Stikkord: kirke

kirke

Kapp kirke

Kapp kirke

Bakgrunn
Kapp kirke var den tredje Totenkirken Henry Bucher tegnet i løpet av et par tiår. Byggingen tok til våren 1937, ledet av tømmermester Karl Johnsen Kjæsarud. Johan Mortensen utførte blikkenslagerarbeidet, Asbjørn Moe gjorde malerarbeid, og Per Johnsen stod for elektriske installasjoner. Kapellet, som det da var, ble innviet den 14. mai 1939, samme år som den noe forsinkede Raufoss kirke (Aas kirke ble innviet i 1921). Kirken ligger på det som var gården Evenruds grunn, litt opp fra Mjøsa i forhold til Kapp sentrum og med flott utsikt.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en tømret langkirke med 167 plasser. Kirken har rektangulært skip og et smalere og lavere, rett avsluttet kor som er omgitt av sakristier i nord og sør. Det er en takrytter nær vestenden av skipet, med årstallet 1938 på vindfløyen. Vest for skipet er det menighetssal. Selve skipet har innganger på nordsiden og sørsiden.

Interiør og inventar
Kirken har vestgalleri, og den ble restaurert i 1984. Alterbildet ble laget av Henry Vik i 1940 og fremstiller Forklarelsen. Bildet dekker korets fondvegg rundt vinduet og ble visstnok montert seksjonsvis. Prekestolen (i tre, fra 1939, av Gustav Johnsen) ble 23. februar 2010 tatt ut av kirken og sendt til oppbevaring på Hoff. Den ser ut til å være erstattet med en som er mindre omfangsrik. Begrunnelsen er (ifølge menighetsbladet) at prekestolen tok for stor plass rundt koret, og det skal kjøpes inn en lysglobe. Døpefonten er også i tre og fra 1939 og laget av Gustav Johnsen. For noen år siden kom det på plass to treskulpturer i kirken laget av Angelina Engelsen. Figurene står på hver sin langvegg og forestiller Såmannen og Kvinnen ved Sykarsbrønn. Orgelet på vestgalleriet er fra 1979, fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, og den ene kirkeklokken er fra Olsen Nauen. Det skal være kirketekstiler av Borgny Svalastog her fra 1993.

Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård her. De fleste begravelser finner sted ved Hoff kirke. I jubileumsheftet fra 1989 ytres det ønske om egen kirkegård, med håp om at det ordnes innen år 2000. Da undertegnede fotograferte på stedet i 2009 og 2016, var det fortsatt ikke kommet i stand, men det er mulig det jobbes med saken.

Menighetsbladet kan leses her.

Kapp kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kinn kirke

Kinn kirke

Bakgrunn
Kinn kirke ligger i Aust-Torpa, nær sørenden av fylkesvei 2440 og ikke langt fra Snertingdalsvegen, som går mellom Torpa og Snertingdal (ved en parallelvei til veien mellom Lillehammer og Dokka). Det er den nyeste og minste av Torpa-kirkene, en langkirke i tre som ble innviet i 1956. Den har ifølge Kirkesøk 140 sitteplasser.

I middelalderen lå det imidlertid en annen kirke på omtrent samme sted. Det var av tre og er omtalt i 1337 og 1554 (bispevisitas). Det ser ut til å dreie seg om en stavkirke som var viet til erkeengelen Mikael. På 1600-tallet ble den utvidet: Rundt 1652 ble stavkirkedelen gjort om til kor, og ytre svalganger ble trolig fjernet. I 1663 ble kirken bordkledd, så den var da bygget om i mellomtiden. Den ble solgt på auksjon som andre kirker og kom på allmuens hender i 1749. I 1750–53 ble kirken igjen utvidet. Denne gangen ble stavkirkedelen revet, og kirken ble ombygget til en tømret korskirke som fikk tårn eller takrytter. Byggmester for ombyggingen var Sven Olsen Traaset. Etter dette kom en forfallsperiode, og kirken ble i 1790 betegnet som «ussel». I 1823 ble den revet, og inventar og materialer ble spredt på bygda. Åmot kirke overtok som kirke for Torpa.

Gravplassen ble imidlertid fortsatt benyttet etter dette, og i 1890 ble det reist et kombinert klokketårn og redskapshus. Det var åttekantet, og i det ble det hengt opp to kirkeklokker.

Dagens kirkebygg
Det ble etterhvert arbeidet for ny kirke, særlig utover 1930-årene, da den gamle altersteinen, som hadde vært oppbevart på Nord-Kinn, symbolsk nok ble tilbakeført til kirkegården og plassert ved klokketårnet. Ny kirke ble tegnet av Wilhelm Swensen, og i 1941 var det meste klart og vedtak banket igjennom. Så ble det forpurret av krigens gang, vedtak ble ikke fulgt opp, og det oppstod strid om plasseringen. Først i 1956 blir arbeidet gjennomført under byggmester Arne Lybech fra Snertingdal, med innvielse av den nye kirken 16. september på den gamle kirkegården.
Kirken deler for øvrig menighet/sogn med Åmot kirke i Nord-Torpa, mens Lunde kirke i Vest-Torpa har eget sogn.

Interiør og inventar
Mye av inventaret ble laget på snekkerverkstedet til Ragnvald Sollien, og treskjærerarbeid ble utført av Arne Sørum. Malerarbeid ble utført av Alf Bakke. Altertavlen ble skåret av Sørum og bildet malt av Gunnar Bergstø. Det viser Frans av Assisi. Under det står den gamle altersteinen fra middelalderen. Orgelet ble bygget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og innviet i 1959. Kirkeleksikonet har ingen informasjon om prekestolen og døpefonten. Vestgalleriet ser ut til å ha apostelbilder på brystningen. Det ser ut til at de to klokkene fra klokketårnet ble overført til den nye kirken. De ble støpt i Tyskland i 1890. I 1995 ble det installert et automatisk ringeanlegg fra Olsen Nauen. Kirken har en rekke kirketekstiler fra 1980-tallet.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er altså gammel, og det finnes fortsatt noen meter riktig gammel kirkegårdsmur. Kirkegården er blitt utvidet et par ganger etter innvielsen og er nå på drøyt fem mål med plass til 423 graver, ifølge kommunen. I 1971 ble det oppført et bårehus.

Kinn kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Landåsbygda kirke

Landåsbygda kirke

Landåsbygda kirke ligger litt avsides til nordøst for Fluberg i Søndre Land, i en flik av kommunen som er mellom Nordre Land og Gjøvik. Den tilhører samme sogn som Fluberg kirke, men tituleres likevel som kirke i dag. Ved innvielsen i 1965 het imidlertid bygget Landåsbygda kapell, og denne navneformen forekommer fortsatt mange steder på nettet. Vi snakker om en langkirke i tre med 190 plasser. Den ble tegnet av Per Nordan, som også hadde tegnet nabokirken Vølstad noen få år tidligere.

Altertavlen sies å være fra 1600-tallet og stammer fra gamle Fluberg kirke (brukt i den “nye” kirken inntil denne fikk en nylaget i 1751–52). Et bilde på nettstedet Kirkesøk tyder på at det egentlig dreier seg om en nyere tavle sammensatt av gamle deler. Tavlen viser nattverden og Kristi oppstandelse samt figurer av fariseeren og tolleren. Orgelet, fra 1965, kommer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal.

Kirken har kirkegård og er omgitt av gjerde (og ferist), og på kirkegården står et hus som formodentlig er bårehus.

Landåsbygda kirke
Landåsbygda kirke
Landåsbygda kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Leirskogen kirke

Leirskogen kirke

Leirskogen kirke ligger en drøy mil øst for Bagn, på vei mot Etna og Dokka. Det ble tatt lokalt initiativ til kirkebygging ut fra et ønske om kortere kirkevei (området sognet til Bagn). Overlærer Sørbøen laget en skisse med utgangspunkt i en skolebygning som ikke lenger var i bruk, og gaver og legatmidler bidro til finansieringen. Tomt til kirkegård ble gitt av Ingrid og Engbret Langødegård, arkitekt ved byggingen var Bakken & Grimsgaard fra Drammen, og inventaret ble tegnet av arkitekt Jens Dunker i samarbeid med Anders Bugge fra Riksantikvaren. Byggmester var Halvor Meisdalshagen. Leirskogen kapell, som det da var, ble innviet den 18. mars 1924 og har vært titulert som kirke siden 1995.

Bygget er en langkirke i tre med rektangulært skip og rett avsluttet kor. Orienteringen er nesten fra nord mot sør. På nordsiden av skipet er det tårn med våpenhus og utbygg på hver side, og det er sakristi på sørsiden av koret (fra 1934, med bårerom i kjelleren). Skipets vegger er laftet med bindingsverk i gavlene, mens koret antas å være i bindingsverk, i likhet med sakristiet. Kledningen ble byttet ut i 1959, og panelet ble hvitmalt i 1961. Også innvendig er veggene kledd med panel. Tårnet har tre vinduer i hver langvegg, og koret ett i hver sidevegg. Det er orgelgalleri over ingnangen i nord. Kirken har 85 sitteplasser i skipet.

Korets vinduer har glassmalerier fra 1932 utført av Tidemand Gjørud. De viser Hyrdenes tilbedelse, Forklarelsen, Den fattige Lasarus og Jesus i Emmaus. Altertavlen ble laget av Tidemand Gjørud i 1932, og bildet, som viser Den gode hyrde, er kopiert etter altertavlen i Klakring kirke i Danmark. Prekestolen (i hjørnet av skipet til venstre for koråpningen) har en rekke ornamenter, deriblant Guds lam (på døren). Døpefonten er firkantet med brutte hjørner og har en medaljong med en kopi av Rafaels Madonna della Sedia. Orgelet er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1973, og de to kirkeklokkene er fra O. Olsen & Søn. På orgelgalleriets brystning er det fem store, dekorerte felt som fra venstre til høyre viser Jesus som barn i tempelet, Mennesker som søker Jesus, Bergprekenen, En lam som bæres til Jesus, og Korsreisingen. Over inngangsdøren under galleriet ses evangelistsymbolene. Det finnes interiørbilder hos Kunsthistorie.com og Wikipedia.

Kirkegården ble innviet den 25. november 1925. Den omfattet da bare ett mål, men er siden utvidet flere ganger. Kirkevangen ble planert i 1968, og kirkegården er omgitt av hvitt stakitt. Nordvest for kirken står en kirkestue som også har bårerom samt diverse fasiliteter. Bygget er tegnet av arkitektfirmaet T. Fjelstad og E. Sølvsberg og ble innviet i 1993.
Leirskogen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lesjaverk kirke

Lesjaverk kirke

På Lesjaverk ble det oppført kirke i forbindelse med jernverket i 1695. Denne kirken ble flyttet til Lesjaskog i 1855 og er nå sognekirke der.

Etter fredningstiden ble tømmergjerdet rundt kirkegården tatt ned og solgt på auksjon, og gravminnene forfalt. Bare noen få gravminner av stein ble igjen, deriblant det over verkseier Reinhold Ziegler (1677–1729). I 1933 begynte man imidlertid med syttendemaigudstjenester på stedet, og arbeid for ny kirke tok til. Kirkegården ble gjeninnviet den 29. september 1941. En gårdsklokke ble midlertidig satt opp i kirkegårdsporten, før det i 1950 ble reist en støpul der to klokker fra Olsen Nauen fikk plass.

Det drøyde noe lenger med kirkebygging. Et par arkitektutkast forble urealisert: Det ene var det innvendinger mot; i det andre tilfellet var finansieringen mangelfull. Ny kirke ble tegnet av arkitektfirmaet Nissen & Brynning (grunnlagt av Henrik Nissen d.y. og Gunnar Brynning, men førstnevnte døde i 1953), og byggmester var Åsmund Nyrnes. Kirken ble oppført fra 1962 (grunnstein nedlagt 25. juni) og innviet den 19. juli 1964 av nylig tiltrådt biskop Alex Johnson. Vi har å gjøre med en laftet langkirke med 120 sitteplasser. Kirken har orgelgalleri over vestinngangen.

Altertavle, prekestol og døpefont i tre er laget av den lokale treskjæreren Otto Sveen. Altertavlen har en Kristus-figur, og også prekestolen har utskårne relieffigurer. Også annet inventar er laget av lokale håndverkere. Orgelet er fra Paul Ott fra 1977. Da det ble installert, ble det tidligere orgelet overført til Sjong seterkapell.

På kirkegården er det tre britiske krigsgraver her. Det ser ut til å være bårerom under kirken.
Lesja kommune hadde tidligere to sogn, men de er slått sammen til ett: Lesja og Lesjaskog.

Fra sørøst
Fra vest
Inngang til bårerom?
Krigsgraver
Minnesmerke
Reinhold Ziegler

Kilder og videre lesning:

  • Otto Østerås: «Lesjaverk kirke — en historisk oversikt», i Årsskrift for Lesja Historielag 1983, s. 38–52
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 607
  • Kirkesøk
  • Ola Storsletten og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet (ARFO, 2008), s. 106–111 (om Lesjaskog kirke)

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lidar kirke

Lidar kirke

Bakgrunn
Lidar er den nordligste av sognekirkene i Øystre Slidre der den står ved Skammestein, under en mil fra Beitostølen. Kirken er relativt ny, men ifølge tradisjonen skal det ha stått en stavkirke på stedet som ble revet rundt 1665. Noe av treskurden herfra skal ha blitt innfelt over inngangen i Hegge stavkirke, og noen materialer skal ha blitt brukt i en port ved Hegge (en port som siden er overtatt av andre) der to klokker fra Lidar ble hengt opp. Altersteinen ble visstnok brukt som dørhelle foran stabburet på Alfstad for siden å bli slått i stykker og brukt i en grunnmur. Norges kirker forteller flere anekdoter knyttet til restene etter gamlekirken.

På 1880-tallet begynte arbeid for gravplass i området. Penger ble bevilget i 1900, 2 1/2 mål tomt ble kjøpt fra Li, og kirkegården ble innviet i 1902. (I jubileumsboken fra 2007 står det at datoen er 5. oktober, mens «Norges kirker» skriver 6. november under henvisning til en jubileumsbok fra 1982.) Initiativ til kirkebygging kom fra Ola K. Alfstad, som ser ut til å ha samlet inn penger bl.a. fra utvandrere. Arbeidet fortsatte under sønnen, bygget ble tegnet av arkitekt Ole Stein, Halldor G. Skattebu var byggmeter, og Lidar kapell ble innviet den 2. desember 1932. Det har vært titulert som kirke siden 1. oktober 1996.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet langkirke: rektangulært skip, polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier og tårn ved inngangen med orgelgalleri innenfor. Det er våpenhus i tårnfoten og et lite bislag utenfor det igjen. Orienteringen er omtrent fra nordvest til sørøst, og kirken har 200 sitteplasser.

Interiør og inventar
Kirken (eller kapellet) var mørkebrun til å begynne med. I 1956 fikk den stående utvendig panel som ble hvitmalt året etter. Innvendig er tømmerveggene bare, men malt. Kirkerommet er nøkternt utsmykket, og de strukturelle elementene (som malte tverrbjelker på tvers av skip og kor) er en vesentlig del av det visuelle inntrykket. Nåværende farger er satt av maleren Ivar Bakken i 1960.

Alteret og altertavlen, som viser Jesus på korset, ble av laget treskjæreren og dikteren Olav Rudi i 1932. Rudi laget ny kristusfigur og malte tavlen i 1955. Alterskranken er laget av Knut Ø. Rudi, som også har gjort utskjæringer på prekestolen (snekret av Halldor Skattebu). Også døpefonten er snekret av Skattebu og har utskjæringer av Knut Ø. Rudi, og det samme gjelder kirkebenkene. Til venstre i koret er en klokkerbenk. Orgelet har tolv stemmer og er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det ble innviet den 25. september 1988. Det gamle orgelet (et snertingdalorgel fra 1901) ble sendt til Eiktunet på Gjøvik. De to kirkeklokkene, fra 1936, er fra Olsen Nauen.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble utvidet i 1920, altså før kirken ble oppført. Senere er den utvidet i 1956 og 1979. Kirkegården omgir kirken helt, og den er inngjerdet med hvitt stakitt. Det finnes en egen rad med barnegraver. Sørøst for kirken ble det i 1982 oppført et kombinert bårehus og servicebygg. Det er tegnet av Ingvar I. Robøle, som også stod for finansieringen og var byggmester, og det er utsmykket av Leif F. Koxsvold. Da kirkegården ble innviet i 1902, stod det en laftet støpul der, men den er siden tatt ned og gjenoppført som hytte på Beitostølen. Det skal også ha vært kirkestall ved kirkegården en gang i tiden. Det kan ellers nevnes at det synes å være en tradisjon med stølsmesser i området om sommeren.

Det ble utgitt et jubileumsskrift i forbindelse med 75-årsjubileet i 2007.

Lidar kirke
Lidar kirke
Lidar kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bøverdal kirke

Bøverdal kirke

Tidligere kirke
For lenge siden stod det en kirke på grunnen til Uppigard Galde, men den ble tatt av flommen, og Bøverdalen var uten kirke i flere hundre år. Omstendighetene rundt denne er drøftet av Jan Brendalsmo (se litteraturliste), og den som vil ha mer kjøtt på benet, kan lese jubileumsboken om Bøverdal kirke.

Kirkebygg
Først på 1860-tallet ble det oppført ny kirke, tegnet av gårdbruker Erik Pedersen Rusten, som var en pådriver for kirkebygging i mange år. Byggmester var Jakob Jonsen Storlien fra Dovre, som hadde med seg et arbeidslag. Grunnmuren ble påbegynt høsten 1862, og kirken ble innviet den 22. august 1864. Det er en åttekantet, laftet kirke med 150 sitteplasser og galleri. Kirken var hvitmalt utvendig, og nåværende farge er fra en restaurering i 1952 (etter planer av Knut Villa). Eldre bilder viser at takrytteren hadde et litt annet utseende tidligere.

Inventar
Rusten tegnet også altertavlen, med den oppstandne og triumferende Kristus, omgitt av engler og med et nattverdsmotiv under. Jo Vesleøygard skar krillskrud rundt bildet samt korbuen. Prekestolen er laget av Jehans Odde fra Garmo. Rusten skar for øvrig også et krusifiks. Det ble senere henlagt på loftet, men ble funnet frem igjen ved restaureringen i 1952. Ved samme restaurering fikk kirken glassmalerier laget av Frøydis Haavardsholm i to av vinduene. Ifølge Norsk kirkeleksikon har kirken en døpefont i tre fra 1964, men det er mulig at årstallet er en trykkfeil. Dåpsfatet ble laget av Reidar Nyrnes i 1979. Orgelet er fra Rieger-Kloss fra 1968, og i 1970 skar Arne Vangen orgelfront i form av et gitter med litt akantus. De to kirkeklokkene er støpt av O. Olsen & Søn i 1864.

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av kirkegården, og har som den akse fra sørvest til nordøst. Sørvest for kirkegården er en kirkegårdsportal. Utenfor denne er en parkeringsplass med et servicebygg på nordsiden, og det er parkering også i nordøst.

Bøverdal kirke
Bøverdal kirke
Bøverdal kirke
Bøverdal kirke
Bøverdal kirke
Bøverdal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Bråstad kirke

Bråstad kirke

Bråstad 1
Bråstad skal ha hatt kirke i middelalderen, men har ikke hatt det hele tiden til i dag. Den første kirken kan ha vært en stavkirke. Kirken eller sognet er nevnt i 1365, 1457 og 1458. Denne kirken lå noen hundre meter lenger sørøst (nærmere Mjøsa) enn dagens kirke, mellom husene på Braastad nordre. I Povel Huitfeldts stifsbok fra 1570-årene omtales Brodstadt Annexa under Vardal (eller «Wardals Hoffuit Kiercke Veedt naffn hoff»). Dette inntrykket bekreftes av Jens Nilssøn i en visitasrapport fra 1594 der Brastad sies å være anneks til Hougs kircke (altså Vardal). I 1620 omtales «dett øffre tagh» i forbindelse med tjærebreding. Betyr det at det var en stavkirke med hevet midtparti?

Bråstad 2
Ifølge bygdeboken ble denne kirken avløst av en ny kirke i 1664, åpenbart en tømmerkirke, en langkirke med takrytter. Utskjæringer på en portal fra denne bekrefter årstallet, og det finnes også en skildring i forbindelse med besiktigelsen i etterkant. Taket var spontekket, og kirken stod uten bordkledning en stund, trolig til en gang mellom 1675 og 1686. Prekestolen skal ha blitt overført fra gamlekirken, men trengte ny oppgang med dør i den forbindelse. Sakristi ble oppført nord for koret i 1694. Dette ser ut til å ha vært en enkel kirke der det innimellom ble meldt om mangler og slitasje. Tidlig på 1800-tallet ble annekssognene Hunn og Bråstad slått sammen, og i 1821 ble ny Hunn kirke oppført. Året etter ble Bråstadkirken revet.

Bråstad 3
Arbeid for dagens Bråstad kirke tok til under krigen, da et gavebrev til grunnkapital ble gitt av folkene på Braastad nordre. Grunn til kirke og gravplass ved Kastad gård ble gitt av Sverre Braastad. Kirken ble tegnet av arkitekt Per Nordan, og Bråstad kapell, som det da var, ble innviet den 29. desember 1963 av biskop Kristian Schjelderup. I dag tituleres bygget som kirke.

Vi har å gjøre med en liten langkirke i tre som ifølge Gjøvik kirkelige fellesråd har 140 sitteplasser. Det er en liten takrytter på mønet nær vestenden. Kirken har orgelgalleri over vestinngangen, og i øst åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv, og koret er omgitt av rom som formodentlig er sakristier.

Altertavlen er et glassmaleri av Victor Sparre fra 1975. Prekestolen er like gammel som kirken, mens døpefonten er overtatt fra Hunn gamle kirke, som ble revet i 1881 etter at Gjøvik kirke stod klar. Den ene kirkeklokken er fra Olsen Nauen. 13. april 2008 ble et “nytt” orgel innviet i kirken. Det er opprinnelig fra 1963, men er blitt restaurert av Ole Christian Schrøder og har fått nye piper, ny mekanikk og ny fasade.

Det er urnelund ved kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden