Stikkord: kirke

kirke

Flåm kirke

Flåm kirke

Bakgrunn
Det stod to kirker på Flåm i middelalderen: én på dagens kirkested og én på Fretheim. Begge var trolig stavkirker, og den siste var muligens privatkapell for gården der. Ny kirke skulle bygges der den nå står, men det sies at byggmesteren, Magne Essen, brøt avtalen og oppførte kirke på Fretheim i 1668 i stedet. Den blåste ned allerede året etter. Så bygget han kirken vi ser i dag, som ble innviet i 1670. Samme år ble stavkirken som stod ved siden av, revet.

Flåm kirke som hvit
Flåm kirke var hvit mellom ca. 1830 og 1926. Foto: Olaf Andreas Svanøe, fra Unimus. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.

Kirkebygg
Flåm kirke er en tømret langkirke av relativt beskjeden størrelse: 160 sitteplasser ifølge Fylkesarkivet, og kirkeleksikonet og Kirkesøk sier faktisk 80. Selve skipet er rektangulært med tårn eller takrytter helt i vest og våpenhus utenfor dette, og koret i øst er rett avsluttet. Det later til at kirken har byttet våpenhus et par ganger. Dagens er fra 1926, da tårnet også fikk sin nåværende form. I begynnelsen var kirken tjærebredt, så ble den malt hvit i perioden 1828–30, før den fikk dagens mørke brunfarge i 1926. Kirken ble rammet av flom høsten 2014 og var stengt i lang tid etterpå.

Interiør og inventar
Innvendig er dette en av de gjennomillustrerte kirkene med figurer over store deler av veggflatene i både skipet og koret. Det er dels rene forsiringer som akantusborder og roser, dels ganske naive figurer av løver, hare, rev og hjort samt landskaper og trær. Illustrasjonene i koret sies å være eldst, mens de i skipet antas å være fra rundt 1681–1700. Disse illustrasjonene ble overmalt i perioden 1828–30. Litt av overmalingen ble fjernet i 1929, men ellers drøyde det helt til 1960-tallet før de gamle illustrasjonene ble restaurert.

Kirkerom
Alterparti
Orgelgalleri

Om altertavlen foreligger tilsynelatende motstridende opplysninger. I «På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane» beskrives den som en ombygget renessansetavle fra 1600/1681. Ifølge «Norges kirker» ble den snekret i 1673, og det påmalte årstallet 1681 antas å vise til året for malerarbeidet. Tavlen har tre bilder, og motivene kretser omkring korsfestelsen, men her er selve korsfestelsen avbildet på det øverste bildet, mens Maria og Johannes opptrer på hvert sitt bilde under dette.

Prekestol
Døpefont
Orgel

Kirken har korskille i barokk stil fra sine tidlige dager. Prekestolen sies i «Norges kirker» å være innkjøpt i Bergen i 1671 og malt i 1680–81. Døpefontens alder er ukjent; «Norges kirker» antyder 1800-tallet. Det finnes også et udatert dåpsfat og en dåpsmugge fra 1982.

Et tøystykke i halvsilke fra 1300-tallets Venezia skal ha blitt brukt som messehagel og deretter som antependium helt til rundt 1930. Det ble funnet under restaureringen i 1967 og kan nå beskues i en monter i kirkestuen. Orgelet på vestgalleriet har fire stemmer og er bygget av Starup & Søn i 1979. Av de tre kirkeklokkene er én fra 1500, én er fra Laxevaags Værk fra 1864 og én fra Olsen Nauen fra 1992. Kirkebenkene har fortsatt dører, og kirken har nattverdssølv fra 1500-tallet.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Nær det nordøstre hjørnet av den står en kirkestue, som er et tømmerhus fra rundt 1830 som skulle rives på en nabogård. Den ble imidlertid flyttet hit i stedet.

«Norges kirker» har langt flere og bedre bilder, og gjennomgår kirken og dens historie mer detaljert.

Flåm kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Feios kirke

Feios kirke

Bakgrunn
Feios hadde kirke i middelalderen, en stavkirke oppført på gården Rindes grunn (gnr. 60 = 160) og med gårdens navn. Takket være besiktigelsesrapporter og inventarlister samt tegninger utført av Georg Bull har vi relativt detaljert kunnskap om denne kirken (se «Norges kirker»). Den ble i 1858 betegnet som «aldeles casabel», og ikke mange år senere ble den revet til fordel for dagens kirke, som formodentlig er oppført på tilnærmet samme sted. En planke med dyreornamentikk i Urnes-stil i De heibergske samlinger knyttes av Roar Hauglid til Rinde-kirken. Med noen unntak later det ellers til at inventaret ble spredd for alle vinder etter rivingen. Enkelte ting skal fortsatt være å finne på gårder i distriktet.

Kirkebygg
Feios kirke ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan i 1864 og oppført av Johannes Øvsthus, som endret enkelte detaljer i forhold til Nordans tegninger. Kirken ble innviet den 12. desember 1866 og skal for en stor del være slik den var ved innvielsen for 150 år siden. Det er en langkirke med vesttårn, rektangulært skip og rett avsluttet kor med sakristi i forlengelsen. Skip og kor er tømret, mens tårn og sakristi er i bindingsverk. Antall sitteplasser er 220, ifølge Fylkesarkivet, mens enkelte andre kilder opererer med 300.

Vestfra
Vestportal
Altertavle

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen. Korgulvet er hevet et par lave trinn over skipets gulv, og det er en lav skranke på hver side av midtgangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde og høyde.

I begynnelsen stod det ved alteret et kors med grønn tekstilbakgrunn. Den nygotiske altertavlen fikk i 1883 et bilde av Jesus i Getsemane malt av Christen Brun i kopi etter Otto Mengelberg. (Originalen er i Grimstad kirke.) Prekestolen er åttekantet og står i koråpningens høyrekant. Også døpefonten er åttekantet. Kirken har fremdeles et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1913, og ifølge kirkeleksikonet har den to klokker støpt av Olsen Nauen i 1983.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står øverst (lengst sør) på kirkegården sør for Feiosvegen. En nyere og større kirkegårdsparsell ligger nedenfor (på nordsiden av) veien, og i sørøsthjørnet av denne står en liten klokkestøpul med en klokke fra 1903.

Feios kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ervik kirke

Ervik kirke

Bakgrunn
Ervik kirke kalles også St. Svithun minnekapell, til minne om hurtigruteskipet Sanct Svithun, som ble skutt i senk av britene i 1943. Ved den anledning bidro en lokal redningsaksjon til å begrense antall drepte, og man klarte også å berge skipsklokken, som senere ble brukt som kirkeklokke. NS syslet med planer om minnekapell og nedla grunnstein i 1944, men saken ble utsatt. Fra 1960 ble det arbeidet for å få oppført et kapell på stedet. Det ble tegnet av Olav Platou (som arbeidet ved Arnstein Arnebergs arkitektkontor og overtok et prosjekt Arneberg fikk kort tid før han døde) og innviet den 14. juni 1970. Ervik fikk sognestatus i 1997, og det tidligere kapellet tituleres nå som Ervik kirke.

Ervik kirke
Ervik kirke

Kirkebygg
Ervik kirke er en langkirke i mur med en karakteristisk løkkuppel. Kirken er innredet etter arbeidskirkeprinsipper med skyvedør bakerst i kirkesalen mot et par møtesaler. Kirken er møblert med jærstoler og har ifølge Kirkesøk 180 sitteplasser, mens det ifølge fylkesarkivet dreier seg om 75 eller 150 avhengig av om skyvedørene er lukket eller åpne. I kirkebygget er det utstilt flere gjenstander knyttet til det senkede skipet, deriblant skipsfløyten og en modell. Det finnes også en minneplate med navn på de omkomne. Ankeret ble tatt opp av vraket i 1996 og er utstilt utenfor kirken.

Kirken sett fra stranden
Inngangsdør
Anker fra «Sanct Svithun»

Interiør og inventar
Korenden av kirkesalen er hevet med et lite trinn over resten av rommet, som et lavt podium. Altertavlen har form av et kors med en kvinneskikkelse på veggen bak alteret, og ble laget av Kalla Skrøvseth i 1979. Den er inspirert av historien om forliset. Kirken har glassmalerier, prekestol og døpefont med fat og mugge fra 1970. Orgelet (fra 1990) er elektronisk og av merket Cantor. Det har 25 stemmer. Et nederlandsk ikon fra 1996 viser Sta. Sunniva.

Kirkegård
Ervik kirkegård, som antas å være fra 1500-tallet, er like ved siden av kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eid kirke

Eid kirke

Bakgrunn
Nordfjordeid sies å være Nordfjords eldste kirkested etter Selje. Dagens Eid kirke ligger ganske nær fjorden og antas å være omtrent den femte i rekken. Den første kirken — en stavkirke viet til jomfru Maria — lå ved Myklebust (gnr. 44), litt lenger opp i skråningen, og var i sin tid hovedkirke for denne delen av Nordfjord. Den er nevnt i et brev fra 1322 og antas å ha blitt oppført en gang på 1100-tallet. På 1400-tallet omtales en kirke — formodentlig også en stavkirke — på nabogården Mel, og det antas at den første kirken i mellomtiden var gått med i en brann på gården Myklebust. Tidlig på 1600-tallet omtales en kirke som ny og svært fin. Trolig er denne oppført mot slutten av 1500-tallet, og det dreier seg om en tømret korskirke med sentraltårn og spir. Den ble pusset opp i 1680-årene for så å bli truffet av lynet og brenne ned i 1689. Tre år senere stod en ny kirke klar på branntomten, trolig med omtrent samme dimensjoner. Også dette var en tømret kirke med takrytter over krysset, og den hadde gallerier i tre korsarmer. Denne kirken ble revet etter at dagens kirke stod klar.

Kirkebygg
Dagens Eid kirke ble tegnet av Claus Wiese, oppført av byggmester Ole Olsen Løken og innviet av biskopen den 29. oktober 1849. Vi snakker om en laftet langkirke som ved innvielsen hadde 900 plasser. Dette er siden redusert noe; Kirkesøk opererer med 550. Kirken har tilsynetalende rektangulært skip med takrytter (åttekantet, formet nærmest som en løkkuppel) og spir midt på, men halvparten av våpenhustilbygget i vest er integrert i skipet og inneholder orgelgalleri. Det er kor i tilsvarende tilbygg i øst med sakristi i forlengelsen. Kirken har liggende panel utvendig.

Det har vært branntilløp etter lynnedslag i spiret i 1912 og 1917, og kirken er restaurert flere ganger. Det som gjør kirken til det den er i dag, er Lars Kinsarviks arbeider i 1915–16, som endret kirkerommet ganske dramatisk. Kinsarvik, som fikk hjelp av sin sønn Arne, skapte et nasjonalromantisk kirkerom med illustrasjoner på store deler av rommets vegg- og takflater, og han laget nytt inventar. Eid kirke regnes gjerne som hans hovedverk. Rosemalingen i taket ble restaurert i 1965, og det var en ny restaureringsrunde i 2000. Det har vært store avskallingsproblemer med malingen, som har vist seg vanskelig å stabilisere. I 2011–2013 ble det derfor laget en rekonstruksjon av kortaket som ble lagt utenpå den gamle takhimlingen. (Se også NRKs reportasje i forkant.)

Interiør
Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde og er skilt fra det med en rekke av to søyler og to pilastre samt en lav balustrade. Korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv. Et stykke opp på korveggen er en billedfrise med tolv bibelmotiver malt av Lars Kinsarvik (motivene er hentet fra Gustave Dorés billedbibel). Det er passasje til sakristiet bak alteret. Galleritrappen går opp fra våpenhuset.

Inventar
Altertavlen til gamlekirken ble malt av Alexander Dietrichsøn Fester, visstnok før kirken stod klar (1692). Denne tavlen er gått tapt. Kunsthistorie.com ser ut til å identifisere den med det forgylte trekorset på blå bakgrunn som ble brukt som altertavle før den nåværende ble laget, men det er mulig det skyldes en misforståelse, og det var ikke spesielt vanlig på den tiden å ha et slikt forenklet kors. Tavlen fra 1849-1892 (minus korset) er forøvrig å finne bak dagens altertavle. Dagens altertavle har en kopi av Carl Blochs populære bilde Christus Consolator (Kristus trøsteren) i Sofia Albertina kyrka i Landskrona. Dette bildet finnes i en rekke norske kirker, og her er det malt av Cecilie Dahl. Rammen er opprinnelig laget i 1892 etter tegninger av Henrik Thrap-Meyer og har deretter fått ny topp og sidevanger laget av far og sønn Kinsarvik i 1915. Bildet hadde opprinnelig en henvisning til Matt 11, 28, slik det er vanlig, men denne ble overmalt i 1915. Fylkesarkivet har (eller hadde) et eget oppslag om altertavlen.

Prekestolen ble skåret av Arne Kinsarvik og malt av Lars Kinsarvik i 1915. Stolen har seks utskårne treskulpturer i rundbuer: Kristus, Paulus (med sverd) og muligens evangelistene. Lars Kinsarvik har stått model for figuren nærmest oppgangen, som muligens forestiller Matteus. Døpefonten er fra 1885 og ble malt av Lars Kinsarvik i 1915. Et dåpsfat i messing er fra slutten av 1600-tallet og ha et hamret bilde av Adam og Eva, mens dåpskannen fra 1963 er kopiert etter dåpskannen i Heddal stavkirke.

Orgelet har 21 stemmer og ble (ifølge orgelregisteret) bygget av J.H. Jørgensen i 1960. Det var i dårlig stand, men ble renovert av engelske Bower (se disposisjon) for 2,5 millioner kroner og innviet høsten 2015. Så i 2016 ble orgelet ødelagt da det ble begått omfattende hærverk i kirken. Det kan se ut til at orgelpiepene har blitt reparert etter hærverket, for Magnus Hagtvedt avla denne rapporten om orgelet i 2018. Gamleorgelet fra 1898 er nå å finne i Eikefjord kirke. To kirkeklokker er fra 1700, støpt av Simon Henrichsøn i Bergen med smeltet bronse fra branntomten. En tredje klokke ble støpt i Tyskland i 1903.

Kirkegård
Kirkegården omgir kirken. Like inntil kirken står gravminnet for presten Niels Nielsen Dahl. Det gjøres også et nummer av at Edvard Munchs onkel og navnebror, som også var maler, er gravlagt her. Et stykke lenger sør i Nordfjordeid sentrum er en minnebauta over ofre for napoleonskrigene tidlig på 1800-tallet. Sørvest for kirken utenfor kirkegården står et relativt stort hus som ser ut til å være kirkestue/servicebygg. Der er det også bårerom. Opplysningsvesenets fond har et bilde av prestegården.

Eid kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Breim kirke

Breim kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
På Re(ed) i Gloppen har det vært kirke siden middelalderen. Eldste skriftlige belegg er fra 1308, og det antas at det dreier seg om en stavkirke fra 1200-tallet som brant i 1334. Ny kirke (trolig også stavkirke) skal ha blitt oppført kort etterpå og ha stått til tidlig på 1600-tallet. Videre omtales en kirke som ble oppført ca. 1620. Den skal ha vært dårlig bygget og ble avløst av en ny allerede i 1667 eller 1670, og denne skal ha vært forbilde for Gimmestad gamle kirke, som ble oppført i 1692. Dette var en tømret langkirke, og himlingen var blåmalt med stjerner, sol, måne og flere figurer. Kirken ble revet i 1887, året etter at dagens kirke stod klar. De nevnte kirkene stod ved gården Hetle, ca. 500 meter nord for dagens kirke. Flyttingen av kirkested ser ut til å ha sammenheng med at den gamle kirkegården var for liten og ikke kunne utvides. Uenighet med eierne gjorde at prosessen trakk litt ut i tid.

Breim gamle kirke
Kirken som ble revet da dagens kirke stod klar. Foto: Axel Lindahl, fra Digitalt museum.

Kirkebygg
Breim kirke ble tegnet av Håkon Thorsen og innviet av biskopen den 9. juli 1886. Det er en tømret (laftet) langkirke med ca. 500 plasser, hvilket gjør den til en av de største kirkene i Nordfjord. Kirken har vesttårn, og koret er rett avsluttet og omgitt av sakristier. Den ligner mye på Vik kirke i Sogn, som er tegnet av samme arkitekt og ble oppført noen år tidligere.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken fem søylepar. I vest er et søylebåret galleri. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og formen på koråpningen bringer tankene hen på vindusåpninger i sveitserstil. Det er korskille i form av lave balustrader. Først til femtiårsjubileet i 1936 ble kirken malt innvendig, og så ble den malt igjen i lysere farger i 1961 og deretter til hundreårsjubileet i dagens gulgrønne farge.

Altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands populære bilde av Oppstandelsen fra Bragernes kirke. Bildet i Breim er ifølge Fylkesarkivet malt av Christi Bø, men det er mulig man mener Christen Brun, som har kopiert dette motivet en rekke ganger. Den opprinnelige underteksten ble overmalt i 1904, og i stedet ble teksten «Jeg er Opstandelsen og Livet» (Joh 11, 25) satt inn i gavlfeltet over bildet. Senere ble det endret til nynorsk: «Eg er Oppstoda og Livet.» Også en katekismetavle fra 1615 henger i kirken.

Prekestolen og døpefonten er begge av tre og på alder med kirken. Orgelet ble bygget av Olsen & Jørgensen i 1904. Kirken har to klokker fra Olsen Nauen fra 1980, og av to klokker overført fra gamlekirken er én i bruk, ifølge kirkeleksikonet.

Krigsminnesmerke
Vestfra
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble innviet i november 1875, altså litt før kirken. På kirkegården står et minnesmerke over ofre for den 2. verdenskrig. En gammel gapestokk fra den tidligere kirkegården skal være å finne i Vestlandske Kunstindustrimuseum i Bergen. Kapellangården ble solgt i 1995, og Opplysningsvesenets fond har et oppslag om den nye kapellanboligen.

Breim kirke
Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Borgund stavkirke

Borgund stavkirke

Bakgrunn, bygningshistorie
Si «stavkirke», og det er Borgund som viser seg på de flestes netthinne. Borgund stavkirke er et nasjonalt ikon. Som stavkirke har den det meste, inkludert flotte omgivelser: stavverk, naturligvis, kaskader av tak med dragehoder, svalganger, utskårne portaler og annen trekurd… Den har vært forbilde ved restaurering av flere andre stavkirker, på godt og vondt: En stund skulle liksom alle stavkirker ligne på Borgund, enten de gjorde det i utgangspunktet eller ikke. At kirken har holdt seg så godt som den har, henger også sammen med at den har vært vedlikeholdt bedre enn mange andre stavkirker. Således har råtne deler blitt skiftet ut ved behov. Det skal for eksempel gjelde mønekammer og dragehoder, som antas å ha blitt fornyet på 1700-tallet.

Kirken er første gang omtalt rundt midten av 1300-tallet, men antas å være oppført på siste halvdel av 1100-tallet — på gården Kyrkjevolls grunn, like sør for gården. Den ble i sin tid viet til Andreas. Vi kan kalle kirken en langkirke med apsidalt avsluttet kor, og vi har å gjøre med en stavkirke med hevet midtrom. Det gjelder både skip og kor. I tillegg til den flerdelte takrytteren på skipet er det en rund takrytter på apsis, og det er svalganger rundt det hele. Kirkerommet er ganske mørkt, med bare noen små lysglugger langt opp på veggen som lyskilder i tillegg til døren. Vi har vitnesbyrd fra 1600- og 1700-tallet som går på at kirken og støpulen (det frittstående klokketårnet) var noe for seg selv. Utover 1800-tallet var kirken for liten for menigheten, og det mørke kirkerommet var ikke i samsvar med tidens idealer. På 1860-tallet grep Fortidsminneforeningen inn og ville verne kirken mot utvidelse. Det ble inngått en avtale der ny kirke ble finansiert med 2/3 gjennom Fortidsminneforeningen og 1/3 fra kommunen, og Fortidsminneforeningen fikk overta stavkirken. Den nye kirken, som står like ved siden av stavkirken, ble innviet i 1868. Noen knuter på tråden gjorde imidlertid at overdragelsen av eiendomsretten til stavkirken skjedde først i 1877. Den nye kirken bruker den gamle støpulen.

Borgund stavkirke
Borgund stavkirke
Borgund stavkirke
Støpul

Kirken ble restaurert på 1870-tallet av Christian Christie, som også tegnet den nye kirken på stedet. Målet var å tilbakeføre kirken til mest mulig slik den var i middelalderen. Det innebar blant annet fjerning av vinduer fra 1600- og 1700-tallet og av et sakristitilbygg sør for koret. Videre fjernet man korskillet (som muligens kunne føres tilbake til senmiddelalderen) og mye av inventaret fra de senere århundrene, deriblant alterringen, benkene i skipet og prekestoloppgangen. Også etterreformatorisk interiørmaling ble fjernet. Tilbake står et nokså ribbet kirkerom der selve byggets struktur trer klart frem. Detaljer omkring det er omtalt i «Norges kirker». Kirken har vært et populært turistmål helt fra Fortidsminneforeningen overtok, og i 2005 åpnet et besøkssenter like oppi veien der man kjøper inngangsbillett til stavkirken og den nye kirken.

Låsbeslag
Borgund stavkirke
Låsbeslag

Interiør og inventar
Det murte alteret i koret er fra restaureringen på 1800-tallet. Det er også laget et relikviegjemme i det. Altertavlen i renessansestil er hentet tilbake fra Arkeologisk museum i Stavanger. Tavlen skal være fra begynnelsen av 1600-tallet og selve bildet fra 1654. Vi har å gjøre med et overgangsfenomen mellom katekismetavle og billedtavle, med stater fra skriften under bildet, som viser korsfestelsen. Figuren til venstre er jomfru Maria, men det later til å være tvil om hvorvidt figuren til høyre er Maria Magdalena eller apostelen Johannes (!). Prekestolen har fem fag — to brede og tre smalere. Døpefonten er kasseformet og av kleberstein.

Kirkerom
Takstoler
Hevet midtrom
Utskjæringer

Kirkegård
Den samme kirkegården omgir stavkirken og den nye kirken, og det står en klokkestøpul mellom dem. I støpulen er det to klokker: én fra 1865 (fra Laxevaag Værk) og én fra 1978 (Olsen Nauen).

Besøkssenter

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Borgund kirke

Borgund kirke

Bakgrunn
Borgund stavkirke var for liten etter at kirkeloven av 1851 krevde at 3/10 av menigheten skulle få plass i kirken. Den driftige sognepresten Henning Frimann Dahl argumenterte for at det var det offentliges ansvar å skaffe menigheten en ny kirke, samtidig som det var viktig å ta vare på stavkirken som den nasjonalskatten den var. Ny kirke ble finansiert med 2/3 gjennom Fortidsminenforeningen og 1/3 fra kommunen, og Fortidsminneforeningen fikk overta stavkirken. Riktignok førte uenigheter omkring uventede utgifter til at overdragelsen av eiendomsretten til stavkirken skjedde først i 1877. Christian Christie tegnet en stavkirkeinspirert kirke som ble plassert like sør for stavkirken. Byggmestre var F. Gade og C. Aghte. Det er den gamle kirkegården rundt stavkirken som fortsatt er i bruk, og de to kirkene deler også klokkestøpul. Kirken ble innviet den 28. august 1868 av Frimann Dahl. Den har 175 sitteplasser, ifølge Fylkesarkivet og Kirkesøk, mens et par andre kilder opererer med 150.

Kirkebygg
Kirken har sterke fellestrekk med stavkirker med hevet midtrom (som Borgund) og er en slags basilika der de lave sideskipene (i skip og kor) har takoverbygg som svalgangene på stavkirker. Over disse er det store vinduer. Koret har apsis, og ut fra koret er det to tverrstilte sakristier: prestesakristi i sør og dåpsventerom (tidligere konehus) i nord. Foran vestinngangen er det svalgang. Takene var opprinnelig tekket med spon, men fikk skifer i 1886 etter krav fra menigheten. På mønekammene er det kors istedenfor stavkirkens dragehoder. Den lille takrytteren har ingen klokker; de er jo i støpulen. Kirken har hatt forskjellige farger gjennom tidene. Det tok tyve år før den ble malt første gang utvendig og innvendig. Utvendig ble den da brungul med mørkere listverk. Rødfargen stammer fra 1965, og i 1984 fikk den okergul staffering på hjørner, kanter mm., men dette er fjernet igjen på 2000-tallet.

Borgund kirke

Interiør og inventar
Den første interiørmalingen skal ha vært dominert av blekblå farger. Dagens interiørfarger med gule veggflater og brunrøde konstruksjonselementer med noe blått stammer fra 1964. John Christian Elden påpeker i artikkelen om kirken i bokverket «Kirker i Norge» at mange av de konkrete innvendige konstruksjonsdetaljene er påvirket av den tyske arkitekten Georg Gottlob Ungewitter. At bærende konstruksjonsdeler fremheves slik, er også et tegn i tiden og noe vi ser mye av i nygotikken.

Kirkerom
Kor
Orgel

Som altertavle har kirken et rødt krusifiks med forgyllet kristusfigur. Dette antas å være laget av Brynjulf Bergslien og forært til kirken av arkitekten. Prekestolen har et malt kristusmonogram. Også døpefonten er på alder med kirken, og den har fat og mugge i messing, sistnevnte fra 1949. En femarmet messinglysekrone er fra 1400- eller 1500-tallet.

Prekestol
Alter med kors
Døpefont

Orgelet er bygget av August Nielsen i 1878 og ble overtatt fra Haug kirke på Ringerike i 1963 og montert i kirken her av J.H. Jørgensen. Det er senere restaurert i 1983 og 1996. I kirken finnes også et gammelt harmonium.

I støpulen er det to klokker: én fra 1865 (fra Laxevaag Værk) og én fra 1978 (Olsen Nauen). I tillegg oppbevares en klokke fra slutten av 1200-tallet som sprakk i 1960, i kirken.

Borgund kirke 1
Borgund kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bakka kirke

Bakka kirke
Foto: Henny Stokseth, fra Wikimedia Commons

Bakgrunn
Bakka kirke (Bakka kyrkje) ligger på vestsiden av Nærøyfjorden, omtrent en halv mil nord for Gudvangen. Sognet heter Nærøy og ble utskilt fra Undredal i 1855. Det skal være Bjørgvin bispedømmes minste sogn med 104 medlemmer.

Kirkebygg
Bakka kirke ble tegnet av Chr.H. Grosch, oppført av byggmestrene Ole O. Løen og Rasmus Nøstdal fra Eid og innviet den 11. mai 1859. Det er en laftet langkirke med rundt 200 sitteplasser. Kirken har vesttårn, rektangulært skip og noe smalere kor med sakristi i forlengelsen (visstnok som eneste kirke i Aurland).

Interiør og inventar
Kirken har beholdt mye av sitt opprinnelige preg. Veggene i kirkerommet har alltid vært trehvite, mens takhimling, benker, søyler, vindusrammer mm. er malt. Det er galleri i vest, og i kirkerommet står en gammel ovn med skorstein som trolig er avløst av andre former for fyring. Det er korskille i form av lave balustrader, og korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv.

Rammen rundt altertavlen er skåret av Magnus Dagestad, og bildet er malt av Nils Bergslien i 1907. Det viser Jesus i bønn i Getsemane og er en speilvendt kopi (med enkelte avvikende detaljer) av et bilde malt av Heinrich Hofmann. (Originalen er i Riverside church i New York.)

Prekestolen står i korets sørvestre hjørne og er på alder med kirken. Den har åttekantet grunnform og fem fag med speilfyllinger. Døpefonten i tre er fra 1936, og dåpsfat og tilhørende mugge er i kobber.

Orgelet er fra Venheim orgelbyggeri. Det bygget i 1999 og har syv stemmer, og det er uvanlig nok plassert mot nordveggen i koret. Opprinnelig skal menigheten ha ønsket å ha orgel på vestgalleriet, men dette ble nektet av Riksantikvaren. De to kirkeklokkene er på alder med kirken. Kirkebygg med interiør og inventar er avbildet og skildret mer detaljert i «Norges kirker».

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, som strekker seg ned mot fjorden. Kirken fotograferes mye av cruiseturister der den ligger under dramatiske fjell. Ved sjøen er et uthus/naust og en steinhelle, «Likhella», der kistene ble plassert midlertidig etter å ha blitt fraktet sjøveien til kirken. Oppi bakken står et større og nyere uthus.

Kirken er omtrent midt i sognet, men plasseringen ikke helt uproblematisk: I 1999 var veien mot Gudvangen stengt i ukevis på grunn av ras.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vangsnes kirke

Vangsnes kirke

Bakgrunn, stavkirke
Vangsnes er for mange kjent for gigantstatuen av Fridtjov den frøkne, som i sin tid ble bekostet av norgesvennen keiser Wilhelm II. Statuen er omgitt av et parkanlegg og står et par–tre hundre meter nord for kirken. Kirkestedet går tilbake til middelalderen, da det stod en enskipet stavkirke på samme sted som dagens kirke. Den er nevnt i 1351, men antas å ha vært fra 1100-tallet. Stavkirken hadde svaler på alle sider, våpenhus foran skipets sørportal og sørportal også i koret. Den skal ha hatt støpul i vest. Stavkirken er skildret i en viss detalj i «Norges kirker» og ble revet i 1861 da dagens kirke skulle bygges. Enkelte gjenstander fra stavkirken ble overført til den nye kirken, og en korplanke sies å være i Bergens museum, i likhet med vestportalen.

Dagens kirke
Dagens kirke er en enkel, laftet kirke (skjønt gavlene er i bindingsverk) med et rett avsluttet kor som har samme bredde som skipet. Kirken har vesttårn samt sakristitilbygg på nordsiden av koret. Utvendig er den kledd med liggende panel. Kirken skal være tegnet av sogneprest Harald Ulrik Sverdrup og oppført av byggmester Askild Andersen Aase. (NRKs fylkesleksikon og et par andre gir riktignok arkitekten Henrik Nissen æren for utformingen, men han var var rundt tretten år da kirken ble oppført.) Overslaget over antall sitteplasser varierer mellom 150 (Wikipedia, som bygger på kirkeleksikonet) og 261 (en rekke andre steder, inkludert Kirkesøk).

Om sakristitilbygget antyder «Norges kirker» at det ytterste leddet kan være opprinnelig og dermed ha blitt flyttet ved en utvidelse som ifølge kirkeleksikonet skal ha skjedd i 1936. Kirken ble restaurert i 1957–58 og fikk ved samme anledning galleri. Det ble feiret 125-årsjubileum i 1986 (med oppussing og bokutgivelse) og 150-årsjubileum i 2011. Og mens vi er inne på historie: Vangsnes lå opprinnelig i Leikanger kommune, men fulgte med over til den nyutskilte Balestrand kommune i 1864. I 1964 ble Vangsnes overført til Vik kommune ved en regulering der man stort sett sørget for at kommuner ikke ble delt av fjorden.

Interiør
Innvendig er det galleri i vest, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Det er en lav skranke på hver side av midtgangen.

Inventar
Altertavlen har et bilde malt av Christen Brun i 1890 i kopi etter Bernhard Plockhorst. Bildet viser Jesus som går på vannet og redder Peter fra å drukne, og teksten under bildet lyder «Herre, frels mig!» (Matt 14, 30). Originalen er å finne i Dreifaltigkeitskirche i Hannover. Den opprinnelige rammen var enkel og ble byttet ut, men ifølge fylkesarkivet ble det byttet tilbake i 1986 fordi den nye rammen ikke slo an i menigheten. De nyere bildene i «Norges kirker» (samt et bilde på Kirkesøk) viser imidlertid den mer forseggjorte rammen, så vi må anta at det er den som brukes. Et tidligere brukt alterkors finnes også, og et udatert nattverdsbilde som antas å ha vært alterbilde, er overført fra stavkirken.

Den åttekantede prekestolen (med seks fag) er på alder med kirken og ble flyttet fra sørveggen til nordveggen i 1986. Også døpefonten er på alder med kirken, og dåpsfatet og –muggen er et par år nyere. Også kirkeklokken er fra 1861, omstøpt av et par middelalderklokker ved Laxevaags Værk. Orgelet har åtte stemmer og ble bygget av Vestlandske orgelverksted i 1977 (ifølge orgelregisteret og «Norges kirker», mens fylkesarkivet sier 1975).

Vangsnes kirke

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, og i dens sørvestre hjørne står et bårehus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Veitastrond kapell

Veitastrond kapell

Bakgrunn
Veitastrondsvatnet fyller opp det meste av et dalføre som går nesten parallelt med Jostedalen, og Veitastrond med kapellet er innenfor vannet. Det ser ut til at det kom kirkegård først — med klokketårn. Dette ble reist i 1891. På den tiden ble det holdt gudstjenester i skolehuset. Så ble det oppført bedehus i 1928, og dette ble vigslet til kirkelig bruk den 14. juli 1935. Vi har altså å gjøre med et bedehuskapell. Det ser ut som en vanlig kirke, men ifølge Fylkesarkivet omtaler folk i bygda det fortsatt som «bedehuset».

Kirkebygg
Veitastrond kapell er en laftet langkirke med tårn i nordvest og kor i sørøst. Den har en sidefløy på langveggen i sørvest med inngangsparti, og på nordøstsiden er en kjøkkendel. Kapellet har ifølge Fylkesarkivet 120 sitteplasser.

Interiør og inventar
Kapellet har to saler som kan adskilles med skyvedører. Koret er i samme bygninsgsdel som skipet. Korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv, som et podium, men for øvrig er det ikke noe markert korskille. Himlingen er tredelt med tønnehvelv i midten og flat himling på sidene.

Alterbildet henger på fondveggen og viser Jesus i bønn i Getsemane. Over dette er et annet bilde av Jesus som underviser disiplene. Rundt det er en innskrift malt direkte på veggen: «Lyft augo dykkar og skoda aakrane korleis dei alt gulnar mot hausten» (Joh 4, 35)

På podiet er også en prekestol og en lesepult. Døpefonten antas å være fra 1935, og kirken har et orgelpositiv fra 1997 (fra nederlandske Klop). Kirkeklokken hang opprinnelig i klokketårnet fra 1891 og ble overført til kapellet først i 1947.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er nordvest for kapellet, og nevnte skole ligger på skrå over veien. Sørøst for kapellet står et bårehus.

Veitastrond kapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden