Et nettsted om norske kirkebygg
kirke
Det skal ha vært arbeidet for kirke på Bjørndal i Oslo siden 1980-årene.
I november 2014 ble gatekapellet utenfor Oslo domkirke flyttet til Bjørndal, der det skal brukes som interimskirke inntil permanent kirke blir oppført.
Interimskirken ble vigslet søndag 8. mars 2015. Sognet er felles med Klemetsrud og Mortensrud. Det er ikke kirkegård på stedet.
Kilder og videre lesning:
Kirkebygg
Klemetsrud kirke befinner seg i Oslos sørøstre utkant. Det er en hvitmalt langkirke i tre innviet den 3. september 1933. Arkitekter var Herman M. Backer og Einar Engelstad (som overtok etter Backers død), og byggmester var Martin Olsen. Kirken har 130 sitteplasser. Den er tradisjonell i formen, med en karakteristisk kuppel på tårnet.
Inventar
Prekestol og alter samt stolene i koret er skåret av Anthon Røvik. Alterbildet er malt av Olaf Willums, lærer ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Motivet er fra julenatten i stallen. Også døpefonten i tre er laget til åpningen. Orgelet har åtte stemmer og er fra J.H. Jørgensen fra 1933. Kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen Klokkestøperi.
Restaurering
Kirken ble restaurert i 1982, da tilbygg med menighetssal, kapell og bårehus (tegnet av Rolf Christian Krognes) ble åpnet. Her er det tre blyglassvinduer av Veslemøy Nystedt Stoltenberg. Kirken var ellers stengt for innvendig oppussing vinteren 2008–2009 og ble gjenåpnet påsken 2009.
Kirkegård
Arealer til kirkegård ble innkjøpt i 1933 (2 da) og 1970-årene (63 da). Likevel ble ikke kirkegården endelig innviet før i 1981. Kirkegården brukes også for en rekke andre menigheter og har egne områder for muslimer (tatt i bruk 1998) og for barn som døde i mors liv.
Nyere utvikling
Fra 1. januar 2016 er Klementsrud menighet slått sammen med Mortensrud og har kontorer ved sistnevnte kirke. Den planlagte Bjørndal kirke (enn så lenge en interimskirke i form av gatekapellet som tidligere stod ved siden av Domkirken) tilhører samme sogn. I 2018 meldte NRK at kirken skulle fristilles. Dette innebærer i så fall at den utgår som vanlig sognekirke.
Kilder og videre lesning:
Bakgrunn, kirkebygg
Kan man litt stilhistorie, er det lett å tidfeste Kampen kirke ganske presist uten å ha lest om den eller sett årstallet over hovedinngangen. Det er åpenbart en nygotisk teglkirke fra siste halvdel av 1800-tallet, og man skal ikke være så veldig dristig for å gjette på 1880-tallet.
Kirken ble innviet i 1882, og arkitekten er den allestedsnærværende Jacob Wilhelm Nordan. Den har 550 plasser. Plassen foran kirken heter nå Torbjørn Egners plass. Egner vokste opp på Kampen.
Interiør og inventar
Søylerader og forskjeller i himlings høyde gir kirkerommet et visst treskipet preg. Det er orgelgalleri innenfor vestinngangen (egentlig i vest-sørvest).
Altertavlen er laget av Axel Ender. Den viser til Markusevangeliets 16. kapittel, Han er oppstanden, og viser kvinnene som finner graven tom. Dette motivet er brukt i flere altertavler av Ender selv og andre. Første gang er her i Kampen kirke. Deretter brukte Ender det — med noen få avvik i detaljene — i Molde kirke (bildet henger i dag på sideskipets østvegg i Molde domkirke) og i Strømsgodset kirke i Drammen samt i en kirke i Charleston, South Carolina. Dessuten laget han et glassmaleri av motivet til en kirke i Tunbridge Wells i Kent, England. Datteren, Ragnhild Ender, kopierte motivet i Spydeberg kapell, og lokale kunstnere har kopiert det i flere norske og svenske kirker. Motivet er også utgitt som postkort og reproduksjoner i flere land, men det er versjonen fra Molde som er mest kopiert.
Dekorfelt over fire dører har bilder med evangelistsymboler malt av Enevold Thømt i 1913: Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Kirken har 16 vinduer med glassmalerier (tolv store og seks små) av Peer Lorentz Dahl fra 1989–94. En madonnaskulptur i våpenhuset er laget av Knut Steen i 1992. Orgelet er opprinnelig et August Nilsen-orgel fra 1899 som er restaurert og utvidet flere ganger, senest i 1999.
I tillegg til gudstjenester benyttes kirken til kulturarrangementer. Disse og kirkens utsmykning er beskrevet på kirkens egne nettsider.
Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Gamlebyen gravlund og urnegraver på Østre gravlund.
Kilder og videre lesning:
Bakgrunn, kirkebygg
Alle kjenner Johanneskirken i Bergen, som står der på Nygårdshøyden og er et landemerke og en flott representant for nygotikken i Vestlandets hovedstad. Mindre kjent blant folk flest er det at også Oslo har hatt sin johanneskirke. Den stod ved Christiania torv, mellom Akersgata og Øvre Slottsgate, fra 1878 til 1928. Den var en av sin tids store byggeskandaler. I en tid med befolkningsøkning og krav om at minst 30 prosent av menigheten skulle ha plass i kirken på en søndag, ble menigheter utskilt og kirker bygget i et relativt høyt tempo. Dette innebar en betydelig økonomisk belastning, og det kan se ut til at nettopp underbudsjettering og prisstigning bidro sterkt til at grunnlagsarbeidet ikke ble gjort skikkelig her. Og de vanskelige grunnforholdene.
La oss rekapitulere: Hellig Trefoldigheds kirke ble revet etter brannen i 1686 med begrunnelse i nærhet til Akershus festning. Mot slutten av 1700-tallet lot prins Karl av Hessen oppføre en artilleristall, kalt Prindsestalden, på stedet. Denne ble revet i 1860, idet man gjorde tomten klar til å bygge kirken. Stadskonduktør Georg Andreas Bull tegnet kirken i 1868, vanskelige grunnforhold gjorde at byggingen trakk i langdrag, og ti år senere — i 1878 — ble kirken innviet. Det var en nygotisk korskirke i gul tegl, med tårn over hovedinngangen flankert av to småtårn. Årstallet på vindfløyen er forresten 1877. Sognet ble ukskilt fra Trefoldighet i 1874 og omfattet et område begrenset av Kongens gate, Karl Johans gate, Drammensveien, Munkedamsveien, Enga og Pipervika. Senere gjorde Piperviken småkirkemenighet et innhugg i dette området.
Interiør og inventar
Kirken hadde 1 250 plasser og var enkelt innredet med bare det nødvendige. Altertavlen ble malt av Eilif Peterssen og gitt til kirken. Bildet forestilte Jesus på korset, og teksten under bildet lød: «Se det Guds Lam, som bærer Verdens Synd.» (Joh. 1, 29) Motivet er kopiert og brukt i altertavlene i en rekke andre kirker (Aremark, Stavsjø, Hov i Sunndal, Selbu, Eina, Kvernes, Gaupne, Solvorn og Lundring). Under den annen verdenskrig ble bildet sendt til Tyskland og har ikke blitt sett siden. Det ble laget prekestol, døpefont og orgel samt anskaffet annet inventar som man finner i kirker. Veggene ble malt mosegrønne, og det var gardiner «av grønt, tynt tøy». Det ser også ut til at arkitekt og byggekomité måtte kjempe for å få en noenlunne brukbar belysning, og også varmeanlegget skal ha vært mangelfullt. Orgelgalleriet var trangt, med dårlig plass til korsangerne.
Vanskelige grunnforhold, kirken rives
Fundamenteringen på det gamle kirkestedet viste seg snart å være for dårlig, og kirken fikk tidlig setningsskader, noe som kom til uttrykk i 1895 i forbindelse med bevilgninger. I 1902 var det nødvendig med omfattende reparasjoner, og kirken var stengt til høsten 1904. Søndag den 23. oktober 1904 kl. 11.28, midt i kirketiden, ble Sør-Norge rammet av et jordskjelv som var særlig merkbart i hovedstaden. Det tålte ikke Johanneskirken, og det ble etter en stund ikke funnet trygt å bruke den til gudstjenester lenger. Likevel brukte maleren Per Krohg kirken som atelier i 1920-årene. I 1928 ble kirken revet, og menigheten ble ifølge byleksikonet oppløst i 1930 (kgl. res. av 6. desember 1929) og lagt under Vår Frelser. Kirkeklokkene ble senere brukt ved Torshov kirke. Orgelet ble overført til Grønland kirke.
Senere har det ligget en bensinstasjon (Esso) på tomten mens trafikk har drønnet forbi i tre felt med oppover Rådhusgata og over Rådhusplassen. Deretter har Festningstunnelen tatt seg av trafikken, og torvet foran det gamle rådhuset er satt i stand slik vi kjenner det i dag. Gården på den gamle kirketomten kalles Legenes hus og ble oppført i 1996.
Kilder og videre lesning:
Bakgrunn
Jakob kirke ved Ankertorget har strengt tatt endret navn til Kulturkirken Jakob etter at Kirkelig kulturverksted overtok for noen år siden. Men la oss ta det fra begynnelsen. Den 1. januar 1875 trådte et vedtak i kraft som delte opp menighetene Vår Frelser, Trefoldighet og Gamle Aker og gav tre nye menigheter: Jakob, Johannes og Paulus. Før kirken stod klar, ble Vår Frelsers kirke (altså Domkirken) brukt til gudstjenester annenhver søndag for Jakob menighet.
Kirkebygg
Kirken ble tegnet av stadskonduktør Georg Bull. Det er en nygotisk teglkirke som ble innviet av biskopen den 8. oktober 1880. Antallet sitteplasser var 820, mens det for Kulturkirken Jakob oppgis til 600 i Wikipedia.
Interiør og inventar
Alterbildet ble malt av Eilif Peterssen i Roma i 1880-81 og viser hyrdenes tilbedelse av Jesusbarnet. De tre kirkeklokkene ble støpt i Memmingen i Bayern. Prekestolen og alteret er av amerikansk treverk. Ellers ble det brukt norske materialer. På 1940-tallet fikk kirken elektrisk oppvarming og ble pusset opp til 70-årsjubileet i 1950. Ifølge orgelregisteret har kirken et August Nilsen-orgel fra ca. 1880. Personer som Finn Krafft, Dagfin Werenskiold og Domenico Erdmann har deltatt i oppussings- og utsmykningsarbeid ved kirken.
Avvikling, så kulturkirke
Menigheten ble oppløst i 1985, og kirken ble opprinnelig besluttet revet. Den stod og forfalt i en årrekke, mens det kom bevaringskrav fra en rekke kanter: Riksantikvaren, Byantikvaren, Fortidsminneforeningen, Selskabet for Oslo Byes Vel og Oslo menigheters fellesråd (som det da het). Kirken ble fredet i 1992. Etter oppussing og formodentlig enkelte ombygginger tok Kirkelig kulturverksted kirken i bruk i 2000, og den har siden vært brukt til blant annet konserter og plateinnspillinger samt til administrasjon.
I begynnelsen av 2007 ble det imidlertid meldt at ikke alt stod bra til ved kirken. Blant annet løsnet det stein fra fasaden. Vi får tro noe er gjort med saken, for aktivitetsnivået ser for tiden ut til å være relativt høyt.
Kilder og videre lesning:
Bakgrunn
Iladalen kirke er en av de oslokirkene som startet sin tilværelse som småkirke. Den ligger i Søren Jaabæks gate 5, i nordenden av parken i Iladalen. Mange suser av sted ned Uelands gate hver dag uten å tenke over at det ligger en kirke her, rett innenfor ring 2.
Menigheten ble utskilt fra Sagene i 1938. Kirken ble tegnet av Ragnar Nilsen og oppført for innsamlede midler. Biskop Eivind Berggrav nedla grunnstein den 10. desember 1939 og innviet kirken den 22. mai 1941, på Kristi himmelfartsdag.
Kirkebygg
Kirken er oppført i teglstein med puss både utvendig og innvendig. Den har et lavt valmtak. Kirkeskipet er rektangulært og koret noe smalere enn skipet. Kirken har et slankt tårn høyre for hovedingnangen. Stilen kan vel sies å være funkis. Kirken var tidligere hvit, men har etterhvert fått nærmest sennepsgul farge.
Antallet sitteplasser, inkludert stor og liten menighetssal, er til sammen ca. 700. Mellom menighetssal og kirkerom er det elektrisk senkbar vegg. Bygget huser også prestekontor, funksjonærleiligheter og barnehage, og det er innredet et hobbyrom under menighetssalen.
Interiør og inventar
Mest berømt av inventaret her er Per Vigelands freskomaleri på fondveggen i koret, som fremstiller himmelfarten og ble ferdigstilt i 1944. Flere av samtidens presteansikter er avbildet her. Vigeland har også tegnet alterbildet (to engler i tilbedelse ved korset; tavlen er skåret av Wilh. R. Sjøwall) og et glassmaleri bak orgelet (engel med lutt). Døpefont og nummertavler er skåret av Wilh. R. Sjøwall, mens lysekroner og lampetter er tegnet av arkitekten og utført av R. Althoff. Sørvinduene har antikkglass fra G.A. Larsen.
I 2004 fikk kirken et sidealter utformet av billedhuggeren Christine Aspelund med tittel Redemptor gentium (folkets frelser).
Orgelet er fra 1971 og kommer fra Brødrene Torkildsen. De to kirkeklokkene er fra Olsen Nauen.
Kirkegård
Det er ikke gravplass her. Gravferdsetaten henviser til Nordre gravlund.
Utvikling
Ifølge Oslo byleksikon er kirkens navn fra 2012 «Ila kirke». Dette er fulgt opp enkelte steder som her og på kirkens Facebook-side, men per 2021 brukes «Iladalen» fortsatt på en rekke kirkelige nettsteder som Kirkesøk og menighetssiden. («Ila» brukes ellers om Ilen kirke i Trondheim.) I desember 2018 meldte NRK at Iladalen kirke som en av fem kirker ville bli fristilt, hvilket blant annet innebærer at den går ut av bruk som regulær sognekirke.
Kilder og videre lesning:
Bakgrunn
Høybråten kirkegård ble anlagt i 1929 etter planer av herredsgartner i Aker, Karl Flod. Den kan med sine 120 dekar og rundt 6000 graver virke uforholdsmessig stor for den lille kirken og for Høybråten som område, men så dekker den også et langt større område, nemlig menighetene med kirker på Ellingsrud, Fossum, Furuset, Grorud, Høybråten, Romsås og Stovner. Høybråten kirke ble faktisk bygget som gravkapell i 1932, tegnet av Georg Greve, kommunearkitekten som vi kjenner fra en rekke andre kirker i Oslo. Byggeleder var H. Jørgensen, og kapellet ble innviet av biskopen den 30. juni 1932. Senere ble det ombygget til sognekirke da menigheten ble opprettet i 1966. I 2012 ble det vedtatt å slå menigheten sammen med Fossum og Stovner, men alle kirkene er fortsatt i bruk.
Kirkebygg
Kirken er oppført i pusset tegl og har skifertekket tak. Tårnet — eller rettere sagt takrytteren — er tekket med kobber. Kirken har ifølge Kirkesøk 168 sitteplasser. Innvendig er det orgelgalleri like innenfor inngangen, og koråpningen er rundbuet og koret omgitt av sakristier.
Inventar
Altertavlen er en mosaikk utført av Per Vigeland i 1955 som viser Jesus og barna. Den har et sitat fra Matt 18, 3. Prekestolen står til venstre for korbuen. Døpefonten (1957) er av stein. Kirken har et 13 stemmers Jørgensen-orgel fra 1974, og de to kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen. Kirkesøk har enkelte interiørbilder, i likhet med dette nettstedet.
Kirkegård
Kirkegården har egne gravfelt for muslimer. På kirkegården står ellers en skulpturen Hjort (1963) av Ørnulf Bast, og det finnes et krigsminnesmerke av Dagfinn Hermansen avduket i 1947.
Kilder og videre lesning:
Bakgrunn
Det er ingen tilfeldighet at Hauketo-Prinsdal kirke ligner svært mye på Romsås kirke. Arkitekten er den samme — Arne Sæther — og byggeåret er også likt: 1995. Men denne kirken har heldigvis ikke hatt de samme problemene med grunnforholdene som kirken på Romsås. Det har imidlertid vært andre problemer her.
Interimskirken som brant
Her brukte man først en kirke som opprinnelig var oppført som interimskirke for Lambertseter i 1955, tegnet av Kristen Bernhoff Evensen (som vi ellers kjenner fra bl.a. Nordberg kirke og Sinsen kirke). Den ble flyttet hit i 1966, og ble påtent og brant ned i 1992. Kirkesølvet og en kristusfigur ble imidlertid reddet ut.
Dagens kirkebygg
Dagens kirke har for det meste tegl og noe tre i fasaden. Den har 210 sitteplasser og huser ellers kontorer, bønnerom og en barnehage.
Interiør og inventar
Den gamle kristusfiguren er montert i et nytt krusifiks laget av gullsmed David Andersen. I alterpartiet er det et glassmaleri av Veslemøy Nystedt Stoltenberg, Morgenstjernen (eller Den klare morgentjerne). Videre er bronserelieffet Kristi himmelfart utført og gitt av Nina Sundbye. En Kristus-torso er gitt av Steinar Haaland, og tekstiler er formgitt og laget av Rigmor Bové, som også står bak døpefonten, lysestakene og en altervase i krystall. Kirken har orgel fra Ryde & Berg fra 2002.
Kirkegård
Det er ikke gravplass her. Gravferdsetaten henviser til Klemetsrud kirkegård.
Kilder og videre lesning:
Holmenkollen kapell tilhører Ris menighet der det ligger med flott utsikt nord for Holmenkollbakken. Kapellet ble opprinnelig tegnet av Holger Sinding-Larsen og bygget i 1903, men det ble påtent og brant ned i 1992. Etter brannen ble det diskutert hvordan man skulle bygge det opp igjen. Det var en viss motstand mot å lage en pastisj, men valget falt til slutt på gjenoppbygning med noen få endringer. Den ble ledet av Arne Sødal.
Det opprinnelige bygget var resultat av en arkitektkonkurranse. Selv om det stod ferdig og ble tatt i bruk som bedehus i 1903, ble det faktisk ikke innviet som kirke før i 1913. Det hadde da ca. 300 sitteplasser. I tillegg til vanlig prekestol hadde det en utvendig prekestol på nordsiden med adgang fra innsiden av kapellet. For friluftsgudstjenester, altså, noe det amfiteaterpregede landskapet lå til rette for. Kapellet ble for øvrig overtatt av Vestre Aker sognestyre i 1911. Det ble gjort utbedringer på bygget, f.eks. omlegging av skifertak i 1918 etter en storm og installering av elektrisk lys og varme i 1926. Utsmykking ble finansiert med gaver. Kapellet tilhørte Ris menighet fra delingen i 1937.
I forbindelse med gjenoppbyggingen ledet prinsesse Astrid en pengeinnsaling. Det nye bygget har 200 sitteplasser, og altertavlen er et enkelt trekors på en bakgrunn av utskårne paneler. Glassmalerier fra 1999 er utført av Rigmor Bové. Kapellet har ellers et midlertidig orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og to kirkeklokker. Borgny Svalastog har laget kirketekstiler.
Kapellet er et populært motiv fra sendinger av skirenn i Holmenkollen. Det er også en populær bryllupskirke, og det er kongefamiliens kirke under julefeiringen på Kongsseteren. Kirkesøk har enkelte interiørbilder.
Kilder og videre lesning:
Bakgrunn
Holmlia kirke ligger i en sidevei til Ravnåsveien, litt vest for Holmlia senter. Kirken ligger inne i et skogholt, nærmest innhyllet av trær. Det er en arbeidskirke i rød tegl tegnet av Harald Hille.
Menigheten ble utskilt fra Nordstrand i 1984, men kirken ble innviet først den 17. januar 1993. Den er oppført i regi av stiftelsen Kirken bygger.
Kirkebygg
Stilen kan vel sies å være postmodernistisk. Hoveddelen er kubisk med en lav kuppel. Det er inngangsparti i én etasje og sidefløy i to etasjoner. Kirken har frittstående klokketårn. Det er gulrød tegl på alle fasader. I kirkerommet er det fire søyler og glasstak, og kirken har ca 450 sitteplasser. Bygget rommer også kontrorer, menighetssal og barne- og ungdomsrom.
Interiør og inventar
Alteret er av lys marmor, og altertavlen fremstiller Løven av Juda og lammet og er utført av Per Odd Aarrestad, i likhet med glassmalerier. Bak alteret er det en glassøyle med kristusfigur. Døpefonten er tegnet av arkitekten og utført i glasert tegl og marmor. Noe av dette kan studeres på bilder hos Kirkesøk.
Kirken har et 17 stemmers orgel fra Ryde & Berg (1994), med et orgelhus malt av Per Lindströms Måleri. Kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen.
kirken brukes også til gudstjenester på urdu samt katolske messer. Det siste er midlertidig, idet det planlegges en katolsk kirke på Mortensrud.
Kirkegård
Det er ikke kirkegård her. Klemetsrud kirkegård benyttes.
Kilder og videre lesning:
