Stikkord: kirke

kirke

Sletta kirke

Sletta kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Sletta ligger noen kilometer nord for kommunesenteret Sistranda på Frøya. Kirkestedet går tilbake til 1700-tallet, da den kirken som tidligere hadde stått på Sula, ble flyttet hit. Kirken ble innviet etter nyoppførelsen den 4. september 1755 av biskop Frederik Nannestad etter at vedtaket om flytting var gjort så tidlig som i 1740. Den ble etter en stund ansett for å være for liten, og ny og større kirke tegnet av Henrik Nissen ble innviet på stedet den 30. september 1880 av biskop Andreas Grimelund. Denne kirken var med sine nærmere tusen sitteplasser en av landets største trekirker, men den brant ned til grunnen den 8. juni 1984 — visstnok i løpet av en time. Kirken skal i likhet med Hallaren kirke ha hatt en altertavle med korsfestelsesmotiv malt av Waldemar Wilberg. Kirken kalles Nord-Frøya kirke på enkelte kart, i motsetning til Hallaren kirke, som er på Sør-Frøya.

Slettas kirker
De to første kirkene rundt 1880–82, før den første ble revet. Fra NTNUs samling via Wikimedia Commons.

Dagens kirke
Etter brannen diskuterte man både kirketype og tomt for gjenoppføringen. Blant seks forslag til tomt var en ved siden av Herredshuset i Sistranda. Det gamle kirkestedet ble imidlertid beholdt, og ny kirke ble tegnet av Odd Østbye og innviet den 21. oktober 1990 av biskop Kristen Kyrre Bremer. Det er en moderne arbeidskirke. Selve kirkerommet er adskilt fra menighetssalen med skyvedører og kan utvides til 450 plasser ved behov.

Inventar
Som altertavle brukes et krusifiks av Johan Rokkones fra 1992 som er modellert på tidligere et tidligere Frøya-krusifiks i Vitenskapsmuseet. Prekestolen i betong og stein er utformet av arkitekten. Døpefonten, i tre, er fra 1881. Orgel og kirkeklokke er på alder med kirken. Orgelet har 20 stemmer og er bygget av Gunnar Fabricius Husted, mens kirkeklokken kommer fra Olsen Nauen.

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård.

Sletta kirke
Kirkegård
Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Singsås nye stavkirke

Singsås nye stavkirke
Foto: Nasjonalt pilegrimssenter/Digitalt fortalt, fra Digitalt museum

Den gamle stavkirken
Singsås i Midtre Gauldal har hatt kirke siden middelalderen og utgjorde i sin tid en egen kommune. Middelalderkirken var en stavkirke som ifølge arkitekten Christian Christie trolig var oppført på 1300-tallet. Kirken ble utvidet med nytt tømret skip i 1684–85, da tidligere skip og kor ble henholdsvis kor og sakristi. Kirken ble solgt på auksjon i 1723 og skiftet eier en rekke ganger før den kom på kommunens hender i 1880. I 1884 ble ny kirke oppført et par kilometer lenger sørvest, og den utvidede stavkirken ble revet. Kirkegården ble holdt i hevd.

Hjerleid stavkirke
Med midlertidig bølgeblikktak utenfor bygningsparken

Den nye stavkirken
Det har gjennom årene vært laget stavkirkekopier her og der. Den mest kopierte stavkirken i de senere år har nok vært Haltdalen stavkirke på Trøndelag folkemuseum på Sverresborg i Trondheim. Det finnes mer eller mindre tro kopier av den i Haltdalen, der den kom fra, og på Kolbrandstad i Hølonda, på Hindrem i Leksvik samt på Island. Og på den gamle kirkegården i Singsås står nå et stavkirkeaktig bygg som er inspirert av samme, skjønt den er noe enklere.

Utenfor bygningsparken
Utenfor bygningsparken
Dør
Takhvelving

Stavkirkekopien ble i hovedsak laget i løpet av en dag i månedsskiftet april/mai 2011 under Nordisk treseminar, arrangert av Hjerleid skole og håndverksenter. Begivenheten er dokumentert her. Etter dette ble kirkebygget stående utenfor Bygningshistorisk park en stund før det ble solgt og fraktet til Singsås.

Singsås historielag skriver mer om den gamle kirkegården og den nye stavkirken.

Singsås nye stavkirke
En innesnødd stavkirkekopi

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sandstad kirke

Sandstad kirke

Bakgrunn
På 1800-tallet ble Hitra kommune (som tidligere også hadde omfattet Frøya) delt opp i en prosess som gikk over flere trinn. Sandstad ble egen kommune i 1914, da den ble utskilt fra Fillan (for så å bli innlemmet i Hitra igjen i 1964). I samme periode foregikk også kirkebygging. Ifølge Arkivverket ble det ved kongelig resolusjon av 7. februar 1883 gitt tillatelse til å anlegge gravplass og ved kgl. res. av 10. juni 1887 til å oppføre kirkebygg for det som da var kapellsogn, men som ble eget sogn fra 1. januar 1890.

Kirkebygg
Kapellet ble oppført etter samme tegninger som Hallaren kirke (tegnet av Henrik Nissen) og innviet den 11. juli 1888 av biskop Nils Jacob Laache. Et par år senere fikk det kirketittel. Det er en laftet langkirke med 350 sitteplasser: rektangulært skip, lavere / smalere / kortere kor omgitt av sakristier og vesttårn.

Det var en større restaurering i 1954–55. Ved den anledning dekorerte Daniel Skipnes kirken innvendig. Senere er det meldt om omfattende råteskader i kirken. Dette omtales hos kirkelig fellesråd i 2006, og det er også snakk om å anlegge en rullestolrampe. Ved undertegnedes fotografering i mai 2011 var det imidlertid åpenbart at fasaden var sliten og trengte oppussing, så det er mulig planene ikke var gjennomført. Det var heller ingen rullestolrampe ved kirken. Dette inntrykket bekreftes av en anbudsinbydelse på nettet sommeren 2011. Senere er det meldt at utbedringsarbeider er i gang, og av kommunens årsrapport for 2012 fremgår det at arbeidene er fullført. 130-årsjubileum ble feiret i 2018.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv.

Kirken fikk en altertavle i 1888 da den var ny, men dagens tavle ble laget av Oskar Hokstad til femtiårsjubileet i 1938 og fremstiller Kristi oppstandelse. Prekestol og døpefont er på alder med kirken. Orgelet er ifølge kirkeleksikonet av tysk fabrikat og fra 1920, og ifølge orgelregisteret dreier det seg om et seks stemmers Walcker-orgel. Ting tyder imidlertid på at det gamle orgelet er i dårlig stand, for i et dokument fra kirkelig fellesråd (siden tatt av nettet) om planperioden meldes det om årlige avsetninger til kjøp av nytt orgel. Videre forteller kirkeleksikonet og andre at den den ene av de to kirkeklokkene er fra 1888, men sprakk i 1945, for så å bli reparert. Den andre skal være fra 1988.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble tatt i bruk i august 1883. I 1921 var den full, og ny kirkegård ble anlagt cirka en kilometer unna, der grunnen også er bedre egnet.

Sandstad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rennebu kirke

Rennebu kirke
Bakgrunn
Det kan virke som om Rennebu var eget prestegjeld en gang i middelalderen, men senere var Rennebu anneks til Meldal. I middelalderen var det trolig to kirker der den ved Flå (muligens på grunn fra gården Kjønnan) var hovedkirke med kirken på Voll som anneks. Dette var en stavkirke som altså stod på grunn fra gården Voll i grenda Voll, mens dagens kirke står på grunn fra gården Hårstad ikke langt unna. Det kan se ut til at Flå-kirken gikk ut av bruk en gang på 1500-tallet (pga. avfolking, forfall eller elvebrudd, det vet man visst ikke sikkert) og verdisaker ble overført til stavkirken på Voll, som var områdets eneste i 1589 og dessuten lå nærmere Meldal, der presten holdt til. Portalplanker mm. fra stavkirken er å finne i Vitenskapsmuseet i Trondheim, og også andre gjenstander er overført til museer og til dagens kirke.

Stavkirkeportal
Stav med kapitel
Benkevange fra Rennebu

Kirkebygg, bygningshistorie
Stavkirken ble på 1600-tallet avløst av en laftet Y-kirke. Denne ble oppført av byggmester Ole Jonsen Hindrum (navnets stavemåte varierer), som vi kjenner fra andre trønderkirker, og det dreier seg om vår eldste bevarte Y-kirke. Undersøkelser av en tømmerstokk viser at den er felt i 1660, men vi finner årstallet 1668 på vindfløyen, og 1669 regnes vanligvis som innvielsesår. Kirken var opprinnelig bare tjærebredd utvendig, men har siden fått panel og blitt rødmalt. Innvendig er lafteveggene bare, men slik har det ikke alltid vært. Det er takrytter over krysset og kor i østre korsarm. Alle tre korsarmer har påhektede tilbygg, hvorav det i øst er sakristi (fra 1870-årene). Hovedinngang er i sørvestre korsarm, men også den nordvestre har inngang (muligens ikke opprinnelig; våpenhuset skal være fra 1870-årene). Innvendig har kirken gallerier i to av korsarmene.

Etter å ha vært anneks til Meldal ble Rennebu utskilt som hovedsogn i et nytt prestegjeld i 1862. I forkant av dette hadde det vært mye diskusjon om kirkesteder i området. Rennebu kirke var i minste laget og dessuten nedslitt og usentralt plassert i bygda. Det var en stund ønske om å rive den, men det skjedde ikke. I stedet ble kirken pusset opp og bygget om, og i 1878 ble Berkåk kirke innviet.

Inngang i øst
Vindfløy
Inngang i nordvest

Ved ombyggingen i 1873–81 ble panelet på ytterveggene byttet ut, og kirken ble hvitmalt. Dessuten ble innerveggene kledd med panel, og det ble satt inn et nygotisk korskille, nye benker og spissbuede vinduer. Siden ble kirken restaurert i 1948–52 under ledelse av John Tverdahl, mens Ola Seter stod for malerikonservering. Da fikk den tilbake rødfargen utvendig. Inne i kirken ble veggpanelet og det nygotiske korskillet fjernet, prekestol med himling ble satt i stand, vinduene ble endret og kirken fikk nye benker. Kirkerommet ble i det hele tatt ført tilbake mot det opprinnelige, men vi ikke vet helt hvordan korskillet var på den tiden.

Inventar
Opprinnelig overtok kirken inventar fra gamlekirken før den fikk nytt. Korskille, altertavle og prekestol ble skåret av Ola Biltsnider (eller «Olle Bildsnieder»). Altertavlen er påmalt årstallet 1672 og har to etasjer samt toppstykke og predella. Bildene i midtfeltene viser hhv. nattverden og Kristus med seiersfane. Sistnevnte troner også i figurform øverst på tavlen, og på predellaen er et par bibelsitater. Nattverdsbildet er flankert av de fire evangelistene (to på hver side).

På korbjelken står et gotisk krusifiks fra 1200-tallet. Prekestolen henger på hjørnet mellom østre og sørvestre korsarm og har oppgang fra koret. Den har sekskantet grunnform og portalmotiver samt evangelistfigurer på hjørnene. Himlingen bærer Kristian Vs kongemonogram og årstallet 1672. Dagens døpefont ble laget av Ola Hoel i 1910. Orgelet på sørvestgalleriet har 15 stemmer og ble bygget av Brødrene Torkildsen i 1992 (opus 141). Det avløste et orgel fra 1969. De to kirkeklokkene ble støpt av Arent Hedemark (1776) og Torstein Øien (1738).

Fra sørvest
Kirkegårdsportal i øst
Gamle gravminner

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som har lengdeakse fra nordøst til sørvest. Y-kirken er motiv for Rennebus kommunevåpen, men Y-formen tilsløres noe av trærne rundt kirken. Sørvest for kirkegården, helt ved enden av parkeringsplassen, står et bygg som ser ut til å være kombinert bårehus og servicebygg.

Den gamle prestegården i Rennebu er ved Reberg, et par kilometer nordvest for kirken. Nå til dags brukes imidlertid presteboligen på Berkåk.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Orkdal kirke

Orkdal kirke

Bakgrunn
Det har vært kirke på Grøtte i Fannrem siden middelalderen, og dagens kirke er den tredje vi kjenner til.

Kirke nr. 1
Første kirke var en trekirke fra 1100-tallet. En kirkeklokke som fremdeles er i bruk, antas å stamme fra denne.

Orkdal gamle kirke
Gamlekirken tegnet av Gerhard Schøning i 1773. Fra «Orkdalsboka» via Wikimedia Commons.

Kirke nr. 2
Kirke nummer to, som omtales som Gammelkirka, var bygget i kleberstein på 1200-tallet. Den hadde kistemur (altså et skall av stein fylt med masse), rektangulært skip og mindre, rett avsluttet kor. Som mange kirker på den tiden hadde den et alter på hver side av koråpningen, men spissbuede alternisjer mot skipet. Denne kirken ble utvidet på nordsiden rundt 1650, et påbygg som ble kalt Ørkjerka og skulle gi plass til folk fra Orkanger. En gammel kirkeklokke og dåpsfatet herfra brukes fortsatt, og ellers finnes en rekke gjenstander fra kirken på Vitenskapsmuseet i Trondheim. Da denne kirken ble revet og dagens kirke bygget, fant man en gammel bauta som skal ha stått på kirkevangen før den ble brukt i muren på kirken. Et oppslag ved selve bautaen knytter den imidlertid til gården Grøtte (tidligere Grytting), som var prestegård og før det igjen høvdinggård, og som ligger rett ved siden av kirken.

Dagens kirke
Ny kirke ble oppført i 1893. Også dagens kirke er i kleberstein (fra Munklia i Orkdal), men den er større enn gamlekirken. Anslagene varierer riktignok noe: Ifølge kirkeleksikonet har kirken 800 sitteplasser, men vi får tro at de 450 som er nevnt på Kirkesøk, representerer dagens virkelighet. Kirken ble, i likhet med mange andre trønderkirker på den tiden, tegnet av Carl Julius Bergstrøm, og den er ikke helt ulik hans Melhus kirke. Det dreier seg om en korskirke der spissbuer går igjen, men buene er ikke veldig spisse. Orienteringen er omtrent den vanlige (litt mot øst-sørøst), og kirken har vesttårn, mens det i øst er et polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier. Innvendig er det orgelgalleri i vest.

Inventar
Altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke, malt av Christen Brun. Rammen til altertavlen samt selve alteret er tegnet av arkitekt Bergstrøm og fremstilt av byggmester Kunig. I Nordenfjeldske kunstindustrimuseum henger dessuten en altertavle fra 1600-tallet fra gamlekirken.

Om prekestolen sier ikke kildene så mye, men den kan se ut til å være på alder med kirken, kanskje tegnet av arkitekten. (Gamlekirkens prekstol ble skåret i 1649 av Jens Snekker og staffert samme år av Johan Kontrafeier. På den stolen skal det være evangelistfigurer.)

Døpefonten fra 1893 er blitt restaurert og plassert ved siden av prekestolen, men den døpefonten som brukes, er fra 1946, laget av Oscar Lynum. Den fremstiller fire barneengler som holder oppe dåpsfatet (kummen) og følger med når barna blir døpt. Et lokk til fonten viser sankt Georgs kamp med dragen. Døpefonten ble gitt i gave av frigitte fanger fra en fangeleir ved kirken som var anlagt som underavdeling av Grini under krigen. Et dåpsfat i messing er, som nevnt, overført fra gamlekirken.

Orgelet fra Olsen & Jørgensen er opprinnelig på alder med kirken, men ble restaurert og utvidet til 18 stemmer i 1975. De to kirkeklokkene er fra 1100-tallet og 1558 (eller muligens 1585). På korveggen henger fem presteportretter fra 1600- og 1700-tallet. Det finnes en rekke interiørbilder og en tegning av gamlekirken på nettstedet til Orkdal prosti.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av en steinmur, og på sørsiden er det en spissbuet steinportal fra den tidligere kirken. Nordøst for kirken står et servicebygg og et redskapshus. Prestegården Grøtte ligger like sørvest for kirken. Menighetshus med kirkekontor ligger et par kvartaler fra kirken. Kirken later til å være en populær konsertarena.

Orkdal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Orkanger kirke

Orkanger kirke

Bakgrunn
Orkanger (som har vokst sammen med Fannrem) er det tidligere Sør-Trøndelags nest største tettsted og dessuten kommunesentrum i Orkland, men slik har det ikke alltid vært. Tyngdepunktet for bosetningen har etterhvert flyttet seg nedover i dalen, og Orkedalsøren, som det i sin tid het, vokste frem på 1800-tallet, mens hovedkirken var (og er) på Fannrem. Denne var moden for utskiftning mot slutten av 1800-tallet, og det ble da tatt initiativ til kirkebyggning i Orkanger — i strid med kommunens ønsker. Kirken ble tegnet av Christian Thams (ellers kjent som Norges første produsent av ferdighus) og oppført med privat finansiering. Først da det var klart at gamle Orkdal kirke skulle rives i forbindelse med nybygging, og at man ville stå uten kirke en stund, gikk kommunen med på å overta ansvaret for kirken. Den ble innviet av prost Brodahl den 28. april 1892.

Kirkebygg
Orkanger kirke er en langkirke i tre med ca. 200 sitteplasser (Kirkesøk operer med 180, prostiet med 230). Det opprinnelige sveitserpreget er dempet noe ved senere restaureringer, så som i 1950 (da bl.a. tårnet ble endret), 1969 og 1991. Opprinnelig var kirken brun. Den har siden hatt en slags gulfarge før den ble brunmalt igjen. Dagens hvitfarge stammer fra 1991.

Inventar
Mye av inventaret er gitt i gave. Bildet i altertavlen er kopiert etter et bilde malt av Carl Bloch. Prekestol og døpefont antas å ha kommet til i forbindelse med kirkebyggingen (laget av de samme snekkerne). Kirkeklokken sies å være støpt av Tallaksen i Trondheim og gitt i gave av Maria Richter, kone til fogd Johan Richter, som hadde gitt tomt til kirke og kirkegård.

Kirkens orgelhistorie skildres forskjellig av forskjellige kilder. Ifølge nettstedet til Orkdal prosti ble det første orgelet bygget av Hals og Filtvedt i 1892 og utvidet med flere stemmer i 1901. Deler av dette orgelet inngikk i 1937 eller 1938 i en nytt orgel bygget av Brødrene Torkildsen. Dagens orgel ble bygget av Brødrene Torkildsen i 2000. Hos Torkildsen står det at det første orgelet var et Hollenbach-orgel.

Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård ved Orkanger kirke, men den ble relativt raskt full og brukes nå bare for dem som allerede har festet grav der. I tillegg finnes en annen kirkegård i Orkanger med et gravkapell som kalles Den gode hyrdes kapell. Dette ble tegnet av John Tverdahl og innviet den 6. mars 1955.

Orkanger kirke
Slik så kirken ut opprinnelig. Foto: Christian Christensen Thomhav, fra Wikimedia Commons.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Oppdal kristne senter

Oppdal kristne senter

Oppdal Kristne Senter har sin bakgrunn i en baptistmenighet stiftet i 1892. Menigheten ble delt i 1984, og OKS, som ser ut til å ha utgjort den største grupperingen, etablerte seg som selvstendig enhet utenfor Det norske baptistsamfunn.

Menighetshuset ligger rundt 2 km nord for Oppdal sentrum og stod ferdig i 1986. Menigheten er tilstluttet Norges Kristne Råd og ser ut til å ha et visst samarbeid med Livets Ord i Uppsala.

Menigheten står bak Vollan skole og Tågvollan barnehage. Det står mer om virksomheten på menighetens nettsted.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Oppdal kirke

Oppdal kirke

Bakgrunn
Oppdal kirke ligger i Vangslia utenfor Oppdal sentrum og kalles gjerna Vangskirka. Dagens kirke avløste en stavkirke som trolig var oppført på 1100-tallet. Den var viet til Edmund. I middelalderen var det en rekke kirker i området, men de fleste forsvant i den lange nedgangstiden etter Svartedauden. Så økte folketallet kraftig igjen på 1500- og 1600-tallet, og den gamle stavkirken ble for liten. Det ser ut til at man først var innstilt på å utvide den, men når det kom til stykket, ble ny kirke oppført. Byggmestre var Ole Jonsen Hildrum og Nils Olsen, og kirken ble innviet den 12. mars 1651.

Kirkebygg
Oppdal kirke er en laftet korskirke med en takrytter i bindingsverk over krysset. Takrytteren har skapt problemer for kirken gjennom årene, for det later til at den er for tung for konstruksjonen ellers, som raskt begynte å sige. Det hele ble stivet av, men i 1674 måtte man tilkalle hjelp utenfra. Selv etter at Knud Kirchebygger hadde forsterket fundamentet radikalt, har det imidlertid vært problemer, og veggene i kirken er den dag i dag litt skjeve. Kirken har ifølge Kirkesøk 450 sitteplasser (mot tidligere 600), og det er våpenhus på vestre og nordre korsarm og sakristi på østre samt gallerioppgang i hjørnet mellom nordre og østre. I vest er det dessuten dåpsventerom (i stavverk fra slutten av 1100-tallets, skal ha utgjort koret i Edmundskirken, mens veggmaleriene antas å være fra 1600-tallet; det nåværende våpenhuset i vest er fra 1970-tallet).

Interiør og inventar
Kirken fikk panel på ytterveggene i 1684, men inne i kirken er laftetømmeret synlig og i disse dager umalt. På 1880-tallet var imidlertid innerveggene blitt kledd med panel og malt lyserøde, og benkene var blitt skiftet ut. Så ble kirken restaurert på 1950-tallet, og benker skiftet ut igjen, samtidig som det gamle inventaret ble restaurert. Kirken er hvit i dag, men har hatt andre farger i løpet av sin historie. Ved undertegnedes fotografering i mai 2011 pågikk restaureringsarbeider ved kirken (fullført i 2014, ifølge fellesrådet).

Innvendig har kirken orgelgalleri i vest og gallerier også i korsarmene. Det er kor i østre korsarm, og korgulvet er hevet et lite trinn over gulvet i resten av kirkerommet. Prekestolen er på hjørnet mellom ørstre og søndre korsarm, og vis-à-vs den er «Storfolklemmen», et galleri som ble innredet for generalmajor Johan Hammond ved Opdalske kompani på slutten av 1700-tallet.

Altertavlen i bruskbarokk er fra 1649 og tilskrives Jens Snekker. Den ble malt først i 1669 av den omreisende kunstneren Niels Nielsen. Billedprogrammet er kjent, med nattverd, korsfestelse og oppstandelse, og (nesten) øverst troner den seirende Kristus.

Samme kunstnerpar står bak prekestolen, også den i bruskbarokk. Den har evangelistfigurer. De samme to laget også korskille, men det gikk tapt på 1800-tallet, og dagens korskille er av nyere dato. Det er også døpefonten, som dateres til 1932. I kirken er flere gamle malerier, hvorav særlig det av Anders Roaldsen Blich med familie er kjent for sin «dobbelteksponering»: Det er malt i to omganger (på 1640- og 1650-tallet), og det er brukt lite maling i det siste laget. Kirken har også kalk og disk fra 1600-tallet. Kirkeklokkene er fra 1690 (Gerrit Schimmel) og 1767 (Arent Hedemark / Torsten Øien, ifølge kirkeleksikonet)

Et orgel fra 1968 ble i 2011 avløst av et 26 stemmers Marcussen-orgel.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står på den nordlige delen av kirkegården. Prestegården ligger like nord for kirken, og i området finner vi også det som skal være Norges største gravfelt fra vikingtiden. Oppdal kirke er åpen kirke i sommermånedene.

Oppdal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordbotn kirke

Nordbotn kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Nordbotn kirke ble inntil nylig kalt kapell. Den ligger på Fjellværsøya i Hitra kommune og kom til i en tid med befolkningsvekst da et besøk til Fillan kirke kunne innebære en ganske strabasiøs sjøreise. Kirketomt ble gitt av skipper og handelsmann Johannes Skarsvaag, som ivret for byggingen og fikk med seg oppsitterne på Fjellværsøya og Ulvøya. Etter noe diskusjon (f.eks. om hvorvidt Fillan kirke skulle flyttes) samt pengeinnsamlinger ble tegninger innkjøpt fra Carl Julius Bergstrøm og tillatelser innhentet. Det sies at kapellet (som det da var) ble bygget på Bangsund ved Namsos, tatt ned og fraktet til Nordbotn, idet byggmester Saksen fulgte med og ledet arbeidet med oppføringen av kapellet, som ble innviet den 4. desember 1900. Det er en tømret langkirke med rundt 300 sitteplasser. Den har vesttårn, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor omgitt av små sakristier.

Interiør
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koråpningen er rundbuet, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Kirken er avstivet med strekkfisker. Det er malt bilder på den nederste delen av taket, og brystningen i skipet har påmalte draperier. Det er dekormønstre på deler av korveggene, og korbuen har marmorert mønster. Og så videre.

Inventar
Altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke, her malt av Conrad Valeur. Prekestolen (på nordsiden av korbuen) er på alder med kirken og tegnet av arkitekten. Den har oppgang fra koret. Til døpefonten hører en messingkanne. Kirken fikk sitt første orgel i 1924. Dagens orgel skal være fra 1982. Kirken har én kirkeklokke. Den er støpt ved Baklandets Støberi & Mek. Værksted i 1900.

Kirkegård
Det hører to kirkegårder til kirken. Den eldste ligger rundt 50 meter fra kapellet og stod ferdig i 1897. Den andre ligger ved klokkergården i Botnvika, noe lenger borti veien. Den ble tatt i bruk i 1926.

Jubileer
Det ble feiret femtiårsjubileum i 1950 (2.–3. desember, visstnok i storm) og hundreårsjubileum i 2000. Ved sistnevnte anledning ble det utgitt et jubileumshefte, men tilgjengeligheten i biblioteksystemene later til å være begrenset.

Nordbotn kirke
Sett fra Herøya

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Moe kirke

Moe kirke
Bakgrunn
Navnebruken kan være forvirrende, men det later til at sognet heter Orkland og kirken Moe, selv om Orkland-navnet er brukt i enkelte kartverk også. Vi er i den delen av Orkland kommune som inntil 2020 het Orkdal. Dagens kirkested er et par kilometer nord for Svorkmo på vestsiden siden av Orkla. Dagens kirke er den tredje i rekken.

Kirke nr. 1
En kapellkirke ble i 1675 innviet på Skankebakken for bergverksarbeidere på Svorkmo. En tegning tyder på at dette var en korskirke med takrytter over krysset og et lite våpenhus i vest. 3. juni 1816 raste kirkegården ut, og kirken gikk visst også med uten at mye av inventaret ble reddet, da tømmeret ble brukt til flomsikring. En bauta er reist på Skankebakken til minne om denne kirken.

Kirke nr. 2
Etter flommen ble det oppført en åttekantet kirke på Smedhaugen, cirka en kilometer nord for det gamle kirkestedet. Smeltehytta på Svorkmo ble etterhvert nedlagt, og kirken var uansett for liten for sognet etter datidens bestemmelser. Den var i bruk i bare femti år og ble revet i 1866 da ny kirke ble oppført ved ekserserplassen på Moe.

Dagens kirke
Moe kirke ble tegnet av byggmester Ole Fredriksen Rømmesmo og Børre Thorstensen Wulvig, og byggingen kom etter noen forsinkelser i gang i 1866. Kirken ble innviet den 28. desember 1867. Det er en korskirke i tre som ifølge kirkeleksikonet har hele 700 sitteplasser, men Kirkesøk nøyer seg med å angi 310. Undersøkte kilder sier ingenting om byggeteknikk. Kan vi gå ut fra at det er bindingsverk? I alle fall er det panel på veggene både utvendig og innvendig, og stilen er sveitser. Kirken har vesttårn, koret er polygonalt avsluttet, og det er sakristi i øst.

Interiør
Inne i kirken er det gallerier i vest og i de relativt korte tverrskipene. Fire søyler bærer takkonstruksjonen ved krysset, selv om det ikke er noen takrytter der. Takhimlingen over krysset er hevet i forhold til i resten av kirken, og et kors som var festet der, er nå øverst på altertavlen. Korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv, og det er er korskranke som går et stykke opp på veggen bak prekestolen. Kirken ble omfattende reparert under ledelse av John Tverdahl i 1958–59.

Inventar
Hos prostiet heter det at alterutstyret og klokkene ble overført. Den ene klokken fra verkskirken var sprukket og ble omstøpt. Sentralt inventar ble imidlertid nylaget. Altertavlen ble tegnet av Christian Christie. Prekestolen står ved sørveggen like utenfor koret og har oppgang fra koret. Stolen har evangelistbilder. Døpefonten er avbildet på prostiets nettsted, uten at det gjøres rede for opphavet.

I 1977 fikk korvinduene glassmalerier laget av Veslemøy Nystedt Stoltenberg. Orgelet (14 stemmer, to manualer og pedal) er ifølge Norsk orgelregister bygget av Rieger-Kloss. Av de to kirkeklokkene er den ene helt fra verkskirkens tid, støpt av Otto Møller i 1675. Den andre ble omstøpt ved Trolla Brug i 1867.

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, og nordvest for kirken står et bygg som ser ut til å være bårehus med toalett.

Jubileum
150-årsjubileum ble feiret i 2017.

Moe kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden