Stikkord: kirke

kirke

Paulus kirke

Paulus kirke

Bakgrunn
Grünerløkka ble innlemmet i Christiania i 1859. Da Paulus menighet (eller sogn) ble dannet i 1875, omfattet den i tillegg til nåværende Paulus også det vi kjenner som Sofienberg, og Paulus-navnet ble først brukt om den kirken vi nå kaller Sofienberg. I 1880 ble sognet delt i Paulus og Petrus (fra 1962 Sofienberg), og det ble utlyst arkitektkonkurranse for kirken ved Birkelunden i 1887. Den ble i 1889 vunnet av Henrik Bull, som da var bare 25 år og fortsatt student i Berlin. Arbeidet begynte sommeren 1889, og kirken ble innviet 30. desember 1892. (Videre ble sognet delt i 1917, men Hauge menighet og Matteus menighet fikk aldri egne kirkebygg og ble nedlagt i 1938.)

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en tyskinspirert, nygotisk teglkirke med 400 sitteplasser (ifølge byleksikonet, mens Kirkesøk faktisk operer med 500, et gammelt tall fra kirkeleksikonet). Det er en høyreist, slank kirke som harmonerer godt med bymiljøet rundt, ikke minst med Grünerløkka skole på den andre siden av parken. Den har i motsetning til de fleste kirker inngang i øst (mot parken) og kor i vest.

Inventar
Det fortelles at kirken opprinnelig hadde to malerier av maleren Gustav Wentzel, men at menigheten fant dem for moderne og byttet dem ut. Det samme skjedde med en kristusstatue av billedhuggeren Jo Visdal. I dag har kirken alterbilder av maleren Christen Brun og en kristusfigur av billedhuggeren Gunnar Olsen Alvær (fra 1894). Kirken har fortsatt to forgylte englestatuer av Visdal. I anledning 100-årsjubileet i 1992 fikk kirken fire veggfriser av Veslemøy Nystedt Stoltenberg. Prekestolen står i koråpningens venstrekant. Kirkeklokkene er støpt i Dresden (J.G. Große eller Albert Bierling?).

Orgelet ble opprinnelig bygget av Albert Hollenbach i 1892. På 1920-tallet ble det påbygget av J.H. Jørgensen for så å ombygges (utvides) i 1943. Etterhvert forfalt orgelet, men i 2010 ble det rehablitert mens kirken var stengt fra slutten av mai til begynnelsen av november. Arbeidet ble utført av firmaet Karl Schuke Orgelbau i Berlin ved Ekkehard Fehl. Orgelet har blitt plukket fra hverandre og satt sammen igjen. Det later til at den fremre, synlige raden av piper er ny, og man har tatt i bruk gamle smijernsornamenter som er funnet på loftet. Orgelet har 51 stemmer og brukes en god del til orgelkonserter.

Det tidligere menighetshuset i Thorvald Meyers gate 46 ble solgt i 1998. Paulus kirke og bygningsmiljøet rundt ble fredet i 2006. Det gjelder formodentlig også bassenget (andebad?) på plassen bak kirken. I mars 2013 falt det imidlertid ned fem teglstein fra kirken, og det ble igangsatt et oppussingsprosjekt ved kirken for å ta unna oppsamlet vedlikeholdsetterslep. Det antas å vare til høsten 2017, og i mellomtiden brukes Sofienberg kirke. Sognet er for øvrig slått sammen med Sofienberg igjen.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård her, men kirken kan brukes som seremonirom ved begravelser. Gravferdsetaten henviser til Grefsen kirkegård, urnegraver på Gamle Aker kirkegård og Østre gravlund.

Apsis i vest
Basseng bak kirken
Tårn

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Piperviken småkirke

Piperviken småkirke
Pipervikskirken hadde adresse Munkedamsveien (t.v.), men hovedfasade mot Klingenberggata. Ukjent fotograf (1938), fra Oslo Museums samling i Digitalt museum.

Piperviken småkirke er for lengst revet, men hadde i sin tid adresse Munkedamsveien 12, mens tårnet og hovedfasaden vendte mot Klingenberggata, som den gangen gikk helt til Munkedamsveien.

Småkirkebevegelsen som fenomen er kort beskrevet i Wikipedia. Piperviken småkirkemenighet lå under Johannes menighet, som også for lengst er nedlagt. Piperviken småkirke var imidlertid et kjent innslag i Vika på første halvdel av 1900-tallet, og den ble i sin tid belønnet med A.C. Houens fonds diplom for fremragende arkitektur. Den ble tegnet av byarkitekt Harald Aars, som vant en lukket arkitektkonkurranse, og innviet i 1911. Arkitekten berømmes i den sammenheng særlig for å ha utnyttet en vanskelig og uregelmessig tomt på en god måte.

Selve bygget er skildret på Arkitekturhistorie.no og i boken «Oslos kirker». Det fortelles for øvrig at budsjettet ble grundig overskredet, men at betydelige gavebidrag dekket utgiftene. Selve kirkerommet var i 2. etasje og hadde rundt 500 plasser, mens det i kjelleren var menighetssal med plass til bortimot 400 mennesker. Bygget hadde også boliger for prest, menighetssøster og kirketjener, og det var studenthybler i tårnet.

Altertavlen hadde en kopi av Carl Blochs kjente bilde Christus Consolator, som er kopiert til flere norske kirker. Dette bildet henger nå i menighetssalen i Hasle kirke, som også har fått overført kirkeklokkene. Pipervikskirken fikk glassmalerier utført av Karl Kristiansen i 1920-årene, og i 1936 utsmykket Christian Benneche hvelv og kor samt menighetslokalene.

Etter at Johannes kirke ble revet, leide Johannes menighet lokaler i kirken her. Etter krigen ble Vika-området sanert, og i 1959 ble Piperviken småkirke revet. Menigheten ble lagt under Domkirken.

Fasade mot Klingenberggata
Fra motsatt kant
Kor og altertavle

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ris kirke

Ris kirke

Bakgrunn
Ris kirke kan vel i likhet med Ullern sies å være en pen og påkostet vestkankirke, utsmykket ved hjelp av rike gavebidrag. Planleggingen og byggingen trakk imidlertid i langdrag. Forhandlinger var visstnok i gang allerede i 1908, men først i 1921 vedtok Vestre Aker sognestyre å bygge kirke på Ris etter planer av brødrene Carl og Jørgen Berner, som vant en arkitektkonkurranse samme år. Likevel ble saken komplisert av krav om kirkebygg også øst i sognet, som senere resulterte i Grefsen kirke. Grunnstein for Ris ble nedlagt først i 1928, og kirken ble innviet den 12. juni 1932. Sognet ble formelt opprettet i 1937.

Ris kirke
Ris kirke
Ris kirke

Kirkebygg
Kirken er en langkirke i betong med fasader av rappet tegl og saltak med skifer samt et høyt tårn med pyramidetak til side for kirkeskipet. Stilen må vel sies å være nyromansk. Orienteringen er nord–sør (eller nord-nordøst til sør-sørvest) pga. tomten. Hovedinngangen er under tårnet, men det er også en vestinngang. Oppå tårnet er det en skulptur av Sankt Olav som dreper en drage (utført av Arthur Gustavson etter tegninger av Carl Berner). Antallet sitteplasser var opprinnelig 800, men er senere redusert til 500. Ved siden av hovedinngangen er et utbygg med sidekapell.

Dør
Vindu
Vinduer

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri innenfor inngangen, og korets gulv er hevet tre trinn over skipets gulv. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde og er apsidalt avsluttet. Det henger et krusifiks (av Sigri Welhaven) over korbuen, og korvinduene har glassmalerier. Midtvinduets bilde er laget av Per Vigeland (hvis fars mausoleum er like i nærheten) i 1954 og fremstiller Kristi gjenkomst. Også de andre korvinduene har glassmalerier.

Koret
Koret på et Mittet-postkort, trolig fra sent 1930-tall, før Vigelands glassmalerier kom på plass. Fra Oslo Museums samling i Digitalt museum.

Kirkens altertavle er malt av Hugo Lous Mohr og har fem felt som fremstiller Jesu fødsel og dåp, lysbringeren, korsfestelsen og oppstandelsen. Altertavlen har også forgylte statuetter av de fire evangelistene, utført av Arthur Gustavson.

Kirken hadde et Jørgensen-orgel, men i 2007 ble det samlet inn penger til nytt orgel. Det førte til konflikt med Riksantikvaren, som midlertidig fredet hele kirken. Konflikten ble løst samme år, idet man ble enige om at fasaden beholdes, mens orgelet får ny instrumentdel. Nytt orgel fra Ryde og Berg ble installert i 2010 og ble innviet den 30. januar 2011. Våren 2011 ble det holdt en rekke konserter for å feire det nye orgelet.

Tårnet har tre kirkeklokker fra Olsen Nauen Klokkestøperi. Den største veier 1746 kg og var i sin tid den største klokken som var støpt i Norge. Undersøkt litteratur sier intet om døpefonten eller prekestolen.

Kirkegård og omgivelser
Det er urnelund her. For andre begravelser henviser Gravferdsetaten til Voksen kirkegård. Det er ellers et minnesmerke over falne under den annen verdenskrig på kirkegården (utformet av Per Palle Storm), og det er navneliste på kirkeveggen. Dessuten er det et minnesmerke over personer som er blitt ofre for lobotomi og andre overgrep ved norske sykehus og institusjoner. Menighetshuset (arkitekt: Einar Dahle) er i retning Holmenkollbanen.

Utvikling
Det ble allerede i 2004 meldt om problemer med taket her, faktisk i så stor grad at det var vanskelig å finne feste til de nederst taksteinene. Da undertegnede tok bildene her i oktober 2009, var det fortsatt stillaser utenfor kirken, så det er tydelig at arbeid fortsatt pågikk.

Urnelund
Krigsminnesmerke
Navneplate på krigsminnesmerke
Menighetshus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Romsås kirke

Romsås kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Romsås fikk en midlertidig kirke i tre i 1975, i påvente av at bydelen skulle bli eget sogn. Denne kirken brant i 1986, og den nåværende kirken ble bygget delvis på den gamle grunnmuren. Det er en arbeidskirke i tegl med 300 plasser som ble innviet i 1995. Den har frittstående klokketårn, og arkitekt er Arne Sæther. Stilen beskrives gjerne som postmodernistisk, og bygget kan i grunnen minne litt om skipsverftene på Aker brygge. Hovedinngangen er, uvanlig nok, i øst.

Interiør og inventar
Kirkerommet er vifteformet og har 220 sitteplasser i form av jærstoler. Alterpartiet i kirken er som et podium, hevet et par trinn over resten av kirkerommet. På hver side av dette står en prekestol (av enkel, moderne type) og en lesepult. Både døpefont og alter er, formodentlig, laget av grefsensyenitt (vanligvis feilaktig kalt grorudgranitt), og nær fondveggen står bl.a. et stort trekors. Av andre gjenstander i kirken kan nevnes en due av Nina Sundbye, og et stort teppe laget av barn ved Svarttjern skole henger over inngangspartiet inne i kirken. Orgelet kommer fra Ryde & Berg i Fredrikstad.

Som ved arbeidskirker flest (eller for den saks skyld kirker flest) er det en rekke forskjellige aktiviteter ved Romsås kirke. For eksempel finner vi både barnekor og speidere her. Det holdes dessuten katolske messer i kirken andre søndag hver måned, og kirken brukes også av en tamilsk baptistmenighet.

Dessverre har det vært store problemer ved Romsås kirke i mange år. Det skyldes at kirken ligger på en gammel søppelfylling, og det later til at fundamenteringen er for dårlig. Akers Avis/Groruddalen skrev tidlig i 2005 at grunnmuren smuldrer opp, fasaden slår sprekker, veggene sklir fra hverandre og gulvet synker, og at det er store problemer med med mugg og råte innvendig samt maurproblemer. Tre kvart år senere var tonen fortsatt desperat. Undertegnede vet ikke hva som har skjedd i saken, men konstaterer at boken «Oslos kirker», som kom ut i ny utgave i 2007, også fastslo at det var problemer. Da bildene her ble tatt i 2009, stod det en lift utenfor hovedinngangen, uten at det er kjent om det har noe med denne saken å gjøre.

I 2012 ble det besluttet å slå sammen sognene Grorud, Romsås, Rødtvet og Bredtvet til ett sogn med navnet Grorud.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Alfaset gravlund, Grorud kirkegård og Høybråten kirkegård.

Sørfra
Vestfra
Klokketårn

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Røa kirke

Røa kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Røa kirke omtales iblant som en funkisbasilika, og funkis stemmer, men basilika er å gå litt langt. Det er tilsynelatende en teglkirke, men inni er det armert betong. Kirken ble tegnet av kommunearkitekten i Aker, Georg Greve, og innviet den 12. november 1939 av biskop Eivind Berggrav med kong Haakon VII til stede. Røa menighet ble for øvrig utskilt fra Ullern først i 1957. Et tilbygg (kontorfløy i nord) er fra 1968.

Kirken har 300 plasser, men dette kan økes til 500 ved åpning av skyvedører til menighetssalen. En slags tidlig arbeidskirke, altså, og anlegget omfatter også kontorer, en fløy med kirketjenerbolig og barnehage. Det er et (nesten) frittstående klokketårn, altså en kampanile.

Interiør og inventar
Prekestol og døpefont er like gamle som kirken, i likhet med Bernhard Greves glassmaleri i korvinduet, som erstatter alterbildet og bærer tittelen «Kristus etter oppstandelsen». I vestvinduet over orgelet er et rundt glassmaleri som viser Marias bebudelse. Kirkerommet ble av noen oppfattet som for nakent, og Finn Krafft fikk i oppdrag å male fondveggen rundt glassmaleriet. Hans blå veggdekorasjon med greske kors ble avdekket i oktober 1964. I kirken finner vi ellers et veggteppe av Kristin Sommerfelt fra 1984 og to malierier av Lagertha Munthe.

Kirken hadde et Jørgensen-orgel fra 1955, men fikk i 2005 et nytt orgel fra Ryde & Berg. De tre kirkeklokkene (1939) er fra Olsen Nauen.

22. april 1992 — midt i den verste kirkebrannperioden — ble Røa kirke påtent, men brannvesenet kom i tide og klarte å slukke før brannen grep om seg.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård her. Voksen kirkegård benyttes.

Røa kirke
Røa kirke
Inngangsparti
Røa kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rødtvet kirke

Rødtvet kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Til tross for navnet er Ammerud nærmeste T-banestasjon til denne kirken, som ligger i Martin Strandlis vei, nord for Trondheimsveien.

Rødtvet menighet ble utskilt fra Grorud i 1972. Rødtvet kirke ble tegnet av Erik Anker og innviet den 3. desember 1978. Det er en arbeidskirke med teglkledd fasade. Bygget består av flere volumer og kan vel som arbeidskirke sies å være et utpreget barn av sin tid. Inngangen er i sør og koret i nord. Kirken har til sammen 600 sitteplasser i kirkerommet og to menighetssaler. Kirken feiret tredveårsjubileum i 1978. I 2012 var det en omorganisering der menigheten ble slått sammen med Grorud, Romsås og Bredtvet under navnet Grorud.

Interiør og inventar
Inne i kirken står alteret på et lite podium to trinn opp fra resten av kirkegulvet, omgitt av prekestolen oglesepulten på hver sin side og med døpefonten like foran førstnevnte. Alterbildet på fondveggen er utført av Jens Johannessen. Ifølge litteraturen har kirken et glassmaleri av Veslemøy Nystedt Stoltenberg fra 1993 samt et glassmaleri på galleriet i sørveggen som sies å være laget av E. Kristiansen (hvem er det?) i 1928 (femti år før kirken). Undertegnede får ikke dette helt til å henge sammen, og på Google-bildene ses kun et vindu med glassmaleri på sørgalleriet.

Orgelet er fra 1979, og må som sådan være et av de siste orglene firmaet J.H. Jørgensen bygget. Det har 18 stemmer.

Kirken har frittstående klokketårn ca. 30 meter unna kirken med to klokker samt et klokkespill (12 klokker) fra Olsen Nauen. På kirkens ytre sørvegg er et stort keramikkors av Konrad Galaaen.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård på stedet. Gravferdsetaten henviser til Alfaset gravlund.

Rødtvet kirke
Rødtvet kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sagene kirke

Sagene kirke

Bakgrunn
Sagene menighet ble opprettet i 1880, da den ble utskilt fra Vestre Aker og fikk et lite tillegg fra Gamle Aker menighet. Før kirken ble bygget, holdt menigheten til i Effata bedehus i Maridalsveien. Arkitektkonkurranse ble avholdt i 1887–88, og kirken ble oppført i 1888–91 og innviet av biskopet den 23. desember 1891. Arkitekt var Christian Fürst, som også stod bak Trefoldighetskirken i Arendal. Antallet sitteplasser var opprinnelig ca. 800, men er redusert til rundt 600. Kirken har gallerier.

Dette er en av Oslos mest særpregede og avholdte kirker, en nygotisk kirke som likevel skiller seg ut fra byens andre nygotiske kirker i både fremtreden og form. Den er et landemerke i et byrom som egentlig dreier seg om den. Ikke uten grunn er den blitt kalt Nordkantens katedral.

Østfra
Fra parken
Søndre tverrskip

Kirkebygg
Formelt sett har vi med en korskirke å gjøre, men kirken er innredet som en langkirke. For øvrig er tverrskipet ikke så langt, og tverrskipenes gallerier samt det at hjørnene i krysset er kuttet på skrå (45 graders vinkler), bidrar også til å gi noe av sentralkirkens romfølelse. Mens andre nygotiske kirker som Uranienborg og Kampen har tårn over hovedinngangen, har denne sentraltårn. I tillegg har den fire mindre tårn. Materialet er rød teglstein, med brunglasert dekorstein i striper i fasaden.

Kirkerom
Altertavle
Prekestol
Døpefont
Mot orgelgalleriet
Orgel

Inventar
Altertavlen har en kopi av maleriet i altertavlen i domkirken i Antwerpen i Belgia, Nedtagelsen fra korset av Rubens, her malt av Christen Brun. Kirken har en rekke glassmalerier, ikke minst et stort rosevindu på gavlen over hovedinngangen i vest. Glassmaleriene ble tegnet av Sigurd Nilsen og utført av glassmester G.A. Larsen i 1906.

Prekestolen, fra 1890, er åttekantet og i furu. Fra samme år er døpefonten i granitt etter forbilde fra middelalderen. Den er formet som et beger. Ved kortrappen er en dåpsfreske av Carsten Lien med duen, symbolet på Den hellige ånd (1919; restaurert 1959).

Kirken har det som visstnok er landets eneste gjenværende Hollenbach-orgel, fra 1891 og med 35 stemmer (opprinnelig 18; utvidet og reparert av J.H. Jørgensen i 1956 samt i 1980). De tre klokkene er støpt hos Albert Bierling i Dresden i 1891, hvorav den største henger i nordre vesttårn.

Det er for øvrig mange lekre detaljer å merke seg når det gjelder struktur, materialbruk og gjennomføring. Kirken ble grundig pusset opp innvendig i 1956 under ledelse av arkitekt Bjarne Hvoslef i samarbeid med byarkitekt P.D. Hofflund. Best inntrykk av interiøret får man naturligvis ved å besøke kirken og nest best ved Google-bilder.

Hussopp og rehabilitering
Sagene kirke fikk en stund mye medieomtale pga. en konflikt med organisten. Senere har det vært et annet problem: Kirken ble stengt i 2005 pga. hussopp i taket. Taket ble restaurert, men under arbeidene ble det avdekket stadig mer. NRK har en liten filmreportasje fra dette. I mellomtiden ble kapellet på Nordre gravlund brukt. Kirken var først planlagt gjenåpnet julen 2007, men dette ble utsatt en rekke ganger. Høsten 2009 ble det meldt at hovedentreprenøren var konkurs. Først den 10. oktober 2010 ble kirken gjenåpnet, og det finnes et lite NRK-klipp om det også. Ved ny fotografering i april 2011 var det fortsatt tegn til anleggsarbeider utenfor kirken, men i september samme år var det bare et par gjerder igjen. Det er åpen kirke på flere ukedager.

Sagene sogn og menighet er slått sammen med Iladalen.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård her, men Nordre gravlund er ikke langt unna.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sinsen kirke

Sinsen kirke

Bakgrunn
Sinsen kirke ligger ved krysset Sinsenveien/Lørenveien i Oslo. Den er tegnet av Turid og Kristen Bernhoff Evensen og ble innviet den 7. november 1971. Sinsen menighet var blitt opprettet allerede i 1957 (utskilt fra Østre Aker og Grefsen), og Sinsen kapell (oppført 1939 på initiativ fra Oslo Indremisjon) ble brukt til kirken stod klar. Det tidligere kapellet er nå Sinsen kulturhus.

Kirkebygg
Sinsen kirke er en arbeidskirke i betong. I tårnkonstruksjonen finnes også kontorer og hybler. I selve kirkerommet er det 300 sitteplasser. Dette kan utvides med menighetssal, våpenhus og sakristi til ca. 1000. Ellers inneholder bygget også møtesal, foreningsrom, diverse aktivitetsrom og kjøkken. Det drives også barnehage i tilknytning til kirken.

Inventar
Alterutsmykningen er 4,5 meter høy og skåret i tre av Torvald Moseid. Den fremstiller den korsfestede Kristus flankert av Maria og Johannes. Prekestol og døpefont er begge i tre og fra 1971. Kirketekstiler er gitt i gave fra kirkeringene. Kildene komtaler ellers altertavle av Per Vigeland, overtatt fra kapellet i likhet med noe annet inventar. Orgelet er fra Brødrene Torkildsen og kirkeklokkene fra Olsen Nauen.

Kirkegård
Kirken har ikke egen kirkegård. Grefsen kirkegård benyttes.

Sinsen kirke
Sinsen kirke
Sinsen kirke
Sinsen kirke
Sinsen kirkes barnehage
Sinsen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skøyen kirke

Skøyen kirke

Bakgrunn
Nederst i Skøyenveien ligger denne arbeidskirken fra 1989. Oslo småkirkeforening byttet til seg tomten etter at Piperviken småkirke ble revet i 1959, men det tok en stund før Skøyen ble grunnlagt som eget sogn. Grunnsteinen ble nedlagt i mai 1988, og kirken ble innviet av biskop Aarflot den 29. januar 1989. Kirken er tegnet av Hille Melbye Arkitekter.

Kirkebygg
Kirken er en relativt lav teglsteinsbygning med slakt saltak og sidestilt tårn. Det kan se ut til at den er bygget for ikke å dominere nabolaget. Kirkerommet har knapt 200 plasser, mens det er 500 plasser i hele bygget, som ellers har rom for ulike aktiviteter: menighetssal, kirkestue, kontorer, speiderlokaler, barnehage og ungdomsrom.

Interiør og inventar
Kirken har to glassmalerier av Veslemøy Nystedt Stoltenberg. Det dreier seg om Treenighetsrosen over alteret på fondveggen og Den hellige ånd på sideveggen. Orgelet ble bygget av den svenske orgelbyggeren Knut Kaliff i 1990. To kirkeklokker og et klokkespill med 16 klokker kommer fra Olsen Nauen. Undersøkt litteratur sier intet om prekestolen og døpefonten. Kirkerommet er møblert med stoler.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Vestre gravlund og Voksen kirkegård.

Skøyen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Slottskapellet

Slottskapellet
Foto: Anders Beer Wilse (1926), fra Wikimedia Commons. Altertavlen er siden byttet ut.

Det kongelige slottskapell er i Slottets nordfløy. Det er naturlig nok tegnet av Linstow, akkurat som Slottet. Karl Johan — som slott med kapell er bygget for — døde i 1844 og rakk ikke å se slottet eller kapellet ferdig. Riktignok bærer kapellets kongelosje Karl Johans monogram og årstallet 1843 (25-årsjubileet for hans tid på tronen), men kapellet var ikke ferdig før utgangen av 1844, og slottet ble innviet i 1849.

For videre beskrivelse henvises til Slottets egne nettsider.

Slottskapellet er med i Slottets omvisningsprogram om sommeren, og det er nok den beste anledning for folk flest til å ta kapellet i nærmere øyesyn. Det er også enkelte konserter her i regi av Oslo kammermusikkfestival.

Det er ikke gravplass her.

Annen omtale:

  • M.C. Kirkebøe: Oslos kirker i gammel og ny tid (Ny utgave ved K.A. Tvedt og Ø. Reisegg, Kunnskapsforlaget, 2007), s. 133–134
  • Oslo byleksikon
  • Jens Christian Eldal og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 96–97
  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 720
  • Kirkesøk

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden