Misjonskirken i Christies gate i Trondheim er ikke langt fra Nidarosdomen. Den er tilholdssted for en menighet som er tilsluttet Misjonskirken Norge (tidligere Det norske misjonsforbund). Menighetens nettsted har en historikkside der det fremgår at den ble grunnlagt i 1859 og har holdt til forskjellige steder i byen før den tok i bruk nåværende kirkelokaler i Arkitekt Christies gate i 1964. Trondheim bykleksikon daterer dette til 1965 og forteller at det er 275 sitteplasser. Det sies at menigheten hadde 152 medlemmer i 1996, og på en tidligere oppslagsside hos Misjonskirken Norge (noe senere) opereres det med 135 medlemmer.
Stikkord: kirke
kirke
Trondheim frikirke
Trondheims menighet i Den evangelisk-lutherske frikirke har røtter tilbake til 1877, ifølge byleksikonet, men det ble visstnok formelt grunnlagt først i 1974. Per 1996 hadde den visstnok 300 medlemmer. Et tidligere butikklokale ble i 1975 ombygget til kirke med plass til 120 personer (ark. Per Arne Engamo). Adressen er Brøsetveien 145A.
Menigheten har et eget nettsted, og menigheten har også en informasjonsside hos Frikirken i Norge.
I Trondheim finnes for øvrig en mer nystartet frikirkemenighet, Credo, på Heimdal.
Trondheim baptistkirke
Trondheim sies i byleksikonet å ha fått besøk av omreisende svenske baptistpredikanter i 1873. Disse brukte Turnhallen og Løven som møtelokaler, og det ble utført dåp. En fast baptistmenighet skal ha blitt dannet i 1876 og nådde hundre medlemmer allerede i 1880. I 1885 flyttet menigheten inn i det nyoppførte Tabernaklet i Vår Frue gate 2 og holdt til der til 1913. Da overtok den Ynglingeforeningens bygning i Prinsens gate 2D, der det fortsatt er baptistkirke. Den har ifølge leksikonet ca. 200 sitteplasser, og menigheten sies å ha 433 medlemmer per 1996. Alterbildet er malt av Carl Straume.
På menighetens nettsted oppgis stiftelsesåret til 1872. Menigheten er tilsluttet Det norske baptistsamfunn, som også har en oppslagsside om menigheten.

Trondheim adventistkirke
Trondheims adventistmenighet ble grunnlagt i 1894 og holdt først til i Kjøpmannsgata 30. Senere holdt den ifølge Trondheim byleksikon til i Nedre Møllenberggate 75 før den kjøpte Kjøpmannsgata 28 og delte bygning med Kurbadet. Gården ble kjøpt av kommunen i 1978, og adventistmenigheten kjøpte de nåværende lokalene i Schirmers gate 11 (skjønt byleksikonet opererer med nr. 5). Bygningen rommer foruten kirke også Nidelven skole, som drives av menigheten. Menigheten har også drevet lokalradio.
Menigheten har et eget nettsted samt en oppslagsside hos adventistsamfunnet. Den sies å ha rundt hundre medlemmer i dag.
Strindheim kirke
Strindheim sogn og prestegjeld ble utskilt fra Strinda i 1961. Kirken ble tegnet av Elisabet Fidjestøl og innviet i 1979. Det er en arbeidskirke med rød tegl i fasaden. Bygget inneholder også kontorer for sogneprest og menighet. Kirken har ifølge Kirkesøk 350 sitteplasser.
Som altertavle fungerer en rekke glassmalerier i fondveggen. Disse er laget av Håkon Bleken og illustrerer Jesu lidelseshistorie. Prekestolen og døpefonten er begge på alder med kirken. Det samme gjelder to klokker fra Olsen Nauen. Orgelet er bygget av Eystein Gangfløt året etter.
Det er ikke kirkegård på stedet.
Kilder og videre lesning:
- Strindheim menighet
- Trondheim byleksikon (1996), s. 502
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 263
Strinda kirke
Bakgrunn
Strinda kommune omringet i sin tid det meste av Trondheim før kommunesammenslåingen i 1964, ikke ulikt forholdet mellom Aker og Oslo. Lade kirke var kommunens eldste kirke, og var prestegjeldets hovedkirke fra gammelt av, med Malvik, Bratsberg og Mostadmark som annekser. Lade kirke var imidlertid i minste laget og dessuten i utkanten av prestegjeldet. I løpet av 1800- og 1900-tallet økte befolkningen, og det var mange grensejusteringer og omorganiseringer (se Arkivverket). Det ble aktuelt å bygge flere kirker, og på slutten av 1800-tallet ble to slike besluttet oppført: hovedkirke på Moholt og kapellkirke på Ranheim.
Kirkebygg
Strinda kirke (også kalt Moholt kirke) ble tegnet av Lars Solberg og Johan Christensen, og byggmester var O.A. Henriksen. Kirken ble vigslet den 18. oktober 1900. Det er trekirke som i dag har rundt 500 plasser mot opprinnelig 800. Er det en langkirke eller korskirke? Det kommer litt an på øynene som ser. Utenfra er kirken tilysnelatende korsformet, om enn med svært korte tverrarmer. Den er imidlertid innredet som en langkirke — eller kanskje snarere som en basilika. Orienteringen er fra nord til sør. Stilen er egentlig utpreget sveitser, men vindusåpningene er rundbuede, selv om det er en trekirke. Vi er vant til å se kirken hvitmalt, men i 1935 ble den malt mørkebrun, nesten svart, før den ble hvitmalt igjen ved en omfattende restaurering i 1952. (Slik så den ut under krigen, og her er et bilde fra motsatt vinkel.) Ved samme anledning ble kirken avstivet med strekkfisker, og det ble innredet bårerom under kirken. Utover i 1950-årene ble det innredet gravkapell i kjelleren, og det ble arbeidet for kirkens utsmykning. Kirken ble restaurert også i 1999–2000 og i 2011–12, og den ble pusset opp innvendig i februar–mars 2017.
Interiør og inventar
Kirkerommet er preget av varmt treverk. Det er orgelgalleri innenfor inngangen i nord. Et stykke sørover gjør søylerader at kirken fremstår som treskipet, men dette går bare langs omtrent halve lengden, før vi når det som kan oppfattes som tverrskipene med store vindusflater. Et åpent område foran koret bidrar til det basilikaaktige preget. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Kirken har glassmalerier i noen vinduer og ellers blyglass.
Altertavle, prekestol og døpefont sies i kirkeleksikonet å være snekret av byggmesteren. Altertavlen har utskjæringer med tablåer av nattverden og korsfestelsen. De to klokkene er støpt av det firmaet som nå er kjent som Olsen Nauen Klokkestøperi.
Kirken har hatt flere orgler. Det første ble bygget av Adolf Fosnæs i 1900. Det ble i 1957 avløst av et orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. I 2009 fikk kirken to orgler bygget av firmaet Karl Schuke i 2009. Kororgelet kom på plass i januar, og på høsten kom hovedorgelet etter at orgelgalleriet var blitt forsterket. Orglene ble innviet den 4. oktober.
Kirkegård og omgivelser
Kirken står nær det sørøstre hjørnet av den store Moholt kirkegård. Kirkegården er inndelt i mange felt og er et studium i seg selv. Blant annet finnes et gravfelt for døde fra Reitgjerdet sykehus, som i sin tid var spedalsksykehus, og det finnes felt med krigsgraver og krigsminnesmerker. Et stykke nord for kirken er Moholt krematorium og gravkapell (seremonirom), som ble ferdigstilt i 1998. Her er det også driftsbygning for kirkegården. Det var en brann i krematoriets filteranlegg i 2012, og i mai 2017 gjorde brann i orgelet at seremoniene måtte flyttes ut av seremonirommet.
Kilder og videre lesning:
- Strinda bygdebok bind 2, s. 189–209 om Strinda-kirkene (Strinda kirke fra side 207; finnes også i PDF-form)
- Strinda kirke 100 år (PDF hos Strinda historielag)
- Wiki Strinda
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 261
- Kirkesøk
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Arkivverket om fylkets sognehistorie
Kolstad kirke
Kolstad kirke i Trondheim ble tegnet av Nils Henrik Eggen, og hovedentreprenør var Ole Stjern. Kirken ble oppført i 1985–86 og innviet den 4. mai 1986. Den har ifølge menigheten 340 sitteplasser i selve kirkesalen og 60 til i tilstøtende menighetssal. Bygget har også rom for en rekke andre funksjoner.
Kirkerommet er møblert med stoler. Altertavlen (fra 1989) er laget av Sigmund Lystrup og sies å være laget av gamle takbjelker fra Grunge kirke. Prekestolen og døpefonten er ifølge kirkeleksikonet formgitt av arkitekten. Marcussen-orgelet og de tre klokkene fra Olsen Nauen er på alder med kirken.
Sør for kirken er Saupstad gravlund (se også kart).
Kilder og videre lesning:
- Kolstad menighet
- Helge Solberg (red.): Arkitektur i 1000 år: En arkitekturguide for Trondheim (Trondhjems arkitektforening, 1999), s. 206
- Trondheim byleksikon
- Wikipedia
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 260
- Kirkesøk
Heimdal kirke
Bakgrunn
Arbeidet for kirkebygg på Heimdal i Trondheim går tilbake til 1930-tallet. En kapellforening ble stiftet i 1932, og Heimdal kapell, som det opprinnelig var, ble tegnet av Hermann Semmelmann og innviet den 6. november 1960. Fra 1971 har bygget vært titulert som kirke og vært hovedkirke i eget prestegjeld.
Kirkebygg
Heimdal kirke er en arbeidskirke i betong med 180 sitteplasser i kirkerommet og 70 i menighetssalen. Bygningskroppen er sammensatt: Den har en rektangulær del med forlengelse mot nord og sør, og helt i nord er et klokketårn.
Interiør og inventar
Kirkerommet er møblert med stoler. Altertavlen, prekestolen og døpefonten er alle fra 1960. Tavlen er laget av Kjersti Øvrelid. Også de to klokkene fra Olsen Nauen er fra 1960, mens orgelet fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk er fra året etter.
Kirkegård og omgivelser
Det er urnelund ved kirken. Ellers er nærmeste kirkegård ved Havstein.
Kilder og videre lesning:
- Heimdal menighet
- Trondheim byleksikon
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 257
- Kirkesøk
Hoeggen kirke
Hoeggen sogn/menighet og prestegjeld ble opprettet i 1979, utskilt fra Strinda prestegjeld, men fortsatt i Strinda prosti. Utviklingen er typisk for drabantbystrøk. Ifølge byleksikonet leide menigheten først lokaler på Utleira skole og så Hoeggen ungdomsskole. En interimskirke i Nordre Risvolltun 2, visstnok en brakke, ble tatt i bruk i 1987.
Hoeggen kirke ble tegnet av arkitektene Madsø, Lund og Sveen (nå Madsø Sveen) og innviet den 12. oktober 1997. Det er en arbeidskirke med en god del gulrød tegl i fasaden utvendig. En støpul står litt til side for selve kirkebygget, men er forbundet med det med et lavt utbygg. Ifølge byleksikonet har kirken 430 sitteplasser samt 160 plasser i kirkestuen.
Innvendig er veggene hvitpusset. Fondveggen i koret er krum, og som altertavle fungerer en rekke glassmosaikker som strekker seg ganske langt oppover veggen. Disse og andre glassmosaikker i kirken er laget av Synva Tufte.
Det er ikke noe korskille i tradisjonell forstand, men koret utgjøres av et podium som er et par trinn høyere enn resten av kirkerommet. Prekestolen består for en stor del av treverk, men har i front et grønt, gjennomsiktig materiale, og døpefonten er laget av lignende materialer. Kirken er møblert med stoler snarere enn tradisjonelle kirkebenker.
På menighetens nettsted fortelles kirkens orgelhistorie, som resulterte i man installerte to orgler fra Kaliff & Löthman i 2000, det ene med 17 stemmer, det andre et lite kororgel.
Det drives også barnehage i kirken.
Kilder og videre lesning:
- Helge Solberg (red.): Arkitektur i 1000 år: En arkitekturguide for Trondheim (Trondhjems arkitektforening, 1999), s. 229
- Wikipedia
- Trondheim byleksikon
- Hoeggen menighet
Haltdalen stavkirke
Bakgrunn, bygningshistorie
Haltdalen stavkirke, som i dag står på Trøndelag folkemuseum på Sverresborg i Trondheim, var opprinnelig sognekirke i Haltdalen, der det nå står en kirke fra 1881. Kirkestedet der (ved gården Steinn, gnr. 18 eller 193) går tilbake til middelalderen, skjønt eldste kjente omtale er fra 1533. Ifølge museets nettsted antas kirken å ha blitt oppført i 1170-årene. Denne kirken var ifølge Lorentz Dietrichson opprinnelig uten vestportal, men både skipet og koret hadde sørportal. I 1604 ble kirken (dekor)malt innvendig. Kirken ble utvidet i 1704 ved at den fikk et nytt tømret skip, mens tidligere skip og kor ble henholdsvis kor og sakristi (som for Ålen kirke). Ved samme anledning skal den ha blitt flyttet noen hundre meter. På siste halvdel av 1700-tallet ble kirken tegnet av Gerhard Schøning, og den er også avbildet like før den ble tatt ned.

Mot slutten var stavkirken (og de andre kirkene i området) eid av Røros kobberverk. På 1800-tallet var det diskusjoner om vedlikehold (eller manglende sådant) og hvem som skulle gjøre hva, hvorvidt kommunen skulle overta osv. I 1862 ble stavkirken beskrevet som «liden og brøstfeldig». I 1879 gikk kommunen med på å overta kirken slik den var, sammen med vedlikeholdsplikten, mot å få 2800 kroner. Samtidig vedtok kommunestyret å bygge ny kirke. Denne stod klar i 1881. Stavkirken ble ribbet for inventar (sendt til Oldsaksamlingen i Trondheim, ifølge «Haltdalen og haltdalingen»; formodentlig menes Vitenskapsmuseet) før den ble tatt ned og gjennoppført i Trondheim, i første omgang i Vitenskapsselskapets hage på Kalvskinnet. I 1937 ble den så flyttet til Sverresborg. Etter krigsutbruddet ble den tatt ned igjen og så gjenoppført i slutten av 1940-årene.
Kirkebygget på Sverresborg
Det som er gjenoppført, er altså stavkirken slik den var før utvidelsen, med det som etter utvidelsen ble kor og sakristi. Vestveggen manglet etter utvidelsen og måtte rekonstrueres, mens vestportalen ble hentet fra Ålen stavkirke. Dette er blant våre enkleste stavkirker, og den har ikke noe hevet midtrom eller takkaskader à la Borgund og Heddal. Men kanskje viser den mer typisk hvordan stavkirker flest var i middelalderen, og det er laget flere stavkirkekopier i nyere tid basert på Haltdalen.
Interiør og inventar
Innvendig fremstår kirken i dag som nokså ribbet (se f.eks. Lokalhistoriewiki), men den har altså hatt de inventargjenstandene man forventer i en etterreformatorisk kirke. Boken «Haltdalen og haltdalingen» avbilder både altertavlen, prekestolen og et røkelseskar. Dessuten skal det såkalte Olavsfrontalet som det finnes en kopi av i Nidarosdomen, visstnok stamme fra Haltdalen.

Kilder og videre lesning:
- Leif Anker og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 4: Middelalder i tre (ARFO, 2005), s. 312–315
- Kunsthistorie.com (problemer med nettsted)
- Trøndelag folkemuseum
- Jens Halstein Nygård: Haltdalen og Haltdalingen 1 (Bygdeboknemnda for Haltdalen, 1949), s. 316–351
- Stavkirkeprogrammet 2001–2015 – Hva har skjedd så langt? (Riksantikvaren, 2008)
- Riksantikvarens Kulturminnesøk
- Kirkesøk
- Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 258