Stikkord: kirke

kirke

Frogner kirke

Frogner kirke

Bakgrunn
Frogner menighet ble utskilt fra Uranienborg med virkning fra 1. januar 1898. Tomt var blitt avsatt allerede i 1894, men etter krakket i 1899 ble det besluttet å plassere kirken tildelt midt i en husrekke i Bygdøy allé istedenfor frittliggende på Gimlehøyden. Arkitekt var Ivar Næss, som vant en arkitektkonkurranse i 1902, og kirken ble innviet først den 6. desember 1907. Gimlekomplekset, kvartalet rundt kirken, ble bygget i 1916–25.

Kirkebygg
Stilen kan vel kalles nyromansk, og materialet i de delene som synes mot gaten, er grefsensyenitt og iddefjordsgranitt. (Inne i kirken er det pusset tegl.) Syenitten er de mest finpussede og rødaktige stykkene, brukt særlig i hjørnene og til å markere struktur og dekor, mens granitten er gråere og grovere og er brukt i midtpartiene. Steinblokkene har varierende størrelse, og mye av fasaden “gjøres” ved nettopp kontrastene i farge og steinstruktur. Tårnet er plassert til side for kirkens lengdeakse, og kirken har ifølge Kirkesøk 830 sitteplasser (mot opprinnelig 1920).

Hovedinngang
Agnus Dei
Tårninngang
Kirkestue

Interiør og inventar
Alter, prekestol og døpefont er av kleberstein. I altertavlen var det opprinnelig et sirkelrundt glassmaleri av August Eiebakke som fremstilte den herliggjorte Kristus. Det ble i 1958 erstattet med Per Vigelands glassmaleri med samme motiv. Det er omkranset av klebersteinsrelieffet «Jeg vil give eder hvile» (Matt 11, 28) av Valentin Kielland (1907). Prekestolen og døpefonten ble utformet av arkitekten. Annen kirkekunst fra kirkens tidlige periode er to marmorstatuer av Moses og Paulus skåret av Anders Svor og trestatuetter av Olav den hellige, Martin Luther og Hans Nielsen Hauge skåret av Valentin Kielland. Utvendig har Kielland laget relieffet av Guds lam (1905–07) over inngangsdøren samt en kristusstatue i en nisje høyt oppe på fasaden mot Bygdøy allé (1911). Kielland har også laget et krusifiks i bronse og jern med forgylt Kristusskikkelse til alteret, og kirken har et maleri av Christian Skredsvig, «Et digt om døden». Kirken har to klokker fra Olsen & Søn fra 1907.

Det ble gjort en rekke innvendige endringer på 1930-tallet (gjenåpnet 6. oktober 1935) samt etter krigen. Opprinnelig hadde kirkerommet sperretak, men det fikk hvelvet tak ved ombyggingen. Det første orgelet (med 24 stemmer) stod på et sidegalleri nær koret. Først i 1935 fikk kirken orgelgalleri, der J.H. Jørgensen bygget et orgel der det inngikk 33 stemmer fra et kassert orgel fra Domkirken fra 1889. Det ble ytterligere utvidet i 1960. Det står mer om dette på kirkens nettsted, der det også fortelles at et nytt orgel fra britiske Harrison & Harrison ble innviet i februar 2018.

Per Vigeland preget kirken i perioden 1945–68 med glassmalerier i alle vinduer, freskofrise på orgelgalleriet, offerkister, ny alterring og mosaikkdekorasjon. Det meldes at hoveddørene i glass og kobber ble satt i stand i mars 2001. En større rehabilitering var planlagt til jubileet i 2007, men måtte nedskaleres pga. pengemangel. Det ser imidlertid ut til at noe oppussing vil bli foretatt sommeren 2017, da kirken vil være stengt. For øvrig meldes om enkelte vedlikeholdsproblemer også utvendig: Det ene tårnet ble i 2016 sikret med stropper på grunn av løse steiner, og få dager senere ble Kiellands kristusstatue, som var gjennomirret, heist ned fra nisjen over vinduene.

Kapell og andre tilbygg
I 1937–39 ble det bygget et kapell i tilknytning til kirken, tegnet av arkitekt Johan Meyer d.y. Altertavlen er av Dagfin Werenskiold og døpefonten av Trygve Dammen, og kapellet ble innviet av biskop Eivind Berggrav den 21. august 1939.

Innganger til kapell og sakristi
Altertavle i Frogner kirkes kapell
Inngang til dåpssakristiet

I 1965–66 ble det oppført en ny kontorfløy (arkitekt: Rolf Tønsager), og disse er nylig utvidet.

Vegg i vegg med kirken ligger en kirkestue, i et tidligere restaurantlokale som menigheten ervervet i 1995. Schafteløkken brukes som menighetshus.

Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Vestre gravlund, Voksen kirkegård og urnegraver på Gamle Aker kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fossum kirke

Fossum kirke

Bakgrunn
Fossum kirke ligger like ved Stovner senter øverst i Groruddalen. Menigheten ble utskilt fra Høybråten i 1970 og formelt opprettet i 1972, ifølge «Oslos kirker». Før byggingen holdt menigheten til i forskjellige lokaler. Denne arbeidskirken i tegl ble tegnet av Anker & Hølaas og oppført av Selvaagbygg, som på den tiden bygget Stovner senter og tilbød seg å bygge kirken for et beskjedent beløp. Det ser ut til å ha vært noe lokal uenighet om byggingen, siden Stovner kirke, som er ganske nær, var på planleggingsstadiet.

Kirkebygg
Fossum kirke ble innviet den 12. september 1976. Den har 200 plasser i skipet og 400 i siderommene. Det ble feiret 30-årsjubileum i 2006.

Inventar
Alterutsmykningen ble laget av Zdenka Rusova i 1976. Den har et messingkors på en malt flate med flammemønster. På sideveggene er det tolv bilder med motiver fra Jesu liv, utført av Ewa Calber Westelius i 1996. Koret ble skiferlagt i 1996.

Orgelet er fra 1991, fra Ryde & Berg. Det sies å være blant Oslos beste kirkeorgler. Kirkeklokkene, fra Olsen Nauen, henger i et frittstående klokketårn, der det også er et klokkespill med tolv klokker.

Kirken brukes endel til konserter, og ellers er det — som ved kirker flest — forskjellige aktiviteter her, som f.eks. speidervirksomhet og søndagsskole. Og Groruddalen kirkeakademi ser ut til å ha en rekke møter her. I 2012 ble det besluttet å slå sammen sognene Fossum, Høybråten og Stovner.

Kirkegård
Fossum kirke har ikke kirkegård. Gravferdsetaten henviser til Høybråten kirkegård.

Fremtid
Det har vært foreslått å nedlegge Fossum kirke — eller den nærliggende Stovner kirke. Undertegnede vet ikke hva som er status for en eventuell slik prosess, men det ser ikke ut til å ha skjedd noen endring ved årsskiftet 2020/2021.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Fagerborg kirke

Fagerborg kirke

Bakgrunn
Etter byutvidelser som gjorde at Vestre Aker ble liggende like utenfor bygrensen, spurte Kristiania om det var mulig å få bruke Vestre Aker som menighetskirke for Fagerborg, men det ble avslått av Aker kommune. Fagerborg menighet ble utskilt fra Vestre Aker den 1. januar 1898, den utlyste arkitektkonkurransen ble vunnet av Hagbarth Schytte-Berg, og kirken ble innviet av biskopen den 22. desember 1903.

Kirkebygg
Fagerborg kirke ligger i den sørvestre delen av Stensparken. Det er en treskipet langkirke bygget i tegl med granitt fra Skjeberg i fasaden, og stilen må vel sies å være en slags historisme med romanske og gotiske trekk. Ganske selvbevisst, med tårnet trukket bort fra kirkens lengdeakse og bygget plassert asymmetrisk i parken. Et oppbrudd fra nygotikken fra før århundreskiftet. Kirken hadde opprinnelig 860 sitteplasser, men ifølge Kirkesøk dreier det seg i dag om 600.

Interiør og inventar
Interiøret har vært beskrevet som en blanding av jugendstil og dragestil. Altertavlen, av Jo Visdal, er i tre og fremstiller Jesus på korset. Prekestolen er laget av Johan Borgersen i amerikansk furu (etter tegning av Schytte-Berg). Døpefonten, av Lars Utne, er i hvit marmor. I koret er det glassmalerier av ungarske Max Roth med oppstandelsesmotiv.

Kirken hadde opprinnelig et Rieger-orgel, men fikk i 1932 et orgel fra J.H. Jørgensen. I 2007 ble det byttet ut med et orgel fra Orgelbau Goll i Luzern i Sveits. I tillegg har kirken et kisteorgel fra 1990 fra Ryde & Berg. De to kirkeklokkene kommer fra det som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi.

Alternativ vinkel
Altertavle
Prekestol
Døpefont
Orgelpiper
Vindu med glassmaleri

Visse endringer er gjort i interiøret. Den opprinnelige malte ornamentikken på veggene ble overmalt i 1934. Til femtiårsjubileet i 1957 ble kirken pusset opp innvendig, taket ble reparert, og lysekronene (som visstnok var tunge og svært dominerende) ble byttet ut med nye tegnet av Harald Hille og levert av Christiania Glasmagasin. Finn Krafft var konsulent ved restaureringen.

Bygget inneholder også kontorer, kapell, kjøkken, krypt og møterom.

Kirkegård og omgivelser
Det sies at kirketomten (Stensparken) opprinnelig var søppelplass, og at den ble opparbeidet delvis med pengebidrag fra Brændevinssamlaget. Nora bryggeri lå tidligere vis-à-vis. For begravelser henviser Gravferdsetaten til Vestre gravlund og Voksen kirkegård og til urnegraver på Nordre gravlund og Gamle Aker kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Evangelische Gemeinde deutscher Sprache

Eilert Sundts gate 37

Oslos og Norges tyske menighet, Evangelische Gemeinde deutscher Sprache in Norwegen, holder til i denne leiegården i Eilert Sundts gate 37, som ble tegnet av Rudolf Haeselich og bygget i 1896. Den ble ombygget til menighetsbruk etter planer av Thilo Schoder og har kirkesal med 180 plasser i første etasje. Denne ble innviet i 1964 og er innredet og utsmykket ved Werkkunstschule Münster ved Fritz Reese. Det finnes bilder fra stedet her.

Menigheten ble opprettet i 1909 og holdt til i Akersgatens misjonshus før den flyttet til dagens adresse. Den tilhører Evangelische Kirche in Deustschland (Den tyske evangeliske kirke) og har ifølge eget nettsted ca. 600 medlemmer.

Hovedkilder:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ellingsrud kirke

Ellingsrud kirke

Bakgrunn
Ellingsrud kirke er en arbeidskirke som ligger rett ved siden av Ellingsrudåsen senter og Frydenlund borettslag, på østsiden av Groruddalen. Det sies i litteraturen at Ellingsrud menighetskrets (i Høybråten sogn) ble etablert i 1981, men siden har Ellingsrud utgjort en egen menighet (eget sogn). I 2012 ble imidlertid menigheten slått sammen med Furuset menighet som del av en omfattende omorganisering i Oslo. Byleksikonet meldte at det i 2019 ble vedtatt å fristille kirken til utleie, og at det forelå en intensjonsavtale med Kirkens bymisjon om leie. Året etter meldte imidlertid Vårt land at fellesrådet hadde ombestemt seg, og at Ellingsrud kirke fortsatt skulle brukes som sognekirke.

Kirkebygg
Kirken ble tegnet av Erik Anker (som også har tegnet Rødtvet kirke), og byggematerialet er syrevasket tegl. Kirken ble innviet 14. juni 1981, men det sies at menighetsarbeidet tok til allerede i 1972. Før kirken stod klar, var det et drabantbyprosjekt i regi av Oslo indremisjon (nå Kirkens bymisjon) med skolens aula som forsamlingslokale i begynnelsen. Fra 1975 brukte man «Kirkekjeller’n» i en av boligblokkene. Den nåværende kirken inneholder foruten kirkerom også menighetssal med kjøkken og kontorfløy samt en kjelleretasje med barneavdeling og den såkalte «Kulturkjeller’n».

Interiør og inventar
Kirken har 550 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Alteret er trehvitt og har dåps- og nattverdsutstyr i keramikk. Altertavlen er malt av Ingjerd Pettersen-Hagh. Kirken har ellers tekstiler fra Kirkelig kulturverksted, et 17 stemmers orgel fra Ryde & Berg fra 1994 og klokkespill fra Olsen Nauen fra 1981 (12 klokker, hvorav de to største også brukes til vanlig ringing).

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård på Ellingsrud. Høybråten kirkegård benyttes.

Kilder og videre lesning:

Ellingsrud kirke

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sankt Dominikus kirke (Oslo)

St. Dominikus kirke

Sankt Dominikus kloster og kirke på Majorstuen i Oslo er naturligvis tilholdssted for dominikanere. Fra 1200-tallet og frem til reformasjonen hadde det vært dominikanere i Olavsklosteret i det som nå er Gamlebyen, men deretter skulle det gå lang tid før denne munkeordenen igjen var aktiv i landets hovedstad.

Klosteret ble grunnlagt i 1921 og holdt opprinnelig til i en løkkegård, som kirken ble bygget inntil. Så ble det bygget ny klosterbygning på 1960- og 1970-tallet.

St. Dominikus kirke

Selve kirken ble delvis finansiert av Sigrid Undset. Den ble tegnet av Harald Sund og innviet den 2. oktober 1927, og det dreier seg om en nyromansk kirke i pusset tegl. Tårnet er plassert til høyre for inngangen i Neuberggaten. Koret ble ombygget i 1967 (ved Esten Dal) og 1989, og kirken har ca. 200 plasser. Den sorterer ifølge Katolsk.no under St. Olav domkirkes menighet.

Kirken ble utsmykket med fresker av Alin-Marie Couturier i 1928. Samme mann laget i 1952 tre glassmalerier i korets fondvegg som forestiller de tre mennene som gjestet Abraham i Mamre lund (1 Mos 18). Korsveien ble laget av Maxime Adam-Tessier i 1964, og glassmaleriet i våpenhuset ble laget av Grete Refsum i 1986.

Orgelet er opprinnelig fra 1927, fra E.A. Roethinger i Strasbourg. Det ble restaurert av firmaet J.H. Jørgensen i 1980 og ombygget til 22 stemmer i 1990 av Thore Rømseth og Jan Spigseth. Klokken i tårnet er støpt hos Georges Paccard i Annecy.

Kilder og videre lesning

St. Dominikus kloster
Klosterdelen av anlegget i 1959. Fra Oslo Museums samling på Wikimedia Commons.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Centralkirken

Centralkirken

Centralkirken i Sankt Olavs gate 28 (hjørnet ved Frederiks gate) har ca. 300 medlemmer. Den ble stiftet i 1887 som Oslo tredje metodistmenighet, men skiftet i 1919 navn til Centralkirken. Menigheten holdt til i flere forskjellige lokaler før den i 1900 flyttet inn i den kombinerte kirken og leiegården i Sankt Olavs gate 23. På grunn av økonomiske problemer måtte den imidlertid avhende lokalet samme år og var i tyve år leietager i det bygget den selv hadde reist. I 1920 ble menigheten medeier i St. Olavs gate 28–30, og det ble innredet et kirkebygg her. Etter hvert ble menigheten majoritetseier, og den gamle gården ble revet og en ny oppført. Kirkebygget ble innviet i februar 1961, og gården er tegnet av Trygve og Ørn Klingenberg. I 2005 ble gården solgt, og menigheten er igjen leietager.

Bygget er kledd med blå metallplater over en førsteetasje av polert, blå larvikitt. Inngangen til kirken er via en vestibyle. Kirken har ca. 150–200 plasser og kan utvides med den tilstøtende menighetssalen. Rommet ble rehabilitert i 1999 og fikk kunstnerisk utsmykning av Fritz Røed. Det finnes enkelte eldre interiørbilder på Wikimedia Commons.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bøler kirke

Bøler kirke

Bakgrunn
Bøler kirke er i skrivende stund Oslos nyeste sognekirke (idet Bjørndal kirke “bare” er interimskirke). Dagens kirke ble innviet den 28. august 2011 etter at den gamle kirken ble revet høsten 2009. La oss ta en titt på begge to.

Interimskirke i femti år
Den gamle kirken ble tegnet av Harald Hille og Odd Østbye og oppført til en landbruksutstilling på Ekeberg i 1959. Etter utstillingen ble den flyttet til Bøler og innviet den 11. september 1960. Kirken var tenkt brukt som interimskirke, altså som midlertidig kirke i påvente av at ny, permanent kirke ble oppført, men den ble stående i nesten femti år. Interimskirken ble oppført helt sør på tomten, og tanken var at den nye kirken skulle oppføres på stasplassen lenger opp.

Bøler gamle kirke
Kirke og støpul
Alternativ vinkel

Interimskirken var en trekirke der selve kirkerommet hadde vifteform og bygget som sådan var trekantet, om jeg har forstått rett. Den hadde 250 plasser, men kunne ved behov utvides til 350/400 ved at man åpnet opp mellom kirkeskipet og menighetssalen. Vi snakker altså om en slags arbeidskirke. Utenfor kirken stod en støpul (klokketårn) reist av tømmerstokker fra Land, og i den hang en kirkeklokke fra O. Olsen & Søn som var overført fra Vaterland småkirke, som ble revet i 1959 i forbindelse med sanering og T-baneutbygging. Også kirkesølvet ble overtatt fra Vaterlandskirken. Orgelet var overtatt fra Piperviken småkirke, men viste seg ganske snart å ikke være særlig tess, og i 1975 fikk kirken et August Nielsen-orgel som var bygget til Tjølling kirke i 1874. Et alterbilde i form av et brodert teppe med trekors foran, utført av Torvald Moseid, kom til i 1978.

Fra kirketorget
Kirkerommet
Koret

Wikipedia vet å fortelle at kirkens første sogneprest var Leif Martinsen, far til Knut Vollebæk, og at det har vært flere asylanter i kirken. OBOS-bladet (desember 2010) har reportasjer fra siste gudstjeneste i kirken og fra rivingen i september 2009. Det fortelles at muggsoppen virvlet opp fra de gamle plankene da kirken ble revet. Rivingen er også skildret i Nordstrands blad. I anleggsperioden ble den store salen i Bøler samfunnshus brukt som interimskirke.

Koret
Mot selve kirkedelen
Fra vestsiden
Siden mot skogen
Siden mot General Ruges vei
Fra kirkebakken

Dagens kirke
Det var åpen arkitektkonkurranse om den nye kirken med frist 11. oktober 2004. Vinner var arkitektkontoret Hansen/Bjørndal (navn etter Helge Hansen og Jostein Bjørndal). Kirkebygget er et sammensatt kompleks med en rekke forskjellige funksjoner, og arkitektene berømmes i pressen for å utnytte plassen godt uten at resultatet er overlesset. Bemerkelsesverdig nok er selve kirkesalen plassert nederst på tomten, akkurat som interimskirken, men det er bygget opp et platå som hever kirkerommet noe over det omkringliggende landskapet. Gravkapellet, derimot, er delvis nedgravet. Helt i nord er et lite kapell, så følger blant annet konfirmantsal og menighetssal på vei mot selve det rektangulære kirkerommet. Smale bygningskropper med underordnede funksjoner er plassert på øst- og vestsiden av hovedrommene og binder det hele sammen. Mot General Ruges vei (med en god del trafikk samt T-bane parallelt) er et langt smalt bygg som skjermer resten av anlegget. Det konkrete innholdet er skildret i dette oppslaget. Ifølge sjette bind av «Kirker i Norge» har kirken 350 + 200 sitteplasser. Mye av bygningskroppen er forblendet med kolumbastein.

Velkommen
Inn mot atriumet
Konfirmantsal

Allerede før innvielsen hadde arbeidet med utsmykningen avfødt en liten språkstrid. På veggen ute i foajeen over inngangsdøren til kirkerommet er et 19 kvadratmeter stort utsmykningsfelt som etterligner en illuminert bokside. Det er laget av Barbro Raen Thomassen og har tittelen «Barnet». Teksten er sammensatt av fem forskjellige bibelvers (Joh 4, 14, Luk 9, 48, Gal 3, 27, 1 Joh 4, 7 og Luk 1, 78).

Lars Ernst Hole har formgitt mye av interiør og inventar. Det gjelder benker, alter, kneleskamler, døpefont, prekestol og lysboks.

Alterbildet er et glassarbeid med tittelen «Kransen» utført av Thomas Hestvold. Det måler 13 meter ganger 80 cm og viser en blå tornekrone eller tornekrans på en bakgrunn med seks felt der det er hentet bilder fra Google Earth av viktige steder i Jesu liv: Betlehem, Nasaret, Kanaan, Kapernaum, Getsemane og Golgata.

Betongarbeidene i kirken er ved Benedikte Thallaug Wedset. Det dreier seg om slipte gulv, alterpodium, sidealter og barnekapell.

Før innvielsen skrev pressen at kirken skulle utsmykkes med glassmalerier fra 1800-tallet som har stått i Gamle Aker kirke. Undertegnede har ikke funnet igjen dette i skildringene og bildene fra kirken, og har ikke hatt anledning til å undersøke saken selv. Det kan jo tenkes at planene ble skrinlagt underveis. Derimot skildrer kirkens nettsted annen glasskunst i kirken, og det er en side med henvisninger til nettsteder som har bilder. De aller flotteste interiørbildene har imidlertid Google.

Klokketårn
Klokketårn
Klokketårn

Landskapet og vegetasjonen rundt kirken er formgitt av landskapsarkitektfirmaet Trifolia. Arbeidet med det er skildret på kirkens nettsted.

Bøler kirke ble nominert til Oslo kommunes arkitekturpris for 2012 (se katalog).

Inngangen fra General Ruges vei
Fra skogen
Barnehage utenfor koret

Kirkegård
Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Klemetsrud kirkegård, Alfaset gravlund og urnegraver på Østre Aker kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bygdøy kirke

Bygdøy kirke

Bygdø kapell ble oppført på kongsgårdens grunn sommeren 1876 og innviet den 30. oktober samme år. Byggingen skjedde på initiativ fra konsul Thorleif Schjelderup, som også finansierte byggingen, da avstanden til Vestre Aker kirke ble opplevd som for lang i en tid da transport foregikk med hest og kjerre. Kapellet brant i 1958, og det tok noen år før man fikk bygget ny kirke på samme sted. I mellomtiden brukte menigheten villaen Fredriksborg i Fredriksborgveien 18 som interimskirke. Der er det nå menighetshus. Bygdøy kirke ble tegnet av Finn Bryn og innviet den 26. mai 1968. Først i 1984 ble Bygdøy eget sogn, utskilt fra Ullern.

Kirken ligger på en kolle like ved Bygdøy skole. Bygget er av hvitmalt betong og har stort skråtak og en frittstående støpul (klokketårn) med to kirkeklokker fra Olsen Nauen. Antallet sitteplasser er ca. 200. Bygget inneholder også sakristi, dåpsrom, kirkestue og kjøkken i kjelleren.

Kirkerom
Kor
Orgel

Alterbildet er en glassmosaikk med metall og gullbelagte felt av Veslemøy Nystedt Stoltenberg fra 1995. Opprinnelig stod det et stort messingkors med innlagte turkise emaljebiter her. Det er siden flyttet til sideveggen. Prekestol og døpefont er tegnet av arkitekten. Kirken har et 15 stemmers orgel fra J.H. Jørgensen som i boken «Oslos kirker» og i Oslo byleksikon dateres til 1977, men som ifølge Norsk orgelregister og kirkeleksikonet er fra 1968. I vest har kirken kobberdører med relieffer av Ørnulf Bast.

Bygdøy menighet har felles administrasjon med Frogner menighet.

Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten i Oslo kommune henviser til Vestre gravlund og Voksen kirkegård.

Bygdøy kirke
Støpul
Vestportal

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bredtvet kirke

Bredtvet kirke 1

Bredtvet kirke ligger på grunnen til Bredtvet gård, tidligere eid av Hans Nielsen Hauge. Hauge døde i 1824, og eiendommen ble kjøpt av staten i 1923. Gården er revet, men på dens grunn ligger også Bredtveit fengsel, som har adresse Trondheimsveien 375.

Menigheten ble opprettet i 1966, og kirken ble innviet den 8. mai 1977. Det er en arbeidskirke i laminert tre og tegl tegnet av Carl Corwin. Den har 400 plasser i kirkerommet og 200 i store sal. Inntil kirken stod klar, ble en interimskirke på Veitvet fra 1958 brukt. Menigheten/sognet omfattet området fra Kalbakken til Linderud. Høsten 2012 vedtok imidlertid Oslo bispedømmeråd at menigheten som ledd i en omstrukturering skulle slås sammen med Grorud, Romsås og Rødtvet fra 1. januar 2013 og resultatet kalles Grorud sogn (og menighet). I den forbindelse utgikk bruken av Bredtvet kirke som sognekirke innenfor Den norske kirke. Kirken leies i stedet ut til katolikkene — som har opprettet en ny menighet, St. Johannes Apostel og Evangelist menighet — fra 1. mai 2013.

Det er ukjent for undertegnede hvilke eventuelle interiør- og inventarendringer som er gjennomført etter bruksendringen. Før dette var i alle fall mye av inventaret fra 1977. Vi kan kort nevne alterbilde (et stykke opp på fondveggen) laget av Else Hagen (motiv: «Liv og død»), prekestol av murstein og døpefont tegnet av arkitekten. I det frittstående kirketårnet, som står svært nær kirken, er et klokkespill med tolv klokker fra Olsen Nauen Klokkestøperi. De to største brukes også til vanlig ringing. Orgelet er bygget ved Grönlunds orgelbyggeri i 1979.

Utenfor kirken er en bautastein med koberrelieff av Hans Nielsen Hauge. Kirken er ellers omgitt av barnehage og lekeplass. Det er ikke kirkegård på stedet.

Veitvet interimskirke
Interimskirken på Veitvet ble brukt fra 1958 til Bredtvet kirke stod klar i 1977. Foto: Leif Ørnelund (1964). Fra Oslo Museums samling via Wikimedia Commons.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden