Stikkord: kirke

kirke

Hof kirke

Hof kirke

Bakgrunn
Hof (hvis navn henspiller på et gammelt gudehov) utgjør sørlige del av det som nå er Åsnes kommune i Solør, med kirkested på vestsiden av Glomma, skjønt Glomma endret faktisk løp i området omkring 1450: Tidligere lå kirkestedet på østsiden. Det later til at Hof-området hadde en langt viktigere betydning som lokalt sentrum i tidligere tider. Da omfattet Hof kommune (eller formannskapsdistrikt) det som nå er Åsnes og Våler. Åsnes (en del av nåværende) med Våler ble utskilt fra Hof i 1848, Våler ble utskilt fra Åsnes i 1854, og i 1963 ble Hof innlemmet i Åsnes igjen.

Tidligere kirker
Det er dermed ikke overraskende at det har vært kirke i området i lang tid, og dagens kirke er den tredje i rekken. Minst. Den avløste en eldre kirke, som ble revet i 1861, da den nye kirken stod klar (Riksantikvaren sier 1858). Denne var viet til sankt Olav og har tradisjonelt vært betegnet som Hof stavkirke, men det er ikke enighet om at betegnelsen er berettiget. Før Olavskirken ble tatt ned, var folk fra Fortidsminneforeningen på stedet og tegnet plansjer av den. Kirken var korsformet og hadde stor grunnflate og bjelkespenn for en stavkirke, ifølge jubileumsboken fra 1985. Boken fra 2010 opplyser at den hadde firkantede stolper som hvilte på stein. Kirken var for øvrig blitt forlenget, utvidet og reparert, blant annet med en laftet del vestover.

Dørblad fra vestportalen
Portalplanker
Dørblad fra portal II

Roar Hauglid antar at den olavskirken som ble revet i 1861, neppe var særlig eldre enn fra rundt 1600, men at den hadde fått overført portaler (fra tidlig 1200-tall?) fra en tidligere kirke. Både dørblad (vestportal) og portalplanker (vestportal og en annen portal omtalt som portal II) skal være kappet ved overføring til den nyere kirken. Disse restene oppbevares i Universitetets oldsaksamling. At det har vært kirke på stedet i middelalderen, kan neppe bestrides. Det finnes omtale både i Biskop Eysteins jordebok og hos Jens Nilssøn. To altertavler og to prekestoler ble tatt vare på og lagt på loftet, mens andre materialer ble solgt på auksjon, slik det var vanlig. I tillegg til kirkene på Hof var det tidligere også en kirke på Kirkemo (eller bare Mo). Dette kirkestedet antas å være noe yngre enn Hof og lå i sin tid på motsatt side av Glomma.

Dagens kirkebygg
Hofskirken stod nødvendigvis ikke på nøyaktig samme sted, men ikke så langt unna. Det var strid om plasseringen av den nye kirken. Landhandler Hans Simonsen ville ha den nye kirken oppført ved Kvisler, der han hadde landhandel. Etter en strid som varte i flere år, nektet han å godta nederlaget og lot seg begrave på en egen kirkegård ved Kvisler sammen med et par andre. Disse gravene kan fortsatt ses på stedet. Det ble besluttet å oppføre den nye kirken i stein. Den ble tegnet av Chr.H. Grosch og minner av ytre fremtoning relativt mye om den nesten samtidige Strøm kirke i Sør-Odal (tegnet av H.E. Schirmer). Murmester Schøyen bearbeidet Grosch’ tegninger og stod for byggingen, som ble påbegynt i 1858 (et tall som står i tegl over vestportalen samt på vindfløyen i spiret). Kirken ble innviet den 17. oktober 1860. Vi har å gjøre med en korskirke i tegl med ca. 375 sitteplasser. Opprinnelig skal den ha hatt rundt 625, hvorav 145 på galleriene, men galleriene ble fjernet i 1954–55.

Hof kirke
Hof kirke 4
Gravkapell

Inventar
Altertavlen som nå er i bruk, er overtatt fra Hofskirken og ble skåret av Lars Pinnerud rundt 1740. I hovedfeltene ser vi nattverden og korsfestelsen (med Maria og Johannes) og øverst den tronende Kristus. Fra gamlekirken hadde man også en tavle skåret av Johannes Skraastad i 1686, men det sies at den var for skrøpelig til å restaureres og tas i bruk, og det later til at det bare er rester igjen av den. Før Pinnerud-tavlen kom i bruk, hadde man et alterbilde malt av i 1885 Christen Brun i kopi etter Adolph Tidemands bilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Skiftet skjedde ved en restaurering i 1954–55, og da ble Tidemand-kopien hengt på nordskipets østvegg.

Også prekestolen er skåret av Pinnerud rundt 1740. Den er rund (tønneformet) og har himling og akantusutskjæringer. Den har enkelte likhetstrekk med den prekestolen som gikk med i brannen i Veldre kirke. På himlingen ser vi Kristian VIs kongemonogram. Stolen ble malt av Ole Rude først i 1754. (Den andre prekestolen fra Hofskirken er nå å finne i Hof Finnskog kirke.)

Døpefonten i kleberstein er fra 1200-tallet. Den hadde tidligere et kobberfat, men i 1941 fikk kirken døpefat og mugge i sølv i gave, begge to fremstilt av David Andersen i Oslo.

Kirken har hatt flere orgler (se Norsk orgelregister). I begynnelsen overførte man orgelet fra Olavskirken, som antas å ha vært fra ca. 1800. Det var ikke godt, men ble brukt også i den nye kirken helt til 1897, da et nytt orgel fra Olsen & Jørgensen ble innviet 1. juledag. Dagens orgel (innviet 6. mai 1984) er bygget ved Johannes Menzel Orgelbyggeri i Sverige, som samtidig bygget orgel til Arneberg kirke. Orgelet står på galleriet i vest og ble restaurert av Ryde & Berg i 2014.

De to klokkene er overført fra gamlekirken. Den ene ble omstøpt i 1728, mens den største skal være støpt i Nederland, men den bærer ingen innskrift. Gamlekirken hadde tre klokker, og det antas at den minste (fra 1694) ble gitt til misjonen på Madagaskar da nykirken ble bygget. Blant annet gammelt inventar kan nevnes et skap fra 1500/1600-tallet, en lysekrone i messing fra 1723, en gammel messehagel, en gammel bibel og noen våpenskjold (i våpenhuset), hvorav det ene bærer årstallet 1730.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av et gjerde, og det finnes et gravkapell i tegl nord for kirken. Det ble oppført i 1918 etter en gave fra gårdbruker Gustav Kirkemo. Kapellet ble restaurert i 1959 etter tegninger av arkitekt Asbjørn Stein. Det ble restaurert igjen på slutten av 1990-tallet og ser ut til å brukes nærmest som kirkestue. Under oppussing av kirken til jubileet fant kirkelige handlinger sted her. Hof prestegård ligger på sørsiden av bygdeveien. Den ble fredet i 1991 og er ifølge jubileumsboken fra 2010 solgt, skjønt det er mulig det gjelder drengstua og gårdsbruket. OVFs oppslag gir i alle fall inntrykk av at hovedbygningen fortsatt er i OVFs eie.

Som mange andre steder er det her meldt om behov for oppussing. Det gjelder både selve bygget og gamle gjenstander som prekestolen og altertavlen. Igangsetting av oppussing er dokumentert i jubileumsboken, men det later ikke til at den ble helt ferdig til 150-årsjubileet i 2010. I oppussingsperioden ble kirkelige handlinger flyttet til gravkapellet og Arneberg kirke.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Hof Finnskog kirke

Hof Finnskog kirke

Hof Finnskog kirke er en arbeidskirke i tre fra 1953, en langkirke med takrytter. Den har galleri og 100 sitteplasser. Kirken ble tegnet av Riksarkitekten (nå: Statsbygg) og avløste i sin tid Dulpetorpet kapell fra 1877 (en ombygget skolebygning).

Dulpetorpet kapell
Koret i Dulpetorpet kapell

Altertavlen, fra 1953, er laget ved Husfliden i Oslo. Den har et kristusmonogram og greske kors brodert i gull. Prekestolen har tidligere vært brukt i Hof stavkirke (revet i 1861 da nåværende Hof kirke stod klar) og sies å være fra før 1650. Den er i renessansestil og har himling. Rundt stolen er de fire evangelistene avbildet. Døpefonten i tre er fra 1887. Kirken har en kirkeklokke fra 1989 fra Olsen Nauen.

Det er kirkegård her med ganske god plass. Utenfor kirkegården står en minnebauta over musikeren og komponisten Steffens-Henrik eller Henrik Steffensen (1826–1920), reist i 1999.

Hof Finnskog kirke
Hof Finnskog kirke
Hof Finnskog kirke
Steffens-Henrik

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Holøydalen kirke

Holøydalen kirke

Bakgrunn
Arbeid for kirke i Holøydalen eller Øversjødalen (Tolga kommune) begynte på 1840-tallet og var begrunnet med lang kirkevei (vel fire mil til Tolga). Det tok imidlertid tid å få støtte for saken, og i mellomtiden vurderte man å kjøpe Trefoldighetskirken, gamlekirken i Vingelen (der det ble bygget ny kirke i 1880), for så å gjenoppføre den på stedet. Det ble det ikke noe av, men 8. november 1892 ble det innviet kirkegård på Jordsmoen, som er det lokale kirkestedet. Et klokketårn ble oppført, og i 1894 ble det innkjøpt en klokke fra O. Olsen & Søn. Så ble det oppført kapell, som ble innviet den 8. juli 1808. Det tituleres nå som kirke og har eget sogn.

Kirkebygg
Holøydalen kirke er en laftet langkirke med 130 plasser, ifølge Kirkesøk. Kirken ble tegnet av Victor Nordan og er ikke helt ulik den nesten samtidige Plassen kirke, som også er tegnet av Nordan, skjønt tårnkontruksjonen er litt annerledes: Her er det åpenbart en takrytter, og det er våpenhus vest for skipet. (Også med nærliggende Hodalen og Sømådal kirker er det slående likhetstrekk.) Skipet er rektangulært, og koret er rett avsluttet. Det er sakristi på sørsiden av koret. Orienteringen er fra sørvest til nordøst.

Interiør og inventar
Det har vært gjort om noe på kirken etter innvielsen. På gamle bilder er korets tømmervegger bare, og det er tre vinduer (visstnok ikke opprinnelige) i fondveggen og en annen altertavle enn i dag: et fotografi av Axel Enders «Kvinnene ved graven» (original i Molde domkirke). Senere er korvinduene tettet igjen og korets innervegger kledd med panel. Ellers i kirken er tømmerveggene bare.

Kirken innvendig bærer tydelig preg av Søren Steen-Johnsens dekorasjoner, som er utført i flere omganger. Han laget altertavlen, med bilde av den gode hyrde, i 1949. På bildet er Jesus omgitt av både sauer og barn, så bibelhistorisk sett er det vel to motiver som er kombinert i ett. De avbildede barna skal være kunstnerens egne.

Prekestolen er ifølge kirkeleksikonet fra 1908, men den ble dekorert av Steen-Johnsen i 1952. På fyllinger med rundbuer har han malt de fire evangelistene med tradisjonelle attributter. Den som kan sin ikonografi, vil se hvem som er hvem.

I forbindelse med kirkens femtiårsjubileum malte Steen-Johnsen kortaket. Her skildres Kristi himmelfart: Vi ser Kristus foran en stor skyformasjon (som en stor glorie), og disippelskaren står på berget nedenunder. Mellom dem er en regnbue. På orgelgalleriets brystning har Steen-Johnsen malt syv motiver fra Jesu liv. Fra venstre til høyre dreier det seg om kongenes tilbedelse, flukten til Egypt, Jesus som tolvåring i tempelet (jf. Luk. 2, 41–52), Bergprekenen (midtbildet, vendt mot alteret), de første disiplene (Peter og Andreas på Genesaretsjøen, der Jesus sier «Jeg skal gjøre dere til menneskefiskere», jf. Matt. 4, 19), inntoget i Jerusalem (jf. f.eks. Matt. 21, 1–11) og bønnen i Getsemane. Blant Steen-Johnsens bilder ser det karakteristisk nok ikke ut til å være noe korsfestelsesbilde. For øvrig stod Steen-Johnsen til femtiårsjubileet også for annen maling enn rene bilder, idet han malte tak, benker og orgelfasade.

Døpefonten har påmalt årstallet 1908. Den står inne i koret, like ved oppgangen til prekestolen (på nordsiden, mens det er en lesepult i sørkant av korbuen).

Orgelet på galleriet i vest (eller sørvest) må være blant de eldste som fortsatt er i bruk i norske kirker. Det ble laget av Peter Adolph Albrechtsen i 1847 (ifølge Norsk orgelregister) og ble kjøpt fra Hurdal i 1956. I 2007 ble det restaurert av orgelbygger Johannes Buder i Bergen. Orgelet ble da snudd slik at organisten har det mellom seg og kirkerommet, og orgelgalleriet ble utvidet ved samme anledning, slik at Steen-Johsens bilder ble flyttet ca. 60 cm innover i rommet. Orgelet sies å være kirkens tredje. Kirkens ene klokke er støpt i Norge i 1908.

Kirkegård og jubileum
Kirkegården ble utvidet i 1933 og 1973, og det har vært arbeidet endel med kirkegården på 1990-tallet. Kirken feiret hundreårsjubileum i 2008, og det ble i den forbindelse utgitt jubileumsbok.

Holøydalen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Koppang kirke

Koppang kirke

Koppang kirke omtales også som Koppang småkirke eller Koppang kirkestue. Det er et vinkelhus (kan se ut til være L-formet, men er egentlig T-formet med sidefløy og bislag) der det eneste ytre som vitner om kirke, er et kors over hovedinngangen i sør og et skilt ved østinngangen til Stor-Elvdal prestegjeld. Her er det nemlig kirkekontor, men bygget er også kirkeviet. Kapell ble vedtatt bygget i 1945, men gjennomføringen tok tid. Kapellet ble tegnet av Ivar Ulvmoen, bygget i 1952 og innviet 6. september 1953. Bygget er i bindingsverk, og kirkerommet har 120 plasser og galleri.

Altertavlen ble skåret av Lars Pinnerud og malt av Erik Wallin (som vi også kjenner fra Sollia kirke). Tavlen ble laget til Mikaelskirken, forgjengeren til dagens Stor-Elvdal kirke. Etter at Stor-Elvdals nye kirke stod klar, hang tavlen en stund ute på veggen over døren før den ble lagt på lager og så fant veien hit i 1954. Døpefonten i tre er fra 1952. Av samme alder er et harmonium. Kirkeklokken(e) er fra Olsen & Søn fra 1913.

Huset ser ut til å være et flerbrukshus med lokaler som iblant leies ut. Dette er skildret mer detaljert hos Stor-Elvdal historielag. Det er ikke kirkegård her.

Kilder og videre lesning:

Koppang kirke


Tilbake til fylkeslisten

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Kvikne kirke

Kvikne kirke

Bakgrunn
Kvikne var tidligere egen kommune, men har siden 1966 vært en del av Tynset (bortsett fra Innset sogn, som ble innlemmet i Rennebu kommune). Vi befinner oss ved vannskillet mellom Orkla (som renner nordvestover og ut i fjorden ved Orkanger) og Tunna (som renner ut i Glomma ved Tynset). Før reformasjonen var Kvikne trolig anneks til Oppdal, og etter refomasjonen til Tylldalen. Stedets stavkirke ble for liten etter at det ble startet kobberverk i 1630. Kristian Kvart besøkte bygda i 1635 og skrev deretter et brev til bergmester Iver Prip med beskjed om å bygge ny kirke, men det skjedde først 17 år senere.

Dagens kirkebygg
Gamlekirken ble revet 12. juli 1652, og ny kirke ble oppført. Byggmester var verkets oppsynsmann, Knud Mortensen. Kirken ble innviet den 1. juli 1654 av superintendent Henning Stockfleth. Det er en laftet korskirke (bindingsverk i gavlene) som ifølge kirkeleksikonet har 203 sitteplasser. Tverrarmene er relativt korte, og kirken har gallerier i tre av korsarmene og kor i den østre. Det er en takrytter over krysset og et sakristi (fra 1773) øst for koret. Ved våpenhuset i vest ble det i 1768 oppført en klokkestue der klokkene fra tårnet ble overført. På døren i vest finner vi et beslag med Kristian VIs kongemonogram og årstallet 1652. Kirken er bordkledd utvendig — muligens fra ganske tidlig av. Innvendig er tømmerstokkene flattelgjet.

Bygningshistorie
Noen endringer er gjennomført, ikke minst ved en større reparasjon og utsmykning i 1730-årene. Utover det som er nevnt, er vinduene gjort noe større. Likevel fremstår kirken som et autentisk barn av sin tid, selv om rankedekkorasjonene (ved Jens Sandberg) på tømmerveggene i kirkerommet er fra 1730-tallet og ikke 1650-tallet. Fra samme periode er den flate takhimlingen med Kristian VIs kongemonogram i kjempeformat. Dette er en av de kirkene vi opplever som gjennomillustrert, en type interiør og inventar som nygotikkens pietister ville ha hatet, så vi skal kanskje være glad for at de ikke fikk tuklet med denne kirken. Eksteriøret ble ellers delvis restaurert i 1923 etter planer av Heinrich Jürgensen, og samtidig ble inventaret resurarert etter anvisninger av Domenico Erdmann. Istandsetting på 1950-tallet ble ledet av John Tverdahl.

Interiør og inventar
Alteret er en enkel trekonstruksjon med et låsbart skap på baksiden med en fint dekorert lås. Altertavlen antas ifølge flere kilder å være skåret av Johan Bildsnider og det store nattversbildet malt av Johan Kontrafeier, som muligens også har stått for annet malerarbeid på tavlen. Den dateres da gjerne til ca. 1654, men i «Kirker i Norge» er den datert til 1663, samtidig som det sies at den likevel kan ha vært kirkens første altertavle. Over nattverden er et mindre bilde av korsfestelsen, og det er en skulptur av den triumferende Kristus på toppen samt skulpturer av evangelistene på sidene.

Korskillet antas å være opprinnelig, og skal være snekret av Jørgen Snekker. Tidligere var Kristian VIs kongemonogram plassert over åpningen, men nå finner vi i stedet et krusifiks fra 1180 her, mens kongemonogrammet er flyttet lenger bak i kirkerommet, slik at man ser det når man befinner seg i vestre korsarm. En madonnastatue fra gamlekirken befinner seg på korets nordvegg. Den dateres til ca. 1250 i jubileumsboken (og til 1150 i kirkeleksikonet).

Prekestolen (i sørkant av koråpningen, med oppgang fra koret) er dekorert med apostelfigurer. Også den skal være laget av Jørgen Snekker, mens Johan Biltsnider skal ha skåret figurene. Prekestolen har himling.

Døpefonten (datert til 1664 i «Kirker i Norge» og til 1652 i kirkeleksikonet) står i dag i koret, men stod tidligere i hjørnet i det nordre tverrskipet. Døpefonthimlingen, som er av samme alder, oppbevares på loftet. Det finnes også en tinnkanne for dåpsvann fra 1719 og et dåpsfat i messing gitt i 1652. Det avbilder Adam og Eva ved kunnskapens tre.

Det synes ikke helt klart om kirken hadde gallerier opprinnelig. Den har i alle fall lukkede kirkebenker med dører og forseggjorte benkevanger. De forreste benkene var reservert kobberverkets ledelse, og det var i sin tid det vanlige skillet med menn på sørsiden av midtgangen og kvinner på nordsiden. Dessuten fortelles det at galleriet i nordre korsarm, som ble kalt «Pigelemmen» (eller «kvinnfolkkjellen» og senere «orgelkjellen»), var for ugifte kvinner. Dette kom til i 1738-39, og galleribrystningen er illustrert med Jesus og disiplene. Under galleriet er det en innelukket benk. Likeledes finner vi «Drengelemmen» (eller «karkjellen»), galleriet for ugifte menn, i søndre korsarm. Under galleriet i vest (også det rikt illustrert) er det to lukkede benker. Det er mulig at den nordlige av disse var for inngangskoner, altså kvinner som nettopp hadde nedkommet.

Orgelet på nordgalleriet er bygget ved Norsk Orgel- og harmoniumfabrikk i Snertingdal i 1976. Én kirkeklokke ble støpt ev Henrich Aunum i 1768. Ellers beskrives forskjellige klokker i forskjellige kilder, deriblant en tidligere gruveklokke som er å finne våpenhuset. Annet inventar kunne nevnes, men interesserte henvises til kildene. Noen englehoder fra kirken skal ifølge «Kirker i Norge» befinne seg i Historisk museum i Trondheim; det er mulig at det menes Vitenskapsmuseet.

Altertavle
Prekestol
Døpefont
Krusifiks
Kongemonogram
Madonna med barnet
Galleri
Nordre tverrarm
Kirkebenker

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av et steingjerde. Opprinnelig ble prestefamilier og fremstående folk ved verket gravlagt under koret, mens andre ble gravlagt utenfor på det som opprinnelig var et rundt område, ofte i dårlige merkede og vedlikeholdte graver. Disse tingene ble det endret på på 1800-tallet, og kirkegården er utvidet flere ganger. Vest for parkeringsplassenpå vestsiden av kirken er et kombinert bårehus og servicebygg, og det står et par andre småbygg i nærheten. En port som tidligere stod mot riksveien, står nå nærmest til pynt ved parkeringsplassen nordvest for kirken.

Peder Bjørnson var prest her i sin tid, og Bjørnstjerne ble født på Bjørgan prestegård i Kvikne. Den ble nylig pusset opp og er i dag museum.

Kilder og videre lesning:

  • Ola Storsletten og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet (ARFO, 2008), s. 102–105
  • Kvikne kirke 350 år 1654–2004 (Kvikne menighetsråd, 2004)
  • Kvikne.no
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 613
  • Kirkesøk
  • Idar Tollan: Altertavler i Rørosregionen og Nord-Østerdal (Breidablikk Forlag, 2005), s. 59–60

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ljørdalen kirke

Ljørdalen kirke

Ljørdalen i Trysil kommune ligger et godt stykke øst for kommunesenteret Innbygda, i et annet dalføre nær grensen til Sverige. Den laftede langkirken ble innviet i 1872 og restaurert og påbygget i 1980. Norsk kirkeleksikon sier at den ble «tegnet av bygdens egne folk», og den har galleri i vest. Kirken har 200 plasser ifølge de fleste kilder, inkludert Kirkesøk. Ifølge kirkeleksikonet huser bygget også rom for ungdomsarbeid, kjøkken og toalett.

Kirkeleksikonet omtaler blant annet følgende inventar: Altertavlen er malt av H. Ødegård og viser Jesus som blir døpt av Johannes (en kopi — etter Adolph Tidemands bilde i Trefoldighetskirken). Prekestolen fra 1872 er laget av Ole og Erik Lunde. Også døpefonten er fra 1872. Kirken har tre kirkeklokker av engelsk stål fra 1872 og et pipeorgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1978. Orgelet avløste et gammelt Olsen & Jørgensen-orgel som Ljørdalen hadde overtatt fra Rødenes kirke i 1972.

Kirkegården er omgitt av hvitt stakitt.

Ljørdalen er for øvrig første kirke der Helge Hognestad holdt preken etter gjeninnsettelsen i 1998.

Kilder og videre lesning:

Ljørdalen kirke

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Lundersæter kirke

Lundersæter kirke

Bakgrunn
Ved Brandval Finnskog hadde det vært gravplass en stund før det kom kirkebygg. Første kirkegård ble anlagt på en liten furukolle sør for oppkjørselen til kirken i 1851. Ingen gravminner er synlige lenger, men området er ryddet og holdt pent. Området gikk ut av bruk i 1868, da kapellet ble oppført

Kirkebygg
Lunderseter (eller Lundersæter) kapell (som nå tituleres som kirke) ble oppført av byggmester Ole Bergqvist, som ligger begravet på kirkegården her. Den laftede langkirken ble innviet den 2. desember 1868. Bygget var da noe enklere enn nå og hadde takrytter over vestre del av skipet. Skipet er rektangulært, med kor i samme bredde, og det er et lite sakristiutbygg mot øst. Innvendig panel kom til i 1923, og i 1934 ble kapellet beiset og malt innvendig. Det fikk elektrisk lys i 1948-49, men den mest omfattende ytre endringen kom i 1954, da vesttårnet ble bygget og tårnfoten ble innredet som våpenhus. Arkitekt for tårnet var Ola B. Aasness, og byggmester var Mentz Sæter. I 1962-63 ble kapellet pusset opp grundig innvendig etter Finn Kraffts planer, og kirkerommet fikk sitt nåværende utseende både fargemessig og når det gjelder innredning. Opprinnelig hadde benkene vært smale og bratte i ryggen, og det hadde vært plass til 250 personer. Antall sitteplasser i dag oppgis av fellesrådet til 160.

Før ombygging
Mot koret

Inventar
Opprinnelig stod det en tretavle på alteret på størrelse med en vanlig dør, ifølge jubileumsboken. Dagens alterbilde har tittelen «Kristus på Bergprekenens fjell» og ble malt av Valborg Luth i 1899. Tavlen har nygotisk innramming, og teksten under bildet lyder: «Kommer hid til mig» (Matt. 11, 28).

Prekestolen er på alder med kirken og har fem fyllinger uten bilder. Døpefonten er en enkel, sekskantet trefont. Jubileumsboken tidfester den til 1868, som kirken, mens kirkeleksikonet og Wikipedia sier at den er fra 1905. Dåpsfatet i sølv er fra 1905, mens det opprinnelige, som trolig var av blikk, ikke har latt seg oppspore. En dåpskanne i aluminium er fra 1938.

I 1905 fikk kirken orgel fra Berntzens orgelbyggeri på Gjøvik (det som senere ble Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal). Det hadde seks stemmer, og det ble etterhvert temmelig upålitelig. I 1963 ble det uvidet med en stemme og reparert, og det later til at det er dette orgelet som fortsatt er i bruk.

Opprinnelig hadde kapellet en liten klokke på bare 40 kg i takrytteren. Etter ombyggingen i 1954 ble det innkjøpt en ny kirkeklokke fra Olsen Nauen. Den veier 140 kg og avgir tonen E.

Kirkegård og omgivelser
Området rundt kirken (kapellet) ble inngjerdet og viet til kirkegård i 1868. Det sies at grenser for kirkegården ble fastsatt i 1950, og det later til at den ble planert og beearbeidet i 1964. I 1937 ble det bygget gravkjeller (bårerom) i betong.

En kirkestue ble oppført på kirkebakken i 1883 i form av et lite tømmerhus. Dette ble revet da dagens kirkestue ble oppført og stod ferdig i 1904. Denne er større enn den gamle og hadde flere uthus omkring seg der den står nede i kirkebakken. Den har også vært brukt som møtelokale og klasserom. Etter at disse bygningene stod og forfalt noen år, ble de vedtatt revet på 1960-tallet, men menighetsrådet grep inn og satte i stand selve kirkestuen i 1965 med hjelp fra en rekke frivillige.

Ellers finnes et par bedehus i området, nemlig Øieren bedehus (oppført 1938, innviet 8. januar 1939) og Gressberget bedehus (innviet 5. november 1950).

Lunderseter kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Løten kirke

Løten kirke

Bakgrunn og bygningshistorie
Løten kirke ligger litt utenfor dagens Løten sentrum, i det tradisjonelle bygdesenteret fra middelalderen. Tingsted, bygdas første faste skole, kommunefunksjoner og landhandel hadde tilhold i området. Så kom jernbanen i 1862, og i løpet av de neste tiårene ble bedrifter etablert rundt den. Kommuneadministrasjonen ble flyttet i 1895.

Løten kirke stammer fra middelalderen og feiret 800-årsjubileum i 2000. Det ble ugitt jubileumsbok ved den anledning. Det er en steinkirke som opprinnelig omfattet det som nå er den østre halvdelen av skipet samt koret. Kirken var viet til Peter og Paulus. Det spekuleres i at det kan ha stått en annen kirke på stedet — i tre eller stein — før dette igjen. Det er ikke funnet rester etter en slik, men det at orienteringen ikke er helt fra vest mot øst (men ca. 20 grader nord for dette), tas som et tegn på at det kan ha stått et annet bygg på tomten som man måtte ta hensyn til ved byggingen. Det finnes muntlige tradisjoner for en rekke middelalderkirker i Løten, men foruten hovedkirken her er det funnet rester bare ved Rokoberget. Skipet i ‟vår” kirke var ifølge offisiell informasjon i begynnelsen ca. 12 meter langt og 8,5 meter bredt og koret 5,8 ganger 5,2 meter. Skipet skal ha hatt inngang i sør og vest og koret samme sørinngang som i dag. Kirken hadde trolig ikke tårn i begynnelsen, men dagens tårn er ikke det første. De tidligere var imidlertid takryttere på skipet. Et krusifiks som henger på Hedmarksmuseet, kan ha hengt i kirken her. Det var tidligere deponert i Oldsaksamlingen og hadde en gjesteopptreden i Løten i forbindelse med jubileumsfeiringen i 2000 (se jubileumsboken, der det fortelles at venstrearmen ble funnet igjen på kirkeloftet i 1962). På Hedmarksmuseet finnes også et par skulpturfragmenter fra kirken.

Gerhard Schønings tegning av Løten kirke
Løten kirke før ombygging i 1873
Løtenkrusifikset

Skipets størrelse ble doblet på 1800-tallet, en tid preget av befolkningsøkning samt bestemmelser som krevde at en viss andel av menigheten fikk plass i kirken. Vesttårnet og dagens våpenhus stammer fra denne tiden. Bortsett fra sakristiet, som har sin nåværende form fra 1950-årene, fikk kirken sitt nåværende utseende ved ombyggingen i 1872–73, etter planer av Otto Schønheyder og med Herman Frang som byggmester. Kirken er ellers restaurert i 1925–28, 1989–90 og 1995. Det kan legges til at kirken har 400 plasser og er en langkirke: rektangulært skip, rett avsluttet kor med sakristi på nordsiden samt vesttårn, altså.

Løten kirke
Løten kirke
Løten kirke
Vestportal
Valgkirke
Solur på sørveggen

Dagens vinduer er fra 1873, da kirken dessuten fikk kassettakhimling. Ved endringene i 1928 malte Domenico Erdmann skymaling i taket — som vi også finner i Stange kirke — og justerte fargesetting og dekor i kirken som helhet. I seks av vinduene er det satt inn glassmalerier av Finn Hansen: «De fire evangelister» i 1934–35 og «Apostlene Petrus og Paulus» i 1937.

Kirkerom
Mot koret
Altertavle
Prekestol
Døpefont
Orgelgalleri

Inventar
La oss ta en titt på noe av inventaret: Altertavlen med ramme i Louis Seize-stil er fra 1873 og ble gitt av Ole og Lisbeth Grøholt. Bildet viser Jesus i Getsemane, og det skal finnes identiske bilder i Våler kirke (malt 1865) og Stokken kirke (malt 1867-68). Det antas i jubileumsboken at alle tre maleriene er malt av Hed(e)vig Lund, men ellers krediteres gjerne også hennes mann, Bernt Lund. Rammen skal stamme fra den gamle prekestolen, som siden er forsvunnet etter å ha vært innom Lund skole, der den ble brukt som kateter. Rammen har nå marmoerering malt av Domenico Erdmann i 1928. Også prekestolen er fra 1873. Døpefonten i kleberstein ble gitt i gave av Lars Rønningen i 1915. Den er åttekantet og kalkformet.

Kirken har naturlig nok hatt flere orgler (se Norsk orgelregister). Det nåværende er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1969 og står på orgelgalleriet i vest. Det har 30 stemmer fordelt på tre manualer og pedal, men det sies at orgelet raskt blir ustemt. Ifølge jubileumsboken monterte det omorganiserte Norsk orgelverksted et datastyrt registreringssytem på orgelet i 1998, uten at det er kjent for undertegnede hvor godt orgelet fungerer i dag.

Av de tre kirkeklokkene er én fra middelalderen, én fra 1599 og én fra 1873 (en klokke fra 1751 omstøpt av Anders Olsen Holte på Toten).

Kirken har også endel eldre kirkesølv (det eldste fra 1500-tallet) samt en messehagel fra 1700-tallet (en flamsk messehagel fra 1500-tallet er nå på Kunstindustrimuseet i Oslo). På sørveggen henger et epitafium fra ca. 1670 over Even Baardsen, som var prest i Løten i tre tiår på 1600-tallet. Kirken har også to malerier som ble skjenket til den i 1933. Seks presteportretter hang i kirken frem til siste oppussing. På Folkemuseet skal det finnes fem figurer fra Løten kirke som antas å stamme fra en altertavle laget av Lauritz Lauritzen i 1652.

Kirkegård og omgivelser
Det sies at kirkegården opprinnelig var ganske liten, men det overrasker neppe noen at en såpass gammel kirkegård har vært utvidet en rekke ganger. På kirkegården står et krigsminensmerke. Øst for kirken står et gravkapell som ble innviet den 1. januar 1916. Det er trolig tegnet av Henry Bucher (skjønt navnet er stavet Harry Bucker i jubileumsboken). Kapellet fikk orgel i 1953 og ble grundig restaurert i 1966. Da ble fondveggen dekorert med malerier av Anders R. Andersen. I kapellet finnes også treskurd skåret av Anders Busterud, og kapellet ble pusset opp utvendig i 1994.

Krigsminnesmerke
Gravkapell
Prestegård

Prestegården ligger nord for kirken og klokkergården på sørsiden. Ved sistnevnte er det kirkestue. Ellers finnes en rekke gravhauger i området.

Løten kommune har for øvrig bare ett sogn (én menighet). Det finnes imidlertid flere kapeller i kommunen, så som Oset, Oppegård og Ådalsbruk.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Magnor kirke

Magnor kirke

Det ser ut til at Magnor kirke i Eidskog kommune ble bygget som bedehuskapell i 1923 og innviet i 1924. Eier var da Magnor indremisjon. Bygget tituleres i dag som kirke, men tilhører Eidskog sogn (med hovedkirke på Matrand) snarere enn å ha eget sogn. Magnor kirke er en tømret langkirke med 100 plasser. Arkitekt var en Brenne som i de magre kildene ikke ser ut til å nevnes med fornavn.

Følgende kan leses ut av kirkeleksikonet om inventaret: Altertavlen, med oppstandelsesmotiv, ble laget av Finn Krafft i 1947. Prekestolen er på alder med kirken. Den er åttekantet og laget av byggmester Stensbøl. Det gjelder også døpefonten. Kirken har et elektronisk orgel av merket Eminent Omegan fra 1985. Kirkeklokkene er fra 1923.

Kirken er omgitt av kirkegård, og det finnes også et bårehus og et redskapshus. På kirkegården står også et krigsminnesmerke.

Kilder og videre lesning:

Magnor kirke
Magnor kirke
Magnor kirke
Krigsminnesmerke

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Mesnali kirke

Mesnali kirke

Bakgrunn
Messendølene ivret for egen kirke pga. lang og vanskelig vei til Brøttum kirke, og tomten på Havrehaugen ble avstått gratis av Oline og Even Sagstuen, som begge døde i 1928 og ikke rakk å se kirken ferdigbygget. De ble begravet ved Brøttum kirke, men senere flyttet til Mesnali. Klokketårn ble reist i 1927, og kirkegården ble innviet den 11. desember 1928. Som i andre slike tilfeller var det innsamling og byggekomité og arkitektkontakt. Kirken, som er en laftet korskirke, ble tegnet av Ingeborg Kraft i en stil som minner om korskirker i Gudbrandsdalen. Grunnmuren ble satt opp i 1932 og kirken fullført året etter. Den ble innviet den 19. september 1933.

Mesnali kirke
Mesnali kirke
Vindfløy

Kirkebygg
Kirkens orientering er omtrent fra sørøst til nordvest, altså nesten motsatt av det vanlige. Antall sitteplasser er 147 i selve kirkeskipet og 16 på sidene i koret. Ved åpningen var det visstnok rundt 300 mennesker i bygget. Frem til bygget fikk kirkestatus i 1978, ble det betegnet som kapell. Taket, som er tekket med skifer (kobber på spiret), ble restaurert i 1983.

Interiør og inventar
Prekestolen samt alteret med alterkors er laget av Nils Myhren etter tegninger av Ingeborg Kraft. Man brukte en stund en døpefont fra Brøttum kirke fra 1880-tallet (fra 1952 en kopi av samme), men til femtiårsjubileet i 1983 fikk kirken en ny døpefont laget av Johan Prøitz. Det er en bordkonstruksjon i tre med dåpsfat og mugge.

Alterparti
Prekestol
Døpefont
Glassmalerier av Per Vigeland
Glassmalerier av Borgar Hauglid
Orgelgalleri

I koret er det glassmalerier av Per Vigeland på sørvestveggen (til venstre for alteret) og av Borgar Hauglid på nordøstveggen (til høyre for alteret). Sigrid Undset, som oppholdt seg på Mesnalia endel mot slutten av sitt liv, er gravlagt her, og hun har også gitt et krusifiks til kirken. Det finnes også malte dekorasjoner (bl.a. brystningen på orgelgalleriet) av Ragnvald Einbu. Ellers er utsmykningen preget av detaljer som vitner om bevisst symbolbruk. Et kirkeskip er gitt av forfatterinnen Barbra Ring.

Kirken hadde tidligere et harmonium fra Bernhard Berntsen på Gjøvik. Dette ble etterhvert avløst av et ni stemmers orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk som ble innviet den 22. november 1970. De to kirkeklokkene er fra 1928, fra Olsen Nauen. Kirken skal også ha en alterkalk som har tilhørt Lars Skrefsrud.

Kilder og videre lesning:

  • Egil Enemo og Trond Røhnebæk (red.): Kirker i Ringsaker (Brøttum, Furnes, Nes, Ringsaker og Veldre historielag, 1995), s. 73–76 (v/Arne Sørlien)
  • Brøttumsbøkene. Liv, leik og læring. Lokalhistorie, slekts- og eiendomshistorie for Brøttum prestegjeld. Bind 2 (Brøttum historielag, 2002), s. 48–66 (v/Jarle Rømo)
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 635
  • Kirkesøk

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden