Markus kirke

Markus kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Det er muligens baksiden av Markus kirke som vises på bildet her, for kirken har adresse Schwensens gate. Den ligger mellom denne og Ullevålsveien og har innganger fra begge sider. Vi har ikke med et frittstående kirkebygg å gjøre, men med en kirke som er integrert i et kvartal av bygninger, og som altså har fasader mot to gater.

Markus menighet ble utskilt fra Gamle Aker i 1917. Planer for bygget forelå i 1920, men bygging kom ikke i gang før i 1923. Kirken ble innviet den 1. april 1927. Arkitekt var Sverre Knudsen (som også har tegnet bl.a. Ålesund kirke), og kirken har 530 plasser. Den er bygget i tegl og har pusset fasade.

På grunn av bratt tomt var det nødvendig med spesielle planløsninger, og selve kirkerommet ligger en etasje opp fra gaten. Anlegget rommer også menighetshus, som ble fullført året etter kirken. Stilen beskrives gjerne som en mellomting mellom nybarokk og nyklassisisme.

Inventar
Arkitekten står også bak prekestol og døpefont. Altertavlen har oppstandelsesmotiv. Den er laget av Enevold Thømt, som også stod for dekorasjoner i koret. Orgelet, fra J.H. Jørgensen, er fra 1927 og ble restaurert i 1991. De to kirkeklokkene er fra Olsen Nauen.

Utvikling
Kirken feiret åttiårsjubileum i 2007. Det var en stund store problemer med puss som flasset av og stein som løsnet fra taket. I 2008 ble imidlertid tårnet pusset opp, og det kan se ut som i alle fall deler av fasaden er malt. I 2013 vedtok Bispedømmetrådet at sognene Domkirken, Trefoldighet, Markus, Gamle Aker og Lovisenberg skulle slås sammen og kalles Sentrum og St. Hanshaugen. Samtidig ble Markus kirke fristilt, og senere samme år ble det meldt at en pinsemenighet skulle leie kirkelokalet på Sankthanshaugen. Sognet er siden delt igjen mellom Oslo domkirke sogn og St. Hanshaugen.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård på stedet. Gravplassetaten henviser til Nordre gravlund og Voksen kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mortensrud kirke

Mortensrud kirke

Mortensrud kirke fra 2002 er en av Oslos nyeste kirker, men har sin unge alder til tross allerede oppnådd klassikerstatus og innkassert en rekke arkitekturpriser. Suksessen har imidlertid ikke kommet uten motstand. Arkitekter er Jensen & Skodvin, som består av (eller har navn etter) Jan Olav Jensen og Børre Skodvin, skjønt etter medieomtalen å dømme er Jensen hovedarkitekt. Kirkelig kulturverksted har vært kunstnerisk koordinator.

Kirken ligger innimellom furutrær på en avlang kolle langs en avstikker fra Mortensrudveien, litt unna T-bane, kjøpesenter og boligfelt. Formelt sett er det en langkirke med et frittstående klokketårn (kampanile) og med menighetshus på den andre siden av en liten plass (nedenfor kirkebakken, om man vil). Disse formalitetene til tross er det ingen tvil om at vi har med et moderne (eller postmoderne) byggverk å gjøre, som utvilsomt glir godt inn i landskapet. Ukonvensjonelt, men likevel uanstrengt er én karakteristikk jeg har sett, og kontrasten mellom moderne formspråk og det at visse formaliteter er overholdt, fremheves gjerne i omtaler.

Undertegnede kjenner kirkens indre bare fra bilder og omtaler, så leserne skal spares for karakteristikker av det fra min side. I stedet vil jeg peke på noen kilder til informasjon om det (utover det å besøke stedet, da).

Kunsthistorie.com har en relativt omfattende beskrivelse av kirken og dessuten pekere til en rekke andre nettsteder med omtaler av den og stoff i tilknytning til den. Kirkelig fellesråd hadde tidligere en god del stoff om kirken, inkludert en PDF-brosjyre, men systemet er lagt om, og ikke alt har kommet med ennå. Wikimedia Commons har en rekke interiørbilder. Enda bedre inntrykk av interiøret får man imidlertid hos Google.

Den som vil vite mer, bør lese artikkelen om kirken i sjette bind av «Kirker i Norge», som bør finnes på ethvert bibliotek.

Ellers meldes det i Nordstrands blad at forfallet allerede har satt inn.

Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Klemetsrud kirkegård.

Mortensrud og Klemetsrud menigheter ble slått sammen med virkning fra 1. januar 2016 og har administrasjon ved Mortensrud kirke. Sognet omfatter også Bjørndal kirke, som enn så lenge har en interimskirke i form av gatekapellet som tidligere stod ved siden av Domkirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Maridalen kirke

Maridalen kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Det vi nå kaller Maridalen kirke, ble opprinnelig oppført som bedehus i 1887 for private midler på gården Ødegårds grunn. Dette er like nord for Maridalsvannet, nær ruinene etter Margaretakirken og nær Maridalsveien, ved krysset med Kallerudveien og Greveveien. Som arkitekt krediterer Kirkesøk Harald Bødtker, som var kommunearkitekt i Aker.

Bygget ble kirkeviet den 11. april eller 1. mai 1900 (alt etter hvilken kilde man velger å tro) og var da kapell i Grefsen sogn, og senere under Nordberg. Huset ble bygget om og fikk tårnparti og sakristi før det ble tatt i bruk som kapell. Det later til at Maridalen nå har status som egen menighet. Denne menigheten ser ut til å ha et visst administrativt samarbeid med Nordberg menighet. Vi kaller den dermed kirke, selv om det står «kapel» på skiltet utenfor (formodentlig gammelt). Kirken har 135 sitteplasser. Orienteringen er fra sør til nord.

Interiør og inventar
Innvendig er det galleri innenfor inngangen, ogkorets gulv er hevet to trinn over skipets. Koret har tønnehvelv og åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Prekestolen står i koråpningens høyrekant (øst). Alterbildet forestiller Jesus i Getsemane og er malt i kopi etter et bilde (i Riverside church i New York) av Heinrich Hofmann.

Undersøkt litteratur har ingen konkret informasjon om døpefonten utover at den som inventaret ellers skal være finansiert av Aker kommune. Tårnet har én kirkeklokke fra 1898. Norsk orgelregister (og annen litteratur) sier ingenting om orgel, og noe slikt er heller ikke avbildet på Kirkesøk.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård på stedet. Gravferdsetaten henviser til Grefsen kirkegård for kistebegravelser og til urnegraver på Nordre gravlund.

Maridalen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Manglerud kirke

Manglerud kirke

Bakgrunn
Manglerud kirke ligger like ved Manglerud T-banestasjon og Manglerud senter, ikke langt fra Ryenkrysset i Oslo. Menigheten ble formelt utskilt fra Østre Aker i 1959, men hadde nok fungert noen år før det, for i 1946 fikk de seg et tømret menighetshus etter å ha fått avslag på søknad om byggebidrag til kirke fra kommunen. Dette huset ble kirkeviet i 1953.

Kirkebygg
Kirken vi nå ser, ble planlagt og bygget som arbeidskirke, tegnet av Carl Corwin (som vi ellers kjenner fra bl.a. Bredtvet kirke og fra Mariakirken på Lillehammer). Den ble innviet den 8. desember 1963.

Kirken har et hovedbygg med bratt, skifertekket saltak som går nesten ned til bakken (nærmest naustformet) og en sidefløy med menighetssal, dåpssakristi, kontorer og ungdomsrom. Det høye klokketårnet er frittstående. Kirkerommet har ifølge Kirkesøk 310 plasser, menighetssalen sies i litteraturen å ha 200, og det er 50 plasser i et lite kapell.

Interiør og inventar
Korvinduet er 15 meter høyt og har glassmalerier av Sigurd Winge med tittelen Kristus — fra lidelse til seier. Dette fungerer som alterbilde. Døpefont, prekestol og lysarmatur er arkitektens verk, og det henger to tepper knyttet av Else Poulsson i koret. Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1964 og tre kirkeklokker fra Olsen Nauen. Google har panoramabilder der man får et bedre inntrykk av kirkerommet.

Utvikling
Det var lenge meldt om problemer ved Manglerud kirke, blant annet betong som løsnet fra fasaden. Gravferdsetaten meldte i en årsberetning at arbeidet med rehabilitering kom i gang sommeren 2008 og var forventet ferdig sommeren 2009, men det tok litt lengre tid. Siden er imidlertid kirken pakket ut igjen. De siste par årene (2015–16) har kirkens tak vært utnyttet til plantedyrking som redningsaksjon for bier og humler.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten i Oslo kommune henviser til Klemetesrud og Alfaset samt urnegraver på Østre Aker kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Majorstuen kirke

Majorstuen kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Majorstuen kirke i Kirkeveien ble tidligere kalt Prestenes kirke. Den ble bygget som småkirke og innviet den 26. mars 1926. Navnet henspiller på at det pågikk innsamlingsaksjon blant prester til byggingen — faktisk helt siden århundreskiftet. Tomtespørsmålet og andre detaljer gjorde imdilertid at det tok tid å komme i gang med byggingen. Arkitekter var August Nielsen og Harald Sund.

Kirken har 400 sitteplasser. Den er gråpusset utvendig og hvitmalt innvendig, og stilen har likhetstrekk med nyklassisk, nyromansk og funkis. Kirkerommet er rektangulært og tårnet (fullført 1933) plassert asymmetrisk, men det er ikke noen tilstøtende menighetssal som ved andre småkirker, for det var meningen at man skulle ta i bruk Bogstadveien kapell til det. I 1955 ble det imidlertid innviet et menighetslokale i kjelleren under kirken.

I tårnfoten er det såkalte Capella Johannea innredet med 70 sitteplasser (noen kilder sier 75), beregnet holdt åpent alle hverdager. Kapellet ble utsmykket i 1932 av Per Vigeland med fresker som illustrerer Johannes’ åpenbaring. Det fikk nytt alter i 2016.

Presternes kirke
I begynnelsen hadde kirken barokkinventaret fra Oslo domkirke. Foto: Narve Skarpmoen, trolig litt før 1930. Fra Nasjonalbibliotekets samling via Wikimedia Commons.

Inventar
Kirken hadde i begynnelsen det barokke alteret, prekestolen og døpefonten fra Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke), som faktisk ble kastet ut derfra ved oppussingen i 1850, men da domkirken ble restaurert, ble det tilbakeført. Prestenes (Majorstuen) fikk rykte på seg for å være «Kirken som aldri blir ferdig».

Alterbildet i kirken har nå form av et alterteppe på 7 m x 8 m med tittelen Det kristne håp, utført av Else Marie Jakobsen i 1985–86. Foran dette er en kalvariegruppe skåret av Audun Bødtker etter utkast av Rigmor von Hanno, ifølge kirkeleksikonet. Prekestolen sies å være laget av Bødtker og døpefonten av von Hanno (skjønt «Oslos kirker» krediterer Bødtker for den også, og det som står i forskjellige oppslag, må trolig tas med en klype salt).

Orgelet er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, og Norsk orgelregister tidfester det til 1965. Det har 27 stemmer, og prospektet er tegnet av Ole Rasmus Krag. De tre kirkeklokkene fra Olsen Nauen.

I krypten under Capella Johannea ble det den 4. januar i 1940 innviet et ortodokst kapell (for Hellige Nikolai menighet). Dette ble ødelagt ved brann i 1986, men ble siden restaurert. I 1988 fikk det ikonostas utført av Ove Grant Svele. Den er 2,6 meter høy og 5,25 meter bred. Menigheten flyttet i 2003 til eget bygg på Teisen, og det må vel antas at de tok med seg ikonostasen. Menigheten disponerte imidlertid lenge lokaler ved Majorstuen kirke, som det fremgikk av et dørskilt for få år siden.

I den senere tid
Kirken ble restaurert i 2009, og i 2011 fikk den et kontortilbygg på nordsiden og ble tilrettelagt for bevegelseshemmede. Menigheten er slått sammen med Bakkehaugen og Vestre Aker, og i 2015 ble Majorstuen kirke tatt i bruk av pinsemenigheten Filadelfiakirken, som leier lokalet av Oslo kirkelige fellesråd. Ved den anledning ble de fleste av benkene fjernet.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Vestre gravlund, Voksen kirkegård og urnegraver på Gamle Aker kirkegård.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lovisenberg kirke

Lovisenberg kirke

Bakgrunn
Lovisenberg kirke ligger på området for Lovisenberg sykehus og ble oppført for og eies av den samme stiftelsen som sykehuset, samtidig som den fungerer som sognekirke. Arkitekt var Harald Aars, og kirken ble innviet den 25. september 1912, etter at innsamling til bygging hadde begynt allerede i 1892.

Kirkebygg
Det er en nyromansk, treskipet basilika i håndbanket teglstein med elementer av grefsensyenitt. Tårnet er plassert til venstre for inngangen, over galleritrappen, og dåpssakristiet er til høyre for hovedinngangen. Tak og tårn er tekket med skifer fra Voss. Kirken har 350 sitteplasser.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri (med rosevindu) innenfor inngangen. Korets gulv er hevet tre trinn over skipets gulv, og i korveggen er tre glassmalerier av Maria Vigeland som fungerer som blikkfang istedenfor altertavle. De viser Jesu fødsel, Korsfestelsen og Engelen i graven. Vigeland har også laget 13 glassmalerier i sidevinduene i skipet. På alteret står et kors fra Oberammergau. Prekestolen, alterringen, benker og annet inventar er utført i gran av snekkermester A. Berger. Døpefonten er i blåhvit marmor fra Velfjorden i Nordland, levert av Pettersen & sønner.

Kirken fikk i 1995 nytt orgel fra Ryde & Berg. De to kirkeklokkene er fra Olsen Nauen.

Lovisenberg kirke brukes endel til konserter.

Utvikling
Etter en omorganisering ble fem tidligere sogn (Lovisenberg, Markus, Gamle Aker, Trefoldighet og Domkirken) slått sammen til ett stort sogn kalt Sentrum og St. Hanshaugen, idet Markus gikk ut av bruk som sognekirke. Senere er dette delt opp, slik at St. Hanshaugen sogn omfatter kirkene Gamle Aker og Lovisenberg. Det har til tider vært antydet at leieforholdet kan bli sagt opp og Lovisenberg utgå som sognekirke, men per primo 2021 ser den fortsatt ut til å være i bruk.

Kirkegård
Det er ikke gravplass her. Gravferdsetaten henviser til Vestre gravlund, Voksen kirkegård, Nordre gravlund og urnegraver på Gamle Aker kirkegård.

Lovisenberg kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ljan kirke

Ljan kirke

Bakgrunn
Da Nordstrand sogn ble utskilt fra Østre Aker, ble det samtidig avsatt penger til bygging av kirke på Ljan, som i begynnelsen ble titulert som kapell. Opprinnelig var det meningen at kirken skulle oppføres på Skredderjordet, en gave fra godseier Ingier, men tomten ble solgt og den nåværende tomten Furumoen innkjøpt for pengene. Kirken ble innviet den 10. april 1932 og ligger altså innhyllet av furutrær på en kolle på vestsiden av Herregårdsveien. Det er senere bygget menighetshus like nedenfor.

Kirkebygg
Arkitekt var Olav Olson og byggmester Johan L. Vister. Stilen er nyromansk og middelalderinspirert. Her er det ingen lefling med modernisme. Vi snakker om en relativt liten langkirke i stein. Antallet sitteplasser oppgis til 180 på Kirkesøk. Kirken har tårn ved inngangen. Koret er noe smalere og kortere enn kirkerommet, og bygget er avsluttet med apsis. Det har to sakristier. Taket er tekket med kobberplater.

Interiør og inventar
Kirken er rikt utsmykket. Trygve Dammen og Anthon Røvik har gjort treskjærerarbeid her. Dammen står bak for prekestol og døpefont. Sistnevnte kalles iblant et dåpsalter og har en treskulptur på en brakett samt baldakin, mens en annen treskulptur som bærer døpefatet. Dammen har også skåret treskulpturer på bjelkene i taket, mens Røvik sies å ha skåret ut søylekapitelene i kirken.

Det er glassmalerier i alle vinduene. De er komponert av Rolf Klemetsrud og utført av glassmester G.A. Larsen. Smijernsarbeider i vinduene samt alterring er av Karl Bilgrei. Et krusifiks over hovedinngangen er av Halfdan Davidsen. Votivskipet, barken «Andreas», er bygget av Erling Magnus Holthe. Krufisikset over inngangsdøren er ifølge jubileumsboken en gave fra ingeniør Christen Segelcke, som sies å ha utført det selv. (Det sies at det er feil når byleksikonet tilskriver det Halfdan Davidsen, noe som har spredt seg til mange andre steder.) Segelcke har muligens også skåret krusifikset over korbuen. Det står mer om utsmykningen i jubileumsboken. Det er ellers interessant å merke seg at Strømmen kirke, som også er i nygammel stil, ble tegnet av samme arkitekt og bygget noen få år tidligere. Også der deltok Trygve Dammen, Rolf Klemetsrud og Anthon Røvik i utsmykningen.

Orgelet er ifølge Norsk kirkeleksikon fra 1932, og etter Norsk orgelregister å dømme dreier det seg om et Jørgensen-orgel. De to kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Klemetsrud og Nordstrand.

Kilder og videre lesning:

Tekst: © Jan-Tore Egge.
Bilder: © Jan-Tore Egge (eksteriørbilder) og © Sofie Railo (interiørbilder).

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lilleborg kirke

Lilleborg kirke

Bakgrunn
Lilleborg menighet ble utskilt fra den raskt voksende Sagene menighet allerede i 1916, men det tok hele femti år før den nåværende kirken stod klar, flere år etter nabokirken Torshov, hvis menighet er fra 1930. Som for Torshov foregikk kirkelige handlinger lenge i Holsts gate 3. Lokalet ble bygget som forenings- og festivitetslokaler i 1896, ble senere varieté- og teaterlokale under navnet Nordre Teater (bl.a. skildret av Oskar Braaten) og ble fra 1905 leid ut til vekkelsesmøter. Kristiania Indremisjon kjøpte det i 1907 og kalte det Emmaus. Så var det interimskirke for Lilleborg menighet fra 1. januar 1917 og til kirken stod ferdig i 1966 (og periodevis også for Torshov).

Kirkebygg
Dagens kirke er tegnet av Harald Hille og ble innviet av biskopen den 13. november 1966. Det er 410 sitteplasser i selve kirkerommet og 216 i den tilstøtende menighetssalen. Materialet er betong og tegl, og selve kirkeskipet har rektangulær form og bratt saltak. Kirken har adresse og hovedinngang i Oskar Braatens gate.

Inventar
Altertavlen, med motivet Kristus og verden, er malt av Olav Strømme. Glassmalerier ved døpefonten og på langveggen er laget av Finn Christensen. Det er også en glassmalerifrise (på langveggene og fondveggen) av Kjell Pahr-Iversen. Prekestol og døpefont er i betong og tegnet av arkitekten, og dåpsfatet er i glass fra Hadeland glassverk. Orgelet — fra 1981, men gjennomgått i 2012 — kommer fra Åkerman & Lund. Kirken har frittstående klokketårn tett inntil kirken med tre klokker.

Utvikling
Taket ble tekket om sommeren 2014. Som ledd i en omfattende omorganiseringsprosess i kirken i Oslo er menigheten slått sammen med Torshov, men både Torshov og Lilleborg kirke har fortsatt vært brukt som sognekirker. I 2018 meldte imidlertid NRK at Lilleborg kirke ville bli fristilt, hvilket betyr at Torshov overtar rollen som sognekirke fra Lilleborg. Ifølge menigheten selv driftes kirken fra 2021 av Det norske misjonsselskap.

Kirkegård
Det er ikke gravplass her. Gravferdsetaten henviser til Grefsen kirkegård, Nordre gravlund og urnegraver på Gamle Aker kirkegård.

Lilleborg kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Laurentiuskirken (Oslo)

St. Hallvards hjem

For ordens skyld: Bildet viser ikke Laurentiuskirken, men St. Halvardshjemmet (i St. Halvards gate 28), der Kirkens bymisjon drev sykehjem inntil 2017.

Laurentiuskirken eller Lavranskirken er omtalt i Håkon Håkonssons sagas skildring av slaget i Oslo i 1240, der det fortelles at Olav fra Vigdeild (en av hertug Skules menn) søkte tilflukt i kirken på flukt ut av byen og mot Martestokker etter slaget.

Det er ikke funnet rester etter kirken ved utgravninger, men funn av 14 skjeletter rundt St. Halvards gate 28 og 33 antas å stedfeste kirkegården. Dette er ca. 250 meter øst for Hallvardskatedralen, i utkanten av eller like utenfor datidens by. I tilknytning til kirken skal det ha ligget et hospital (nevnt første gang på siste halvdel av 1200-tallet) som senere flyttet inn i det fransiskanerklosteret som etter reformasjonen ble til Oslo Hospital. Funn av lepra på nevnte skjeletter tyder på at det dreide seg om et hospital for spedalske.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lambertseter kirke

Lambertseter kirke

Bakgrunn
Lambertseter kirke ligger i Langbølgen 33 i Oslo, på en liten granittknaus et lite stykke sør for Lambertseter senter. Det er en arbeidskirke tegnet av Harald Hille. Lambertseter var blitt småkirkemenighet i 1955 og hadde da fått en interimskirke, som i 1966 flyttet til Hauketo-Prinsdal, der den brant i 1992. Lambertseter ble egen menighet i 1959, utskilt fra Nordstrand og Bekkelaget.

Byggekomiteen ble nedsatt i 1961, og Hille ble engasjert som arkitekt. Byggetillatelse forelå imidlertid først i 1964, og grunnstein ble nedlagt samme år. Den ferdige kirken ble innviet av biskopen den 15. mai 1966.

Kirkebygg
Kirken er oppført i armert betong og fasadene forblendet med rød tegl. Kirken har flate tak og frittstående klokketårn. Kirkeformen er sammensatt. Kirkerommet og menighetssalen har til sammen 400 sitteplasser, og bygget huser også rom for en rekke andre funksjoner. Ved siden av kirken ligger sogneprestboligen — også den med røde teglfasader og flatt tak.

Intertiør og inventar
Kirkerommet er som selve bygget preget av rød tegl, og både prekestolen og døpefonten er av tegl. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv.

Altertavlen er utført i messing og rustfritt stål av Finn Christensen. Den blir belyst av dagslys gjennom spalter i korveggen. Korvinduet har sandblåst utsmykning av Tor Lindrupsen. Denne kan beskues på kunstnerens eget nettsted.

Orgelet kommer fra Vestlandske orgelverkstad på Hareid. Kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen Klokkestøperi.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård her. Klemetsrud kirkegård benyttes.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden