ble interiør og inventar betydelig endret under ledelse av Haldor Børve. Sidegalleriene ble fjernet, himlingen ble kledd med strie og inndelt i felt, galleribrystningen fikk lister som delte den i felt, kirken fikk nye benker, og den fikk altertavle der det tidligere hadde vært brukt et kors. I 1922–24 fikk kirken et sakristitilbygg i forlengelsen av koret, og det tidligere sakristiet sør for koret ble omgjort til orgelhus. Det var ny oppussingsrunde i 1951–52, der blant annet prekestolen ble rosemalt av Øystein Orekås, visstnok mot Riksantikvarens vilje. Kirken er formmessig og til dels overflatemessig preget av empire, men altså med innslag av telemarksk rosemaling, en kombinasjon de fleste finner kledelig i dag.

Inventar
Altertavlen fra 1908 har et bilde av måltidet i Emmaus (jf. Luk 24) som er malt av Lars Osa etter Eilif Peterssens altertavle i Kristiansand domkirke. Prekestolen er i utgangspunktet i empirestil, men har altså blitt rosemalt på 1950-tallet. Det skal også finnes en prekestol (samt enkelte andre gjenstander) fra stavkirken i sakristiet. Døpefonten er på alder med kirken. Kirken sies å ha et Jørgensen-orgel, og av de tre kirkeklokkene er to overført fra stavkirken, mens den tredje ble støpt i 1925.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Sørvest for kirken står et hus som formodentlig er bårehus. Tinn prestebolig (fra 1970-årene) er like over veien fra kirken.

Mer historie
Kirkehistorisk kan det tilføyes at Atrå i sin tid var hovedsogn i Tinn prestegjeld, og at presten bodde der. I 1948 ble Rjukan med Dal skilt ut som eget prestegjeld. Den som vil søke i lokale kirkebøker, kan gjøre det her.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Austbygde kirke

Austbygde kirke

Bakgrunn
Austbygde (eller Tinn Austbygd) sognet tidligere til Atrå, men ble etter noe om og men eget kirkesogn fra 1. januar 1888. I den samme prosessen fikk stedet egen kirke. Den ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan og oppført under byggmester Gulbrand Johnsen fra Nes på Romerike, som foruten kirker i hjemdistriktet også oppførte enkelte i Buskerud og Telemark.

Kirkebygg
Austbygde kirke ble innviet den 23. november 1888. Det er en tømret langkirke med 300 sitteplasser. Kirken har vesttårn omgitt av tilbygg fra 1980-tallet med dåpssakristi og toalettrom. Det rett avsluttede koret i øst er omgitt av sakristier (hvorav det ene, som tidligere var dåpssakristi, nå er lagerrom). Kirken ble pusset opp i 1933-34 etter planer av Domenico Erdmann. Den ble da malt av Øystein Orekås. Senere er kirken omfattende restaurert i 1985–88 frem mot hundreårsjubileet.

Interiør og inventar
Kirken har orgelgalleri i vest, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv.

Altertavlen ble malt av Lars Osa i 1909 etter Adolph Tidemands bilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Før den tid var det brukt et trekors på grønn bakgrunn i en ramme som var tegnet av Nordan. I 2016 ble det montert glasstegninger av Tor Lindrupsen i vinduene i skipet.

Prekestolen ble snekret av byggmesteren. Den er i venstrekant av koråpningen. Det finnes også en enkel lesepult. Døpefonten er i likhet med prekestolen på alder med kirken.

Kirkens første orgel var egentlig et harmonium fra 1915. I 1938 ble det skiftet ut med et ti stemmers Walcker-orgel. Etter krigen fikk kirken elektrisk oppvarming, som gav tørr luft, og orgelet begynte etterhvert å svikte. Dagens orgel er fra 1973 og ble bygget av Paul Ott. Det har 15 stemmer (2 manualer og pedal). Harmoniet har siden kommet til det lokale bedehuset, mens Walcker-orgelet brukes i baptistkirken på Rjukan.

De to kirkeklokkene ble støpt i 1888 av O. Olsen & søn.

Kirkegård og omgivelser
I begynnelsen var det bare opparbeidet et lite stykke kirkegård nordover fra kirken, men den er blitt utvidet etterhvert. Sørøst for kirken står et kombinert bårehus og servidebygg fra 1982, oppført etter en langdryg prosess med mange omtegninger.

På kirkegården står ellers en bauta reist i 1938 over dem som gikk i bresjen for å få bygget kirken, og med en påmontert plate med navn på dem som gav kirketomt. En kirkestue fra 1920-tallet ble revet i 1978, og kirkestaller fra 1915 ble revet samtidig.

Austbygde kirke
Austbygde kirke
Austbygde kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bamble kirke

Bamble kirke

Bakgrunn
Bamble kirke har fra gammelt av vært hovedkirke for store deler av nedre Telemark, og prestegjeldet omfattet tidligere også det som nå er Kragerø kommune. Forgjengeren til dagens Bamble kirke var en steinkirke viet til Olav den hellige som ble oppført på midten av 1100-tallet et par hundre meter lenger sør. Denne gikk på auksjonen i 1723 som andre kirker, og da den kom i kommunens eie i 1839, ble det raskt besluttet å oppføre ny kirke i stedet. Denne ble tegnet av sogneprest Gustav Adolph Lammers, som dessuten var ordfører og stortingsmann en stund. Det kom endringsforslag fra Chr.H. Grosch, som var departementets mann i saken. Ansvarlig for oppføringen var en snekkermester Olsen fra Bamble, som imidlertid døde underveis, og arbeidet ble overtatt av snekkermester Peter Holm fra Skien. Kirken ble innviet 19. oktober 1845 og regnes av enkelte som Norges første nygotiske kirke. Kirken skal ha likhetstrekk med et par 20–30 år eldre nygotiske kirker like sør for Berlin. Ved oppføringen ble stein fra middelalderkirken brukt i grunnmuren og kirkegårdsmuren.

Bamble kirke
Bamble kirke
Bamble kirke

Kirkebygg
Bamble kirke er en laftet korskirke, men tverrarmene er relativt korte. Kirken har utvendig panel, men for øvrig fremstod den litt annerledes i begynnelsen enn nå. Da var det takrytter over tverrskipet og åpen inngangshall der dagens tårn står. Tårnet vi nå ser, kom til i 1902, da Hjalmar Welhaven ledet en restaurering og ombygging av kirken. Det hadde vært endringer og oppussing før og kom flere runder med dette etterpå. Siste store restaureringsrunde så langt var i 1985–86, da fargene ble tilbakeført til slik de var i 1902 (1895 for interiøret). Kirken har altså tårn ved inngangen, som er i sørvest, og koret er rett avsluttet og har sakristi i forlengelsen. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 400.

Interiør
Inne i kirken er det gallerier i tre etasjer i tverrarmene, og rekkverkene gjenspeiles i galleriet ved inngangen, der orgelet riktignok er så høyt at det ikke er noe gulv i det som ellers ville ha vært øvre gallerietasje. Veggene fikk brystpanel i 1895. Korskillet er umiskjennelig nygotisk med fem høye spissbuer og en lav skranke. Korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv.

Kirkerom
Alter og glassmaleri
Prekestol
Døpefont
Orgelgalleri
Gallerier i tverrskip

Inventar
Det vi nå oppfatter som alterbilde, er en glassmaleri i fondveggen som ble laget av Per Vigeland i 1951. Bildet viser Kristi oppstandelse. Vigeland står også bak det forseggjorte korset på alteret. Der stod det i begynnelsen et enklere kors. Til side for dette er det to bilder (to altertavler, om man vil) til. De er laget av Lammers og tituleres gjerne «Loven» (Moses som mottar lovtavlene) og «Evangeliet» (Jesus i Getsemane).

Prekestolen og døpefonten er begge på alder med kirken, og kirkeleksikonet krediterer Lammers for sistnevnte. Kirkeleksikonet nevner også et epitafium fra 1631 og en Kristian III-bibel fra rundt 1550. Noe gammelt kirkesølv finnes også.

Kirken fikk sitt første orgel i 1855, ifølge Norsk orgelregister. Dette Brantzeg-orgelet ble senere skiftet ut med et Jørgensen-orgel, som i 1998 ble avløst av et orgel fra Venheim orgelbyggeri (23 stemmer, 2 manualer og pedal). De to kirkeklokkene ble støpt i Bochum i 1902.

Bamble kirke har senere vært forbilde ved oppføringen av Holmen kirke (Sigdal), Olberg kirke (Krødsherad) og Hisøy kirke (Arendal).

Kirkegård og omgivelser
Den opprinnelige kirkegården omgir Olavskirken og strekker seg sørøstover og nordover fra denne. Senere er det kommet til et stykke nordvest for kirken. Like ved siden av dette står et lite bårehus. I området mellom dagens kirke står et krigsminnesmerke samt mye annen dokumentasjon på kulturminner i området. Rett sørøst for kirken er menighetshuset og et lite stykke forbi dette er prestegården.

Kirkegård
Bårehus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden