Stikkord: kirke

kirke

Mo kirke (Nord-Odal)

Mo kirke

Bakgrunn
I tettstedet Mo i Nord-Odal, ca. 8 km øst for kommunesenteret Sand, har det stått kirke siden middelalderen. Det gamle kirkestedet ved Stormoen søndre (gnr. 43), litt lenger sør, var i bruk til dagens kirke stod klar ved Stormoen nordre (gnr./bnr. 48/83).

Den tidligere kirken var viet til erkeengelen Mikael og stammet kanskje fra 1200-tallet. Den er omtalt i biskop Eysteins jordebok (1394) og Jens Nilssøns visitasskildringer (1597). Undertegnede har imidlertid ikke kommet over noen spesielt detaljert beskrivelse av kirken. Fra denne kirken er prekestol og altertavle bevart på Norsk folkemuseum. Den gamle kirkegården er restaurert, og det holdes friluftsgudstjeneste der hver sommer.

Kirkebygg
Den nåværende kirken ble tegnet av Christian H. Grosch, som også står bak en rekke andre åttekantkirker. Kirken ble oppført i 1862–64 og innviet den 6. desember 1864. (Vindfløyen bærer årstallet 1863, hvilket formodentlig betyr at kirken kom under tak det året.) Foruten den sentrale åttekantdelen er kirken forlenget østover med kor og sakristi og vestover med våpenhus. Antallet sitteplasser oppgis til 500 i kirkeleksikonet. Kirken ble restaurert i 1931 og 1978.

Mo kirke
Gravkapell
Kirgsminnesmerke

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri innenfor inngangen i vest. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Korbuen er tredelt.

Den nygotiske altertavlen er fra 1880 og har en kopi av Adolph Tidemands alterbilde Jesu dåp (fra Trefoldighetskirken i Oslo). Omrammingen er laget av tvillingbrødrene Gudbrand og Bernt Morterud. Prekestolen er avbildet på Kirkesøk, og det ser også ut til å være en liten lesepult fremme ved korbuen.

Kirkegård og omgivelser
Nordvest for kirken står et gravkapell fra 1931, og på parkeringsplassen vest for kirken står et servicebygg. På kirkegården står ellers et minnesmerke over lokale krigsofre (som falt i trefninger andre steder).

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Narbuvoll kirke

Narbuvoll kirke

Narbuvoll kirke i Os kommune er Nord-Østerdals eneste steinkirke. Det dreier seg om en langkirke med vesttårn tegnet av Chr.H. Grosch. Kirken ble bygget på grunn gitt av Engebret Mikkelsen Østigård (eller Ingebret Mikkelsen Narbuvoll, som det står på et skilt ved kirken; han døde halvannen måned etter innvielsen), og byggmester var Knut Skancke. Kapellet (som det da var) ble innviet to dager etter Os kirke, den 2. oktober 1862. Før et sidegalleri ble revet, hadde kirken rundt 200 plasser. I dag har den rundt 150.

Narbuvoll kirke
Narbuvoll kirke
Narbuvoll kirke

Kirken ble omfattende pusset opp til hundreårsjubileet i 1962. Det ble også utført utvendige arbeider på 1970-tallet og innvendig på 1980-tallet, og i 2010 ble det blant annet installert automatisk ringeanlegg (fra Olsen Nauen) og lukeåpnere, slik det fortelles i menighetsbladet. Dette skjedde i forkant av 150-årsjubileet i 2012, da det ble utgitt jubileumsbok. For øvrig ble det ugitt slike skrifter også i 1962 og 1987.

Interiør og inventar
Koråpningen er spissbuet, og det er et rundt vindu på korets fondvegg, bak og over altertavlen. Alterbildet (fra 1865) ble malt av John Johnsen Osgjelten og viser den korsfestede Kristus, med Maria sittende i sorg ved korset og en hærskare av engler i bakgrunnen. Under bildet står følgende tekst: «Fader, i din Haand overgir jeg min Aand» (salme 31, 6). Tavlen ble gitt av Ingeborg Holden.

Kirkerom
Altertavle
Prekestol
Lesepult
Døpefont
Orgelgalleri

Prekestolen (til høyre for koråpningen) har åttekantet grunnform og rektangulære fyllinger med dekorativt mønster. Døpefonten står like ved siden av prekestolen og har form som et bord der kummen utgjør en fordypning. Den er utført av Høs-Knut og ble skjenket av lensmann Jon Skogstad. På motsatt side av koråpningen er en lesepult og i skipets nordøstre hjørne en lukket benk.

Det er orgelgalleri over inngangen i vest. Et harmonium ble tatt i bruk i kirken i 1906 og befinner seg nå i den gamle skolen i Tufsingdalen. I 1912 overtok Narbuvoll orgelet fra Os kirke, uten at det fremgår klart av litteraturen hva som ble gjort for å sette det i stand. Orgelet viste klare svakheter under krigen, og i 1949 anskaffet man et lite orgel som erstatning. Dette viste imidlertid seg lite egnet til formålet og ble lite brukt. På midten av 1960-tallet ble det solgt, og man gikk i gang med å få restaurert gamleorgelet. Etter problemer med restauratøren fikk man tilbake orgelet i ubrukelig stand og endte opp med å selge det til J.H. Jørgensen, som bygget nytt orgel til Narbuvoll. Det ble installert i 1974, uten at nærmere detaljer fremgår av undersøkt litteratur. (Gamleorgelet ble senere etter noe om og men kjøpt tilbake til Os kirke, der det aldri ble brukt etter innvielseskonserten i 1981.)

Kirken sies i jubileumsheftet å ha to kirkeklokker, hvorav den ene ble gitt av Rasmus Holden (som også bidro til driftsbudsjettet). Det fortelles at den ene klokken sprakk da en finne ble begravet, og at de pårørende måtte bidra til innkjøp av ny klokke.

Kirkegården på sørsiden
Vestportal
Kirkegården på nordsiden

Kirkegård
Kirkegården er omgitt av steinmur med hvitt plankegjerde oppå, og mellom gravene finnes både bjerk og gran. Det fortelles at det nord for kirken i gamle dager fantes en vintergrav der det var mulig å nedsenke inntil fire kister midlertidig, noe som kunne være nødvendig i en tid med dårligere graveredskaper. Den ble siste gang brukt vinteren 1917–18 og er siden fylt igjen, men i 1995 ble den øverste delen gjort synlig igjen. Ved parkeringsplassen ble det i 1983–87 ble det oppført et kombinert kontorbygg / redskapshus / servicebygg med torvtak.

Kirken er normalt åpen for besøkende et par måneder hver sommer.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nes kirke

Nes kirke

Nes kirke (Ringsaker, Hedmark) skal ha avløst en stavkirke fra 1000-tallet og antas å ha vært oppført like før 1250. Den er bygget av kalkstein i en slags anglo-normannisk gotikk og var opprinnelig en enskipet kirke (altså langkirke), men ble utvidet til korskirke rundt 1700: Nordre korsarm ble fullført i 1697 og den søndre i 1704. Det skal ha blitt brukt stein fra domkirkeruinene på Hamar til denne utvidelsen. Kirken hadde visstnok ikke tårn i begynnelsen, men vindfløyen fra det nedbrente spiret etter en senere brann viste årstallet 1608. Kirken har vært utsatt for mange herjinger, så som brann i 1663, 1770 (lynnedslag) og 1888 (uhell med glo under reparasjonsarbeid) og storflom i Mjøsa i 1789, 1808, 1827, 1860, 1927 og 1995. Det sies at man under Storofsen i 1789 kunne ro over kirkegårdsmuren, at brudepar ble viet i båt, og at kirketjeneren druknet i gravkjelleren. Kirken ble omfattende restaurert i 1961–64 etter planer av Bjarne Hvoslef. Den har tårn i vest og sakristi(er) på nordsiden av koret.

Nes kirke
Nes kirke
Nes kirke

Ved brannen i 1888 gikk både altertavle, prekestol og orgel tapt, men kirkesølv og noe annet inventar ble reddet. Kirken ble gjenoppbygget i nygotisk stil etter tegninger av den svenske kunstmaleren Törner (formodentlig Carl-Erik Törner), og gotiske vinduer ble satt inn overalt. Senere ble kirken pusset opp i 1933, og det var en større ombygging i 1962–64. Mange av de spissbuede vinduene ble erstattet med rundbuede, noe vi ser merker etter i muren fortsatt, men spissbuede vinduer er beholdt i sakristiet, i korets østvegg og i tårnet. Dagens interiør stammer fra sistnevnte anledning. Det ble også gjort om på takhimling mm., og det ble laget nytt orgelgalleri i nordre korsarm istedenfor vestre. Tårnfoten har våpenhusfunksjoner, men er ikke skilt fra selve kirkerommet med murer. I stedet markeres skillet med et forheng. Antallet plasser i kirken oppgis til 320 på Kirkesøk.

Kirkegårdsport
Spor etter endringer
Sett fra Helgøya

To av kirkens altertavler har gått med i branner. Etter gjenoppbyggingen i 1889 tok man i bruk en to meter høy kristusfigur av gips utført av Mathias Skeibrok istedenfor altertavle. Først stod figuren på alteret, så på en sokkel bak det. I 1963 ble den plassert i våpenhuset. I stedet brukes et nakent kors på alteret. Korveggen bak alteret har tre spissbuede vinduer med farget glass.

Alterparti
Kristusfigur
Prekestol
Døpefont
Skriftestol
Orgelgalleri

Prekestolen ble byttet ut i 1963. Den nåværende har åttekantet grunnform og himling, med fyllinger på stolen og oppgangen, blant annet med evangelistfigurer (samt duen for Den hellige ånd under himlingen).

Døpefonten ble laget av Lars Pinnerud i 1732 og har som mange 1700-tallsdøpefonter form av en guttefigur som bærer kummen, visstnok etter modell av døpefonten i Stange kirke, som var laget av Pinneruds storebror Erik Kolstrup. Pinnerud har også laget skriftestolen (eller bispestolen) i koret.

Annet inventar kunne nevnes, men vi skal nøye oss med å fastslå at de to kirkeklokkene er tyske: Den største ble støpt i Hildesheim i 1890, den minste i Meiningen i 1879. Orgelet har 22 stemmer og er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1963. Det står altså på nordgalleriet, men spillepulten står nede på kirkegulvet. For øvrig henvises til litteraturen.

Kilder og videre lesning:

  • Egil Enemo og Trond Røhnebæk (red.): Kirker i Ringsaker (Brøttum, Furnes, Nes, Ringsaker og Veldre historielag, 1995), s. 37-42 (v/Gunhild Kolstad)
  • Anne-Marit Bækkevold og Nils Røhnebæk: Kirkene på Nes (Skolehefte utgitt i 1992)
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 637
  • Nes kirke (flyveblad tilgjengelig lokalt)
  • Kirkesøk

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordre Osen gamle kirke

Nordre Osen gamle kirke

Bakgrunn
Nordre Osen gamle kirke er en særpreget kirke — og nærmest for et museum fra 1700-tallet å regne. Den ble bygget i bureisingstiden i det som da var et nytt bosettingsområde, og den har beholdt sitt særpreg. Da det ble besluttet å bygge en ny kirke (som ble innviet i 1923), ble det kjempet hardt mot riving av den gamle kirken, som ble fredet og fikk stå urørt nord for den nye. Den har ikke en gang innlagt elektrisitet.

Kirkebygg
Kirken ble innviet den 12. oktober 1777. Den er laftet, med rødmalt panel (og hvitt på hjørnene) på utsiden og med bare stokker som til og med er umalt, innvendig. Formelt er det en korskirke, men proporsjonene og romløsningene er uvanlige. Kirken er høyreist i forhold til bredden, og tverrskipsarmene er korte og brede. Vestre korsarm er i realiteten bare en forlengelse innover i tårnfoten, og også vestgalleriet er for det meste i tårnfoten, med benker ordnet nærmest i amfiform og uten orgel, som det aldri har vært her. Gallerier strekker seg også over tverrarmene. Det er sakristi i den østre forlengelsen og et lite våpenhus (eller bislag) vest for tårnet. Det meste av kirken har bratt saltak, mens tårnet har pyramidetak. Kirken har bare 150 plasser.

Interiør og inventar
Kirkerommet er nøkternt, og de gamle benkene står der fremdeles — med gårdsnavn på dørene og nummererte avlukker. Dette stammer fra 1803 og røper at det var rangforskjeller selv i et slikt nybyggersamfunn.

Altertavlen og prekestolen (begge i bruskbarokk) skal være fra 1674. Ifølge mange oppslag ble de skåret av totningen Laurits Larsen i 1674 til St. Michaelskirken i Stor-Elvdal. Dette betviles av Ingar J. Bjørnstad, som skriver om Stor-Elvdal-kirkene og påpeker at hovedkirken tross alt fikk ny altertavle bare 69 år senere, og Arnfinn Engen hevder i Norsk biografisk leksikon at det er Johannes Skraastad som har skåret disse inventargjenstandene. Det samme synes bekreftet av Hans-Jacob Dahl, som har skrevet om Skraastads altertavler. Disse inventargjenstandene skal fra 1743 ha blitt brukt i Åmot kirke før de ble gitt i gave til Osen. Døpefonten var ny i 1777, i likhet med en av kirkeklokkene. Den andre klokken er fra 1900. I sakristiet er det en etter forholdene stor alterring der presten tok imot grupper til skrifte.

Kirkegård og omgivelser
Det kan se ut til at kirkegården er utvidet sørover fra gamlekirken mot nykirken. Det er beholdt et skille mellom gammel og ny del, selv om begravelser tydeligvis finner sted i begge delene av kirkegården. Gamlekirken brukes fortsatt til olsokgudstjeneste, brylluper og skoleavslutninger. Et stykke nord for kirken står et krigsminnesmerke (til minne om kampene mot Sverige under napoleonskrigene).

Kilder og videre lesning:


(Kartmarkøren er på den nye kirken.)

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordre Osen nye kirke

Nordre Osen nye kirke

Bakgrunn, kirkebygg
Kirken ved Nordre Osen ble etterhvert for liten, og den var kald og trekkfull. Det verserte forskjellige planer om å utvide og oppgradere den, men det ble til slutt besluttet å bygge ny kirke. Den ble tegnet av Ivar Viehe-Næss, som var født i Osen, men holdt til i Chicago. Kirken er en laftet langkirke med asymmetrisk plassert vesttårn med våpenhus ved siden av. I øst er et polygonalt avsluttet kor, og det er sakristier på hver side av østenden av skipet. Nytt på den tiden — og visstnok et amerikansk innslag — var at kirken hadde en underetasje, som i dag rommer forsamlingssal, kjøkken, toaletter og bårerom, sistnevnte med nedgang i øst under koret. Kirken ble innviet den 24. august 1923. Den hadde opprinnelig 286 plasser i skipet og 60 på gallerier før orgelet ble satt inn. I dag sies den å ha ca. 315 plasser.

Inventar
Altertavlen ble laget av Maria Vigeland og fremstiller bebudelsen. Prekestolen i tre og døpefonten i kleberstein er også på alder med kirken. Døpefonten ble laget av Karsten Liberg. De to klokkene er støpt av O. Olsen & Søn. Kirken overtok i 1935 et Olsen & Jørgensen-orgel fra 1921 fra Nordstrand kirke. Det var lenge dårlig, men er blitt restaurert og nyinnviet.

Kirkegård
Det sies at kirkegården ikke var helt ferdigstilt ved innvielsen av kirken. Den nye delen av kirkegårdsområdet mellom de to kirkene ble innviet den 15. juni 1930. Det går an å søke på gravlagte på kirkegården.

Nordre Osen nye kirke
Nordre Osen nye kirke
Inngang til bårerom
Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordre Trysil kirke

Nordre Trysil kirke

Jordet, knapt halvannen mil nord for kommunesenteret Innbygda, har Trysils nyeste kirke. Den ligger i et område i skogen like ved tettstedet med adkomst fra fylkesvei 215. Her ble det anlagt kirkegård i 1992 med et klokketårn der kirken nå står. Klokketårnet er siden flyttet til urnelunden, og stedet har fått den kirken vi nå ser, som ble innviet av biskop Rosemarie Köhn den 26. november 2000. (Likevel opplyses det at grunnsteinsnedleggelsen var 3. september og byggeperioden 7,5 måneder, så det er mulig at innvielsen skjedde før ferdigstillelsen.) Arkitekt var Anders Gunnestad fra Hamar, og Nymoen og Joten Bygg i Engerdal var entreprenør. Kirken har 210 plasser og orgelgalleri i vest. Det er også eget rom for dåpsbarn i vest.

Undertegnede har ikke studert kirken innvendig, men følgende opplyses på et informasjonsoppslag utenfor kirken: Østveggen er utsmykket av Dag Trygve Hansen fra Søre Osen. Døpefonten og sokkelen i alterbordet er laget av granitt fra Rømolia i Nordre Trysil. Lesepulten og bordet i bønnealteret er laget av Oddbjørn Johansen fra Slettås. Keramikk til bønnealteret er laget av Ørnulf Bast og messehagel og sidetekstiler av Vera Woll Godahl. Orgelet (Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, 1965) kommer fra Øvre Vang kirke og er restaurert av Lars Leeteng fra Ljørdalen. Og slik kunne vi fortsette å ramse opp inventar som er besørget av lokale enkeltpersoner og foreninger.

Det finnes en rekke interiørbilder på kirkens Facebook-side.

Nordre Trysil kirke
Mot støpulen
Støpul i skogen

Gravplassen ble som nevnt innviet før kirken. Den ble prosjektert av landskapsarkitekt Per Anders Rundfloen og strekker seg vestover fra kirken, med urnelund og støpul helt i vest.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Nordskogbygda kirke

Nordskogbygda kirke

Bakgrunn
I 1869 ble det besluttet å oppføre kirke i Nordskogbygda nordøst for Elverum. Grunn ble gitt av Iver Nederberg ved Nederberg gård (stavet Nedreberg hos Statens kartverk), og samme gård har senere avgitt grunn til utvidelse av kirkegården. Kirken ble tegnet av Otto Schønheyder, byggmester var Günther Schüssler, og bygget ble innviet som Nederberg kapell den 19. november 1873. Det ble fra 1963 kalt Nordskogbygda kapell og i våre dager altså Nordskogbygda kirke.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i tre med 250 sitteplasser. Den ser ut til å være laget over samme lest som Sørskogbygda kirke (samtidig og av samme arkitekt), men er litt mindre. Kirken ble restaurert under ledelse av Rolf Prag i 1963. Prag er kjent for sin «innlandsfunkis», så kanskje er det han som står bak inngangspartiet? Kirken har i alle fall tårn ved inngangen i sørvest, rektangulært skip og polygonalt avsluttet kor. Til venstre (nordvest) for koret er et sakristi.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri innenfor inngangen. Kirkerommet har flat himling, og korgulvet er hevet et trinn over skipets gulv. Koråpningen er rektangulær, og det er korskille i form av høye gittere på hver side av midtgangen. I midten av koråpningen henger et krusifiks. Skipets vegger har brystpanel.

Altertavlen er malt av Olaf Hagen i kopi etter Adolph Tidemands populære alterbilde Oppstandelsen i Bragernes kirke. Prekestolen er til venstre for koråpningen og har oppgang gjennom korveggen. Døpefonten i tre er ifølge kirkeleksikonet fra 1963 og ble tegnet av av Rolf Prag.

Ifølge kirkeleksikonet har kirken et pipeorgel (uspesifisert) fra 1863 som ble restaurert i 1985. Norsk orgelregister vet imidlertid å fortelle at et August Nielsen-orgel fra 1886 ble avløst av et orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1989. I 2008 ble det meldt om problemer med det, uten at undertegnede vet hva som eventuelt er gjort med saken. De to kirkeklokkene ble støpt av Ole Skierbak i 1872.

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Øst for kirken står et gravkapell av tre som ble innviet i 1946.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Oppegård kapell

Oppegård kapell

Oppegård kapell ligger langt inne i skogen i Løten kommune, et stykke sørøst for Rokosjøen. Det er et enetasjes trehus med kor som ble innviet til kirkebruk i 1886. Det har 70 sitteplasser. I likhet med Oset kapell ble kapellet ved Oppegård også brukt som skolestue til Oppegård skole stod ferdig i 1919. Huset har også fungert som samlingssted for grenda, og det ble restaurert i 1986.

Altertavlen forestiller Jesus i Getsemane, og som ved Oset er det billedtepper på skråveggene som omgir altertavlen, det ene identisk med et bildet i Oset kapell. Døpefonten i tre er fra 1886 og er laget av Anna Lindstad. Ifølge kirkeleksikonet har kapellet et harmonium fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal.

Det er ikke kirkegård her.

Kilder:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Oppstad kirke

Oppstad kirke

Oppstad 1
Oppstad kirke er i den nordlige delen av Sør-Odal kommune, like ved elven Oppstadåa, som fører vannet fra Storsjøen ut i Glomma. Som så mange andre kirkesteder i området går Oppstad tilbake til lenge før den nåværende kirken, i dette tilfellet til 1200-tallet, da det skal ha stått en liten stavkirke her. Den var viet til st. Hallvard.

Oppstad 2
Denne kirken skal ha brent, men noe årstall for dette kjenner man ikke. Kirke nummer to (som etter reformasjonen var anneks til Strøm) ble i 1634 rapportert å være forfallen, og det ble oppført en tømret korskirke. Denne kirken ble oppført på svært kort tid, og arbeidet var muligens ikke helt bra. I alle fall ble kirken stående bare en nitti års tid, men tårnet ble beholdt da dagens kirke ble oppført.

Dagens kirke
Dagens kirke på Oppstad ble oppført i 1725 (bare et par år etter den store kirkeauksjonen), men har altså vesttårn fra 1634. Det er en laftet korskirke med ca. 200 sitteplasser. Det er kor i østre korsarm, og det finnes også sakristi. Kirken har stående panel utvendig, mens laftetømmeret er synlig inne i kirken. Tømmerveggene er dekorert med påmalte akantusranker. På 1780-tallet ble det konstatert at tårnet lutet mot øst, og det måtte repareres. Ellers ble kirken lite vedlikeholdt i lang tid, blant annet fordi prestegjeldet ble delt og det var uenighet om hvem som hadde ansvar for slikt. Etter at kommunen overtok på midten av 1800-tallet, ble det imidlertid mer orden i sakene. Nye kirker ble oppført ved Strøm og Ullern, og det var egentlig meningen at Oppstad kirke skulle rives. I stedet ble den omfattende satt i stand i 1875 under ledelse av Günther Schüssler. Innerveggene fikk panel, og kirken fikk et nygotisk preg idet gammelt inventar ble skiftet ut. På 1930-tallet ble interiøret tilbakeført mot opprinnelig utseende, panel ble fjernet og gammelt inventar ble tatt i bruk igjen. Interiøret ble frisket opp i 1950, da Finn Krafft fargerestaurerte veggdekorasjonene.

Inventar
I 1875 fikk kirken en enkelt alterkors. I 1880-årene kom det på plass en nygotisk altertavle med https://res.cloudinary.com/kirkesok/image/upload/w_700/v1545264073/041900101/69D27609B2C16E8D6305E808E3C07E31.jpg av Adolph Tidemands alterbilde Jesu dåp fra Trefoldighetskirken i Kristiania. Den ble byttet ut i 1940 og henger nå til høyre for koråpningen. Dagens altertavle er laget av Dagfin Werenskiold og kan sammenlignes med en naivistisk billedbok. Jesus er avbildet i midtfeltet, og på hver side er to felt av samme størrelse som er inndelt i mindre bilder.

Renessanseprekestolen tidfestes til 1635. Den ble skiftet ut i 1875, men hentet ned fra kirkeloftet og tatt i bruk igjen i 1935. Den ble da satt opp av Gunnerius Ruud og malt av Halfdan Davidsen, og det fortelles i jubileumsboken at arbeidet ikke ble utført antikvarisk korrekt. I stedet ble nye fyllinger satt inn, blant annet med et bilde av Hans Nielsen Hauge.

Klebersteinsdøpefonten er omtalt i forbindelse med kirken på 1300-tallet. Den ble altså stuet bort i 1875, men er tatt i bruk igjen. Messingfatet er omtalt i en inventarliste fra 1600-tallet.

Et krusifiks fra middelalderen ble satt i stand i Riksantikvarens verksted og kom på plass i kirken igjen i 1953.

Det ser ut til at det første orgelet som ble brukt i kirken, var et husorgel som muligens ble lånt. I 1896 fikk kirken et harmonium. Det tålte ikke klimaet i kirken, og ble etterhvert ubrukelig. I 1968 ble det innkjøpt et 11 stemmers orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Dette ble etterhvert i dårlig stand, og i 2010 ble det avløst av et digitalt kisteorgel.

Det sies at kirkeklokken ble omstøpt av Anders Skierbakk (Elverum) i 1855. (Klokkestøperens navn staves på forskjellige måter forskjellige steder.)

Kirkegård og omgivelser
Kirken er omgitt av sin kirkegård. Det foregikk en gang i tiden arbeid for å få oppført gravkapell, men i stedet ble bårerom innredet i kjelleren. Det ser ut til å være redskapsrom ut mot veien. Øst for kirken står Almuestua, som er blitt flyttet et par ganger.

Oppstad gård er omtalt som prestegård i biskop Eysteins jordebok. Fra 1739 var den regnet som kapellangård. Ved delingen av Odal prestegjeld ble Oppstad en stund liggende i Nord-Odal, der Sand var hovedkirke. I 1828 flyttet sognepresten til Nedre Sand (og byttet plass med beboreren der). Rundt 1830 ble grensene justert, slik at Oppstad kirke med rundt 2/3 av det gamle sognets areal tilfalt Sør-Odal, mens den nordlige delen ble fordelt mellom Sand og Mo. I 1880 ble Nordre Nust tatt i bruk som kapellangård, og dette varte til 1973.

Oppstad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Oset kapell

Oset kapell

Oset kapell er omgitt av Rokosjøen camping på tre sider. Det er et enetasjes trehus som ligger på nordøstsiden av Rokosjøen i Løten kommune. Noen kilometer lenger sør ligger Rokoberget kirkeruin, men det er ikke snakk om en kontinuerlig tradisjon, for middelalderkirken ble nedlagt lenge før det nye kapellet ble tatt i bruk.

Kapellet holder til i et hus som ble flyttet hit i 1875 og brukt som skole. I 1885 ble det bygget et kor etter tegninger fra ingeniør Søborg, og bygget ble vigslet samme år. Skolebruken opphørte i 1918, men hovedsalen, som kunne stenges av fra koret, ble brukt til verdslige møter inntil det ble bygget grendehus på 1980-tallet.

Kapellet har 70 plasser. Det har en døpefont i tre fra 1894 samt et harmonium. Altertavlen ble malt av Selma Andersen og innviet 2. pinsedag 1934. Motivet er Jesus på korset. På skråveggene på hver side av altertavlen ser det ut til å henge to knyttede billedtepper. Det sies at døpefonten kan ha kommet fra Løten kirke og muligens er fra begynnelsen av 1800-tallet, men fargene er nyere.

Det er ikke kirkegård på stedet, men området er inngjerdet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden