Stikkord: kirke

kirke

Nes kirke

Nes kirke

Bakgrunn
Ved Røykenvik nordvest for Brandbu har det vært kirke siden middelalderen: En steinkirke som er omtalt i 1367, lå i det som nå er hagen til Nedre Nes gård. Det skal ha vært en langkirke med skip og kor, og taket var tekket med spon. Kirken hadde en takrytter som det ser ut til å ha vært problemer med over det meste av 1600-tallet etter at den ble skadet av sterk vind. I 1694 ble et sakristi oppført på nordsiden av koret, og i 1697 fikk kirken en ny altertavle til avløsning for et Maria-bilde hvis videre skjebne synes ukjent. Et røkelseskar fra denne kirken skal nå være i Oldsaksamlingen i Oslo. Kirken var i dårlig stand, og til tross for at galleriene ble utvidet i 1683, var kirken for liten. Ikke mange årene etter den store kirkeauksjonen i 1723 ble det besluttet å bygge ny kirke.

Dagens kirke
Dagens kirke ble oppført fra 1727 til 1730 på bekostning av kirkens daværende eiere, Christen Berg og Gregers Pedersen. Innvielsen var den 1. november 1730. Arbeidet later imidlertid ikke til å ha vært spesielt godt utført, for ti år etter innvielsen ble det laget en rapport som påpekte en rekke forhold som måtte utbedres, deriblant taket. Kirken fikk galleri og nye benker i 1863, og det nåværende tårnet er fra 1886, et årstall som står på vindfløyen. (Opprinnelig var det en takrytter over krysset.) Interiøret (inkludert benkene) ble endret på 1930-tallet.

Nes kirke er en laftet korskirke med 400 sitteplasser. Kirken har panel utvendig og innvendig. Den har altså vesttårn, og innenfor inngangen i vest er det orgelgalleri. Østre korsarm inneholder kor og sakristi. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, og det er et korskille i form av en lav skranke.

Inventar
Ifølge jubileumsheftet fra 1980 har det vært uenighet om altertavlens alder. Det sies at det muligens dreier seg om tavlen fra 1697, men at deler av den kan ha blitt fornyet senere, kanskje da kirken var ny. I midtfeltene ser vi nattverden og korsfestelsen. Nattverdsbildet er flankert av Moses og Aron, og over korsfestelsesscenen troner den triumferende Kristus. Denne tavlen ble på slutten av 1800-tallet (formodentlig i forbindelse med arbeidene i 1886) byttet ut med en ny altertavle der Helene Gundersen malte en kopi av Eilif Peterssens bilde fra Vang kirke av Jesus i Getsemane. Den gamle tavlen kom imidlertid på plass igjen i 1935 etter å ha tilbragt noe tid på Folkemuseet.

Prekestolen med akantusutskjæringer er datert 1728, og det antas at den tidstypiske døpefonten er fra samme tid, skjønt kirkeleksikonet daterer den til 1701. Fonten er formet som en gutt som bærer kummen på hodet.

Kirken har to kirkeklokker: den ene fra 1879 fra Joh. Hermann (Memmingen), den andre fra 1903 fra O. Olsen & Søn. Den hadde tidligere et Jørgensen-orgel fra 1956, men fikk i 2006 et nyere orgel, bygget i 1996 hos Gebrüder Mayer Orgelbau.

Gravkapellet nederst på kirkegården
Krigsminnesmerke
Krigsminnesmerke

Kirkegård
Kirken står helt nord på kirkegården, som strekker seg ned mot bredden av Randsfjorden. Gravkapellet er fra 1930-tallet, og det finnes også et lite bygg som formodentlig er redskapshus. Like utenfor kirken står et krigsminnesmerke.

I 2002 var det et branntilløp i et sikringsskap i kirken, og det sies at kirken ble reddet av brannvarslingssystemet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mo kirkeruin

Mo kirkeruin

Mo kirkeruin ligger på det som var gården Moes grunn, på vestsiden av Slidrefjorden, et stykke nord for Øyjar kapell. Dateringen er noe usikker, men i en bok om Valdres’ middelalderkirker (skrevet av J.B. Jahnsen, som har ledet en restaurering av ruinen) antydes ca. 1215. Muligens var kirken nedlagt allerede før reformasjonen, og den ble omtalt som ruin i en skildring fra 1743.

Kirken har (eller hadde) beskjedent omfang: Innvendige mål for skipet var 6 meter ganger 5,8 meter og for koret 3,5 meter ganger 3 meter. Skipet var rektangulært, og koret var rett avsluttet. Kirken var bygget uten kvaderstein, altså ganske enkelt. Et hovedalter er murt inn i korets østvegg, og det er rester etter et senere sidealter (muligens et mariaalter) på nordsiden i koråpningen. Foruten vestdøren i skipet var det en dør på søndre korvegg.

Stein fra kirken er brukt til å bygge omkringliggende bygninger, og det vi ser i dag, er først og fremst korets østmur og grunnmurens omriss, iblant litt høyere. Det finnes også enkelte delvis ødelagte klebersteinsgravminner. Ruinen og kirkegården ble oppmålt og undersøkt i 1884, og i 1929 ble den vedtatt vernet. Kirketomten ble avstått til kommunen. Det ble utført ryddings- og restaureringsarbeider på stedet i 1972–77. Dette er skildret i Norges kirker samt i nevnte bok.

Av funn fra utgravningene kan nevnes 83 middelaldermynter (fra slutten av 1100-tallet til rundt 1500). En jernbeslått kiste herfra befinner seg nå i Slidre kirke. Det ble også funnet tre deler av middelaldergravsteiner med hjulkors (nå på Valdres folkemuseum) samt pyntebeslag og en del av en messeklokke. På kirkegården, som var avgrenset av en steinmur, ble det funnet skjeletter etter fem yngre kvinner. Disse lå på nordsiden av kirken (kvinnesiden).

For den som er interessert i å studere funnene mer i detalj, kan det opplyses at Jahnsen har utgitt en egen bok om ruinen (se litteraturliste).

Ruinen var under restaurering da undertegnede fotograferte den i 2011, og det ble foretatt arkeologiske undersøkelser. Siden er det meldt at arbeidet er fullført.

Mo kirkeruin

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Oppdalen kapell

Oppdalen kapell

Oppdalen kapell ligger i åsen noen få kilometer øst for Roa i Lunner kommune, ved Nordre Oppdalen nord for Elgsjøen. Kapellet ble for en stor del bygget for innsamlede midler og skulle dekke skolekretsene Nordre Oppdalen og Søre Oppdalen. Det ble gitt tomt på gården Ulvens grunn. Byggingen begynte sommeren i 1910, men sagbruket der materialene til gulv og innredning befant seg, brant sommeren 1911, og kapellet ble forsinket. Det ble til slutt innviet den 5. april 1914. Undertegnede har ikke funnet arkitektens navn i kildene, men kapellet har vært påbygget et par ganger senere. I 1929 fikk det tårn og nytt tak under ledelse av arkitekt Ole Øvergaard, og arkitekt Sundt Hansen ser ut til å ha laget tegninger til en ombygging/restaurering i 1953.

Vi har å gjøre med en tømret langkirke med 130 plasser. Altertavlen, av Erling Merton, er fra 1929 og har gotisk innramming. Den viser korsfesten. På hver side av altertavlen er det glassmalerier med motiver fra Jesu fødsel og Jesu oppstandelse, fra 1953. Prekestol og alterring ble laget av trappesnekker Bror O. Andersen (i 1913 eller 1914, avhengig av hvilken kilde man tror). Døpefonten i tre er fra 1860 og har tidligere vært i Lunner kirke, der den stod til 1906. Også dåpsfatet i messing er overtatt fra Lunner kirke. Kapellet har et Jørgensen-orgel som ble tatt i bruk 2. juledag 1962 og innviet i februar året etter. Dette har etter sigende ikke fungert særlig godt, og i 2001 ble det innkjøpt et digitalt orgel. De to står på motsatte sider på galleriet. Kirkeklokken er fra Olsen Nauen. Kapellet fikk i 2006–2008 flere serier av kirketekstiler utført av Bjørg Knudsen (samt alterduk av Guri Snellingen).

Oppdalen kapell var i privat eie helt til 1969. Dette var av særlig betydning under krigen, da presten i Lunner kirke var innsatt av tyskerne.

Det er kirkegård ved kapellet. Bårehuset er fra 1986–87 og erstattet et tidligere bårehus som ikke var i god stand.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Otta bykirke

Otta bykirke

Sel kirkelige fellesråd holder til i Storgata 21 på Otta. Her holder adminstrasjonen for kirkens virksomhet til, men det er også innredet et kirkerom som går under betegnelsen Bykirken eller Otta bykirke. I februar 2010 meldte lokalavisen GD at kirkerommet var tatt i bruk til vielse. Det sies at omfanget er begrenset: Stedet har bare plass til 40–50 gjester. Bykirken har en døpefont laget av Ivar Myrum. Huset ser ut til å være et tidligere bankbygg. Kirken brukes også til katolske messer.

Otta bykirke

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Aurdal fjellkirke

Aurdal fjellkirke

Det vil kanskje overraske enkelte at en erkemodernist som Harald Hille også tegnet små fjellkirker med mer tradisjonelle former, i dette tilfellet ganske stavkirkeinspirert. Aurdal fjellkirke ligger noen kilometer opp i fjellsiden øst for Aurdal sentrum, langs en bomvei (myntpåslipp) med stedvis praktfull utsikt. Selve kirken ligger ved en sving i veien og er lett innhyllet i småbjerk og annen vegetasjon.

Byggmester for fjellkirken, som ble innviet den 20. juni 1966, var Lars Wiknes. Kirkebygget er kvadratisk med skrådde hjørner (altså åttekantet, men takutspringet demper dette inntrykket). Den er en enskipet langkirke murt i tegl ifølge Norges kirker og tydeligvis kledd med trepanel. Andre kilder hevder at det er furu i reisverket. Orienteringen er omtrent fra nordvest til sørøst med apsis i sørøst. (Hovedbildet er er tatt fra nordøst.) Tårnet er over inngangspartiet i nordvest, som dekker hele tårnfotens bredde. På toppen av pyramidetaket står et trekors med armer i fire himmelretninger, slik at korsformen synes uansett tilskuerens ståsted. Kirken har ca. 100 sitteplasser.

Arkitekten har tegnet både et alterkors i smijern (utført ved Orion Metallvare), prekestolen og døpefonten. Interiør og inventar er for øvrig beskrevet hos «Norges kirker», som også har et par inventarbilder (veggkors og prekestolsklede, begge laget av Torvald Moseid). «Norges kirker» beskriver også langt flere detaljer ved bygget enn det som er nevnt her. Kirken har harmonium fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og klokke fra Olsen Nauen.

Kirken drives av en stiftelse og ble pusset opp til jubileet i 1986. Det er ikke kirkegård her.

Aurdal fjellkirke
Støpul
Skilt
Aurdal fjellkirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Randsfjord kirke

Randsfjord kirke

Bakgrunn
Randsfjord kirke ligger bare fire kilometer fra Jevnaker kirke, men nærmere sentrum, og begrunnelsen for å bygge den var nettopp ønsket om en sentrumsnær kirke. Tomt til kirke ble gitt av godseier E.G. Borch på Moe gård, og materialene kom fra Jevnaker allmenning. Det fortelles at inflasjon m.m. gjorde at det opprinnelige budsjettet ble dramatisk overskredet, men den ble likevel bygget for private midler. Man fikk tilbud om tegninger utført av Jacob Wilhelm Nordan for en kirke som lignet ganske mye på Hønefoss kirke, men avviste denne med begrunnelse i at det ville bli to nesten like kirker svært nær hverandre. I stedet ble det brukt tegninger utført av Hans Horn. Byggingen begynte i 1914, faktisk før formell tillatelse var gitt i form av kongelig resolusjon. Kirken (eller kapellet, som det opprinnelig ble kalt) ble innviet den 25. juni 1916.

Kirkebygg
Randsfjord kirke er en hvitmalt langkirke i bindingsverk som ifølge Kirkesøk har 340 sitteplasser. Kirken har takrytter ved inngangen i nordøst, og i sørvest er det et polygonalt avsluttet kor som er omgitt av små sakristier.

Interiør og inventar
Innvendig er det orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er en lav korskranke på hver side av midtgangen. Interiørfargene fra en oppussing i 1989–90 ble endret i 2019.

Altertavlen er malt av Axel Ender og viser kvinnene ved graven, et motiv han har malt flere ganger med små variasjoner i detaljene, blant annet i Kampen kirke og Molde kirke. Teksten under bildet lyder: «Han er opstanden. Han er ikke her.» (Mark 16, 6, jf. Luk 24, 6)

Prekestolen er malt av Ståle Kyllingstad, som også har laget et stort krusifiks flankert av to engler i gravkapellet. Også den åttekantede døpefonten i tre er på alder med kirken, og den fikk nye farger samtidig med interiøret ellers. Den har et dåpsfat av sølv fra 1957. Blyinnfattet glass i korets sidevinduer er kommet til etterhvert.

Et Olsen & Jørgensen-orgel ble i 1980 skiftet ut med et orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det finnes to kirkeklokker fra det firmaet vi nå kaller Olsen Nauen.

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården står et gravkapell som også ble tegnet av Horn, og som ble innviet samtidig med kirken. Kapellet ble pusset opp på dugnad i 2000. Det brukes som visningsrom for pårørende ved begravelse. Gravsøk kan utføres her.

Randsfjord kirke
Randsfjord kirke
Randsfjord kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Raufoss kirke

Raufoss kirke

Bakgrunn
Tettstedet Raufoss, som nå er kommunesentrum i Vestre Toten, vokste seg stort fra midten av 1800-tallet av, først med Rødfos Tændstikfabrik, senere med Rødfos Patronfabrik, som etterhvert ble til Raufoss Ammunisjonsfabrikk for så å bli delt i én våpendel og én del for produksjon av bildeler. Kirkegård ble innviet i bakken vest for den gamle nedlagte ljåsmia den 5. februar 1897. Et års tid senere ble det oppført et lite gravkapell, like bak der kirken nå ligger. Det var på 6 x 8 meter og hadde et 12 meter høyt tårn. Det hadde ingen sitteplasser, og det sies at det så vidt var plass til at kisten og de nærmeste pårørende kunne være innendørs. Dørene stod åpne under begravelsene, og andre måtte stå utenfor. Det var neppe særlig behagelig om vinteren.

Da Aas kirke ble truffet av lynet og brant i 1915, ble det reist krav om egen kirke i Raufoss-området. Tidene var imidlertid vanskelige, og først i 1930 ble det nedsatt en kirkekomité. Kirken ble tegnet av Henry Bucher og godkjent av departementet i 1932. (Bucher tegnet for øvrig også Aas kirke og Kapp kirke, sistnevnte innviet samme år som Raufoss kirke.) Det tok imidlertid fire år til før kommunens finansieringsplan ble godkjent. Ansvarlig for byggingen var murmester Ingvar Dybdahl (som hadde med seg sønner og sønnesønner), grunnstein ble nedlagt den 16. oktober 1937, og kirken ble innviet den 11. juni 1939 av biskop Henrik Hille. Det gamle gravkapellet ble revet, og kommunen overtok driften av kirkegården.

Kirkebygg
Raufoss kirke er en langkirke i stein med ca. 450 sitteplasser. Orienteringen er omtrent fra nord til sør. Hovedinngangen er altså i nord og koret i sør. Domenico Erdmann var konsulent for utsmykningen og fargesettingen. Han laget utkast til glassmaleriet i korvinduet, dekorasjonen i korbuen og krusifiksgruppen på altertavlen.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Det har tønnehvelv, og dermed er koråpningen rundbuet. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og det er korskille i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Arkitekten, Henry Bucher, tegnet også altertavlen og prekestolen. Altertavlen ble utført av Olav Rudi og krusifiksgruppen av Anthon Røvik. Tavlen fremstiller den korsfestede Kristus flankert av Maria og Johannes. Prekestolen ble laget på snekkerverkstedet ved Raufoss Ammunisjonsfabrikk. Døpefonten, av Enevold Thømt, har en åttekantet kum på en sokkel (fot) og er fra 1927.

Annet inventar har kommet til etterhvert, ofte finansiert med gaver. Den store lysekronen er fra 1955 og to mindre fra 1972. Fire gyldenlærstoler i koret ble anskaffet i 1963. Orgelet er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og ble installert til 40-årsjubileet i 1979. Det er siden ombygget og omintonert av Brødrene Torkildsen i 2011. Kirketekstiler er ikke minst kommet til på 1970-tallet. I tillegg til Erdmanns glassmaleri i koret er det seks glassmalerier i selve kirkerommet. De er laget av Harald Borg i 1970. De to kirkeklokkene er fra 1916 og 1939.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården, som altså omgir kirken, omfatter ifølge Raufoss menighet 23,5 dekar og har plass til 1637 kistegraver. Den har siden fått avlastning i form av Bakkerud gravlund.

Raufoss kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Reinli nye kirke

Reinli kapell

Reinli nye kirke (eller Reinli kapell) i Sør-Aurdal ble bygget som avlastning for Reinli stavkirke, blant annet fordi det var problematisk å varme opp stavkirken om vinteren. Kirken ble tegnet av Kolbjørn Sukke, oppført under byggmester Arne T. Langedrag og innviet den 26. mai 1965, etter at det var tatt i bruk allerede i 1964. Bygget er en langkirke i bindingsverk. Tømmeret kommer fra statens skoger, og lokalbefolkningen bidro med gaver og dugnadsarbeid. Kirken har rundt 150 plasser.

Kirken er orientert fra øst til vest, med inngang i øst og kor i vest. Selve kirken er i øverste etasje (første etasje), og det er en underetasje med menighetssal, bårerom og birom. Kirken har rektangulæret skip med smalere kor og sakristi på nordsiden av koret. Nær østinngangen er det en takrytter med pyramidetak, og ved inngangspartiet er det dåpsventerom på sørsiden og trappehus på nordsiden.

På alterveggen er det et stort relieff utført av Gunnar Rørhus i 1965. Den viser Jesus som velsigner de små barn. Rørhus står også bak prekestolen og døpefonten. Orgelet står på galleriet over inngangspartiet i øst og er fra 1964, fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Kirkeklokken er fra O. Olsen & Søn. Kirken har også et par vevde tepper.

Kirken ligger i skrått terreng som er terrassert for å gi plass til bygget, på motsatt side av en vei som går forbi Reinli stavkirke. Kirkegården ved Reinli stavkirke benyttes. Nordvest for kirken står en bauta til minne om kampene mot svenskene under Napoleonskrigene. Den ble reist i 1914.

Reinli nye kirke
Krigsminnesmerke
Reinli kapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Rogne kirke

Rogne kirke

Bakgrunn
Chr.H. Grosch har tegnet en rekke åttekantede kirker, men den i Rogne (innviet 1857) må være noe av det mest populære, for det ble tatt utgangspunkt i samme tegninger ved oppførelse av tre andre kirker: Begnadalen (1859, brant 1957), Nes i Ådal (1860) og Hval (1862). Disse skiller seg riktignok litt fra Rogne i detaljene.

I middelalderen hadde Rogne en stavkirke som trolig ble revet i forbindelse med byggingen av en tømret korskirke rundt 1780. Denne kirken ble for liten, og det lå ikke til rette for utvidelse av kirkegården. Det ble derfor søkt om tillatelse til å oppføre ny kirke på nytt sted, og tillatelse ble gitt i 1856. Den nye kirken ble bygget lenger sør.

Kirkebygg
Vi har altså å gjøre med en laftet, åttekantet kirke med ca. 200 sitteplasser. Kirken er senere restaurert og pusset opp til hundreårsjubileet under ledelse av O. Kvale fra Riksantikvaren. Orienteringen er omtrent fra nordvest til sørøst. Som andre lignende kirker har denne våpenhus i den ene (nordvestlige) enden og kor og sakristi i den andre samt takrytter. Kirken har innvendig og utvendig panel.

Inventar
Noe av inventaret er overtatt fra tidligere kirke(r), deriblant altertavlen, som ble omtalt som ny i 1783. Den har en rekke bilder malt i en naïv stil av Simen (Sima) Erlandsen Haug. I hovedfeltet nederst ser vi nattverden flankert av Lukas og Johannes. Over det ser vi Aron og Moses flankert av Matteus og Markus. I hovedfeltet øverst er den korsfestede Kristus omgitt av Johannes og Maria. Det finnes også et alterkors fra ca. 1857 samt en altertavle fra 1907 med en usignert kopi av Tidemands populære bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke. Ved 1957-restaureringen fikk det en enklere ramme og ble hengt på skipets østvegg.

Prekestolen er av 1600-tallstype, men skal ha blitt malt (trolig bare malt opp igjen) av den samme Haug rundt 1790. Den åttekantede, timeglassformede døpefonten antas å være fra 1790-årene, og det finnes også en annen døpefont. Orgelet er et mekanisk Jørgensen-orgel fra 1912 som ble ombygget til elektrisk bruk i 1972. Det ble restaurert av Henrik Brinck Hansen i 2010. Ifølge kirkeleksikonet er det bare én kirkeklokke.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av et stakittgjerde, og det finnes et beskjedent portaloverbygg. Ved parkeringsplassen står et kombinert bårehus og servicebygg fra 1967 etter tegninger av M. Røe. Like nedi veien er en kirkestue fra 1998.

Forsvunnet kirke
«Norges kirker» omtaler også en forsvunnet kirke ved Stadal.

Rogne kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Røn kirke

Røn kirke

Bakgrunn
Det skal ha vært kirke på Røn siden middelalderen, men det er mulig det har vært sammenblanding med Fystro stavkirke (se «Norges kirker» om Røn kirke, mulig middelalderkirke på Røn og Fystro stavkirke), og at det kapellet som skal ha vært i Røn sogn, egentlig er Øde eller Øyjar stavkirke (jf. Norges kirker om den). Dagens kirke på Røn gårds grunn (gnr. 86) ble tatt i bruk i 1748 og innviet den 24. februar 1749. Den har ifølge Kirkesøk 120 sitteplasser.

Kirkebygg
Røn kirke er en laftet langkirke med rektangulært skip og smalere, rett avsluttet kor. Kirken har sakristi (fra 1920-tallet; egentlig delt i tre rom) i korets østlige forlengelse og våpenhus (muligens fra tidlig 1800-tall) vest for skipet. I vestenden av skipet er det orgelgalleri. Kirken er utvendig og innvendig kledd med stående panel. Ved byggingen skal det ha vært benyttet materialer fra både Fystro og Øde/Øye, og inntil 1863 stod en portalvange fra Fystro (eller Øde) med ranke- og dyreornamenter over inngangsdøren, men denne er nå i Universitetets oldsaksamling. Dagens vinduer skal stamme fra arbeider i 1860. Planer om nytt våpenhus ble utarbeidet i 1955, men aldri gjennomført. Takhjelmen har kirken trolig hatt så lenge den har stått, men det har vært skiftet hette, og «Norges kirker» avbildet i sin tid også en tidligere versjon.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, men ser ut til å være avskjermet i høyden. Det er korskille med dreide balustre, og kurgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Interiørfargene stammer fra 1963, etter forslag fra Finn Krafft. Altertavlen ble omtalt som ny i 1790 og skal etter tradisjonen ha vært snekret av Sjugurd Embrigtsson Åberg, som også kalles «Kvite-Sjugurd», og malt av Ola Hermundsen Berge. Døpefonten er i kleberstein, antageligvis fra Gudbrandsdalen fra siste halvdel av 1100-tallet. Den står på en fot som ble anskaffet ved restaureringen i 1963 og har et lokk som muligens er fra 1300-tallet. Den opprinnelige prekestolen er gitt til Øyjar kapell og ble i 1925 erstattet med en prekestol (datert til 1920 i kirkeleksikonet, som tilskriver den Knut Fauske). Orgelet er fra 1992, bygget av Henrik Brinck Hansen. Orgelhuset ble tegnet av Ole Øvergaard og Lars Backer, og stammer fra et eldre orgel, formodentlig det Olsen & Jørgensen-orgelet fra 1923 som er nevnt i Norsk orgelregister. Kirken har to klokker, den ene fra middelalderen, den andre fra 1823. «Norges kirker beskriver bygg, interiør og inventar mer detaljert.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, som ble opparbeidet (eller satt i stand) i forbindelse med kirkebyggingen. Den ble utvidet i 1844 og 1918. Kirkegården er omgitt av hvitt stakittgjerde, og i vest er det et portoverbygg av en type som er relativt utbredt i Valdres. Utenfor kirkegården, på sørsiden, står det et kombinert bårehus (underetasje) og kirkestue (overetasje) oppført i 1986. Dette bygget avløste et tidligere servicebygg (fra ca. 1935), som altså ble revet.

Røn kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden