Stikkord: kirke

kirke

Røysum kapell

Røysum kapell

Røysum kapell er en stabbursbygning fra 1920 som ble ombygget til kapell i 1980. Kapellet står på området til Røysumtunet Habiliteringssenter, utenfor Jaren i Gran kommune på Hadeland. Arkitekt oppgis i kirkeleksikonet til Ingvard Bjørndal / Hougen og Solem arkitektkontor, og vi må vel anta at dette gjelder ombyggingen til kapell. Antallet sitteplasser oppgis til 50–60, men det er muligens å ta litt hardt i.

Sverre Lysgaard har laget en altertavle til alterveggen med kors og forskjellige bibelmotiver samt et glassmaleri med malteserkorset. Prekestolen, eller snarere lesepulten, er av Lauritz Braathen, og det finnes et harmonium fra Vestre orgelfabrikk.

Kilder og videre lesning:

Røysum kapell
Røysum kapell
Røysum kapell

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skjåk kirke

Skjåk kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Skjåks hovedkirke har siden middelalderen stått på Nigard Skjåk eller Skjåk nedre (gnr. 21). Eldste kjente omtale («Ormr prestr a Skidakrum») er fra 1326. Vi antar på generelt grunnlag at det dreide seg om en stavkirke (som trekirker fra middelalderen jevnt over var), men nøyaktig utseende synes ukjent. I jubileumsboken fra 1952 står det: «Det er ingen som veit korleis fyrste kyrka i Skjåk var, korkje i storleik eller skapnad.» Rundt 1283 var det en annekskirke på Hove (jf. D.N. I:287, der det i 1343 vises til en seksti år gammel skikk med avgiftsbetaling), og på 1300-tallet nevnes også annekser på Bø, Gjeilo og Nes. Da biskop Sigurd var på visitas i 1419, stod kirken til forfall, og Sigurd bestemte at stavkirken på Andvord skulle flyttes til Skjåk og brukes som kirke der. Historien kompliseres riktignok noe av at Sigurds gavebrev av enkelte, f.eks. Jan Brendalsmo, dateres til 1429, mens Sigurd ifølge Norsk biografisk leksikon døde i 1419. Sigurds gavebrev bekreftes i 1437 (D.N. I:758 og 759), og det kan synes som om flyttingen av «Anduordz capelle» da var gjennomfør noen år tidligere.

Om Andvord-kapellet sier jubileumsboken: «Kapellkyrkja på Andvord var ei stavkyrkje utan tårn, men med ein takryttar som klukkhus. Ho var ei langskipa kyrkje med svalgangar rundt. Kapellkyrkja vart sett opp nokre få skritt nedanfor husa på Nigard Skjåk, og vart nytta som soknekyrkje til 1630.»

I 1631 ble det så oppført en ny sognekirke «av lafteverk med eit lite tårn som klukkhus». Den skal ha stått til rundt 1740. På 1600-tallet hadde Skjåk foruten hovedkirken annekskirken på Hove, mens de andre kapellkirkene nevnt ovenfor trolig var nedlagt rundt 1400. De to kirkene ble solgt til bygdefolket under det store kirkesalget i 1723. Begge var i dårlig stand, og det ble besluttet å rive dem og samle byggeinnsatsen om én felles kirke på Skjåk.

Dagens kirkebygg
Byggingen av Skjåk kirke ble innledet i 1748 under ledelse av den da 21-årige Ola Rasmussen Hole. Den laftede korskirken stod klar sommeren 1752 og ble vigslet den 17. september. På grunn av befolkningsøkning på 1700-tallet ble det snart satt opp et galleri bak alterpartiet. Kirken har i dag 270 sitteplasser (ifølge Kirkesøk). Det ble gjort endringer i 1783, 1868 og 1938. Orienteringen er nesten den vanlige fra vest mot øst (ørlite vest-nordvest mot øst-sørøst). I vest er et lite våpenhus med inngang fra sør, og i øst er det sakristi.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret er i østre korsarm. Inventaret er overveiende av Jakob Klukstad, som på den tiden bodde i Bøverdalen. Sammen med sin medhjelper Sylfest Skrinde laget han altertavle, prekestol og korskille og dessuten dører, vinduer og kirkestoler. De to gjorde også malerarbeid. Korskillet har dreide ballustre, og kongemonogrammet er for Frederik V.

Altertavlen her var Klukstads første. Krillskurden her er ikke like svulstig og dyp som i Lesja, men bidrar sammen med arkitektoniske elementer til å ramme inn de to bildene. Det fremgår ikke klart av undersøkt litteratur hvem som har malt bildene, men ifølge kirkeleksikonet er de satt inn i tavlen på et senere tidspunkt. Hovedbildet viser nattverden. Over dette fremstilles treenigheten i form av sjangerbildet nådestolen. Et bilde fra 1908 viser tavlen uten bilder og med et kors og en stjerne i deres sted. Det er også tydelig at tavlen har blitt overmalt. Slike endringer ble ofte gjort på siste halvdel av 1800-tallet, og tavlen er åpenbart restaurert siden.

Døpefonten er skåret av Lars Gjeilo i 1945 og har himling. Den avsløste ifølge jubileumsboken den kjegleformede/timeglassformede fonten som er avbildet her. Dåpsfatet skal være overført fra Hove-kirken og er datert 1715.

Det finnes en rekke andre bilder med bibelmotiver malt på overgangen mellom 1600- og 1700-tallet i kirken. Disse er fra de tidligere kirkene som ble revet, og nesten alle har givernes navn påmalt. Mange var etterhvert i dårlig stand, og flere ble lagt opp på kirkeloftet, men i 1905 ble de satt i stand igjen og hengt tilbake i kirkerommet. Et billedteppe henspiller ifølge kirkeleksikonet på 1 Kong 3, 16–28. Det skal også finnes andre kirketekstiler fra forskjellige tider samt noe gammelt kirkesølv.

Orgelet er fra 1982, fra Marcussen & Søn. Kirken har to klokker, hvorav den ene er fra Knud Christian Schmidt fra 1851. Et krusifiks er ikke gjort rede for i undersøkt litteratur.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg et stykke nedover mot Ottaelva. På kirkegården er flere klebersteingravminner fra 1700-tallet, hvorav ett som et lite hus. Ny kirkestue ble innviet i 2012. Opplysningsvesenets fond har et oppslag om presteboligen, som er nord for Ottaelva.

Skjåk kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sel baptistkirke

Sel baptistkirke

Baptistmenigheten på Otta ble grunnlagt den 16. februar 1889. Den hadde da 19 medlemmer, men tallet steg til 95 i løpet av fem år.

I 1899 kjøpte menigheten ett mål tomt til bedehus på Otta. Bedehuset ble tatt i bruk i 1902, og tomten er siden delt. Bygget er en tømmerbygning som stod vest for Otta. Den ble påbygget en etasje som klargjøring for sin nye bruk. I tillegg ble underetasjen leid ut til butikkvirksomheter. Menigheten har rundt 50 medlemmer, ifølge et portrettintervju i lokalavisen GD i 2009, mens et oppslag i Vårt Land i 2016 opererer med 40 og en tidligere versjon av menighetens nettsted med 19. Ifølge Vårt Land-oppslaget var det behov for større lokaler, og i 2016 ble det så klart at baptistmenigheten overtok bedehuset Eben Eser på Otta. Dette ble for en stor del leid ut, ikke minst til den lokale frivillighetssentralen. Sistnevnte ser ut til å ha flyttet.

Det fremgår ikke av avisoppslaget hva som skjer med baptistenes tidligere kirkelokale, som ifølge kommunen har ca. 70 plasser mot ca. 100 på Eben Eser.

Kilder og videre lesning:

Sel baptistkirke

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sjoa kapell

Sjoa kapell

Opprinnelig hørte tettstedet Sjoa til Fron, men i 1965 ble det overført til Sel kommune, og sognemessig ble det overført fra Kvam til Sel. Det ble arbeidet for kapell på Sjoa fra 1930-tallet, da innenfor Kvam sogn. Arbeidet pågikk over flere tiår og gjennom flere komiteer. I 1947 ble det kjøpt en kirketomt som siden ble utvidet, og orgel ble også innkjøpt. Tegninger fra Wilhelm Swensen forelå i 1963, men ved kommuneoverføringen må nok disse planene ha blitt forlatt, og det tok enda en god stund før det kom kapell på Sjoa. Heller ikke tegninger av Gunnar Fougner ble omsatt i kapellbygg.

Da prosessen kom i gang igjen, kastet man øynene på godshuset på Sjoa stasjon, som ikke lenger trengtes der. Det var i sin tid tegnet av Paul Due og oppført i 1896, og det har en to (eller halvannen) etasjers del som vi gjenkjenner som den serieproduserte typen for Hamar-Selbanen (nå en del av det vi kaller Dovrebanen). Det kan se ut til at bygget allerede før flyttingen hadde den laftede enetasjes tverrfløyen som står vinkelrett på nevnte serieproduserte hus,
tillegg med stående panel.

Dette ble gjenoppført på kapelltomten i 1977–78 under ledelse av Jon Rukin, som gjerne krediteres som kapellarkitekt (avbildet her etter at grunnmuren var fullført). Etter flyttingen fikk enetasjesdelen et lite tillegg (formodentlig i bindingsverk, med stående panel), og toetasjersdelen fikk en slags takrytter med kors på. Ved gjenoppføringen ble det utført mye dugnadsarbeid, og i forbindelse med kapellet nevnes gjerne mottoet «fra godshus til gudshus».

Sjoa kapell ble innviet av biskopen den 17. desember 1978. Det ligger i et boligområde på Sjoa og har ifølge kommunen 70 sitteplasser. I kapellet inngår bl.a. sakristi, lager og kjøkken. Altertavlen er et applikert teppe laget av Randi Hatle som forestiller den oppstandne Kristus.

Det er ikke kirkegård her, men på Selsverket.

Sjoa kapell
Sjoa kapell

Kilder:

  • Per Fredriksen, Ola O. Røssum og Tor Ove Teigen (red.): Kvam kyrkje 50 år 1952–2002 (Kvam sokneråd, 2002), s. 102–103
  • Wikipedia
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 605
  • Sjoahistorie (sider tatt av nettet, men delvis overført til Facebook)

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sjong seterkapell

Sjong seterkapell

Sjong seterkapell er et sportskapell i en ombygget høyløe på seteren til Lesja prestegård. Det ligger et par mil nord for E136, langs Dalsidevegen (bomvei). Initiativet ser ut til å ha kommet fra sogneprest Otto Østerås, etter at det tidligere hadde vært setergudstjenester i området siden 1950-tallet.

Innredningen bygger på tegninger av Johan Traasdahl, og arbeidet er utført dels på dugnad, dels av innleide snekkere. Kapellet har 50 sitteplasser og ble innviet den 25. mars 1981. Det eies av en egen stiftelse opprettet av Lesja menighetsråd.

Ifølge jubileumsboken for Lesja kirke er det et par faste gudstjenester i året, og det står at kapellet ellers brukes til konfirmantarbeid, vielser og pensjonistturer. Kapellet har et orgel som er overtatt fra Lesjaverk kirke etter at den fikk seg nytt. (Kirkeleksikonet omtaler et hammondorgel; det er ikke kjent for undertegnede om det dreier seg om samme orgel.)

En furu ble gjort om til støpul på begynnelsen av 1990-tallet, og der henger en kirkeklokke. Det er ikke kirkegård ved kapellet.

Kilder og videre lesning:

Sjong seterkapell
Sjong seterkapell
Sjong seterkapell
Sjong seterkapell

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skrautvål kirke

Skrautvål kirke

Bakgrunn
På Skrautvål (i Nord-Aurdal, nord for Fagernes) har det vært kirke siden middelalderen, og «Norges kirker» vet også å fortelle om en rekke forsvunnede kirkebygg i området (så som Døvre, Sørhus og Åbjør). Eldste kjente kirke sies å ha vært en stavkirke på Åbolsjordet, ca. 300 meter sør for nåværende kirke. Den ble revet rundt 1785 da dagens kirke ble oppført. Gjenbrukte materialer i dagen skirke er datert til 1280-årene, og stavkirken er omtalt i et dokument fra 1327, mens stedets prest ble omtalt i 1311 og kirkegården i 1346. Det skal ha dreid seg om en stavkirke med hevet midtrom. En planke med utskåret dyre- og planteornamentikk herfra skal befinne seg i Oldsaksamlingen.

Kirkebygg
Dagens kirke ble oppført på gården Skrautvåls grunn med Svein Traaseth som byggmester. Byggeåret synes å være noe uklart. Norges kirker henviser til en lokal tradisjon som sier at den ble oppført før 1770, og det står «ca. 1770» på et skilt over porten til kirkegården, men 1785 i kallsboken for Nord-Aurdal samt i kirkedepartementets arkiv. 1785 ser ut til å regnes som innvielsesår. Vi har å gjøre med en laftet korskirke med 200 plasser. Orienteringen er fra nord-nordvest til sør-sørøst, og det er kor i det vi i liturgisk forstand vil kalle østre korsarm, og våpenhus (fra 1861) utenfor vestre. I forlengelsen av koret er det sakristi i bindingsverk (fra ca. 1890, med kontor og dåpsventerom), og det er takrytter over krysset. Kirken har stående panel utvendig (fra ca. 1860), mens tømmerveggene er bare inne i kirken. Vinduer og en dør ble skiftet ut i 1907. Samme år ble innerveggene malt grønne for så å bli avlutet i 1953. Kirken ble restaurert i 1971–74.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen og kor i østre korsarm. Korgulvet er et lite trinn høyere enn gulvet i resten av kirkerommet.

Den portalformede altertavlen antas å være skåret av Kviten (Ola Kviteberg) i 1795, bortsett fra at krusifikset muligens er skåret av Anders Pedersen Rye. Den korsfestede Kristus er flankert av Maria og Johannes, og utenfor disse er det statuer av Aron (t.v.) og Moses. I toppfeltet finner vi søyler samt Peter med nøklene og en annen figur som muligens er Paulus. Altertavlen antas å være malt av Ola Hermundsen Berge.

Berge ser også ut til å ha malt prekestolen, som har fem fag med høye, smale fyllinger og dekorativ maling, ikke figurative illustrasjoner.

Til klebersteinsdøpefonten fra middelalderen ble det laget ny kum i 1941 etter at den gamle var noe ødelagt oventil. Den gamle kummen oppbevares i våpenhuset, og «Norges kirker» omtaler også en dreid font fra ca. 1795.

Kirken hadde tidligere et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1910. I 1973 ble pipeverket brukt i et nytt orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk (ni stemmer), mens andre deler ble sendt til Valdres folkemuseum.

De to kirkeklokkene i tårnet er fra 1821 og 1847, fra hhv. M.K. Skiøberg og Knut Andreas Sundt. Det skal ellers finnes kirkesølv og messehagler fra 1600-tallet samt dørbeslag, lås og nøkkel fra 1200-tallet m.m. Det finnes interiørbilder på Kirkesøk.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ser ut til å være utvidet flere ganger. Den er omgitt av hvitt stakitt, og det er steinmurer her og der. Nær parkeringsplassen står et hus som ser ut til å være kirkestue.

Skrautvål kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skute kirke

Skute kirke

Kirkebygg
Skute kirke ligger ved Ringelia, på vestsiden av Randsfjorden. Det er en brun tømret langkirke fra 1915 som ifølge kirkeleksikonet har 250 plasser. Den ble tegnet av Ole Stein. Av struktur ser den ut til å etterligne stavkirkene.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde (men er litt avskjermet i høyden), og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen.

Inventaret beskrives i verket «Kirker i Norge» som «moderne nybarokk». Har jeg forstått rett, er arkitekten også ansvarlig for utformingen av mye av dette. Ikke minst preges kirkerommet av en rødfarge som treffende betegnes som «saftig krepserød». Formspråk og fargebruk virker svært gjennomtenkt, og man kan ikke annet enn å la seg imponere.

Alterbildet er malt av August Eiebakke, og teksten under bildet lyder «Lader de smaa Barn komme til mig». Den tønneformede prekestolen står til høyre i koråpningen og har oppgang fra koret. Orgelet kommer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal.

Kirkegård
Kirkegården skrår vestover opp fra fylkesvei 245 og er omgitt av skog på tre kanter.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skåbu kirke

Skåbu kirke
De som har besøkt Sikkilsdalen, vil ha kjørt forbi Skåbu. Kirken ligger i skråningene et stykke over elven Vinstra, rundt to og en halv mil vest for tettstedet med samme navn. Like ved dreier dalen seg mer sørover mot Espedalen. Selv om det er avsides, har det vært bosetning her siden 1200-tallet. Ved Megården skal det ha stått en kirke (viet til st. Blasius) til på 1400-tallet, men denne er borte, og folk fra området reiste i århundrer til Kvikne eller Vinstra når de skulle i kirken.

Skåbu kirke er en laftet korskirke fra 1927 med 150 plasser (ifølge fellesrådet; Kirkesøk sier 160). Den ble tegnet av byggmester Knut Villa og er i gammel stil. Kirken har sentraltårn, og det er inngang i nordvest med et lite bislag foran og kor i sørøstre korsarm. Inne er korgulvet et lite trinn høyere enn skipets gulv, og kirken har markert korskille med dreide balustre. Vinduene har blyglass i forskjellige fargetoner.

Kirkerom

Altertavlen og prekestolen er skåret av vågåkunstneren Per Haugen i 1930–31, med akantus i tradisjonell stil, og malt av Halfdan Davidsen (1861–1946). Tavlen har tre hovedetasjer. I den nederste ser vi nattverden omgitt av Moses og Aron. Bordet ved det siste måltid luter nedover, slik at perspektivet skal bli riktig for tilskueren. I etasjen over er det to tablåer. TIl venstre ses Jesus i bønn i Getsemane, og til høyre blir Jesus ført frem for Pilatus. Over dette er korsfestelsen, og på en sokkel feste utenpå og lenger opp er det triumferende Kristus. Også prekestolen har fordig akantus, men ingen evangelistbilder. Haugen står også bak døpefonten i kleberstein. Et veggteppe som viser gravleggelsen, er vevet av Sigrid Mohn, og det finnes et prosesjonskors laget av Alf Kvålen. Lesepulten er laget av Jo Risdal, og Unn Vivik står bak messehagler. Kirken har utskårne brudestoler med billedvev av Sigmund og Nora Hernæs.

Altertavle
Prekestol
Døpefont

På kirkegården står en minnebauta (avduket 2008) over spillemannen Torger Iverstugun.

Kilder og videre lesning:

Skåbu kirke - gjennom porten

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Strand kirke

Strand kirke

Bakgrunn, tidligere kirker
Strand kirke (tidligere Svenes kirke) er den første kirken man kommer til når man kjører ut av Fagernes i retning Vestre Slidre, men fortsatt i Nord-Aurdal kommune. Det gamle kirkestedet er ved Svenes, nærmere Ulnes, og sognet heter fortsatt Svenes, selv om kirken kalles Strand.

Middelalderkirken på Svenes er første gang nevnt i 1307 og antas ifølge jubileumsboken å være oppført mot slutten av 1200-tallet, muligens som høgendeskirke. Noen konkret beskrivelse kjennes ikke, men det antas at det var en stavkirke. Navnet på tre prester i Svenes er kjent på 1300-tallet, og historikeren Anders Frøholm mener at Haganes (sørøst for Svenes) kan ha vært prestegård.

Kirken brant på 1500-tallet, og det latert til at ny kirke ble oppført lenger fra fjorden. Svalganger er nevnt i regnskaper på 1600-tallet, og det antas derfor at den nye kirken også var stavkirke. Etter reformasjonen var Svenes anneks til Aurdal.

Dagens kirkebygg
I 1702 var kirken så råtten at det ble søkt om tillatelse til å bygge ny kirke. Tømmer ble kjørt frem, men det drøyde med tillatelsen. Likevel satte man i gang med byggingen av frykt for at tømmeret skulle bli ødelagt hvis det lå for lenge. Byggetiden er ikke kjent, men kirken ble innviet av biskopen i 1735. Dette er den samme kirken som dagens — eller nesten. Det er altså en laftet korskirke, men uten panel utvendig og innvendig. Kirken hadde tårn ved vestinngangen, istedenfor over krysset som i dag. Den skal ha hatt små vinduer, og noe sakristi kjennes ikke.

Kirken flyttes
Det gamle kirkestedet var i utkanten av sognet, og på midten av 1800-tallet ble tanken om å flytte kirken luftet ved flere anledninger. Vedtaket ble gjort i 1858, og i 1860 ble kirken flyttet med gjeninnvielse den 17. oktober. I den forbindelse var det nødvendig å bytte ut endel av tømmeret, og kirken fikk etterhvert panel utvendig og innvendig. Den fikk også sentraltårn, og i kirkerommet er en kraftig midtsøyle som bærer tårnet. Kirken har kor i østre korsarm og sakristi i forlengelsen. I vest er det våpenhus. Kirken har ifølge Kirkesøk 230 sitteplasser. Ifølge NAF Ruteplanlegger er det satt opp en minnestein nær det gamle kirkestedet.

Inventar
Det later til at noe av inventaret ble overtatt fra stavkirken. Kirken fikk imidlertid nytt alterbord i 1851, mens altertavlen ble laget av Olav K. Rudi i 1944. Tavlen viser korsfestelsen, og over bildet finner vi en variant av Jesu siste ord på korset: «Det er fullført» (jf. Joh. 19, 30). Prekestolen i renessansestil er fra 1702. Døpefonten ble laget av Thomas Blix rundt år 1700. Døpefatet er fra 1725, og det finnes alterkalker fra 1700-tallet. Kirkens ene klokke ble støpt i 1894. Orgelet har 12 stemmer og ble laget ved Norsk orgel- og harmoniumfabrikk i 1965. Flere inventargjenstander — også fra stavkirken — er omtalt i jubileumsboken.

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård. På denne er et bårehus fra 1985, et redskapshus/servicebygg og en liten redskapsbod. Etter etterlatenskaper å dømme beiter det dyr her. Ved inngangen til kirkegården i nord er en portal med overbygg, slik det er vanlig i Valdres. Kirken har underlig nok ikke eget oppslag i «Norges kirker».

Alternativ vinkel
Kirkegårdsportal
Bårehus
Gamle gravminner

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sørum kirke

Sørum kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Sørum kirke i Gran kommune ligger i Bjoneroa, på vestisiden av Randsfjorden, på grunn gitt av Anders Olsen Sørum. Ikke langt unna går det ferge over til østsiden. Vi har å gjøre med en enskipet laftet langkirke tegnet av Jacob Wilhelm Nordan. Grunnstein ble nedlagt den 22. oktober 1860, og kirken ble innviet av prosten den 25. september 1861. Kirken har 280 sitteplasser og ble i begynnelsen titulert som kapell. Kirken er bordkledd og hvitmalt utvendig og har malte tømmervegger innvendig. Tømmeret ble gitt og byggearbeidet ledet av Lars Jacobsen Hvinden. I begynnelsen hadde kirken bare ett sakristi, men i 1930-årene ble det laget ny sakristidel med to rom og bårerom under. Kirken er også utbedret og utvidet ved andre anledninger, ikke minst i 1960 samt på 2000-tallet.

Interiør og inventar
En del av utsmykningen er utført av bygdesmeden Mons L. Holmen fra Bjonskogen (1825-1896), som også laget dørlås og nøkkel og smidde spiker til kirken. I begynnelsen stod det et hvitmalt trekors på alteret. Så overtok kirken altertavlen fra Grinakerkirken, som ble revet i 1866. Tavlen er fra begynnelsen av 1700-tallet og har bilder av nattverden og korsfestelsen og figurer av Moses og Aron samt et par engler. En innskrift på tavlen lyder: «Skjænket av Sogneprest H. Vangensten og hustru Nelly f. Langaard Anno 1910». Tavlen ble restaurert i 1966. I 1978 ble toppstykket (en kristusfigur) funnet på orgelet i Tingelstad nye kirke for så å bli satt på tavlen.

Døpefonten ble byttet ut etter en bispevisitas i 1981. Jubileumsheftet vet å fortelle av fonten ble tegnet og laget av Odd Veierød som «tro kopi av prekestolen i form og farver». Etter det jeg kan se, er det prekestolens åttekantede fot og den nedre delen av den sekskantede «tønnen» (selve stolen) som er kopiert inn i døpefonten. Det gamle døpefatet i messing brukes sammen med fonten, som ble vigslet den 19. juni 1983. Veierød har også laget et par brudestoler etter modell av eldre stoler samt pusset opp fire gamle.

Kirken fikk sitt første orgel (5 stemmer) fra Olsen & Jørgensen i 1898. Dette ble byttet ut i 1979 med et pipeorgel fra orgelbygger Eystein Gangfløt. Det gamle orgelet, som anses som antikvarisk, skal ifølge jubileumsheftet være lagret på Gran rådhus. I forbindelse med utskiftingen av orgelet fikk galleriet nytt gulv og ny himling.

De to kirkeklokkene er like gamle som kirken. De kommer fra Anders O. Holte på Toten. Jubileumsheftet forteller ellers at piano ble innkjøpt til kirken til jul 1985. Videre omtales innkjøp av nye messehagler på 1980-tallet samt korvirksomhet.

Kirkegård
Det skal ha blitt arbeidet mye med kirkegården, som omgir kirken, fra 1960-tallet av. På den inngjerdede kirkegården står blant annet et krigsminnesmerke.

Sørum kirke
Vindfløy
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden