Stikkord: kirke

kirke

Haugerud kirke

Haugerud kirke

Haugerud kirke er en arbeidskirke like ved siden av Haugerudsenteret. Den ble innviet den 27. april 1975 etter at menigheten var blitt utskilt fra Østre Aker i 1966 under navnet Tveten. Arkitekter er Stein Finne og Jan C. Nilsen.

Bygget er kubisk og er konstruert av armert betong, med hvite betongspaltstein i fasadene. Bygget huser også menighetssal og rom til andre aktiviteter. Kirkerom og menighetssal har til sammen 600 sitteplasser.

Altertavlen er en billedvev av Else Marie Jakobsen med tittelen Fra mørke til lys. Orgelet kommer fra Vestlandske orgelverkstad på Hareid. Det er to kirkeklokker på taket.

Haugerud kirke leies også ut til en eritreisk kristen forsamling.

17. desember 2012 vedtok bispedømmerådet å slå sammen Østre Aker og Haugerud menigheter med virkning fra 1. mars 2013. Førtiårsjubileum ble feiret i 2015.

Kirken har ikke kirkegård. Gravferdsetaten henviser til Alfaset gravlund og Østre Aker kirkegård (for urnegraver).

Haugerud kirke jubileum

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hasle kirke

Hasle kirke

Bakgrunn
Hasle kirke ligger på Keyserløkka, like ved Lille Tøyen hageby. Hasle ble utskilt fra Østre Aker som småkirkemenighet i 1954 og fikk fullverdig sognestatus i 1974. I 1954 innredet man 2. etasje i en boligblokk (Grenseveien 39, ved hjørnet mot Einars vei) som interimskirke i påvente av den permanente kirken.

Kirkebygg
Kirken er tegnet av Harald Hille og ble innviet av biskopen den 11. desember 1960. Det er en arbeidskirke i gul tegl. Den ble delvis finansiert med midler betalt for Piperviken og Vaterland småkirker, som ble revet i forbindelse med sanering av de respektive områdene. Også noe inventar er overtatt fra disse, deriblant to kirkeklokker fra Piperviken småkirke. De henger i et eget tårn. Kirkens orientering av fra nordøst til sørvest. Selve kirkerommet har plass til rundt 270 personer, og det er en tilstøtende menighetssal. I tillegg rommer bygget kjøkken, kirkestue, møterom, kontorer og to hybler samt tilfluktsrom. Det er et lite sakristi i nærheten av orgelet.

Kirkerom
Kor
Alterparti
Prekestol
Døpefont
Orgel

Inventar
Opprinnelig stod det et trekors mot veggen bak alteret. I 1998 fikk kirken et alterbilde i form av en billedvev laget av Kari-Bjørg Ile med tittelen «Meg er gitt all makt i himmel og på jord». På vestveggen i menighetssalen henger dessuten alterbildet fra Pipervikskirken. Det er en kopi av Carl Blochs kjente bilde Christus Consolator, som er kopiert til flere norske kirker (for eksempel av Christen Brun til Tangen kirke i Hedmark).

Det finnes ellers glassvinduer mot nordvest tegnet av Torvald Moseid og utført av glassmester G.A. Larsen. Orgelet kommer fra J.H. Jørgensen. Det har 14 stemmer og ble tatt i bruk en måneds tid etter at kirken var innviet.

Diverse
En koreansk kristen menighet leier en sal i underetasjen til gudstjenester.

Ved førtiårsjubileet i 2000 ble det utgitt jubileumsbok. I desember 2010 ble det feiret femtiårsjubileum med arkitekten til stede. Kirken var stengt for rehabilitering i nesten to år før den gjenåpnet høsten 2020. I oppussingsperioden benyttet man Sinsen kirke og Villa Solhaug.

Kirkegård
Kirken har ikke kirkegård. I stedet brukes Østre Aker kirkegård.

Fra sørvest
Menighetssal
Fra Økernveien

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hallvardskatedralen

Hallvardskatedralen

Bakgrunn
Den er kanskje ikke så imponerende der den nå ligger i Ruinparken (ofte kalt Urinparken), men Oslos middelalderkatedral — viet til Sankt Hallvard — var en gang i tiden et mye flottere skue. Den blir ofte sammenlignet med Gamle Aker kirke, og den ble muligens bygget litt før eller samtidig med denne, ganske nær det høyeste punktet i det gamle Oslo, ved krysset mellom Oslo gate og Bispegata. Der var det en gang torg.

Byggingen har muligens begynt rundt 1070, i Olav Kyrres regjeringstid, og var ferdig tidlig på 1100-tallet. Kirken er første gang nevnt i forbindelse med at Sigurd Jorsalfare ble gravlagt der (nær sørveggen i koret) i 1130. Syv år senere brant kirken, men ble umiddelbart satt i stand igjen.

Kirkebygg
Kirken var bygget som en romansk basilika med sentraltårn og tverrskip. Rundt midten av 1200-tallet ble den utvidet østover med et gotisk kor. Den var naturligvis bispesete, men også hovedkirke for Østlandet og dessuten kroningskirke og pilegrimsmål (Hallvards relikvier var blitt anbragt her, trolig i 1120-årene). Konger ble begravet her til siste halvdel av 1200-tallet, da Mariakirken (ved siden av kongsgården) ble tatt i bruk til slike formål. Ca. 1153 grunnla den senere pave Hadrian IV en katedralskole i tilknytning til domkirken. Domkirkens stilling ble neppe svekket da Håkon V gjorde Oslo til Norges hovedstad. Det fortelles ellers at domkirken stadig la under seg gods.

Nedgangstid
Etter reformasjonen beholdt kirken sin status som bispesete. Den brant i 1567, men ble gjenoppbygget. I den store bybrannen i 1624 ble kirken noe skadet, men reparert og holdt i stand og brukt som domkirke til den nye domkirken i Christiania, Hellig Trefoldigheds kirke, stod klar i 1639. Da ble kirken i Gamle Oslo redusert til sognekirke for Aker og forfalt raskt. Det sies at siste kjente messe ble holdt i 1654, skjønt byleksikonet sier at kirken ble brukt til 1658.

I 1656, midt oppe i forfallet, stjal en student med seg det han trodde var hodeskallen til Sigurd Jorsalfare og tok den med til Danmark. Den ble senere anbragt i Akershus festning, men prøver utført i 2014 avkrefter at det er Sigurd. Det ble besluttet å rive kirken, men forskjellige kilder opererer med forskjellige årstall for dette vedtaket (fra 1667 til 1696). Den ble brukt som steinbrudd for Akershus festning. I løpet av 1700-tallet ble gravsteinene på kirkegården brukt til veidekke i det som nå er Grønlandsleiret. De siste synlige rester av kirken (altså over bakkenivå) forsvant rundt 1780, og området ble overbygget.

Dagens ruin
Så kom gjenoppdagelsen: Det var visstnok en slags arkeologisk utgravning i 1835, men det var vel fra jernbaneutbyggingen på midten av 1800-tallet at man begynte å gjenoppdage rester etter middelalderens Oslo. Jernbanetunnelen for Hovedbanen går da også under Oslo ladegård (og bispeborg) og Hallvardskatedralen. Gerhard Fischer ledet arkeologiske utgravninger som avdekket katedralen i løpet av 1920-årene, og i 1932 åpnet altså Minneparken — eller Ruinparken. Denne parken ble offer for veiutbyggingen frem mot 1960-tallet, da det ble lagt betonglokk over deler av den. Området var sterkt trafikkbelastet helt til tunnelsystemet under og rundt Oslo ble utviklet. Siden er det gjort mye for å bringe middelalderbyen opp i dagen igjen med anleggelsen av Middelalderparken. Området rundt Hallvarsdskatedralen er omgitt av murgjerde og port.

Østfra
Mot koret
Nordskip østfra
Apsis i nordre sideskip
Søndre sideskip
Bispegata
Port i vest
Hallvardskatedralens grunnplan
Gravminne
«Djevelen fra Oslo»
Bispehode fra Hallvardskatedralen
Sigurd Jorsalfare på Akershus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sankt Hallvard kirke (Oslo)

St. Hallvard kirke
Sankt Hallvard kirke fotografert av Sverre Bergli fra naboblokken på sørsiden. Fra Byhistorisk samling hos Oslo Museum i Digitalt Museum.

Sankt Hallvard katolske menighet i Oslo ble opprettet i 1890. Sognet omfatter deler av Oslo kommune og flere Akershus-kommuner, ifølge Den katolske kirkes nettsted. Menigheten holdt opprinnelig til i Urtegata 29, der det ble innredet et kapell i tilknytning til presteboligen. Så ble det oppført et lite kirkebygg tegnet av Ole Sverre bakom nr. 29; dette ble innviet i 1897. Disse er borte i dag, men huset til Sankt Elisabeth-søstrene, som hjalp til med menighetsarbeidet i de tidlige årene, står der fortsatt i nr. 31. Det ble også tegnet av Ole Sverre, og ble oppført i 1902. Det ble siden ombygget til småleiligheter, og ble herjet av en dramatisk brann i 2006.

Planleggingen av dagens Sankt Hallvard på Enerhaugen skal ha begynt før krigen, men måtte utsettes av naturlige grunner. Det ser ut til at kontakten mellom Kjell Lund og menigheten kom i stand i 1950-årene, og kirkebygget krediteres firmaet Lund & Slaatto. Byggearbeidene startet i 1964, og kirken ble høytidelig innviet den 15. mai 1966. I kirkeanlegget inngår et fransiskanerkloster, og anlegget fikk i 1993 et tilbygg med menighetssal og kontorer for Fransiskushjelpen (som hadde femtiårsjubileum i 2006). Også dette tilbygget ble tegnet av Lund og Slaatto.

Det utvendig mer eller mindre kvadratiske bygget er av betong, og veggene er forblendet med rød tegl. Innvendig er kirkerommet sirkelrundt, og taket har en nedhengende betongkuppel, omtrent som om himmelen faller ned i hodet på en. Kirkerommet har ca. 300 sitteplasser. Anlegget regnes som en klassiker i norsk arkitektur, og arkitektene ble tildelt arkitekturprisen Houens fonds diplom for det i 1975. I 2012 ble kirken fredet. Den som vil fordype seg i arkitekturen, bør begynne med å lese artikkelen om kirken i bind 6 av «Kirker i Norge».

Kirkerom
Alterparti
Krusifiks

Altertavlen er malt av Anne-Lise Knoff i 1986 og forestiller krusifikset fra San Damiano-kirken i Assisi. (Originalen er nå i Santa Chiara, men det er en kopi i San Damiano.) Knoff har tatt med enkelte særegne detaljer som at Frans av Assisi er malt inn i krusifikset. Knoff har også malt altertavlen i Sakramentskapellet, inspirert av en altertavle i Hedalen stavkirke. Kirken har ellers blant annet en korsvei i form av betongtavler med tekst, laget av Hermann Bongard.

St. Hallvard menighet (tidligere Østre menighet) dekker et ganske stort geografisk område, og det er omorganiseringer på gang gitt det økende antallet katolikker i Norge. For eksempel planlegges en ny katolsk kirke kalt St. Martin på Mortensrud. (I mellomtiden brukes Holmlia kirke som messested.)

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Grønland kirke

Grønland kirke

Bakgrunn
Et av de mest berømte radarpar i norsk arkitekturhistorie er Schirmer og von Hanno. Wilhelm von Hanno samarbeidet med den eldre og mer erfarne Heinrich Ernst Schirmer på mange prosjekter, deriblant flere kirker, men med Grønland kirke tok det slutt. Begge sendte inn bidrag i arkitektkonkurransen, og von Hanno vant.

Von Hanno tegnet for øvrig også skole, brannstasjon og politistasjon, som sammen med kirken utgjør en enhetlig bygningsgruppe i en bydel som nettopp (1859) var blitt innlemmet i Christiania. Grønland prestegjeld ble opprettet i 1861. En stund ble det vurdert å utvide Oslo kirke (nå Gamlebyen), men i 1864 bestemte man seg for å kjøpe opp tomter i området til disse bygningene. Nærmest kirken, rett vest for den, ligger den nå nedlagte brannstasjonen, som er brannmuseum. Før kirken stod klar, ble Oslo kirke brukt som interimskirke.

Grønland kirke
Grønland kirke
Grønland kirke
Port
Byggeår på veggen
Vestportal

Kirkebygg
Grønland kirke ble innviet av biskopen den 3. mars 1869. Det er en nyromansk langkirke i upusset tegl. Den hadde opprinnelig 1380 plasser, men dette er siden redusert til ca. 800, ifølge Kirkesøk. Kirken dominerer sine omgivelser, er relativt godt synlig på avstand selv i dag og kalles iblant «Østkantens katedral». Dens visstnok tunge og massive utseende var omdiskutert fra første stund.

Interiør og inventar
Interiør og inventar var ikke spesielt fint i begynnelsen, men det har vært arbeidet mye med kirkens utsmykning siden den tid. Både døråpninger, vindusåpninger og korbue er rundbuet. Det er galleri i vest og et stykke østover langs nord- og sørveggen. Søylerader skiller sideskipene fra hovedskipet. Interiørfargene ble satt av Odd Helland i 1969 og skal være lysere enn de tidligere fargene.

Kirkerom
Kor
Prekestol
Døpefont
Gammelt orgel
Orgelets spillepult

De tre kirkeklokkene er fra da kirken var ny. Det gjelder også glassmaleriene i fem vinduer i korets apsis. Ellers er alteret blitt endret og restaurert i forhold til det opprinnelige. Det ble utsmykket med to treskulpturer av Thorleif Sohlberg i 1939, men fremstår nå med et enkelt kors. Ifølge boken «Oslos kirker» fikk kirken i 1939 også nye stoler i koret, skåret i eik. Prekestolen ser ut til å være i eik, men det er ukjent for undertegnede om den er fra samme anledning. Kirken fikk i 1949 nye benker og nytt lysanlegg. På 1950-tallet fikk den nytt kirkesølv fra Tostrup. Kirken overtok i sin tid et Walcker-orgel etter Johannes kirke, som er revet. Det ble i sin tid visstnok utbedret og modernisert, men er i dag ikke spillbart, og i kirken brukes et digitalt orgel (visstnok av merket Allen). Kirken ble restaurert i 1988, og også på 2010-tallet foreligger planer om oppussing, restaurering og utvidelse.

Annet
Det har vært et par småkirkemenigheter under Grønland sogn. Vaterland småkirke ble revet (og sognet innlemmet i Grønland) i 1959. Tøyen småkirkesogn ble innlemmet i Grønland i 1984 og bygget overtatt av Kirkens bymisjon. I 2012 ble Grønland og Gamlebyen menigheter slått sammen til én med Grønland som kirke.

Vis-à-vis Grønland kirke, på den andre siden av Grønlandsleiret (i nr. 41), ligger Grønland menighetshus. Det ble tegnet av Ove Ekman og oppført i 1911–13. Dessverre er det skjemmet av takutspring i første etasje. Det finnes ellers administrasjonslokaler for kirken i Gamle Oslo bydel ved siden av en storkiosk i Grønlandsleiret 31, også dette vis-à-vis kirken.

Kirkebakke
Skilt på veggen
Grønland menighetshus

Det er ikke kirkegård her. Begravelser skjer i Gamlebyen gravlund eller som urnegraver på Østre gravlund. Menighetshuset leies ut til en kongolesisk menighet og til Christ Embassy International.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Grorud kirke

Grorud kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Grorud kirke er en av fire oslokirker fra rundt 1900 som er bygget av naturstein, og som har tårn som ikke ligger i kirkens lengdeakse. Disse representerer et oppbrudd fra den nygotikken som hadde dominert til da. Arkitekt var kommunearkitekten i det daværende Aker, Harald Bødtker. (Kirkeleksikonet og Wikipedia krediterer også Halfdan Berle, men bare Bødtkers navn står på skiltet utenpå kirken.) Dette var på byggetidspunktet den eneste kirken i Groruddalen utenom Østre Aker, som den var anneks til. Grorud sogn ble utskilt fra Østre Aker i 1947, året før Aker ble innlemmet i Oslo. Kirken ble innviet av biskopen den 17. desember 1902.

Kirken er forblendet utvendig med nordmarkitt, skjønt det sies iblant at det dreier seg om grefsensyenitt, som er nokså lik. Det er imidlertid verdt å merke seg at betegnelsen grorudgranitt (som også brukes mye) er misvisende. Kirken ligger i et område der den aktuelle steinen ble brutt i sin tid. Den er flott plassert på en høyde sør for Trondheimsveien, omgitt av steinmurer som nærmest danner et festningsverk rundt kirken. Formelt har vi med korskirke å gjøre, men altså med asymmetriske innslag. Kirken har 500 sitteplasser.

Grorud kirke
Grorud kirke
Grorud kirke
Grorud kirke
Grorud kirke
Grorud kirke

Interiør og inventar
Alterbildet er en stor freske malt av Per Vigeland i 1936, etter en omgang med omfattende oppussing av kirkens interiør basert på planer av Vigeland. Bildet dekker 200 kvadratmeter og har tittelen «Den store hvite flokk». Det illustrerer en fortelling i Johannes’ åpenbaring. Prekestolen i tre er fra 1933, og det finnes også en lesepult. Den opprinnelige døpefonten av tre ble i 1963 byttet ut med en font av grefsensyenitt (eller nordmarkitt?) fremstilt etter tegninger av Per Vigeland. I 1993 ble den opprinnelige fonten funnet i kjelleren. Den ble da restaurert og tatt i bruk igjen i 1996. Glassmalerier av Oddmund Kristiansen kom på plass i 1963. Kirken har også et ikon malt av Marit Lislerud i 1998. På det ser vi Jesus som stiller stormen.

De to kirkeklokkene er støpt ved Baklandets Støberi og Mek. Værksted. Orgelet kommer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og har 29 stemmer fordelt på tre manualer og pedal. Etter noen år med innsamling er det også bestilt kororgel til kirken fra Georg Weishaupt.

Diverse
Komponisten Kåre Kolberg var organist i Grorud kirke i tyve år. De som har lest Jan Kjærstads romaner, husker muligens scener der Jonas Wergeland er med når faren spiller orgel i Grorud kirke. Forfatteren, som er teologutdannet og oppvokst på Grorud, har da også holdt foredrag i menighetssenteret.

Grorud kirke er en usedvanlig populær kirke til brylluper og konserter, og den er kjent for god akustikk. Kirken er også tilholdssted for et kammerkor. Likevel er virksomheten ikke uten problemer i en tid med generell nedskjæring i antall stillinger. Det gikk etterhvert så langt at sognepresten truet med å stenge kirken om ikke noe ble gjort med dette. Høsten 2009 ble det meldt om lavere gudstjenestefrekvens enn tidligere. I 2012 ble det vedtatt at Grorud kirke skal overta som prostikirke etter Østre Aker kirke. Dessuten er sognene Grorud, Romsås, Rødtvet og Bredtvet slått sammen under navnet Grorud (og Bredtvet har utgått som sognekirke).

Kirkegård
Kirkegården ble ifølge et skilt på stedet anlagt i 1904 og strekker seg hovedsakelig sørover og sørvestover fra kirken. Den omfatter etter utvidelser på 1920-tallet ca. 30 mål med 3000 gravplasser og brukes også for Romsås. Gravferdsetaten henviser ellers til Alfaset gravlund og Høybråten kirkegård som alternativer. Vest for kirken er en minnelund og et krigsminnesmerke, og nevnte menighetssenter (eller menighetshus) er like sørøst for kirken og ble oppført i 1990.

Krigsminnesmerke
Minnelund
Fra kirkegården

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Grefsen kirke

Grefsen kirke

Bakgrunn, kirkegård
Historien om Grefsen kirke begynner på en måte med kirkegården, siden den ble anlagt før kirken ble bygget. Aker kommune kjøpte opp eiendommene Grefsenstuen og Utsikten i 1899. Opparbeidingen begynte i 1904, og kapellet stod ferdig samme år. Det ble tegnet av kommunearkitekt Harald Bødtker og har 70 sitteplasser. Det har en kirkeklokke som ble skjenket av gårdbruker og jusstudent Thorleif Lilloe-Olsen (1881–1905). Kirkegården er stor, og det ble i 1964 innkjøpt ytterligere 127,5 dekar fra Engebråten. (Gården lå i enden av det som nå er Neptunveien. Engebråtennavnet brukes også på en skole og en planteskole i nabolaget samt en vei.) Det finnes muligens en gravhaug fra yngre jernalder på kirkegården, nær menighetshuset (Glads vei 47). For øvrig ble 68 tyske krigsgraver flyttet herfra til Alfaset våren 1953.

Gravkapell
Gravkapellet forfra
Fra kirkegården
Fra kirkegården

Kirkebygg
Man begynte å drøfte kirkebygging allerede i 1898. I 1922 ble det kjøpt kirketomt ved Glads vei, men først i 1935 skjedde det noe særlig med kirkearbeidet. Kommunearkitekt i Aker, Georg Greve, fremla utkast med kostnadsoverslag i 1936, menigheten ble opprettet i 1937, grunnstein ble nedlagt i 1938 og bygget stod ferdig og ble innviet av biskopen den 3. mars 1940. Likevel står årstallet 1939 på vindfløyen. Vi har å gjøre med en langkirke i pusset tegl med 600 plasser. Stilen må vel sies å være funkis.

Vestfra
Inngangsparti
Årstall på vindfløy

Inventar
Mest berømt av inventaret her er vel alterbildet, en nonfigurativ glassmosaikk av Oddmund Kristiansen, innviet ved kirkens 25-årsjubileum i 1965. Det er stort (4,35 meter bredt, 8,7 meter høyt) og gjør et formidabelt inntrykk.

Mot koret
Interiør anno 1950

Kirken fikk ny prekestol i 1968. Den er tegnet av Rolf Tønsager, som var sjefarkitekt ved byarkitektens kontor. Ellers er naturlig nok mye av det sentrale inventaret fra kirkens åpning, deriblant døpefonten i tre og alterringen med smijernsornamentikk. Veggen mellom våpenhuset og kirkerommet har glassmalerier av arkitektens bror Bernhard Greve.

Av nyere dato er maleriet «Den 9. time» av Tor Olav Foss (avbildet litt over midten på denne siden).

Orgelet har 31 stemmer og kommer fra Brødrene Torkildsen. Harald Herresthal var organist her i 1967–1973.

Kirkeklokkene kommer fra det som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi. De er stemt i molltreklang.

Grefsen kirke østfra
Østfra. Foto: Hans A. Rosbach, fra Wikimedia Commons.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gamlebyen kirke

Gamlebyen kirke

Bakgrunn
Gamlebyen kirkes historie henger sammen med Oslo Hospitals, og den har da også gått under navnet Oslo Hospitals kirke. I det kvartalet som omfatter kirken og hospitalet, var det et fransiskanerkloster fra ca. 1290. Hit flyttet det som var Laurentiushospitalet (ved Laurentius kirke), i 1538. Klosterkirken ble ødelagt under krigshandlinger i 1567, men koret ble avdekket i 1937. En ny bygning for hospitalet ble oppført i 1581 og den såkalte Gråsteinsbygningen i 1737. Her var det psykiatrisk sykehus — landets første sådanne — og i 1777 oppførte man det som så berømt er kalt et «Dollhus for afsindige». Dette ble revet og dagens hospitalsbygg reist i 1939 (arkitekt: Wilhelm K. Essendrop).

Kirkebygg
På fundamentet av det gamle kirkeskipet (som altså ble ødelagt i 1567) ble det bygget en ny kirke i 1734, innviet av biskop Peder Hersleb samme år. Denne ble ødelagt i en voldsom brann som herjet hospitalet den 13. januar 1794. Den nåværende kirken ble oppført kort tid etterpå og innviet den 11. mai 1796. Det er langkirke som er noe mindre enn sin forgjenger.

Før Christiania ble anlagt — og mens Hallvardskatedralen fremdeles var i bruk — ble stedets kirke bare brukt for hospitalet, mens den senere kirken fra 1734 var den eneste på denne kanten av byen og ble brukt som sognekirke for de omkringliggende områdene, samtidig som den var Oslo Hospitals eiendom og altså privat. Frem til byutvidelsen i 1859 fungerte kirken som annekskirke under Aker, deretter en stund som interimskirke for den nyopprettede Grønland menighet til Grønland kirke stod ferdig i 1869. Så var den anneks under Grønland før Oslo menighet ble opprettet i 1880 og skiftet navn til Gamlebyen i 1925 (da byen fikk navnet Oslo). I mellomtiden var Vålerengen menighet blitt utskilt. Like etter 1880 ble det gjort enkelte endringer med kirken, og antallet plasser ble økt til 550, mot opprinnelig 375. Senere har endringer i 1934-39 ført kirken mer tilbake mot opprinnelig utseende, og antallet plasser ble redusert til 500. Senere er det redusert til 250. Kirken ble gjenåpnet i 1939 av biskopen med kong Haakon til stede.

Inventar
Ved restaureringen i 1930-årene ble altertavlen — malt av Christen Brun i kopi etter Guido Renis Kristus på korset — flyttet til en sidevegg, og et bibelsitat i forgylt ramme ble anbragt over alteret. Det ble laget en kopi av den opprinnelige døpefonten, som befinner seg på Folkemuseet. Kirken har for øvrig enkelte riktig gamle gjenstander. Ellers er orgelet et Jørgensen-orgel fra 1919 som ble restaurert til jubileet i 1996. Kirkeklokken ble støpt av Erich Schmidt i Christiania i 1795.

Gamlebyen kirke
Gamlebyen kirke
Gamlebyen kirke
Oslo Hospital
Gamlebyen gravlund
Oslo Hospital

Utfasing som sognekirke
Gamlebyen kirke var lenge en av to private menighetskirker i Oslo (sammen med Lovisenberg). Fra nyttår 2013 ble imidlertid leieforholdet avviklet, og kirken gikk ut av bruk som sognekirke, mens sognet ble slått sammen med Grønland. Per 2015 later det til at kirkebygget (blant annet?) brukes som hospits for vanskeligstilte.

Gravkapell
Gamlebyen gravlund
Gravkapell
Gamlebyen gravlund
Falsen hviler på Gamlebyen gravlund
Gamlebyen gravlund

Gamlebyen gravlund
På den andre siden av Ekebergveien er Gamlebyen gravlund. Stedet kalles Anefeltløkken og ble innkjøpt av representantskapet i Kristiania i 1873. Anefeltløkkens kirkegård ble innviet den 14. oktober 1874, men den eldste delen av kirkegården er faktisk fra 1550 og ble brukt av Oslo Hospital. Det dreier seg om 8 dekar som ble kjøpt av kommunen først i 1961. Gravkapellet ble oppført i 1877 og ombygget i 1934-35, da hovedinngangen ble flyttet fra nordsiden til sørsiden og klokketårnet oppført. Kapellet har ca. 70 sitteplasser og et teppe vevet av Grethe Lein Lange. I 2009 flyttet Gravferdsetaten over i nye kontorlokaler i småhusene på gravlunden, og Den etiopisk-portodokse kirke tok i bruk gravkapellet som sin kirke. Denne menigheten har siden flyttet videre. For øvrig finnes enkelte historiske bilder av kapellet på nettet:

Gravlunden endret navn til Oslo gravlund i 1894 og til Gamlebyen gravlund i 1924. Samlet størrelse er 51,6 dekar, og det er plass til rundt 7000 graver. Enkelte kjente personer som grunnlovsforfatter Christian Magnus Falsen og maleren Adolph Tidemand er gravlagt her, og det er et eget felt for sjømannsgraver. Gravlunden betjener i tillegg til Gamlebyen/Grønland også menighetene Bekkelaget, Ormøy og Kampen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Gamle Aker kirke

Gamle Aker kirke

Bakgrunn
Gamle Aker kirke regnes som Oslo eldste bevarte bygning og en av de eldste på Østlandet overhodet. Akkurat hvor gammel den er, har det vært spekulert i, men det ser ut til å være vanlig å anta at den ikke er eldre enn 1080. Den er naturligvis restaurert og reparert mange ganger etter det, men oppleves av besøkende fortsatt som en svært stemningsfull middelalderkirke, selv om både interiør og eksteriør er forskjellig fra i middelalderen.

Kirkebygg, bygningshistorie
Kirken er en romansk, treskipet steinbasilika. Koret har apsis i øst, og det er et kapell/sakristi med apsis på nordsiden av koret. Kirken var opprinnelig fylkeskirke i Vingulmark. Kalksteinen som kirken er bygget av, ser ut til å være brutt dels svært lokalt (fra deler av det som nå er Vår Frelsers gravlund) og dels på øyene i Oslofjorden. Formmessig er det vanlig trekke å paralleller til Hallvardskatedralen, Hamars middelalderdomkirke og Nikolaikirken på Gran.

Kirken har hatt en lang og dramatisk historie med herjinger og branner. Det står mer om dette i litteraturen det er henvist til nedenfor. Kirken var ganske medtatt etter et lynnedslag i 1703 som ødela tårnet og inventaret, og egentlig skulle den rives. Den var i privat eie før Aker kommune overtok i 1849 og solgte kirken til Christiania i 1852. Kirken skiftet navn til Gamle Aker, og den kirken vi nå kaller Vestre Aker, overtok som sognekirke først for hele Aker, før sognet ble delt. En grenseregulering i 1859 gjorde at Gamle Aker ble liggende i Christiania.

Gamle Aker kirke ble restaurert og reparert i 1856–61 og fikk omtrent det ytre utseendet den har nå, inkludert det nåværende tårnet. Restaureringen ble ledet av Schirmer og von Hanno (sistnevnte er gravlagt på Vår Frelsers gravlund, like ved). Innvendig ble kirken restaurert på 1950-tallet (av Peter Daniel Hofflund) og gjeninnviet den 3. april 1955, som var palmesøndag. Ved begge restaureringene ble puss fjernet (altså både utvendig og innvendig), slik at steinene ble bare, selv om det ikke later til at det var slik kirken fremstod i middelalderen. Slik skal kirken ha sett ut før restaureringen.

Inventar
Inventaret er ikke fra middelalderen. Prekestolen er et typisk 1700-tallsarbeid med akantus utført av Thomas Blix i 1715 (men foten og himlingen er nyere). Blix laget også døpefonten, som er formet som et barn som bærer en skål på hodet. Av altertavlen fra 1700-tallet er bare hovedbildet bevart. Det henger på veggen. I det lille korvinduet bak alteret er det et glassmaleri av Torvald Moseid som viser den seirende Kristus. Orgelet er fra Paul Ott fra 1977, og det finnes et kistegorgel fra Ryde og Berg fra 2020.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård, som naturlig nok stammer fra middelalderen, men den har ikke vært i kontinuerlig bruk. Det er ellers spor etter gammel gruvedrift i berget her. Kirkegården ble tatt i bruk igjen etter koleraepidemiene på 1830-tallet og er blitt utvidet et par ganger deretter. I dag er det kun anledning til urnenedsettelser. Gravferdsetaten henviser ellers til Vestre gravlund, Voksen kirkegård og Vår Frelsers gravlund.

Nyere utvikling
25. februar 2013 vedtok Bispedømmerådet at Gamle Aker fra 1. september skal inngå i det nye storsognet Sentrum og Sankthanshaugen, som dekker fem tidligere kirkesogn. Det ble i 2016 utgitt en bok om Gamle Aker kirke. Fra 2020 ser det ut til at sognet ble delt, og Gamle Aker og Lovisenberg er nå kirker i Sankthanshaugen sogn.

Gamle Aker kirke
Gamle Aker kirke
Gamle Aker kirke
Gamle Aker kirke
Gamle Aker kirke
Gamle Aker kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Furuset kirke

Furuset kirke

Bakgrunn
Dagens kirke på Furuset i Groruddalen er av nyere dato, oppført for en menighet som ble opprettet (formodentlig utskilt fra Høybråten) i 1979. Den gamle oldtidsveien til Hamar (som inngikk i pilegrimsveien til Nidaros) går imidlertid like forbi her, og Jens Nilssøn rapporterte i sin visitasbok om en trekirke som trolig hadde forfalt siden Svartedauden, og som på Nilssøns tid (1594) var «aldelis ødelagt oc nederbryt». Wikipedia rapporterer at det i utgravninger i regi av Riksantivaren er funnet nøkler fra middelalderen i nærheten. Disse henger ifølge Oslo byleksikon i kirken.

Kirkebygg
Furuset kirke i Oslo er en arbeidskirke i tegl som ble tegnet av Harald Hille og innviet den 2. november 1980. Antall sitteplasser oppgis til 600, men dette er fordelt over flere rom som kan knyttes sammen ved åpning av skyvedører. Det dreier seg om en en flerbrukskirke som foruten gudstjenestebruk er tilholdssted for bl.a. speidere, søndagsskole og barnekor, og i kjelleren finner vi Regnbuen barnehage.

Interiør og inventar
Sentralt blikkfang i kirkerommet er Gunnar Torvunds altertavle i tre med en Kristusfigur i bronse. «Norsk kirkeleksikon» opplyser at arkitekten står bak prekestol og døpefont. Orgelet har atten stemmer og ble bygget av Eystein Gangfløt i 1982, og Rigmor Bové har laget kirketekstiler. De to kirkeklokkene (i en egen støpul) er fra Olsen Nauen.

Kirkegård
Kirken har ikke egen gravplass. Man benytter Høybråten kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden