Stikkord: kirke

kirke

Syvde kirke

Syvde kirke

Bakgrunn
Syvdes første kirke var en stavkirke av ukjent alder og utseende ved gården Myklebust. Den var viet til Olav den hellige, og den er omtalt i Aslak Bolts jordebok. Syvde tilhørte Volda prestegjeld etter reformasjonen og hadde gudstjeneste hver tredje helligdag. Gamlekirken skal ha hatt et alterskap med to dører, og i 1677 fikk den prekestol fra Ulstein kirke. Som andre kirker gikk den på auksjon på 1720-tallet, og den hadde en rekke private eiere i det drøye århundret som fulgte. Tidlig på 1800-tallet ble viste kirken tegn på «brøstfeldigheter», og i 1836–37 ble ny kirke oppført ved gården Vik. Den ble innviet av prosten den 13. november 1837, utsatt med en dag på grunn av uvær.

Kirken var i privat eie til den kom på kommunens hender ved årsskiftet 1869/1870. Siden loven om kirker og kirkegårder kom i 1851, hadde det vært klart at kirken måtte utvides, og dette ble gjennomført i 1870-71. Et skilt på kirken sier da også «Bygd 1871». Skipet ble gjort fem alner bredere og målte i alt ca. 11 meter, mens koret beholdt sin bredde. Skipet ble også gjort to alner høyere. Sognepresten i Volda stod i egenskap av fungerende prost for innvielsen. I 1907 ble så skipet utvidet med fire meter i lengden, og kirken fikk nytt vesttårn og våpenhus med det karakteristiske inngangspartiet med tre dører. Vindfløyen på spiret bærer årstallet 1907. Dagens sakristitilbygg er fra 1950-årene. Kirken ble restaurert i 1971, og spiret ble reparert i 1988. Også sommeren 2014 ble det utført vedlikeholdsarbeider ved kirken.

Syvde kirke

Kirkebygg
Syvde kirke fremstår som en laftet langkirke i nygotikk/sveitserstil. Den har smalere/lavere og rett avsluttet kor og enda mindre sakristitilbygg øst for dette igjen. Antall sitteplasser sies å ha vært 378 i begynnelsen, medregnet galleriet. Kirkeleksikonet opererer med 392 plasser, men dette kan ha blitt redusert siden pga. brannforskrifter.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv. Korskillet har form av lave ballustrader. Inventaret er for det meste fra 1871, men et par helgenfigurer på korveggen (Hellig-Olav og — antar man — Margareta) er muligens fra 1400-tallet. Disse var overmalt, men ble restaurert tidlig på 1900-tallet.

Rammen til altertavlen ble laget av Rasmus og Arne Nordal i 1871. Tavlen hadde først et gyllent kors, men i 1910 malte Daniel Lade, som kort tid etter utvandret til Amerika, et bilde av Kristus med fremstrakte hender. Teksten over bildet lyder: «Den som kommer til mig, vil jeg ingenlunde støde ud.» (Joh 6, 37) Øverste del av tavlen stammer fra Olavskirken.

Prekestolen står i korbuens høyre (søndre) kant. Kirken fikk orgel i 1909. Det ble i 1969 byttet ut med et 13 stemmers orgel fra Paul Ott. Den gamle kirkeklokken ble støpt om til en større klokke av Olsen Nauen i 1936. Kirkesøk avbilder også døpefonten.

Vestfronten
Oppussing i 2014
Bårehus/servicebygg?

Kirkegård og omgivelser
Kirken står ganske langt nordvest på kirkegården, som er utvidet flere ganger. Sørvest for kirken er et delvis nedsenket bygg som ser ut til å være bårehus og servicebygg. En bauta over to sjømenn som omkom under krigen, ble avduket i 1952. Også den gamle kirkegården er viet, ifølge et hefte om kirken, som forteller at en steintrapp som stod foran stavkirken, fortsatt er å se på stedet.

Syvde kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tresfjord kirke

Tresfjord kirke
Bakgrunn
Tresfjord har hatt kirke siden middelalderen, uten at man vet når den første ble oppført. I 1690 ble det oppført en tømret korskirke. Den ble solgt på kirkeauksjonen, og ble i 1782 kjøpt av lokale bønder — også det på auksjon. Den lå noe vest for den nåværende kirken, og den var i dårlig stand og dessuten for liten i en tid med befolkningsøkning. Selv om det var trange tider etter napoleonskrigene, ble det besluttet å bygge ny kirke, og Erik Kroken var byggmester. Byggingen kom i gang i 1825, og kirken ble innviet den 17. juni 1828. (Den er siden omfattende reparert/restaurert bl.a. i 1927–29 og 2006–08. Før sistnevnte ble kirken stabilisert med stålstag.)

Kirkebygg
Tresfjord kirke er en åttekantet, laftet kirke med 220 sitteplasser (ifølge Kirkesøk, mens eldre kilder opererer med 270). Selve åttekantdelen er noe uttrukket, og det er våpenhus i vest og kor og sakristi i øst samt takrytter midt på taket.

Interiør og inventar
Om kirken utvendig ligner på en rekke andre i sitt slag, er utsmykningen og inventaret rikere enn i mang en landsens kirke. Her får vi et møte mellom empire og norsk folkekunst — noe nytt, noe overført fra tidligere kirke. Ikke lenge etter at kirken var ferdig, ble den malt innvendig av den svenske omreisende maleren Levin og østlendingen Østen Torp. Sistnevnte står bak akantusranker og blomster på nordveggen, mens Levin malte sørveggen med klassiske urnemotiver og hoder. (Ifølge billedtekstene på Kunsthistorie.com forholder det seg omvendt, men dette strider også mot jubileumsboken om Tresfjord kirke, og det virker mindre sannsynlig gitt Norges akantustradisjon, samtidig som en utlending godt kan tenkes å utføre det som er tidens mote.) Frisene ble malt på papir før det hele ble limt opp på veggene.

På korskillet henger en rekke malerier, hvorav tre (som viser korsfestelsen, Moses og Aron) stammer fra en tidligere altertavle og det ene (som viser nedtagelsen fra korset) er malt av Østen Torp. Over midtgangen er Karl Johans kongemonogram, og de fire midtmastene under tårnet har marmorert maling. Speifyllingene på galleribrystningen i vest har bilder av urner med blomster.

Koret er relativt dypt — og nestent katolsk, gitt at korskillet er så markant. Midt i kortaket er det malt en sol med «Jahve» skrevet på hebraisk.

Prekestolen, som er overført fra gamlekirken, står i skipet, men har oppgang fra koret. Stolen er i renessansestil og ble laget av Erik Skeidsvoll i 1687. Den er et praktstykke med portalmotiver og evangelistbilder med symboler. Over prekestolen henger det såkalte Tresfjordantemensalet, som er et av få slike alterfrontaler fra middelalderen som fortsatt er å finne i kirker her til lands.

Altertavlen er hovedsakelig skåret av Iver Knutsen Åsgjerdet, med sidevinger (i en litt annen stil) skåret av Sjur Iversen Skjegstad. Bildene, som viser korsfestelsen og Jesu dåp, er malt av Levin. Nederst utenpå korsfestelsesbildet er det festet noen figurer fra et nattverdstablå, trolig fra en tidligere altertavle. Fra denne antas også andre små figurer som er hengt opp rundt omkring i kirken, å stamme.

Døpefonten av tre er ifølge jubileumsboken fra gamlekirken. En ny ble laget i 1904, men den gamle kom i bruk igjen i 1930.

Først i 1921 fikk kirken orgel, visstnok et tysk sådan. Dagens Vestre-orgel er fra 1977 og har 14 stemmer. De to kirkeklokkene ble støpt ved Fabrikken ved Nidelven i 1856.

Flere inventargjenstander kunne nevnes. En rekke av disse er å se på bilder i oppslaget på Kunsthistorie.com.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården har åpenbart blitt utvidet, og det nordligste området er bare delvis tatt i bruk. Nordøst for parkeringsplassen står en kirkestue fra 2006, og nærmere kirken står en lang, smal bygning som kan tenkes å være driftsbygning/redskapshus/servicebygg.

175-årsjubileum ble feiret i 2003. Det var bispevisitas i Vestnes i mars 2016. Menighetsbladet kan leses her.

Tresfjord kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ulstein kirke

Ulstein kirke
Bakgrunn
Dagens Ulstein kirke står i Ulsteinvik sentrum, men tidligere var kirkestedet ved Ulstein gård, et par kilometer lenger nordvest. Den første kirken var en steinkirke fra 1100-tallet som var hvitkalket utvendig og innvendig. Rundt 1660 ble denne langkirken utvidet med deler av tre: en korsarm i sør og et våpenhus i nord. Hovedinngangen ble da lagt til nord, mens den gamle vestportalen ble gjenmurt.

Denne kirken fikk omfattende skader da den ble truffet av lynet 30. oktober 1847. I stedet ble det like ved siden av oppført en ny åttekantet kirke i tre etter tegninger av sogneprest Hans Nicolai Wraamann. Den stod ferdig på senhøsten 1848 og ble innviet den 13. mai 1849. Denne kirken ble flyttet til dagens kirkested i 1878 og utvidet med kor. Gjeninnvielsen skjedde den 27. oktober 1878. Kirken ble satt i stand og utsmykket i 1914. Sakristiet ble utvidet i 1961 og våpenhuset i 1968. I 1971 ble kirken restaurert og tømmerveggene avdekket. I dag anses kirken som for liten (den har 400 sitteplasser, ifølge Kirkesøk), og det har vært diskutert forskjellige utvidelsesmuligheter. Det ser faktisk ut til at det er besluttet å bygge ny kirke på samme tomt.

Ulstein kirke

Kirkebygg
Ulstein kirke er en laftet kirke der skipet er åttekantet, mens forskjellige andre deler er hengt på i øst og vest, dvs. kor og sakristi i øst (sørøst) og våpenhus i vest (nordvest). Kirken er hvitmalt utvendig. Innvendig er selve laftetømmeret bart, mens det finnes staffering i blått og grønt, og benkene er røde. Det er orgelgalleri like innenfor inngangen, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Koret åpner seg mot skipet in sin fulle bredde, og korskillet har form av lave ballustrader.

Inventar
Dagens altertavle ble malt av sogneprest Christensen i 1912 og har en kopi av Adolph Tidemands populære alterbilde «Oppstandelsen» i Bragernes kirke. Tavlen ble restaurert til påsken i 2010. I tillegg finnes en altertavle som ifølge kirkeleksikonet er fra middelalderen og ble overmalt i 1701. Prekestolen i tre er fra 1878. Den står i koråpningens sørkant (til høyre) og har oppgang fra koret. Døpefonten i tre er ifølge kirkeleksikonet fra 1695.

Kirken har et 16 stemmers orgel som ble bygget av Paul Ott i 1977. De to kirkeklokkene er fra 1854 og 1872, støpt — om jeg har forstått kirkeleksikonet rett — av hhv. J.E. Becker og Christian Christensen. For øvrig har kirken noe gammelt kirkesølv.

Kirkegård

Kirkegård
Kirken er omgitt av kirkegården, der det blant annet finnes minnesmerker over krigsofre og omkomne på havet. Kirkegården er relativt full, og til avløsning er det anlagt kirkegård ved Osnes, som også er relativt full.

Krigsminnesmerke
Minnesmerke over omkomne på havet
Minnesmerke over omkomne på havet
Minnesmerke over omkomne på havet

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vanylven kirke

Vanylven kirke
Bakgrunn
Den gamle hovedkirken i Vanylven var Sankt Jetmund kirke på Åheim, en steinkirke fra midten av 1100-tallet. Dagens St. Jetmund kirke er imidlertid en rekonstruksjon som ble innviet i 1957. Gamlekirken var liten og falleferdig, og ble avløst av dagens kirke på Slagnes i 1863 etter at det i en årrekke hadde vært stridigheter om hva man skulle gjøre: utvide eller bygge nytt, bygge i tre eller stein, bygge på Åheim eller Slagnes. Sistnevnte er omtrent midt i sognet, og det var begrenset med utvidelsesmuligheter på den gamle kirketomten. Etter at dagens kirke ble oppført, ble gamlekirken revet og noe av steinen derfra brukt i nye bygninger.

Kirkebygg
Vanylven kirke ble tegnet av Georg Bull, og samme tegninger er senere benyttet til Davik kirke, som riktignok er en trekirke. Ansvarlige for oppføringen var murmester Bork og tømmermester Lars Barstad. Byggingen var fullført høsten 1863, og en rekke inventargjenstander ble overført fra gamlekirken. Den nye kirken ble innviet den 21. februar 1864.

Vanylven kirke

Vanylven kirke er en langkirke i stein med 320 sitteplasser, ifølge Kirkesøk. Kor og skip er i samme bygningskropp. Det er en takrytter av tre på mønet nær inngangen i vest (eller sørvest) og sakristi i motsatt ende av bygget (det nåværende er fra 1959 og inneholder både prestesakristi og dåpsventerom). I kjelleren under sakristiet er det bårerom og toalett. Da kirken var ny, var det strid om hvordan kirkestolene skulle fordeles. I første omgang ble de fordelt etter rang (gårdenes jordeskyld), men i 1897 kom en lov som gjorde slutt på den slags ordninger. I dag er kirkerommet møblert med jærstoler. Kirken har vært pusset opp en rekke ganger, f.eks. i 1904, 1915, i 1930-årene, frem mot hundreårsjubileet og i 1998.

Interiør og inventar
Det er ved inngangen i sørvest, og korgulvet er to trinn høyere enn skipets gulv. Korskillet har form av en lav balustrade på hver side av midtgangen. Den gamle altertavlen og prekestolen er åpenbart tilbakeført til Jetmundskirken på Åram, og nye er laget til Vanylven kirke, uten at undersøkt litteratur sier all verden om det. Det ser ut til at den nåværende altertavlen kom på plass til hundreårsjubileet, og det er vel ikke urimelig å anta at det samme gjelder for prekestolen, som står inntil sørveggen ved korskillet. Døpefontens alder og opphav er ukjent for undertegnede.

Kirken fikk sitt første orgel — eller rettere sagt harmonium — høsten 1873. Det sies at dette var i spinkleste laget, og det var utslitt omkring 1905. Da kjøpte man etter ny pengeinnsamling inn et Olsen & Jørgensen–orgel som fortsatt står på vestgalleriet. Dette ble innviet i 1908. NRK fortalte i 2010 at man tok i bruk trekkspill i kirken da det var vanskelig å få tak i ny organist.

Kirkeklokken fra gamlekirken ble opprinnelig overført til den nye kirken, men fikk sprekker i 1892. Året etter kjøpte man en ny klokke fra Heyerdahl & co i Kristiania der malmen fra gamleklokken inngikk i prisen. NRK har lydopptak av den.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården omgir kirken, men er ikke spesielt stor. En minnestein over lokale krigsofre ble avduket i 1948. Nordvest for kirken står et servicebygg.

Vanylven kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vartdal kirke

Vartdal kirke

Bakgrunn
Vartdalsstrand var tidligere en del av Ulstein kommune før stedet ble egen kommune i 1895 for så å bli innlemmet i Ørsta kommune (sammen med Hjørundfjord) i 1964. Kirkemessig sognet stedet til Hareid, dit man også måtte for å begrave de døde samt ved dåp og konfirmasjon. Etter at et båtlag på vei til kirke kullseilte 2. juledag 1841, vokste det frem krav om egen kirke på stedet. Da det på 1870-tallet lå an til nybygging på Hareid, vant også vartdalsstrandingene frem i sin sak og fikk sognet delt, samtidig som det ble gitt tillatelse til å bygge ny kirke. (I 1900 ble Vartdal overført til det nyutskilte Ørsta prestegjeld.) Det later til at en bronsealdergravrøys på Nøre-Vartdal ble ryddet før kirken ble oppført.

Kirkebygg
Til Vartdal kirke er det tatt utgangspunkt i H.E. Schirmers og Wilhelm von Hannos tegninger til Ørsta kirke, men byggmester Knut L. Stokkeland nedskalerte tegningene noe. Tårnet er litt forskjellig fra det i Ørsta, og også enkelte detaljer innvendig skiller de to kirkene fra hverandre. Byggetillatelse ble gitt i mai 1876, og det tok bare litt over fem måneder å bygge kirken (skjønt det er mulig at grunnmuren var satt opp før byggetillatelsen ble gitt), og branntakst ble holdt i oktober. Innviet ble imidlertid kirken først den 8. april 1877, som var første søndag etter påske. Allerede i 1879 måtte den repareres etter en kraftig storm i området i mars det året. Siden er den reparert eller restaurert flere ganger. I 1938 ble det gjort om på koret, ikke minst innvendig, og sakristiområdet ble utvidet. Ifølge kirkeleksikonet ble kirken påbygget i 1964, uten at undertegnede har funnet noe om det andre steder. Våpenhuset ble imidlertid utvidet med bekvemmeligheter til hundreårsjubileet. 125-årsjubileum ble feiret i 2001.

Vartdal kirke er en langkirke av tre med vesttårn (muligens takrytter). Øst (eller øst-nordøst) for skipet har den et rett avsluttet kor med sakristitilbygg på sørsiden. 360 sitteplasser (ifølge Kirkesøk) er altså noe mindre enn for Ørsta kirke.

Interiør
Inne i kirken er det orgelgalleri i vest, og korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv. Koråpningen er tredelt med rundbuer, hvorav den midtre er størst. Oppgangen til prekestolen er gjennom den søndre buen.

Peson i Vartdal kyrkje
Kinsarvik i Vartdal kyrkje

Inventar
I altertavlen fra 1876 var det opprinnelig bare et kors, men i 1907 malte Lars Kinsarvik en kopi av alterbildet i Johanneskirken i Bergen. Sitatet under er hentet fra Mark 1, 35. I Johanneskirken lyder det: «Og aarle, der det endnu var ganske mørkt, stod han op, og gik ud og gik hen til et øde Sted og bad der.» I Vartdal står dette på nynorsk: «Og um Morgonen lenge fyre Dag stod han upp og gjekk ut og burt til ein Øydestad og bad der.» Denne tavlen henger nå på sørveggen. Nåværende alterbilde viser korsfestelsen og og ble malt av Jonas Peson i 1938. Peson dekket alle veggflatene i koret samt fondveggen i skipet med malerier fra Jesu liv.

Prekestolen og døpefonten er begge i tre og på alder med kirken. Nytt dåpsfat kom til i 1908. Prekestolens fyllinger med rosemaling og bibelmotiver (utført av Johan Haddal i 1927) ble dekket over med plater ved restaureringen i 1938, men er siden avdekket igjen.

Kirken har hatt orgler fra Torkildsen (1914 eller 1915) og Vestre orgelfabrikk (1961). Sistnevnte ble ved bispevisitasen i 2010 opplyst å være i dårlig stand, og det ble arbeidet for nytt orgel med innsamling av midler. Et 19 stemmers orgel bygget av Dietrich Johannes Buder ble innviet (se også her) den 19. april 2015.

Ifølge kirkeleksikonet har kirken en stålklokke fra Vickers, Sons & Company i Sheffield fra 1874, skjønt ifølge Ørstavik er årstallet 1872.

Kirkegård
Kirkegården ble ferdig litt i etterkant av kirkeinnvielsen, og muren ble forhøyet flere år etterpå. Kirkegården, som strekker seg ned mot sjøen nord og vest for kirken, ble utvidet i 1900, 1914 og 1952. Etter at sjøen gravet ut deler av kirkegården under ekstremværet Dagmar, ble det satt opp en vernemur. Det står et lite skur øst for kirken samt et lite hus ved parkeringsplassen.

Sognepresten i Vartdal har tjenestebolig i Hovdebygda.

Det utgis ikke eget kirkeblad for Ørsta, men aktiviteter bekjentgjøres i lokalavisen Møre-Nytt.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vike kirke

Vike kirke

Vike kirke ble tegnet av Olav Solheim og innviet i 1970. Derom er kildene enige. Ifølge Kulturnett Møre og Romsdal er den oppført i betong og limtre, mens bokmålsversjonen av Wikipedia oppgir murstein som byggemateriale. Mønsteret i veggene på bildene hos Kirkesøk kan tyde på at det dreier seg om teglstein (skjønt oppløsningen gjør det vanskelig å avgjøre med sikkerhet), og kirken sies der å være bygget i «mur». Limtre gjelder formodentlig takkonstruksjonen.

Selve kirkebygget er en langkirke med nokså bratt saltak som går nokså langt ned. Et par meter til, og vi ville ha kalt det naustform. I rett vinkel på dette står en annen fløy, og vi aner at det dreier seg om en arbeidskirke. Klokketårnet er frittstående, som en 1900-tallsvariant av den tradisjonelle støpulen. Lenger øst på kirkegården står en trebygning som formodentlig er bårehus eller redskapshus.

I kirkesalen er det orgelgalleri i vest. Korgulvet er hevet et lite trinn i forhold til skipets gulv, omtrent som et podium. På østveggen er det to høye, smale vinduer med glassmalerier og et kors under. Prekestolen er avbildet i korets sørkant på et bilde hos Kirkesøk, men det kan tenkes at den er flyttbar. Kirkeleksikonet daterer det sentrale inventaret (glassmaleriene og korset på fondveggen, prekestolen, døpefonten og orgelet) til 1970 som kirken, mens klokkene skal være eldre: den ene støpt av Arndt Hedemark i 1783 og omtales gjerne som Futeklokka, den andre er fra 1922.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Volda kirke

Volda kirke

Bakgrunn
Volda (eller Halkjelsvik) har vært kirkested siden rundt 1200, uten at man synes å vite nøyaktig når den første kirken ble oppført. Prestegården («Œyrum prestgarðenom j Valld») er omtalt den 7. desember 1338, og presten er omtalt den 3. mai 1385, idet det fortelles at han skulle møte herøypresten på Ørsta kirkegård for å treffe beslutning i et jordkjøp: «…sændæ Biærnæ Simvnr son prestr i Hærœyghvm Einær Eirikson prestr i Hællkiæls viik Þorkiæls son q. g. ok sinæ meer vilivm ider kvnnigt gera at…» «Halkelsuiks kirkio sokn» er omtalt i Aslak Bolts jordebok (ca. 1432). I Reformatsen (1589) fortelles det at «Woldens gieldt» omfatter fem kirker som betjenes av tre prester. Foruten hovedkirken i Volda dreier det seg om Ørsta, Syvde, Vanylven og Hjørundfjord.

Stavkirke
Eldste kjente kirke på stedet var en stavkirke. Den ble reparert og påbygget mange ganger og hadde form av en korskirke da den ble revet i forbindelse med oppføring av ny kirke i 1858. I utgangspunktet var det en langkirke. Det sies at skipet skal ha vært 35 alner langt og 16 alner bredt, mens koret skal ha målt 8 alner ganger 11 alner. Det såkalte «krosshuset på Ulvestad» ble revet i 1551 og materialene brukt til å utvide stavkirken i Volda, visstnok med en tverrarm mot sør. Så skal nordre tverrarm («Nykirken») ha kommet til rundt hundre år senere. (Detaljene skildres litt forskjellig i forskjellige bøker når det gjelder sør/nord og hva som ble betegnet som Nykirken.) Lorentz Dietrichson forteller at en innberetning fra 1709 omtaler kirken som «en stor, fuldkommen stavbygning i korsform med smukt, «nyt» taarn, der altså maa være opsat omkring 1700.» I 1722 skal kirken så ha blitt omtalt som en stor kirke bygget i korsform og med tårn og våpenhus. Videre siterer Dietrichson fra Hans Strøms Søndmørs Beskrivelse: «Voldens Kirke […] er opbygt af Staver i Form af et Kors, og derhos temmelig stor…» Det fremgår at kirken er blitt forlenget med sakristi. Kirken skal ha fått nytt tårn (formodentlig takrytter) i 1795 etter at den var kjøpt tilbake fra privat eie, og i 1797 ble kirken malt innvendig av en Webiørn Maler fra Hallingdal.

Det mest kjente (og eneste?) bildet av stavkirken som sirkulerer, er malt av Ranveig Alvestad Halkjelsvik i etterhånd, ukjent på hvilket grunnlag. Det er gjengitt på en serieprodusert tallerken som er å finne på mang en vegg i lokalområdet.

Om interiør og inventar sier Strøm: «Indredning […] bestaaer mestendeels af Fyrre, som dog til Deels er ziiret med Billedhugger-Arbeid; men Prædikestolen bestaaer af Eeg, og er ei aleene bekostet, men og udarbeidet, af den i Billedhugger-Kunsten heel kyndige Herr Maths Clausøn Skaaning, som i forrige Seculo var Sogne-Præst her på Stedet. Paa Alteret ligger en hviid Marmor-Steen, ikkun een Spand lang, og i Bredde et Par Tværfingre kortere, hvilken uden Tvivl bør henføres til de saa kaldte Altaria portatilla eller Olcula pacis, om hvis Beskaffenhed forhen er mældet ved Harams Kirkes Beskrivelse.»

Hva er så bevart av inventar som har vært å finne i stavkirken? I de kulturhistoriske samlingene ved Universitetsmuseet i Bergen (tidligere Bergens museum) finner vi et alterfrontale og en eiketrekiste. Et blyglassvindu er å finne ved Austefjord museum. Andre gjenstander ble overført til den nye kirken og gikk tapt i brann i 1929. Det gjelder blant annet altertavlen (gitt til kirken i 1664), som var montert oppå en nyere del i tømmerkirken. Den gamle tavlen (skåret av Kristoffer Kile) hadde skriftsitat og krufiks i midtfeltene. Også et epitafium og en prekestol ble overført og gikk tapt.

Volda gamle kirke
Volda gamle kirke

Tømmerkirke
Som i mange andre tilfeller var det kirkeloven av 1851, som krevde at 30 % av menigheten skulle ha plass i kirken på én gang, som ble stavkirkens bane. Det ble vurdert slik at kirken ikke kunne utvides mer. Ny kirke ble tegnet av Chr.H. Grosch. Det fortelles at han i utgangspunktet tegnet en langkirke, og at det drøyde med å få tegningene. Da ble det purret på arkitekten, og de fikk ham med det samme til å tegne om til korskirke. Rivingen av stavkirken begynte den 1. juni, og byggmester for tømmerkirken var Ole Løkken fra Nordfjord. Vigslingen skjedde første søndag i advent. Kirken ble bordkledd utvendig i 1860. Dette var en av landets største trekirker med 970 sitteplasser, skjønt det sies at 3000 var innenfor ved innvielsen.

Kirken ble påtent og brant ned allerede natt til 7. april 1929. Med den forsvant også en anselig mengde gammelt inventar. Mens man ventet på at ny kirke ble klar, ble bedehuset brukt som interimskirke.

Volda kirke
Volda kirke
Volda kirke

Dagens kirke
I utgangspunktet var man innstilt på å bygge opp igjen en kopi av kirken som brant, men en avisartikkel av Hugo Lous Mohr utløste en diskusjon om hva slags kirke man ville ha, og det endte med at Arnstein Arneberg tegnet en steinkirke som ble innviet den 1. mai 1932. Det er en korskirke som opprinnelig hadde 800 sitteplasser, mens man i dag regner med rundt 500 (ifølge Volda kommune, som knytter dette til brannvernforskrifter; de fleste kilder ellers opererer fortsatt med 800). Det ser ut til at kirken er bygget rundt et skall av armert betong, slik flere av Arnebergs kirker er, og den er forblendet med stein, slik at det utenfra ligner en mer tradisjonell steinmur. Innvendig minner hvelvingen noe om parabelformede hvelvinger som i f.eks. Ullensaker kirke, men er kanskje noe spissere — et nikk til nygotikken?

Interiør og inventar
Selve innredningen av kirken er endret noe opp gjennom årene. Etterhvert som man følte behov for flere rom og annen funksjonalitet, ble det planlagt å grave ut kjeller under kirken. Siden kirken står på middelaldergrunn og muligens har gamle graver under seg, ville det imidlertid bli kostbart og tidkrevende å foreta de nødvendige utgravninger. I stedet har man valgt (blant annet) å ommøblere i selve kirken. Et par benkerader foran er fjernet for å gi bedre plass ved konserter, og det er også fjernet en rad bakerst. I 2002 ble det fjernet benker i nordre tverrskip, noe som imidlertid vakte reaksjoner. Sakristiene er rustet opp (dåpssakristiet i 2003 og prestesakristiet i 2006), og det er nærmest innredet kirketorg under orgelgalleriet ved inngangen. Kirken har fått bekvemmeligheter ved inngangspartiet. Kirkekonsulenten diskuterer utviklingsmuligheter i innredningen.

Selv om det formelt dreier seg om en korskirke, har kirkerommet mer preg av langkirke. Man må nærmest være i de relativt korte tverrarmene (eller i det minste langt foran) for i det hele tatt å tenke korskirketanken, skjønt apsis på sørsiden er ganske påfallende — særlig utenfra. Korgulvet er hevet hele fem trinn over resten av kirkens gulv, hvilket gir koret et preg av sceneområde. Det er også korskille på begge sider av trappen. Prekestolen er i korbuens høyrekant, mens døpefonten står inne i koret. Som så ofte i kirkesammenheng har Arneberg engasjert seg helt på detaljnivå i innredningen, noe som har bidratt til å gi et slags helhetspreg til tross for senere endringer. Prekestol, døpefont, alter, alterring og korgitter ble fremstilt ved Volda Trevare, og Arne Kinsarvik stod for treskjærerarbeidet.

Alterbilde
Prekestol
Døpefont

Hugo Lous Mohr har malt hele fondveggen i koret i et av sine tidligste samarbeidsprosjekter med arkitekt Arneberg. Arbeidet ble utført høsten 1932, mens kirken altså ble innviet i mai. Som i mange slike har utsmykningen en blond, nordisk kristusskikkelse som blikkfang (i form av sjangerbildet Kristus in mandorla). Digitalt fortalt lanserer denne utsmykningen som kandidat til første nordiske kristusskikkelse. Mohrs hovedkonkurrent i så måte, hans læremester Henrik Sørensen, utsmykket Linköping domkirke like etterpå og visstnok ikke påvirket av Mohr, skjønt det blir kanskje et definisjonsspørsmål av mer akademisk interesse. Rundt omkring den store kristusskikkelsen er andre bilder fra Kristi lidelseshistorie. Nederst er tilsynelatende fire nisjer med evangelistfigurer, men det er et synsbedrag, for det dreier seg om malerier, dette også. Selv om freskoarbeidet i Volda ble utført før det i Oslo domkirke, har undertegnede ikke hørt om tilsvarende avskallingsproblemer som ved sistnevnte.

Orgelgalleri

Orgelet har 31 stemmer og ble opprinnelig bygget av Furtwängler & Hammer i 1931. Undertegnede kjenner ikke orgelets reparasjonshistorie, men det ble meldt i 2022 at kirken trenger et nytt orgel. Det finnes også et kororgel fra 2009. Klokkene er støpt av O. Olsen & Søn.

Vestfra
Krigsminnesmerke vest for kirken

Kirkegård og omgivelser
Det er kirkegård rundt kirken, men begravelser i dag skjer ved Leirshaugen nærmere Rotevatnet. Prestegården er rundt en kilometer fra kirken.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Voll kirke

Voll kirke
Bakgrunn
Voll sogn (i Måndalen i Rauma kommune) utgjorde sammen med Eid et eget prestegjeld fra 1862 til 1970. Før og etter dette har sognet tilhørt Grytten prestegjeld. I våre dager er prestegjeldene i prinsippet utfaset, og sognet er organisert under Rauma kirkelige fellesråd, som dekker det tidligere prestegjeldet.

Voll har hatt kirke siden middelalderen, og den er omtalt (som «Walla kirkio») i Aslak Bolts jordebok. Det ble oppført ny kirke på dagens kirkested i 1674. Den ble revet da dagens kirke ble oppført, og interiøret ble for en stor del spredt på bygda. Altertavlen (skåret av Jakob Sørensen Giskegaard i 1780) er imidlertid å finne i Bergens museum, og det finnes saker på Romsdalsmuseet og i dagens kirke.

Voll kirke

Kirkebygg
Dagens Voll kirke ble tegnet av Gabriel Smith og oppført i 1893–96. Det er en laftet korskirke med 290 sitteplasser. Orienteringen er fra sørvest til nordøst. Det er tårn og våpenhus ved inngangen i sørvest, skipet er som vanlig rektangulært, og koret er polygonalt avsluttet og omgitt av polygonale sakristier. Det er et trappehus (formodentlig) på hver side av tårnet. Kirken ble restaurert i 1964.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri innenfor inngangen. Søylerader gir kirken nesten et treskipet preg, og rommet framviser sin tids typiske nygotikk / sveitserstil. Korgulvet er hevet et par trinn over skipets gulv. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde.

Mot koret
Foto: Max Ingar Mørk, fra Kulturminnebilder.no

Altertavlen er på alder med kirken og har et Getsemane-bilde som sies å være laget etter en skisse av Even Ulving. Også prekestolen (til høyre i koråpningen) og døpefonten er på alder med kirken.

Orgelet er opprinnelig fra 1840, da det ble brukt i Mandal kirke. Det er bygget av Peter Adolph Albrechtsen og ble restaurert til hundreårsjubileet, og det sies flere steder å være det eldste spillbare kirkeorgelet i landet. Det finnes et opptak med det.

Kirkeklokken fra 1833 ble ifølge Lokalhistoriewiki overført til dagens kirke. Den skal ha blitt sendt til omstøping i 1933. Kirkeleksikonet daterer imidlertid dagens klokke til 1925.

Kirkegård og omgivelser
Kirken står lengst sørøst på kirkegården, inntil fylkesvei 171. Nordvest for kirken er et servicebygg. På sørsiden av kirken er et krigsminnesmerke over en som døde i kamphandlinger på Dombås i aprildagene 1940.

Voll kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Volsdalen kirke

Volsdalen kirke

Bakgrunn
Volsdalen prestegjeld ble ustkilt fra Ålesund i 1965. Området ligger like øst for Ålesund sentrum, og kirken ligger mellom Borgundveien og E136. Det var arkitektkonkurranse allerede i 1957. Den ble vunnet av Leif Olav Moen, men byggingen ble utsatt pga. manglende finansiering. Et meninghetshus med interimskirke ble vigslet i 1964. På 1970-tallet satte byggmester og sjømannsprest Bjørn Siem fart i sakene. Arkitekten omarbeidet tegningene for å få ned kostnadene, og mye dugnadsarbeid ble utført. Kirken ble innviet 19. mai 1974.

Kirkebygg
Volsdalen kirke er en langkirke i tre med bratt, skifertekket saltak. Kirken er nesten naustformet, men har vinduer under takskjegget. Antallet sitteplasser oppgis til 500. Kirken er ikke spesielt oppsiktsvekkende i det ytre, men innvendig har den dels svært fargesterk utsmykning, utført av Frans Widerberg og med finansiering fra Kjell Holm.

Interiør og inventar
Orienteringen er motsattt av det tradisjonelle: Her er alteret i vest. Kirken har orgelgalleri ved inngangen i øst. Før man kommer så langt, har man passert gjennom glassdører, og det er skulpturer i montre på begge sider av inngangen. Korpartiet er hevet et par små trinn over resten av kirkegulvet, men det er ikke noe korskille. Døpefont (av altaskifer) og lysglobe er plassert nede hos menigheten. Selve alteret er av stein. Den enkle prekestolen (eller lesepulten) er byggmesterens verk.

Kirkerom
Kirkerom. Foto: GangerRolf, fra Wikimedia Commons.

Widerbergs utsmykning har kommet til over en årrekke (mer om den hos NRK). Det dreier seg om bilder og glassmalerier. Opprinnelig ble det laget et triptykon med tre enkeltstående bilder som viste Jesu dåp, inntoget i Jerusalem og engelen og kvinnen ved Jesu grav. Siden kom en fjorten meter høy glasspalte med bilder opp til taket bak alteret, med ferdigstilling i 1991. I 1993 utsmykket Widerberg vinduene i nordveggen med glassmalerier der glassbitene er limt på glasset under. i 2009 ble utsmykkingen komplettert ved at alterbildene ble plassert på siden av glasspalten, og et nytt bilde helt til venstre (Madonna med barn) gjorde det hele symmetrisk.

Kirken sies å ha et 25 stemmers Vestre-orgel fra 1976 samt et 4 stemmers orgelpositiv fra Marcussen & Søn fra 1985. De to kirkeklokkene (Olsen Nauen, 1974) henger i en støpul utenfor kirken.

Omgivelser
Det er ikke kirkegård ved kirken, men området rundt er parkmessig behandlet.

Volsdalen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vågstranda kirke

Vågstranda kirke

Bakgrunn
Vågstranda sognet fra gammelt av til Veøy og fikk egen kirke i Veøy prestegjeld i 1870. Denne ble tegnet og oppført av byggmester G. Olsen i trondheim. (Kulturminnesøk og Kirkesøk krediterer også J.W. Nordan, ukjent på hvilket grunnlag.) Kirken ble først laftet i Trondheim og så merket, tatt ned og gjenoppført på Vågstranda.

Kirkebygg
Vågstranda kirke er en laftet langkirke med vesttårn. Det rett avsluttede koret har samme bredde som skipet og har sakristi(er) i den østre forlengelsen. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 200. Kirken er pusset opp en rekke ganger og ble omfattende restaurert i fobindelse med hundreårsjubileet i 1970. Da fikk den sakristitilbygget i øst, og ved samme anledning ble sognet overført fra Veøy prestegjeld til Grytten prestegjeld. Noen år tidligere, i 1964, var denne delen av tidligere Veøy kommune blitt en del av den nye Rauma kommune. Den 1. januar 2021 ble Vågstranda overført til Vestnes kommune.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri i vest, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Koråpningen er utpreget nygotisk med spissbuer: en hovedbue med to mindre buer utenfor. Utenfor disse igjen er det i utgangspunktet lettvegger ut til langveggene, men prekestolen har oppgang gjennom den søndre av disse.

Altertavlen er malt av Eilert Balle Lund fra Trondheim. Den består av tre bilder — som et triptykon, men trolig ikke lukkbart. Hovedbildet ser ut til å forestille himmelfarten. Døpefonten er av tre.

Et harmonium fra 1923 ble i 1973 byttet ut med et seks stemmers orgel fra Vestre orgelfabrikk. Kirkeklokken (1870) er støpt av Christian Christensen i Bolsøy.

Kirkegård
På kirkegården står et bårehus fra 1961.

Annet
Kirkebøkene kan studeres her.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden