Fjellseter kapell

Fjellseter kapell
Fjellseter kapell er et sportskapell ved Fjellsetra i Bymarka i Trondheim. Det ble tegnet av Herman Semmelmann og oppført i 1932–33 og vigslet den 13. april 1933. Ifølge byleksikonet bidro kristelige organisasjoner og Ilen menighet med dugnadsarbeid. Kapellet drives av en stiftelse.

Kapellet er laftet, og selve kirkesalen er for langkirke å betrakte. Klokketårnet er frittstående, men svært nær kapellbygget. Antall sitteplasser er ifølge kirkeleksikonet 150. Kapellet sies å ha et harmonium fra 1992. Kapellets historie er fortalt på dets nettsted.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Charlottenlund kirke

Charlottenlund kirke
Charlottenlund kirke er en arbeidskirke på Charlottenlund i Trondheim. Den ble tegnet av Roar Tønseth, oppført i 1970–73 og innviet i sistnevnte år. Den har ifølge Kirkesøk 150 sitteplasser (mens kirkeleksikonet fra 1993 opererte med 350).

Ifølge kirkeleksikonet er en god del av det sentrale inventaret fra 1992. Det gjelder altertavlen av Per Odd Aarrestad (tittel: «Møte mellom Gud og menneske»), prekestolen av Ole Eggan og døpefonten.

De to kirkeklokkene er støpt av Olsen Nauen i 1975, og kirken har et Marcussen-orgel fra 1986 på galleriet bak i kirkerommet.

Charlottenlund gravlund ble tatt i bruk i 2020. Den ligger noen hundre meter sørøst for kirken.

Kilder og videre lesning:

Charlottenlund kirke
Har de skjære som leieboer i støpulen?

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Byåsen kirke

Byåsen kirke
Byåsen sogn ble opprettet i 1911 som anneks til Strinda, og Havstein kirke fra 1857 ble sognekirke. I 1960 ble Byåsen eget prestegjeld. Sverresborg prestegjeld med Havstein kirke ble utskilt fra dette i 1970. Likevel drøyde det til 1974 før egen sognekirke ble innviet på Byåsen. Den hadde først navnet Hallset, men kalles nå Byåsen kirke. Den var altså prestegjeldets hovedkirke til prestegjeldsordningen ble faset ut. Kirken er i dag prostikirke i Byåsen prosti, som også omfatter Sverresborg og Ilen sogn.

Byåsen kirke er en sekskantet betongbygning som ble tegnet av Johan Arnstad og Ottar Heggenhougen. Ved siden av bygget står en støpul. Kirkebygget ble omfattende ombygget i 2004 ved Eggen arkitekter. Selve kirkesalen har ifølge Trondheim byleksikon 260 plasser, men dette kan utvides til 550 ved bruk av to sidesaler. Det er mulig at det har vært endringer i dette, for Kirkesøk opererer nå med 330 sitteplasser.

Altertavlen har form av et kors laget av smijern, og det finnes også en mosaikk laget av Kalla Skrøvset. Prekestolen og døpefonten er på alder med kirken. Det gjelder også to kirkeklokker fra Olsen Nauen. Orgelet er bygget av Paul Ott i 1975.

Kirkebygget huser også menighetskontorer og barnehage. Det er ikke kirkegård på stedet. Nærmeste kirkegård er ved Havstein kirke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Byneset kirke

Byneset kirke
Bakgrunn
«By» i navnet Byneset er et gårdsnavn. Først i 1964 ble Byneset kommune slått sammen med Trondheim. Stedet har hatt kirke siden middelalderen, og prestegjeldet omfattet i sin tid også Buvik og Børsa på den andre siden av Gaulosen.

Kirkebygg
Den kirken vi kjenner, står på grunn fra gården Steine (gnr. 24 eller 241). Den ble i sin tid viet til erkeengelen Mikael (samt, ifølge et diplom i Diplomatarium Norvegicum, Peter, men det skal visstnok ha vært en misforståelse). Kirken antas å ha blitt oppført omtrent i tidsrommet 1140–1180, og vi har å gjøre med en romansk langkirke i stein. Takrytteren er fra 1700-tallet (ifølge «Kirker i Norge», mens Kunsthistorie.com sier ca. 1650). Koret er rett avsluttet og nesten kvadratisk. Kirken er nokså høyreist med bratt tak, slik trønderkirker gjerne er. Et annet trøndersk trekk er at skipet har portaler i nord, vest og sør. Det er våpenhus i vest og sakristi (i tre) sør for koret. Kirken ble for øvrig omfattende restaurert i 1959–77 ved Wilhelm Swensen og Gunnar Sandvik. Kirkesøk oppgir antall sitteplasser til 150.

Interiør
Innvendig er ikke minst kalkmaleriene på veggene påfallende. Disse er fra ca. 1600 eller like før, og ble avdekket i 1964–70. På skipets nordvegg finner vi den nesten tre meter høye «Syndemannen», der de syv dødssynder er illustrert med slanger som vokser ut fra steder på kroppen som forbindes med syndene. På skipets østvegg er en dommedagsfremstilling. Korbuen ble utvidet noe på 1600-tallet. Ellers er et påfallende katolsk trekk alternisjene på hver side av korbuen. Skal vi gjette på at det ene alteret var viet til jomfru Maria og det andre til Mikael, kirkens skytshelgen?

Inventar
Inventaret er etterreformatorisk. Altertavlen er en etasjetavle i bruskbarokk. Ifølge bygdeboken for Byneset viser regnskaper at de to nederste etasjene er skåret i 1652 av Johan Bildsnider, mens de øverste delene er fra perioden 1701–51. Ifølge «Kirker i Norge» har en annen Johan med tilnavnet/yrkestittelen Contrafeier stått for malingen. Tavlen har bilder, figurer, søyler, medaljonger med sponsornavn osv. I det midtre storfeltet er to bilder knyttet til korsfestelsen: fra Jesus spikres på korset, og mens han henger på det. På sidene er det figurer av Moses og Johannes døperen. Over korsfestelsen ses oppstandelsen og himmelfarten.

Prekestolen er ifølge bygdeboken fra «samme tid», det vil si omkring 1652, og «Kirker i Norge» kan tolkes slik at Johan Bildsnider har skåret også den. Den har evangelistfigurer, slik prekestoler gjerne har. Den enkle døpefonten skal være fra 1868. Av de to kirkeklokkene er én fra 1634 og én fra 1794, sistnevnte kreditert Arent Hedemark i kirkeleksikonet (men også Lars Rustad, hvilket ikke stemmer tidsmessig).

Ifølge Norsk orgelregister bygget Adolf Fosnæs orgel til kirken i 1896, og dette ble så avløst av et orgel fra Brødrene Torkildsen i 1937 og deretter et fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1974.

Det finnes dessuten inventargjenstander fra kirken i Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, og nordøst for kirken er minnelunder (både anonym og navnet).

Byneset kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bratsberg kirke

Bratsberg kirke

Bakgrunn
Bratsberg i Trondheim har hatt kirke siden middelalderen. Det opprinnelige kirkestedet var ved Bratsberg-gårdene, som har gitt navn til kirken og bygda. Dette er halvannen kilometer sørvest for nåværende kirke. Kirken var i sin tid anneks til Lade kirke, som per 1589 var hovedkirke i Strinda prestegjeld. Senere fulgte Bratsberg med over i Tempe prestegjeld. Det antas at den første kirken var en stavkirke. Den ble avløst av en laftet Y-kirke i 1663. I 1845 ble det besluttet at det ikke var verdt å vedlikeholde Y-kirken, og kirkestedet ble ansett å være usentralt og ble flyttet til Kvål (gnr. 121), der det fortsatt er. Det er funnet skjeletter og trekister på det gamle kirkestedet samt gravhauger fra jernalderen.

Bratsberg kirke

Kirkebygg
Bratsberg kirke ble oppført av byggmester Ole Henriksen etter typetegninger av H.D.F. Linstow og innviet den 4. desember 1850. Det er en laftet korskirke med tårn i vest og rett avsluttet kor i østre korsarm. Kirken har stående panel utvendig og innvendig. Den ble påbygget i 1905 og restaurert i 1972 og 2016. Antall sitteplasser oppgis til 220 på Kirkesøk (mot 450 i kirkeleksikonet fra 1993).

Interiør og inventar
Innvendig har kirken søylebårne gallerier i tre korsarmer. Koret fremstår som et slags podium som ikke riktig fyller opp hele østre korsarm.

Prekestolen er i koråpningens høyrekant og har oppgang fra koret. Den er på alder med kirken. Altertavlen har tre bilder. Det store bildet i midten viser himmelfarten, og på sidene ser vi Moses med lovtalene og Johannes på Patmos. Disse bildene ble malt av Eilert Balle Lund da kirken var ny. Ifølge kirkeleksikonet skal det i kirken også finnes trerelieffer av Knut Skinnarland fra 1962 som forestiller kvinnene ved graven, nattverden og Jesus i bønn i Getsemane. Trondheim byleksikon og Wiki Strinda forklarer at det dreier seg om en altertavle som avløste Balle Lunds. Bildet hos Kirkesøk viser imidlertid at Balle Lunds bilder dominerer på fondveggen mens de nevnte relieffene er av mindre format og står som en billedfrise bakerst på alteret. Over dem er et kors som delvis står i veien for oppstandelsesbildet.

Døpefonten sies å være laget av Johs. Flatjord. Kirkens to klokker er støpt i 1850 (Lars Rustad) og 1989. Kirken sies å ha et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1913. Dette ble i 2008 rapportert å være suboptimalt, men reparerbart. Undertegnede kjenner ikke til hva som eventuelt er gjort med orgelet siden.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, som ifølge Wiki Stranda er på 6 dekar. På kirkegården står en støpul. Det er kirkekontorer vest for kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gåra stavkirke

Gåra kirke
Maleri fotografert av Norvald Nordskog, fra Riksantikvarens Kulturminnesøk.

På gården Gåra (gnr. 3) i i Telemark stod fra middelalderen av en trekirke, etter alt å dømme en stavkirke.

Ifølge en legende ble kirken oppført som hov, men ble vigslet til kirke av Olav den hellige. Den skal i så måte ha vært Norges eldste kirkebygg. Dette lar seg neppe bekrefte (eller avkrefte?), men gammel skal kirken i alle fall ha vært. Det fremgår av biskop Eysteins jordebok (1398) at kirken var viet til jomfru Maria den 8. september, og det var en lovekirke. Da kirken ble revet, ble det gjort myntfunn, hvorav det eldste fra ca. 1260, men kirken må altså antas å ha vært mye eldre.

Hos Jens Nilssøn (1598) heter det: «Til Bøø kircke ligger […] en capel vid naffn Gaardene.» Ifølge Lorentz Dietrichson var dette en liten, enskipet stavkirke med svalgang og et lite spir. Over tid gikk det nedover med kirken, og Hans Jacob Wille noterte mot slutten av 1700-tallet: «Gaara Kirke, denne elegante Træbygning, er nu i forfalden Tilstand.» Det hanglet videre til midten av 1800-tallet: Kirken ble revet i 1850. Ved det gamle kirkestedet, som er litt oppi åsen over Bø sentrum, står et par oppreiste steiner som gyvra ifølge et gammelt sagn kastet etter kirken (men åpenbart bommet med).

Gjenstander fra kirken
Fra denne kirken finnes en gammel døpefont i tre på Norsk Folkemuseum. Det mest kjente minnet er imidlertid den såkalte Gårastolen, en gammel brugdestol som iblant kalles Bispestolen eller Kong Sverres kongestol. Stolen ble solgt på 1830-tallet, og etter en hundre års tid i utlendighet i Tyskland og Østerrike fant den veien tilbake til Kunstindustrimuseet. Halvor Slettemeås har skåret en kopi av denne til Bø kirke. En portal er i Oldsaksamlingen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Solmyrås sportskapell

Solmyrås sportskapell er et par kilometer utenfor Porsgrunn by, men i Skien kommune. Kapellplaner ble unnfanget i en ungdomsklubb i Porsgrunn, og tomt ble gitt av Olav Rugtvedt. Det fortelles i boken «Kirker i Telemark» at kapellbyggerne fikk materialene fra et hus som ble revet. Byggingen skjedde for en stor del på dugnad fra våren 1971, etter at byggetillatelse var gitt. Kapellet ble åpnet den 6. februar 1972 og formelt vigslet av biskopen den 16. april samme år.

Kapellet er tilnærmet naustformet og har flater av tre og glass. Undersøkt litteratur sier lite om inventar og den slags, men ifølge kapellets Facebook-side avholdes gudstjenester hver søndag fra slutten av august til begynnelsen av juni. Kapellet drives av en stiftelse.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Endrekirken

Endrekirken
Foto: Anne Brit Borgen, fra Lokalhistoriewiki

Endrekyrkja eller Kristkyrkja er et kapell som Endre Sandland (1929–2016) og hans kone Halldis har oppført hjemme på gården i Sandlandsgrendi (Kviteseid kommune) sammen med sine to barn. Byggeprosessen tok tyve år, og kapellet ble innviet av biskopen den 22. november 1968.

Kapellet er 6 meter langt og 1,8 meter bredt og sies å ha plass til inntil 20 personer. Arkitekturen er stavkirkeinspirert, og ved siden av kapellet står en støpul med en klokke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Børsa kirke

Børsa kirke
Bakgrunn
Alle de tre kirkestedene i Skaun kommune har røtter tilbake til middelalderen. Buvik og Børsa tilhørte Byneset prestegjeld etter reformasjonen, mens Skaun hørte til Orkdal. Børsa prestegjeld (med Skaun som anneks) ble dannet i 1814, og i 1965 ble Buvik overført dit fra Byneset.

Børsas eldste kjente kirkested er Viggja, og kirken som stod der, kalles gjerne Viggen kirke. På den tiden omfattet sognet også Geitastrand, som er nord for Orkanger, på den andre siden av Orkdalsfjorden. I 1853 ble det vedtatt å rive denne kirken og oppføre ny kirke i det som nå er Børsa sentrum, ved gården Naustan. Ellers viste Gerhard Schøning i en reiseskildring fra 1774 til en tradisjon som sa at det tidligere hadde stått en kirke også ved Naustan.

Kirkebygg
Dagens Børsa kirke ble tegnet av Christian Grosch og ble oppført i 1856–57, med innvielse den 26. november i sistnevnte år. Det dreier seg om en laftet langkirke. (Utenfra kan den se ut som en korskirke, men den har bare innganger i nord og sør, og møbleringen er som for langkirker.) Kirken har tårn i vest (eller vest-nordvest), og koret er polygonalt avsluttet og har sakristi i den østre forlengelsen. Kirken hadde opprinnelig 5–600 sitteplasser, men Kirkesøk opererer nå med 380.

Interiør, bygningshistorie
Inne i kirken er det galleri i vest og langs nord- og sørveggen frem mot utgangene i nord og sør. Disse ble gjort smalere ved en ombygging i 1935–36, og kirken mistet med det noe av sitt basilikapreg. (Slik så interiøret ut før 1935.) De slanke søylene som fortsatt står der, har ikke lenger noe med galleriene å gjøre. Koråpningen har en noe uvanlig utforming, blant annet med rundbue i midten, selv om kirken ellers er umiskjennelig nygotisk. Dette stammer fra ombyggingen i 1935–36, og kirken ble også omfattende restaurert rundt 1990.

Inventar
I begynnelsen sto det et kors ved alteret, men i 1895 overtok kirken et bilde fra altertavlen i Korskirken i Bergen. Det viser nattverden og ble malt av Sigismund Wagner rundt 1730. Hans Liaklev laget omramming for bildet, og denne ble noe endret i 1936. I korbuen er for øvrig en kalvariegruppe laget av Oscar Lynum assistert av Sigurd Martinsen. Den kom på plass i 1939, og noen år senere kom et par engler (også av Lynum) på plass.

Undersøkt litteratur sier ikke mye om prekestolen (med evangelistbilder) og døpefonten, men det skal finnes kirkesølv fra 1700-tallet. De to kirkeklokkene er støpt av Baklandets Støberi & Mek. Verksted i 1908 og 1910.

Før 1902 hadde kirken et harmonium, men fikk så et pipeorgel bygget av Adolf Fosnæs. Dagens orgel sies hos fellesrådet å være fra 1960-tallet, men ifølge Norsk orgelregister dreier det seg om et Torkildsen-orgel fra 1954. Det skal være nokså slitent.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården der den står på nordsiden av fylkesvei 800 nær utløpet av Børselva i Gaulosen. På kirkegården står et minnesmerke over tre personer som omkom i forlis under krigen. Nord for kirken står et par mindre bygg som formodentlig er driftsbygninger.

Redskapshus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden