Stikkord: kirke

kirke

Bagn kirke

Bagn kirke

Bakgrunn
Ule stavkirke nær dalbunnen ved Bagn er omtalt i en pavelig utsendings regnskaps- og dagbøker fra en reise i 1327. Den skal ha fått navn etter gården Ule eller Urdi, og man antar at den ble revet mot slutten av 1600-tallet, siden den ikke inngikk i kirkesalget i 1723, skjønt det kan ha vært andre grunner til dette. Beliggenheten var noe øst for dagens kirke. To portalplanker som muligens stammer fra stavkirken, befinner seg i Nationalmuseet i København. Før de ble sendt dit, skal de ha vært brukt i en bygning på gården Tronhusåsen, som ble revet rundt 1860. Selve kirkestedet er en orelund som kan besøkes den dag i dag, og det er satt opp en minnestein på stedet samt et bjerkekors.

Etter reformasjonen sognet Bagn til Reinli anneks (Aurdal var hovedkirke). I 1734 ble det søkt om å rive Reinli stavkirke og bygge ny og større kirke på Bagnsmoen til å betjene både Reinli og Bagn. Tillatelse ble gitt, men etter protester fra Reinli ble det i 1735 besluttet å la Reinlikirken stå og bygge ny kirke på Bagnsmoen. Byggmester var Sven Olsen Traaset, som omtrent samtidig ledet byggingen av Aurdal kirke. Bagn kirke ble oppført i 1735-36 og innviet den 1. november 1736. Aurdal sogn ble for øvrig delt i Nord-Aurdal og Sør-Aurdal i 1805, og da ble Bagn kirke hovedkirke i sistnevnte. Kirken ligger like utenfor tettstedet Bagn, på østsiden av elven Begna. Det var i sin tid ekserserplass like utenfor kirkegårdsmuren.

Kirkebygg
Bagn kirke er en laftet korskirke med 350 sitteplasser. Furutømmeret ble hentet fra Nord-Aurdal, da det var lite furu i Sør-Aurdal. Kirken har takrytter over krysset, og orienteringen er som vanlig fra vest til øst, med hovedinngang i vest og kor i østre korsarm. Det er sakristi øst for koret og våpenhus foran vestportalen og sørportalen.

Kirken har gjennomgått flere omfattende ombygginger og reparasjoner. I 1833 ble det gjort omfattende arbeider med det «forfærdigede Chor», sakristitilbyget i øst (også det laftet) kom til i 1840, og det var omfattende ombygging i 1897. Da ble ytterveggene bordkledd og hvitmalt, kirken fikk større vinduer, og mye av interiøret ble fornyet og malt i nye farger. Videre var det en betydelig reparasjon i 1901, og til jubileet i 1936 ville man restaurere kirken mer tilbake mot det opprinnelige. Da stod Martin og Erling Dalen fra Leirskogen for det bygningsmessige, mens Domenico Erdmann og Olav Sæther stod for fargerestaurering. Kirken fikk vinduer som lignet mer på de opprinnelige. I 1963–65 var det nok en restaurering, ledet av bygmestrene Arne T. Langedrag og Ole Mikkelsgaard og med fargerestaurering utført av konservator Arne Bakken. Kirken fikk nytt ytre panel med mørkebrun farge (dagens farge er mer brunrød), og innvendig avlutet man korgulvet og fjernet strekkfisker som var satt inn. Tømmeret er for øvrig synlig inne i kirken. Taket ble først stående uten spontekking, som kom til tidligst i 1740. I 1892 fikk det skifertekke, men det er uklart om det var det første sådanne.

Inventar
Det sentrale kirkeinventaret er skåret av Johannes Ellingsen Segalstad, gausdølen som bragte akantusskruden til Valdres. Altertavlen viser nattverden og korsfestelsen (med Maria og Johannes) i midtfeltene. I nattverdsfeltet er disippelen Johannes et barn som sitter på Jesu fang. Rundt nattverden er det skulpturer av Kristus og Moses, og rundt korsfestelsen Aron og Johannes døperen. Aller øverst troner den triumferende Kristus, og på hver side står en engel. Altertavlen er muligens malt av Johan Nicolai Scavenius, som ellers blant annet har malt det som går for å være Norges største altertavle, til Nidarosdomen (senere overført til Vår Frue kirke).

Prekestolen har fem fag med akantusskurd og blomstermalerier. Den antas å være skåret av Segalstad i 1735, og Peder Aadnes antas å ha gjort malerarbeidet rundt 1776. Stolen har himling.

Også døpefonten antas å være skåret av Segalstad, og bemalingen er tillagt Aadnes. Denne døpefonten kom tilbake fra Bagn bygdesamling i 1979, etter at den trolig var fjernet fra kirken da kirken ble overmalt. I mellomtiden ble det brukt en ny døpefont med dreid kum på rund fotsøyle.

Segalstad laget korskille av stolpeverk med akantusbekroning. Stolpeverket ble fjernet i 1858. De to løvene holder en medaljong som opprinnelig hadde Kristian VIs kongemonogram. Den fikk senere Karl Johans speilmonogram i 1830-årene, trolig utført av Aslak Olsen Lie.

Dagens orgel, på vestgalleriet, er fra 1970, fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Et tidligere orgel skal være å finne på Valdres folkemuseum. Av kirkens to klokker er den ene støpt av M.K. Skiøberg i 1821 og omstøpt av O. Olsen & Søn i 1941. Den andre er støpt av Olsen i 1898.

Kirkegård
Tomt til kirkegård ble gitt av Tosten Olssøn Bang og Iver Siversøn Bang i 1734. Kirkegården ble uvidet i 1901 og 1941. Et kombinert bårehus og servicebygg ble oppført i kirkegårdens nordkant i 1965-66 etter tegninger av Kolbjørn Sukke. Øst for dette står et redskapshus oppført i 1980-årene. I 1825 ble det oppført en laftet støpåul i to etasjer. Denne ble senere reparert, men ble revet i 1897. I 1937 var det planer om å oppføre ny, men det ble ikke noe av. Det står ellers to bautaer på kirkebakken. Den ene er over eidsvollsmannen Hans Jacob Stabel, som også var sogneprest her, den andre til minne om «krigarane i Bagn 1808-1814». Prestegården ligger like sørøst for kirken.

Bagn kirke
Port
Bagn kirke
Minnesmerke over H.J. Stabel

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Aurdal kirke

Aurdal kirke

Bakgrunn
Under det store kirkesalget i 1723 ble de fire kirkene i Nord-Aurdal solgt til allmuen i Ringsaker i Hedmark, men kjøpt tilbake av prosten i Aurdal, Anders Morland, samme år. Prosten døde like etterpå, og eierskapet gikk litt frem og tilbake. I 1735 ble det klaget over kirkens tilstand og størrelse, og den nye kirken var visstnok nesten ferdig allerede samme år, selv om den ikke ble vigslet før i 1737. Kirkestedet var nytt, og kirken er godt synlig for veifarende langs E16. Byggmester var Sven Olsen Traaset, akkurat som for den samtidige Bagn kirke ikke langt unna.

Kirkebygg
Som det fremgår av bildet, har vi å gjøre med en hvitmalt korskirke i tre. Den er laftet og har fått ytre panel noe etterpå. Dette er en svært typisk kirketype for Østlandet fra denne tiden. Den har ifølge Kirkesøk 250 sitteplasser.

Inventar
Det antas at en liten altertavle fra 1694 stod i koret ved ved innvielsen i 1737, overtatt fra stavkirken som ble revet under byggingen. Nåværende altertavle, fra 1792, er tilpasset det betydelig større kirkerommet. Den viser korsfestelsen med Maria og Johannes, og denne kalvariegruppen er omgitt av Aron og Moses. Prekestolen er trolig fra slutten av 1600-tallet, men har noe yngre dekorelementer. Den er malt av Ole Hermundsen Berge, som beholdt enkelte av de gamle fargene. Døpefonten er av marmor og kleberstein.

Et skaporgel fra 1792 er delvis bevart på Valdres folkemuseum (se her og her). Det ble i 1904 avløst av et Berntsen-orgel (Snertingdal), som igjen ble byttet ut i 1972 med et orgel som var bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Dette ble i 2011 avløst av et orgel bygget av Henning Andersen og Espen Selbæk, med innvielse 27. desember. Orglene er skildret på denne siden.

Klokkene er skildret her.

Som andre kirker har denne vært en god del forandret opp gjennom årene. Dagens utseende stammer for en stor del fra en restaurering i 1937 som skulle gjøre godt igjen den moderniseringen som fant sted i 1890. Ikke riktig alle detaljer er tilbakeført.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av en kirkegård. Kirkegårdsportalen eller portaloverbygget er formet som en minikirke og har redskapsrom på begge sider. Overbygget var nesten ferdig restaurert da bildene her ble tatt. Ellers finnes det et gravkapell med ca. 100 sitteplasser sørvest for kirken på kirkegården. Det ble tegnet av arkitekt L. Krogseth og gitt til menigheten av Gustava Rasch i 1940. Et menighetshus sør for hovedinngangen til kirkegården ble tegnet av arkitektkontoret Frydenlund og Hermanrud og stod klart i 1989. Det finnes et oppslag om prestegården hos Opplysningsvesenets fond.

Inventar og annet er beskrevet langt mer detaljert på kirkens eget nettsted, der det også finnes en rekke bilder.

Portal

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Aulstad kirke

Aulstad kirke

Aulstad kirke har ikke noe med Bjørnsons hjem Aulestad å gjøre. Sistnevnte ligger mellom Follebu og Segalstad bru, mens Aulstad kirke ligger i søndre utkant av Olstadgrenda i Vestre Gausdal. Det er en trekirke fra 1864 der det er brukt materialer fra gamle Svatsum kirke (bygget i 1726, men avløst av en ny kirke i 1860). Vi har å gjøre med en liten laftet langkirke, bare 150 plasser. Den ligger langs fylkesvei 255, som går gjennom dalen. Kirken har lengdeakse parallelt med riksveien, med orientering fra nordvest til sørøst. I nordvest er det tårn med våpenhus i tårnfoten, skipet er rektangulært, og det er kor i skipets fulle bredde og sakristi i forlengelsen av dette. I korets sidevinduer er det installert glassmalerier i vinduene. Disse kommer fra firmaet G.A. Larsen, og motivene er Guds lam og Pelikanen.

Altertavlen, av Eistein Guttormsson Kjørrn, er fra 1768 og ble overtatt fra gamle Svatsum kirke. Den har motiver fra nattverden, korsfestelsen, den seirende Kristus, evangeliene og Moses og Aron. Prekestolen er fra 1500-tallet, og ved korets sørvegg er en fast benk som må antas å være klokkerbenk. Døpefonten i tre har inngravert årstallet 1760. Orgelet er bygget i 1969 av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det later imidlertid til at det ikke er i god stand. Kirkeklokkene (1918) er fra O. Olsen & Søn.

Vestportal
Altertavle
Prekestol
Stol i koret
Døpefont
Orgelgalleri

En skulptur av Paulus fra ca. 1250 (som opprinnelig var i Svatsum kirke) er nå i publikumsutstillingen på Kulturhistorisk museum, og fra gjenstandsdatabasen er det publisert flere bilder fra Aulstad på Unimus, men i praksis dreier det seg om gjenstander fra Svatsum eller Bødalen.

Kirken feiret 150-årsjubileum i 2014, og i den forbindelse ble det ytret ønske om bl.a. å få den malt. Veggene var ved undertegnedes besøk året før angrepet av sopp, og det samme gjaldt gjerdet rundt kirkegården.

Kilder og videre lesning:

  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo Forlag, 1993), s. 603
  • Dagfinn Skre: Gård og kirke, bygd og sogn. Organiseringsmodeller og organiseringsenheter i middelalderens kirkebygging i Sør-Gudbrandsdalen. (Øvre Ervik: Alvheim & Eide, 1988; ISBN 82-90359-44-6), s. 60–63 (kan lastes ned mot registrering)
  • Kirkesøk

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ormøy kirke

Ormøy kirke

Når man har manøvrert forbi havneanleggene og skal til å krysse broen over til Ormøya, er det som å komme til en annen verden, fjernt fra hverdagens mas, med velstelte hager og en havn med fine fritidsbåter. Ormøens kapell, som kirken opprinnelig het, ligger på et høydedrag i Ormøybakken, på en liten tomt (og derfor vanskelig å fotografere). Kapellet har hatt status som sognekirke siden 1997, og er som tatt ut av nasjonalromantikken. Den er en laftet langkirke med trekk fra nygotikk og dragestil. Arkitekt er tyskeren Bernhard Steckmest, som ellers samarbeidet med Paul Due i en årrekke. I kirkesammenheng gjelder dette f.eks. Oslos engelske kirke St. Edmund. En vei på Ormøya er oppkalt etter Steckmest.

Kapellet/kirken ble innviet av biskopen den 24. mai 1893 og har 130 sitteplasser, ifølge byleksikonet og «Oslos kirker». (Ellers varierer anslagene fra 150 til 200.) Interiøret er brunbeiset og oljet. Steckmest tegnet både prekestol og døpefont. Altertavlens krusifiks ble utført av Thorleif Sohlberg i 1931, og Trygve Torkildsen malte evangelistbildene på prekestolen ca. 1930. Et trekors tegnet av Steckmest hang opprinnelig over alteret, men henger nå på korveggen til høyre for prekestolen. Det finnes et kirkeskip som er en kopi av et Colin Archer-skute, bygget til jubileet i 1993. Fotografier av tidligere sogneprester henger i sakristiet. Orgeltgalleriet er blitt utvidet i forhold til det opprinnelige, og Olsen & Jørgensen-orgelet er fra 1924 (formodentlig satt i stand et par ganger). To kirkeklokker i tårnet er støpt hos det vi nå kjenner som Olsen Nauen Klokkestøperi.

Kirken ble påtent i 1992, men rask reaksjon fra en vaktmann gjorde at den ikke ble overtent. Kirken er populær til brylluper. I 2012 ble det meldt at det var bevilget penger til menighetshus, uten av undertegnede kjenner tingenes tilstand.

Ormøy sogn ble slått sammen med Bekkelaget med virkning fra 1. januar 2016. De to sognene hadde allerede felles stab.

Det er ikke kirkegård her. Gravferdsetaten henviser til Klemetsrud kirkegård og Gamlebyen gravlund.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Oppsal kirke

Oppsal kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Oppsal menighet ble utskilt fra Østre Aker i 1959, og Oppsal kirke ble innviet i 1961. Kirken ligger i Solbergliveien på Oppsal i Oslo, og arkitekter er Helge W. Simers og H. Chr. Gaaserud. Vi har å gjøre med en arbeidskirke i betong og naturstein med frittstående klokketårn. Kirken har 400 plasser i kirkerommet, som kan utvides med ca. 200 i tilstøtende menighetssal ved at foldedører åpnes. Det finnes også kjøkken, og i underetasjen er det en mindre menighetssal og aktivitetsrom/tilfluktsrom. Ellers finnes en kontorfløy.

Interiør og inventar
Det som fremfor alt særpreger denne kirken, er Victor Sparres glassarbeider. Han står bak 220 kvadratmeter med glassmalerier — visstnok det meste i noen norsk kirke etter krigen. I disse inngår både figurative og nonfigurative deler, ikke minst et syv meter høyt krusifiks på alterveggen som fungerer som altertavle.

Prekestolen og alteret er i tre og døpefonten i kleberstein. Da kirken var ny, fikk den et orgel bygget ved Vestre orgelfabrikk. Det har visstnok aldri fungert spesielt bra, og i 2012 ble det meldt at det skulle byttes ut med et digitalt orgel. Kirkeklokkene er fra Olsen Nauen.

Kirkegård
Det er ikke kirkegård ved kirken. Gravferdsetaten henviser til Alfaset gravlund, Klemetsrud kirkegård og urnegraver på Østre Aker kirkegård.

Jubileum
Oppsal kirke feiret femtiårsjubileum i 2011, og i den forbindelse ble det ugitt et jubileumshefte som blant annet beskriver og forklarer glassmaleriene.

Oppsal kirke
Oppsal kirke
Oppsal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sankt Olav katolske domkirke

St. Olav katolske domkirke

Bakgrunn
En periode var det ganske strengt når det gjaldt religiøs praksis i dette landet. Kristian VI innførte kirketukt (helligdagsforordningen, 1735) og tvungen konfirmasjon (konfirmasjonsforordningen, 1736), og i 1741 fikk vi konventikkelplakaten, som ble brukt mot legpredikanter som Hans Nielsen Hauge. Mange husker nok også Grunnlovens paragraf 2 fra sin skolegang, med de beryktede ordene «Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» Det var denne paragrafen Wergeland kjempet for å endre.

Utover 1800-tallet skjedde det en viss oppmykning — i første omgang for kristne. I 1842 ble det gitt dispensasjon til en katolsk dåp, og i 1843 gav kongelig resolusjon tillatelse til å opprette en katolsk menighet, den første etter reformasjonen — se Wikipedia-artikkelen om katolisismen i Norge. Dette var Sankt Olavs menighet, som feiret sin første messe i et provisorisk Sankt Olavs kapell den 16. april det året. Det var begrensninger på utadrettet virksomhet før man fikk dissenterloven i 1845, som gav større religionsfrihet for kristne generelt. Oslo apostoliske vikariat fikk status som bispedømme den 29. juni 1953. For øvrig står det om bispedømmets historie i Wikipedia og hos Den katolske kirke i Norge.

Kirkebygg
Sankt Olav domkirke ligger mellom Akersgata/Ullevålsveien og Akersveien og danner fondmotiv for den som kommer spaserende opp Akersgata. Denne nygotiske langkirken i tegl ble tegnet av H.E. Schirmer og oppført i 1852–56 av murmestrene F.W. Metz og brødrene Carl, Albert og Ferdinand Unger. Domkirken ble innviet den 24. august 1856 av daværende katolske biskop i Stockholm, Jacob Lorenz Studach. Kirken er pusset opp flere ganger etter innvielsen, så som til jubileet i 1956, i 1976 (da den fikk nytt interiør etter tegninger av Jan Sigurd Østberg og Thomas Thiis-Evensen) og i 1997.

Inventar
Istedenfor altertavle har kirken glassmalerier i korveggen, og skipet har åtte vinduer glassmalerier som avbilder norske helgener. Dronning Josefine — Oscar Is gemalinne, som var katolikk — skjenket et alterbilde til kirken til innvielsen, en kopi av Rafaels sikstinske madonna utført av grevinne Sophie Adlersparre. Dette henger nå til høyre for korbuen, og til venstre henger en kopi av Rafaels bilde Forklarelsen, som var en gave fra Sta. Eugenia katolske menighet i Stockholm. Dronning Josefine gav også kirken et korteppe med blomstermotiver som hun og hoffdamene hadde brodert. Det tas ut ved høytidelige anledninger.

Kirken har det som går for å være det eneste kjente relikvium fra Olav den hellige, Olavsarmen. Den ble gitt i gave til dronning Josefine fra den danske stat og kom til kirken under en høytidelighet den 3. august 1864. Korsveien fra ca. 1900 har en rekke relieffer. I enden mot Akersgata er det et stort mosaikkbilde med motivet Maria Mater Ecclesiae, en kopi fra 2000 etter et alterbilde i Peterskirken, utført i Vatikanets mosaikkverksted. Utenfor kirkedøren står en skulptur av sankt Olav utført av Ragnhild Butenschøn i 1984. Under bildet av den sikstinske madonna er en kopi av en madonnafigur fra Enebakk kirke (hvis original nå er på Kulturhistorisk museum), laget av Petter C. Omtvedt og anbragt i kirken i 1997.

Kirken har en lesepult med moderne stålramme, og døpefonten er av granitt. Orgelet er beskrevet her. I tårnet henger tre kirkeklokker støpt av Joh. A. Beckmann i Stockholm i 1866. Det finnes et fotoalbum med interiørbilder hos Den katolske kirke.

Omgivelser
Rett ved kirken ligger Sta. Sunniva skole og St. Joseph kirke.

Fra Akersveien
Veiarbeid rundt kirken
Fondmotiv i Sankt Olavs gate
Sankt Olav
Kirkerom
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordstrand kirke

Nordstrand kirke
Slik de fleste kjenner kirken, men nå er den forlenget østover.

Bakgrunn, kirkebygg
Nordstrand kirke ser kanskje ikke umiddelbart ut som en typisk Nordan-kirke. Noe av grunnen er det kraftige vesttårnet og trappegavlene, som er en senere tilvekst som arkitekt Georg Greve står bak. Det har skjedd flere ombygginger her gjennom årene, den siste i 2015, da kirken ble forlenget østover. La oss rekapitulere.

I 1858 bestemte man seg for å bygge to kapeller i Aker: ett i den østlige delen og ett i den vestlige delen. Det vestlige ble lagt til Sørkedalen, det østlige til Nordstrand. En nygotisk langkirke i ble tegnet av Jacob Wilhelm Nordan. Opprinnelig plan gjaldt vissnok en trekirke, men det ble oppført en teglkirke under ledelse av murmester Asmus Lenschow. Det ble innviet som Østre Aker kapell den 4. januar 1866 av biskop J.L. Arup, assistert av 18 prester. Navnet ble senere endret til Sæter kapell og i 1906 til Nordstrand.

Bygningsendringer
I 1886 ble kapellet påbygget med sakristi og orgelgalleri. Det ble foretatt større reparasjoner. Prekestolen ble gjort mindre og flyttet fra nordre til søndre langvegg. Utsmykningen ble utført av dekorasjonsmaler Halfdan Davidsen. I 1916 fikk kirken tre lysekroner, og i 1919 laget Frøydis Haavardsholm to glassmalerier i koret, en gave fra en kjøpmann. Nordre sakristi ble utvidet i 1923.

Nordans kirke
Greves kirke
Dagens kirke

I 1934 fikk kirken det utseendet de fleste kjenner: Den ble forlenget mot vest og fikk det karakteristiske tårnet med trappegavler besørget av Georg Greve. Ved samme anledning fikk kirken et tredje glassmaleri av Haavardsholm til erstatning for Christen Bruns gamle altertavle og ellers nytt farget glass i vinduene. Dessuten fikk den et Jørgensen-orgel på galleriet. Dette var imidlertid i dårlig stand i årevis, og ble skiftet ut etter siste utvidelse. (Et kororgel fra Åkerman & Lund fra 1981 ble brukt ved gudstjenester.) Kirken ble gjenåpnet den 30. mai 1935 ved biskop Lunde.

Fra 1966 ble det arbeidet for å få utvidet kirken. I 1989 ble en totrinnsplan godkjent, hvorav trinn 1, utbygging av menighetshus tegnet av Arne Sæther, ble utført i 1991. I 2010 fikk man klarsignal, og det ble bevilget penger i 2012 og 2013. Utvidelsen fant sted fra våren 2014, og den 23. august 2015 åpnet kirken igjen. Da var den 26 meter lengre enn før og ti meter bredere, og den østre forlengelsen var dessuten høyere. Dette er skildret i Nordstrands Blad. Antall sitteplasser skal være 480, hvilket er en betydelig økning fra tidligere. Arkitekter for utvidelsen er Are Meinich og Trine-Lise Sonne.

Kirkerom
Korvinduer
Prekestol
Orgelgalleri

Litt om inventaret
Det er — kanskje ikke overraskende — noen stilmessige forskjeller mellom inventaret slik det var i kirken før utvidelsen, og slik det er etter (i det minste i den nye delen). En glassvegg fremhever (tematiserer?) skillet mellom gammel og ny del. Den nye delen ser ut til å ha en ny prekestol, og det ser ut til å finnes to døpefonter. Den nye er kubisk, den gamle (i svelvikgranitt, fra 1932) er kalkformet. Kirken har to kirkeklokker (og NRK har lydopptak av dem). De er ifølge kirkeleksikonet støpt av Olsen Nauen i 1968.

Orgelet var som nevnt dårlig i en årrekke. Høsten 2018 ble det imidlertid byttet ut med et nytt orgel bygget av danske Marcussen & Søn.

Jubileum
150-årsjubileum ble feiret i 2016, og i den forbindelse ble det utgitt jubileumsbok. Menigheten har for øvrig felles nettsted med Ljan menighet.

Kirkegård
Kirken har en relativt stor kirkegård på østsiden. Den har endret form og størrelse noen ganger pga. omregulering, bl.a. i forbindelse med veiutbygging. I et sørlig hjørne av kirkegården er Kirkebakken barnehage.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordmarkskapellet

Nordmarkskapellet

Nordmarkskapellet er et sportskapell ved Slakteren i Nordmarka, midt i byens beste skiterreng. Det ligger ca. en kilometer sør for Blankvannsbråten og ellers i relativt kort avstand fra utfartssteder som Ullevålseter, Skjennungstua, Kobberhaughytta, Tryvannsstua og Sørkedalen skole.

Kapellet ble tegnet i 1924 av Kathinka Lexow (på kapellets nettsted omtalt som Norges første kvinnelige arkitekt, skjønt den æren tilfaller vanligvis Lilla Hansen), bygget på dugnad på begynnelsen av 1930-tallet og innviet den 2. april 1933. Siden har det vært påbygget en rekke ganger, og ti meter fra kapellet ligger den såkalte Lagshytta, som ble oppført på 1960-tallet. Kapellet feiret 75-årsjubileum i 2008, og i den forbindelse ble det utgitt jubileumshefte med DVD. Kapellet eies og drives av Oslo Kristelige Studentlag.

Interiør
Ved innvielsen
Rundt 1940

Ifølge kirkeleksikonet har kapellet 300 sitteplasser (samt 50 på galleriet). På kapellets eget nettsted står det ikke noe om antall sitteplasser, men antall overnattingsplasser oppgis til 28 i kapellbygget og 47 i Lagshytta. Bak alteret er det et kors av bjerk. Det sies å være piano i både kapellet og Lagshytta. I kirkeleksikonet omtales et orgel fra 1960, men dette er ikke nevnt på kapellets eget nettsted. Kirkeleksikonet nevner også at stedets ene kirkeklokke har inngravert navnene på dem som skaffet den.

Nordmarkskapellet

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordberg kirke (Oslo)

Nordberg kirke

Bakgrunn
Nordberg menighet ble opprettet først i 1966, men var allerede i 1946 blitt utskilt som småkirkemenighet i Vestre Aker sogn. Det ble utlyst arkitektkonkurranse, og tegninger forelå i 1947. Likevel drøyde det med byggingen. Et ungdomshus stod klart i 1950 og utgjorde første del av det som ble kapellbygget. Resten av kapellet stod klart og ble innviet den 13. september 1953, etter tegninger av Kristen Bernhoff Evensen. Etter at kirken stod klar, er kapellet bygget om og brukt til ungdomsaktiviteter og barnehage.

Ungdomshuset
Sett fra Kringsjågrenda
Åpen kirke

Kirkebygg
Etter pengeinnsamlinger og mye om og men kom byggingen av selve kirken i gang, og bygget ble innviet av biskopen den 18. februar 1962. Arkitekter var Turid og Kristen Bernhoff Evensen, og byggematerialet er murstein og betong. Mest karakteristisk er vel det 32 meter høye tårnet. Kirken har drøyt 600 plasser. Kirkens historie er ellers fortalt på kirkens eget nettsted.

Kirkerom
Alter og alterbillde
Alter
Prekestol
Døpefont
Mot orgelgalleriet

Interiør og inventar
Det var smått med penger til innredning i begynnelsen, og inventaret har kommet til etterhvert. Mest kjent er alterteppet Oppstandelsen av Kari-Bjørg Ile, som kom på plass i 1992. Prekestol og døpefont er utført etter arkitektenes tegninger, og det finnes to kirkeklokker fra Olsen Nauen. Inntil nylig brukte man et Jørgensen-orgel fra 1971, men i 2015 fikk kirken digitalorgel av typen Johannus Monarke Präludium. Det finnes en liten YouTube-video om det.

Kirken ble pusset opp fra sommeren 2010. Blant annet ble taktekkingen skiftet ut, og spiret ble firet ned og restaurert. Femtiårsjubileum for kirken ble feiret i februar 2012.

Kirkegård
Kirken har ikke egen kirkegård. Man benytter Grefsen kirkegård (eller urnegraver på Nordre gravlund).

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nikolaikirken

Nikolaikirken var en av Oslos middelalderkirker. Den lå like vest for Clemenskirken og nordøst for kongsgården. Kirken var viet til Nikolas av Myra. Den er omtalt i et brev fra 1297, der det fremgår at området sør for byen (omtrent dagens Bekkelaget) tilhørte Nikolaikirkens sogn. Det er ikke kjent hvordan kirken så ut, om den hadde tårn osv.

Ved arkeologiske utgravninger ledet av P.A. Blix i 1877 ble det funnet rester av murer fra en steinkirke samt graver i det nevnte området. Dette antas å være rester etter Nikolaikirken. Disse er fotografert, men for øvrig later det til at restene ble ofret ved jernbaneubygginen. Det er ingen synlige rester etter Nikolaikirken på stedet i dag. Ved arbeid med Follobanen sommeren 2014 ble det imidlertid funnet mer enn hundre graver som knyttes til Nikolaikirken.

Kilder:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden