Stikkord: kirke

kirke

Vestre Aker kirke

Vestre Aker kirke

Bakgrunn
Da Christiana kjøpte Gamle Aker kirke fra Aker kommune, hadde man behov for en ny sognekirke i Aker. Tomt ble kjøpt på Kalvehaugen ved Ullevål. Kirken ble bygget som sognekirke for hele Aker og innviet 12. desember 1855. Sognet ble delt i Østre og Vestre Aker i 1861, og siden ble Vestre Aker delt flere ganger, først i 1880, da Uranienborg og Sagene ble utskilt. Det var for øvrig strid om hva man skulle kalle kirken. Det tradisjonelle er å kalle den opp etter gården hvis grunn den ligger på, noe blant andre P.A. Munch ivret for. Til slutt ble den imidlertid kalt Vestre Aker. Kirkeveien skal være oppkalt etter denne kirken.

Vestre Aker kirke
Vestre Aker kirke
Vestre Aker kirke

Kirkebygg
Vestre Aker kirke er en av Oslos første nygotiske kirker — faktisk den første, for byggingen av Trefoldighetskirken trakk i langdrag, slik at den ikke ble innviet før i 1858. Kirken hadde opprinnelig rundt 1100 sitteplasser, men det er siden redusert til ca. 500, blant annet ved fjerning av gallerier. Arkitekt var Heinrich Ernst Schirmer. Det er en langkirke i upusset tegl på granittsokkel. Strebepillarer og gavler er tekket med granitt. Taket er tekket med skifter og tårnet med kobberplater. Innvendig har den mursøyler og hvelvet tak.

Vestportal
Tårn
Vestprtal

Intriør og inventar
Det er orgegalleri innenfor inngangen, og kirkerommet er preget av teglsøyler og ribbehvelv. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Kirken hadde opprinnelig en altertavle med et oppstandelsesbilde malt av Christen Brun. Den ble demontert i 1939 da alterpartiet ble omgjort og vinduer med glassmalerier (av Bernhard Greve) innsatt. I 1952 ble bildet overført til Askim kirke. Smaalenenes Avis meldte for noen år siden at det hang bortgjemt bak det egentlige alterbildet der. Det kan imidlertid se ut til at bildet er tilbakeført til Vestre Aker, for Kirkesøk avbilder det i oppslaget om kirken.

Prekestolen som brukes, ble tegnet Alexis de Chateauneuf og utført av snekkermester Trauzle i 1850. Den har fem nisjefigurer av Christopher Borch og stod i Domkirken til 1940 og kom ifølge kirkeleksikonet på plass i Vestre Aker i 1969. (Den tidligere prekestolen ses på bildet av altertavlen.)

Ifølge kirkeleksikonet har kirken en døpefont fra 1855 av sandstein. Denne er ifølge >byleksikonet plassert ved inngangen, og fonten som brukes, er av eik. To kirkeklokker fra det som nå er Olsen Nauen Klokkestøperi, er fra 1855. Det opprinnelige orgelet, fra Eriksen & Svendsen i 1861, ble ombygget av J.H. Jørgensen i 1955. Kirken har flere glassmalerier av Bernhard Greve. Foruten de nevnte vinduene bak alteret fra 1939 står han bak sidevinduer fra 1955. Kirken ble for øvrig malt innvendig i 1930 med farger bestemt av Domenico Erdmann. Den ble også bygget et nytt dåpssakristi. Kirken er senere restaurert i 1969, og det har vært oppussing i bl.a. 2009 og 2014.

Kirkegård og omgivelser
Utenfor kirken, på sørsiden, står statuen «Den gode hyrde» av Gustav Vigeland. Nord for kirken står en driftsbygning fra 1965, og på nordvestsiden står et menighetshus som ble oppført i 1983, tegnet av Arne Sæther.

Den gode hyrde
Jørgen Moe
Halfdan Egedius

Kirkegården sør for kirken ble innviet samtidig med kirken og er blitt utvidet flere ganger gjennom årene. Kulturpersonligheter som Jørgen Moe (som var prest her) og Halfdan Egedius er gravlagt her samt bl.a. en rekke akademikere. Prestegården er skildret hos Opplysningsvesenets fond.

Annet
Akkurat som ved en rekke andre kirker musiseres det også utenom selve gudstjenestene. Kirken er for eksempel tilholdssted for Vestre Aker kammerkor, som dirigeres av kirkens kantor, Karstein Sigurd Ærø.

Det ble utgitt jubileumsbøker i 1955 og 2005. Sognet ble slått sammen med Bakkehaugen og Majorstuen i 2015.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Voksen kirke

Voksen kirke

Bakgrunn
Voksen kirke ligger på Voksen gårds tidligere jorder, ikke langt fra Voksen skole. Området rundt ble utbygget fra 1950-tallet av, og deler av gårdens grunn ble kjøpt av kommunen i 1964 med tanke på gravlund og kapell. Menigheten ble utskilt fra Røa i 1971, men så skjedde det ikke så mye på noen år. Utkast til kirkebygg av Tarald Lundvall forelå i 1985, men bygging ble utsatt. I 1992 ble det inngått samarbeid med stiftelsen Kirken bygger, tegningene ble endret av Arild Lauvland, og kirken ble bygget fra 1994 og innviet av biskop Andreas Aarflot den 23. april 1995.

Kirkebygg
Dette er et modernsistisk kirkebygg med litt uvanlig form, med stor bredde i forhold til lengden for å minske avstanden til alteret. Veggene er for en stor del av tegl, og antallet plasser er 500. Kirken har et midtstilt tårn (eller tårnhjelm) med et mønster som er gjentatt ved inngangspartiet.

Inventar
Altertavlen er utført av Gunnar Torvund i 1998. Den relativt enkle prekestolen er av tre og er formodentlig på alder med kirken. , og orgelet (1998) kommer fra Ryde & Berg. Kirkerommet er møblert med stoler.

Kirkegård
Kirkegården, som ble innviet i 1992, er relativt stor og betjener en rekke andre menigheter, som det fremgår av en oversikt hos Gravferdsetaten. Tidlig på 2010-tallet lå gravene et godt stykke unna kirken.

Voksen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Østre Aker kirke

Østre Aker kirke

Bakgrunn
Østre Aker kirke hilser veifarende på E6 nordfra velkommen til Oslo der den kneiser på en høyde på Ulven, mellom Ulvensplitten og Strømsveien. Det er en flott beliggenhet, selv om kirken er blitt et offer for veiutviklingen i denne delen av byen. Kirkegården og de nære omgivelsene er visuelt idylliske, men trafikksuset høres alltid i bakgrunnen.

Kirkebygg<
Østre Aker kirke må sies å være et motstykke til Vestre Aker kirke. Aker kommune solgte Aker kirke (som vi kjenner som Gamle Aker kirke) til Christiania i 1852 (og den ble liggende i Christiania ved grensereguleringen i 1859). Aker trengte ny sognekirke og bygget det som nå kalles Vestre Aker kirke, tegnet av Heinrich Ernst Schirmer og innviet i 1855. I 1856 ble det besluttet å bygge Østre Aker kirke, mens sognet ble formelt delt i to først i 1861. Grunnstein ble nedlagt i 1857. Murmesterbrødrene Carl, Ferdinand og Albert Unger fikk i oppdrag å lage kirken mest mulig lik Vestre Aker. Riktignok må det ha kommet til visse detaljkrav underveis, og midtpartiet er bygget slik at det skulle være mulig å utvide til korskirke ved behov. Kirken ble innviet av biskopen den 5. september 1860, med prins Oscar til stede.

Sognet dekket til å begynne med enorme områder, som opplevde dramatisk folkeøkning i løpet av det drøye århundret som fulgte. Først i 1902 ble Grorud kirke oppført som første kirke i Groruddalen utenom Østre Aker, men deretter gikk det slag i slag med oppdeling og utskilling av kirkesogn etter som befolkningen i området økte.

Interiør og inventar
I begynnelsen hadde kirken 800 plasser, men dette er siden redusert til ca. 500 (ifølge Kirkesøk). Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Søylene har et litt annet preg enn i Vestre Aker, men også her er det nygotikken som rår, med spissbuer og ribbehvelv. Korgulvet er hvet tre trinn over skipets gulv.

Mye av inventaret ble skaffet til veie gjennom gaver. Endel er kommet til gjennom årene. Døpefonten i sandstein er fra 1860, mens altertavlen, en kalvariegruppe i tre skåret av Torleif Sohlberg, er fra 1928. (Den opprinnelige altertavlen, malt av Christen Brun, ble flyttet til kirkens langside.) Prekestolen er til venstre for korbuen. Et rosevindu der Jesus velsigner de små barn, ble tegnet av Frøydis Haavardsholm og utført av G.A. Larsen i 1928. Det er plassert over alterpartiet.

Det foreligger motstridende opplysninger om orgelet. Ifølge fagtidsskriftet «Orgelspeilet» (samt Norsk orgelregister) er det bygget av Eriksen & Svendsen i 1860, mens boken «Oslos kirker» sier at det har 45 stemmer og ble bygget av J.H. Jørgensen (August Nielsen?) i 1876. Det kan se ut til at Jørgensen bygget om det gamle orgelet i 1952 (eller laget et mer eller mindre nytt med gjenbruk av noen stemmer), jf. orgelregisteret og denne jubileumsboken. Kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1859.

Det sies at kirken i begynnelsen var så kald om vinteren at folk skydde den. Det fantes bare to vedovner foran i kirken. Elektrisitet ble innlagt i 1925, og kirken fikk lysekroner i 1928. Rundt denne tiden ble det også utført betydelige oppussings- og utsmykkingsarbeider, som vi ser av det nevnte inventaret, og enkelte vinduer ble gjenmurt. Georg Greve og Helge Thiis var ansvarlige for planlegging av hhv. interiørutforming og utsmykning, og planen ble ferdigstilt til kirkens 75-årsjubileum i 1935. Ellers ser det ut til å være bårehus under kirken. Dette er formodentlig det som i litteraturen beskrives som kapell, innviet i 1958.

Kirkegård og omgivelser
På sørsiden av kirken er det en stor og velholdt kirkegård med løvtrær. Kirkegården brukes også for en rekke andre menigheter. Vest for kirken ble det i 1970 anlagt en minnelund for uidentifiserte graver med skulpturen Hvilende kvinne av Maria Vigeland. Det ligger en driftsbygning i bakken nedenfor kirkegården, mot Strømsveien.

Det er ellers menighetskontor og menighetshus — begge i rød tegl som kirken — på nordsiden av kirken. Like ved innkjørselen til kirkens parkeringsplass ligger prestegården, der det var et branntilløp i 2008.

Nyere tid
I 2012 overtok Grorud kirke som prostikirke etter Østre Aker i en omorganisering som bispedømmerådet vedtok i september, og i mars samme år anbefalte bispedømmetrådet at Østre Aker kirke utvikles som katedral- og kulturkirke med vekt på seremonier og kulturtiltak, idet det skinner igjennom at kirkens trafikkmessige beliggenhet gjør den problematisk for enkelte andre aktiviteter. Sognet er slått sammen med Haugerud. I 2015 var det brann i kirkegårdskontoret, og i 2016 ble en av fialene på spiret fjernet fordi den var løs.

Vestportal
Bårehus
Hvilende kvinne
Menighetshus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vålerengen kirke

Vålerengen kirke

Bakgrunn
Vålerengen kirke tilhører — sammen med Grorud kirke, Fagerborg kirke og Frogner kirke — en gruppe av natursteinkirker i Oslo fra rundt forrige århundreskifte som markerer et oppbrudd fra tradisjonen med nygotiske kirker, og der man også brøt opp forventede symmetrier. I denne kirken er faktisk inngangspartiet i øst (vis-à-vis Vålerenga skole) og apsis i vest, og tårnet er plassert ved siden av apsis. Inngangspartiet (våpenhuset) ser utenfra ut som et kor, så hadde det ikke vært for apsen i vest, ville en intetanende person ha trodd at orienteringen gikk i motsatt retning.

Kirkebygg
Kirken ble tegnet av Heinrich Jürgensen og Holger Sinding-Larsen, som vant førstepremie i en arkitektkonkurranse i 1893. Jürgensen trakk seg senere, så Sinding-Larsen ble utførende arkitekt. Hovedmaterialet i kirken er iddefjordsgranitt, men det er også brukt en rekke andre materialer, såsom amfibolitt i grunnmuren, kleberstein (fra Lygra i Lindås) i innrammingen av dører og vinduer samt i tårnet, grefsensyenitt i trappetrinn og trondhjemitt i trappevanger.

Kirken ble innviet den 10. oktober 1902. Den fikk blant annet fresker og glassmalerier av Emanuel Vigeland utført i 1905-07. Det fortelles at Vigeland brukte levende modeller, og at flere av samtidens presteansikter var å gjenfinne i disippelflokken. Det ble også satt inn noen små glassmalerier i nordveggen i 1915.

Brann og rehabilitering, inventar
Kirken brant den 18. september i 1979. Brannen startet idet blikkenslagere skulle reparere taket, og inventaret samt fresker og glassmalerier gikk tapt i (bortsett fra enkelte fragmenter av glassmalerier, som er restaurert). Det ytre steinskallet stod igjen, men også steinen er rapportert å ha tatt skade, og skolen vis-à-vis kirken tok også fyr.

Kirken ble gjenoppbygget etter arkitekt Asbjørn Steins anvisninger og innviet på ny den 2. desember 1984. Planløsningen ble da endret noe. For eksempel ble det tidligere koret fradelt kirkerommet og innredet i tre etasjer med menighetssal, kirkestue og orgelgalleri samt kontorer. Det er ungdomsrom i kjelleren. Ny innredning kom bl.a. i form av glassmalerier av Håkon Bleken med motiver fra det nye og gamle testamente, utført i 1986. Et alterkrusifiks ble utført av Boge Berg i 1984. Prekestol og døpefont står arkitekt Stein bak, men døpefatet er fra den gamle kirken fra 1902. I 1998 fikk menighetssalen deponert en halvsirkelformet altertavle av Emmanuel Vigeland med den gode hyrde som motiv. Denne altertavlen hadde hengt i Paulus menighetshus, som ble solgt da.

Kirkerom
Alterparti
Orgel
Mot utgangen
Prekestol
Døpefont
Den gode hyrde
Menighetssal
Korsfestelsen

Orgelet ble laget hos Carsten Lund i Danmark i 1986, og tårnet har et klokkespill med 12 klokker fra Olsen Nauen.

I løpet av interen 2007–2008 begynte det å falle ned kleberstein fra tårnet, og området ble stengt av sikkerhetshensyn. Sommeren 2009 er det åpnet igjen. Siden kleberstein ikke er produsert i Lygra siden 1930-tallet, er erstatningssteinen nødvendigvis fra et annet sted, nærmere bestemt Målselv. Ellers ble det i juni 2009 meldt om forsøk på brannstiftelse.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård ved kirken. Gravferdsetaten henviser til Gamlebyen gravlund og urnegraver på Østre gravlund.

Sørfra
Apsis i vest
Hjulkors i vest

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Oslo sentrum baptistkirke

Baptistkirke 1

Baptismen kom til Norge på midten av 1800-tallet. Første menighet ble grunnlagt i Porsgrunn i 1860. Oslos (eller Kristianias) første ble grunnlagt i 1874, men ble siden oppløst.

Så ble 1. baptistmenighet grunnlagt i 1884. Menigheten kjøpte tomtene i Hausmanns gate 22 og 24 i 1886, og kirken ble innviet i mars 1898. I dag kalles den Oslo sentrum baptistkirke.

Bygget ble tegnet av Marius Finstad Leyell. I dag er kirken omgitt av Elvebakken videregående skole. Bygget har pusset fasade, og et stykke oppe på veggen er kirken navngitt som «Tabernaklet». Kirkesalen er i annen etasje og har gallerier rundt hele kirkerommet. I første etasje er det andre forsamlingsrom og kjøkken, mens det er kontorer og hybler i fjerde etasje.

Det er ca. 120 plasser i kirkesalen og ca. 80 på galleriene. Menigheten hadde opprinnelig 288 medlemmer og har per 2007 ca. 300 medlemmer. Den er tilsluttet Det norske baptistsamfunn.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bekkelaget kirke

Bekkelaget kirke

Bekkelaget småkirkemenighet ble utskilt fra Nordstrand i 1913, og en kirkekomité ble nedsatt samme år. Prosessen trakk av forskjellige grunner i langdrag, men tomt ble inkjøpt i 1917, kirken ble tegnet av kommunearkitekt Harald Bødtker i 1920, grunnstein nedlagt i 1921 og kirken innviet den 27. mai 1923. Kirken ligger i Sandstuveien med flott utsikt over Oslofjorden.

Vi har å gjøre med en hvitkalket langkirke i pusset tegl. Den er nyromansk i stil og har tønnehvelv — i armert betong. Kirken føyer seg etter terrenget og har inngang i nord og kor og apsis i sør. Tårnet er plassert til side for nordgavlen. Har jeg forstått riktig, er det møtesaler på vestsiden av skipet, både i den delen som ser ut som et tverrskip, og mellom dette “tverrskipet” og tårnet. Selve kirken har 420 sitteplasser. Enevold Thømt har planlagt utsmykning og utstyr ned i minste detalj, slik at det fremstår som enhetlig og gjennomført.

Mot koret
Mot orgelgalleriet

Alterbildet er en freske som viser Kristi gjenkomst. Prekestolen står i korbuens venstrekant. Kirken fikk i 1986 et 21 stemmers orgel bygget av Robert Gustavsson Orgelbyggeri AB. Ellers står det ifølge «Oslos kirker» et Jørgensen-orgel fra 1932 som trenger restaurering, i et sidegalleri. I tårnet henger to kirkeklokker støpt hos det som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi.

Bekkelaget urnelund, som omgir kirken, ble innviet i 1937 og er siden blitt utvidet. Muren på urnelunden ble rehabilitert i 2011. I 1958 ble en tyskerbrakke flyttet hit fra Frognerparken og brukt som driftsbygning. I 1970 ble det oppført et menighetshus i et hjørne av urnelunden. Menighetssenteret ble oppført i 2001, ifølge «Bygg uten grenser». I 2009 ble det meldt at urnelunden skulle stenges for uttak av nye graver. Ellers henviser Gravferdsetaten til Klemetsrud og Gamlebyen for vanlige begravelser.

Bekkelaget sogn ble slått sammen med Ormøy med virkning fra 1. januar 2016. De to sognene hadde allerede felles stab.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bakkehaugen kirke

Bakkehaugen kirke

Bakgrunn
Bakkehaugen kirke ligger litt nedenfor Tåsensenteret i Oslo, i Carl Grøndahls vei, en parallellvei til Tåsenveien. Den har en noe uvanlig tilblivelseshistorie: Carl Grøndahl skjenket i 1931 Vestre Aker menighet 160 dekar av Bakkehaugen gårds grunn til oppføring av kirke finansiert ved tomtesalg. En arkitektkonkurranse utlyst i 1938 ble vunnet av Ove Bang, men så ble prosjektet forsinket, blant annet på grunn av krigen. Da bygging igjen ble aktuelt, ble kirken nytegnet av Erling Viksjø, som omarbeidet og forenklet Bangs planer. Bang døde for øvrig i 1942. Kirken ble innviet den 20. desember 1959 av biskop Johannes Smemo.

Kirkebygg
Kirken er oppført i naturbetong og har naustform. Den har en frittstående støpul (klokketårn), og anlegget rommer også kontorer og menighetssal. Det ble utvidet noe i 1994, og kirken fikk nytt kobbertak i 1999. Antallet sitteplasser er 260. Kirken er utsmykket av Kai Fjell og Carl Nesjar.

Kirken er et utpreget barn av sin tid, også i den forstand at den vant bifall. En plakett utenfor kirken forkynner at den er tildelt arkitekturprisen Betongtavlen for fremragende byggekunst i betong. Ellers får kirkegjengerne også med seg et par salmevers på vei inn i kirken.

Kirken feiret femtiårsjubileum i 2009. I 2014 ble det vedtatt at menigheten skal slås sammen med Majorstuen og Vestre Aker fra 2015. Kirken skal imidlertid fortsatt brukes som sognekirke.

Kirkegård og omgivelser
Bakkehaugen kirke har ikke egen kirkegård. Gravferdsetaten i Oslo kommune henviser til Voksen kirkegård, Vestre Aker kirkegård, Nordre gravlund og urnegraver på Gamle Aker kirkegård.

Nyheter
I 2018 meldte Nordre Aker budstikke at bispedømmerådet hadde vedtatt å nedlegge kirken, eller å endre bruken fra gudstjenester til utleie og andre arrangementer. Undertegnede vet ikke hvor saken står, men ved juletider i 2020 skrev mediene om en Viksjø-rebusløype som kirken inngår i. Dette henger formodentlig sammen med at arkitekten også tegnet mye av regjeringskvartalet, deriblant den nylig revne Y-blokken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

American Lutheran Church

American Lutheran Church

Denne amerikanske kirken i Oslo er tilsluttet Evangelical Lutheran Church of America og ligger i et boligstrøk/ambassadestrøk på Frogner. Den har adresse Fritzners gate 15 og ligger i krysset ved Gimle terrasse.

Menigheten ble opprettet i 1958 og holdt i begynnelsen til i leide lokaker. Bygget er tegnet av arkitektfirmaet Methri & Mattson i Northfield i Minnesota og ble innviet 11. oktober 1964. Likevel er året 1963 nevnt på en plakett på selve kirken. På kirkefasaden ut mot krysset henger en kristusfiguer, Christ the King (1967), av Egon Weiner.

Kirken har 400 sitteplasser, og bygget inneholder dessuten the American Center med kontorer, bibliotek og forsamlingslokale. Det er også barnehage i forbindelse med kirken.

Kirken brukes også av den islandske menigheten i Oslo.

Wikimedia Commons har interiørbilder fra kirken. Se f.eks. her, her og her.

Christ the King
Vinduer med glassmosaikker
Stod kirken klar året før innvielsen?
Barnehage

Kilder og videre lesning:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 160
    Oslo byleksikon
  • Wikipedia

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Østre Fredrikstad kirke

Østre Fredrikstad kirke

Bakgrunn
Gamlebyen i Fredrikstad er i dag en idyll og en turistattraksjon, men bakgrunnen er alvorlig nok: Stedet ble anlagt som festning i en tid da Danmark-Norge ofte lå i krig med Sverige. Det skal ha vært en liten bebyggelse i området da Borgs befolkning grunnla det som nå er Fredrikstad by, etter at Borg var brent av svenskene i 1567. Festningsvollene i det som i dag regnes som Nord-Europas best bevarte festningsby, er hovedsakelig fra 1660-årene.

Allerede på 1560-tallet kom det kirke innenfor vollene, men den brant i 1570 og 1572, og kirkene har i det hele tatt vært ofre for byens dramatiske historie. En kirke fra 1582 brant i 1653. Enda en kirke fra 1670 (i tre som de tidligere) brant allerede i 1672. I 1689 ble det innviet en korskirke i mur. Denne brant allerede i bybrannen i 1690, men murene stod igjen og ble brukt i en ny kirke, som stod klar i 1697. Denne brant så i bybrannen i 1764. Tårnet skal i stor grad være gjenbrukt i dagens kirke, som stod klar i 1779 (tatt i bruk den 22. september). Også deler av murene ble gjenbrukt, skjønt det synes uklart akkurat hvor mye.

Kirkebygg
Østre Fredrikstad kirke (tidligere bare Fredrikstad kirke) er en korskirke i mur og har i dag 550 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Også dagens kirke har gjennomgått endel endringer. Alt tidlig på 1800-tallet ble det meldt om forfall, og gudstjenester var en periode henvist til rådhuset. Tårnet ble reparert i 1833, idet spiret ble tatt ned og erstattet med en lav tårnhatt. Kirkens takkonstruksjon og himling ble bygget om i 1833-35. I 1874 fikk kirken nytt spir, og samme år gjennomgikk interiøret store endringer, alt etter planer av Jacob Wilhelm Nordan. Da ble dagens gallerier oppført, og orgelgalleriet i vestre korsarm ble utvidet i 1907. Kirkerommet er ellers fornyet i 1918 og 1965, sistnevnte gang under ledelse av Bjørn Ianke. Fire vinduer (to i koret, to i tverrarmenes østvendte vinduer) har glassmalerier av Per Vigeland fra 1942 og 1946. Vigeland laget også blant annet lysestaker og nummertavler, men sistnevnte er siden flyttet fra kirkerommet.

Kirkerom

Interiør og inventar
Dagens interiør er altså formet av Ianke, som skal ha gjort om en god del på Nordans moderniseringer. Det er gallerier i alle korsarmer, også i østre, der det er kor. Korgulvet er hevet et par trinn over gulvet i resten av kirken. Kirken hadde opprinnelig prekestolalter, og korveggen sies å være delvis tilbakeført. Altertavlen har et nattverdsbilde som ble malt av Johan Samuel Brøgger i 1779. Øverst finner vi kongemonogrammene til Kristian VII og Olav V. Ved Nordans ombygging ble tavlen erstattet med en ny som hadde et oppstandelsesbilde malt av M.E. Winge, men denne er nå henvist til våpenhuset (i tårnfoten i vest).

Alterparti
Tidligere alterbilde
Prekestol
Døpefont

Prekestolen er fra Nordans tid og har syv fag med speilfyllinger. Også døpefonten er fra Nordans tid. Den er åttekantet og kalkformet og har renessanseinspirert ornamentikk. Den opprinnelige døpefonten fra 1779 var formet som en naken figur av Johannes Døperen som bar kummen. Den vakte forargelse, og ble allerede i 1794 byttet ut med en dåpsengel. Det skal ha vært et skifte eller to også mellom denne og dagens døpefont fra 1874.

Orgel

Orgelet har 30 stemmer og ble bygget av Bruno Christensen i 1972. Prospektet er overtatt fra et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1907. Orgelet sies å være utmerket og brukes mye til konserter. Kirken har to middelalderklokker. Ytterligere inventar (nåværende og tidligere) er beskrevet i littertaturen.

Galleri i tverrskip
Galleri i tverrskip

Kirkegård og omgivelser
Området rundt kirken er parkmessig behandlet og brukes ikke lenger som gravplass, men Østre Fredrikstd gravlund ligger litt lenger øst, utenfor vollene. Et stykke sørøst for dette igjen er en krigskirkegård. Kister fra en gravkjeller under tårnfoten ble forflyttet til kirkegården i 1870-årene.

Artemisia.no omtaler en tidligere prestegård i Voldportgaten 69.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ørje kirke

Ørje kirke

Ørje kirke ligger i utkanten av Ørje sentrum, på en fjellknaus med E18 i nord og med rådhus, bank m.m. i sør. Tårnet er faktisk i øst og kan ses nede fra bensinstasjonen ved fylkesvei 21. Kirken ble tegnet av Johs. Th. Westbye og ser ut til å ha vært bygget relativt raskt: Grunnsteinsnedleggelse var 22. juni 1931, og kapellet (som det da var) ble innviet allerede den 4. november samme år. Senere er kirkebygget utvidet og ombygget i 1980–81 og på 1990-tallet. Det har nå menighetssal parallelt med kirkerommet, og de to kan skilles med skyvedører (eller muligens foldedører). Huset har også rom for en rekke andre aktiviteter, såsom forskjellig barne- og ungdomsarbeid, og administrasjonen og kirkevergen for kirken i Marker og Rømskog holder til her. En slags arbeidskirke, altså. Selve kirkerommet ble pusset opp i 1996. Kirken har 180 sitteplasser (300 ifølge Kirkesøk, som trolig regner med tilstøtende menighetssal). Ørje ble eget sogn i 1997.

Selve kirken er en langkirke, og blant utstyret kan vi nevne følgende: Altertavlen er malt av Kristofer Sinding-Larsen og avbilder korsfestelsen. Prekestolen står på sørsiden av koråpningen. Den femkantede døpefonten i tre stod ved undertegnedes besøk midt foran koråpningen. Den er ifølge kirkeleksikonet laget av Olaf Murtnes i 1991. Den synes å ha avløst en tidligere kalkformet font av sement med marmoreringer. Murtnes laget også lesepulten som står i nordkant av koråpningen.

Kirkerom
Alterparti
Prekestol
Døpefont

Undertegnede ble ved besøk fortalt at kirken har digitalt orgel, og det henger da også høyttalere i taket over orgelgalleriet. Eldre omtale nevner et harmonium fra Jakob Knudsen i Bergen, men dette ser altså ut til å ha blitt skiftet ut. Kirken har to kirkeklokker fra Olsen Nauen.

Det er ikke kirkegård her. Begravelser finner sted ved Øymark kirke.

Ørje kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden