Stikkord: kirke

kirke

Deset kirke

Deset kirke

Deset kirke ligger på en høyde på østsiden av det dalføret som elven Rena renner gjennom (Rendalen, forsåvidt, men i Åmot kommune). Det er flott utsikt til dalen og bygda nedenfor. Vi snakker om en tømret langkirke fra 1867 bygget etter tegninger av den København-fødte arkitekten Johan Henrik Nebelong, som oppholdt seg i Norge fra 1840 til 1853. Kirken har rektangulært skip, polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier samt vesttårn. Antallet sitteplasser er 140. Kirken ble ombygget og restaurert i 1903, formodentlig under ledelse av den arkitekt Braaten som i enkelte kilder (Wikipedia, kirkeleksikonet) nevnes i forbindelse med kirken. Noe av inventaret er fra den tiden. Ny oppussing fant sted i 1953. Ved den anledning ble korhvelvingen restaurert og fikk tilbake sin blå himmelfarge med blanke stjerner. Noe vedlikeholdsarbeid ble også utført på 1990-tallet, og menighetsbladet meldte om oppussing i 2016.

Deset kirke ca. 1890
Deset kirke med det opprinnelige tårnet rundt 1890. Foto: Tollef Nilsen Mykleby. Fra Glomdalsmuseets fotosamling i Digitalt museum.

Altertavlen ble laget av Gustav Arnold Thornam i 1904, og bildet har tittelen «Jesus på vandring med mange mennesker av forskjellige raser». Altertavlen erstattet et trekors, som også er tatt vare på. Prekestol og døpefont er begge i tre og på alder med kirken. Døpefonten ble laget av Tollef Sønsthagen. Kirken har to klokker fra 1903 fra Olsen Nauen, og ifølge kirkeleksikonet er orgelet like gammelt, uten at jeg funnet dokumentasjon på utskiftning. Det rapporteres i visitasprotokollen fra 2009 å fungere rimelig bra (i motsetning til kommunens andre kirkeorgler).

Det er kirkegård rundt kirken, og ved gjerdet mot parkeringsplassen står et bårehus fra 1960-tallet. På den andre siden av parkeringsplassen står en kirkestue. Huset er opprinnelig fra 1861 og stod nede ved hovedveien, men ble flyttet opp til kirken etter at den ble bygget. Ved visitasen i 2009 ble det uttrykt ønske om at kirkestuen pusses opp. Etter det ytre å dømme hadde dette ikke skjedd per april 2010. Deset er for øvrig et fraflyttingsområde, og det later til at kirken brukes primært i de store høytidene. Kirken hadde i 2009 ikke innlagt vann.

Vestportal
Østfra
Bårehus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Drevsjø kirke

Drevsjø kirke

Drift ved Drevsjø hytter under Røros Verk begynte i 1817, og med økende befolkning fulgte kirkebygging. Prosessen gikk over det meste av 1840-tallet. Drevsjø kirke ligger i Engerdal kommune i Hedmark, et stykke sørøst for Femunden. Den ble innviet som kapell i 1848 og påbygget i 1887, et årstall vi finner igjen på vindfløyen i spiret. I begynnelsen var det to gudstjenester i året ved presten i Rendalen.

Drevsjø kirke er en laftet langkirke med 250 plasser. Den har rektangulært skip, et mindre og rett avsluttet kor med sakristi i forlengelsen samt vesttårn.

Kirkens første altertavle ble malt av en Johnsen i 1840 og gitt til kirken i 1856. Den viser Jesus på korset flankert av Maria Magdalena (på hans høyre side) og en mann. (Det vanlige på slike bilder er jomfru Maria og Johannes, men jomfru Maria og Maria Magdalena forekommer også.) Dette bildet henger nå til høyre i koret. Nåværende altertavle viser Jesus i bønn i Getsemane og ble laget av Thorolf Holmboe i 1906.

Prekestolen er på alder med kirken. En døpefont i tre på alder med kirken ser ut til å ha vært brukt tidligere, for så å bli avløst av en laget av Hans Sorken i 1964 (med engel).

Kirkeleksikonet (utgitt 1993) melder om «nytt orgel», og kirken har en klokke fra 1874 fra Bochum (formodentlig Bochumer Verein).

Kirkegården er omgitt av et hvitt stakittgjerde. På kirkegården er en minnestøtte over motstandsmannen Konrad Eriksson Lillebo.

Treskjæreren Hans Sorken ligger begravet her. Arbeider av ham finnes også i et par andre av kommunens kirker, nemlig i hovedkirken i Engerdal og i Sømådal. I 2008 kjøpte Engerdal kommune tilbake en rekke av hans verker fra en privat samler. Disse er nå ustilt på Vestre Sorken, der han kom fra.

Kilder og videre lesning:

Drevsjø kirke

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Egnund kapell

Egnund kapell

Egnund kapell ligger i Folldal kommune nær grensen til Alvdal, på et sted der det har vært gravplass siden 1922. Kapellet ble tegnet av Ingri Stein og innviet i 1975. Det er en tømret langkirke (rektangulær med klokke i en takrytter) som har rundt 60 sitteplasser, ifølge kirkens eget nettsted. Kapellet var en gave til menighetene i Folldal og Alvdal fra Magne og Wilhelmine Louise Mortenson.

Kapellet har en billedvev av Else Marie Jakobsen fra 1984, ifølge jubileumsheftet. Prekestol og døpefont ble begge laget av Hans Hagesveen til kirkens åpning. I 1983 ble det anskaffet et orgelpositiv med fire stemmer fra Robert Gustavsson. Kirkeklokken er fra 1922. Soeprapti Mortenson laget messehagler i 1987.

Det er fortsatt kirkegård ved kapellet.

Kilder og videre lesning:

Egnund kapell

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Eidskog kirke

Eidskog kirke

Bakgrunn
Selv om Skotterud i dag er kommunesentrum i Eidskog, har Matrand vært kirkested siden middelalderen. Bygningselementer ble avdekket ved utgravninger i 1965, og det skal dreie seg om to forskjellige stavbygg hvorav det eldste muligens ble reist rundt overgangen mellom 1000- og 1100-tallet. Kirken er omtalt i Håkon Håkonssons saga, i forbindelse med Håkons reise til Värmland i 1225. Denne skal ha brent like etter Svartedauden, og kirke nummer to, som var større, omtales bl.a. i Biskop Eysteins jordebok (1394). Middelalderkirkene var viet til Olav den hellige, som skal ha hvilt her under en flukt til Sverige i 1028.

Kirkebygg
Dagens kirke er fra 1665. Det er en laftet korskirke oppført av byggmester Knut Mortensen. Han hadde noen år tidligere oppført den noe mindre Kvikne kirke, og samme mønster er fulgt. Det etterhvert noe skjeve sentraltårnet ble oppført av Oluf Wernersen (sønn av Werner Olsen) i 1681. Kirken var opprinnelig upanelt, men har fått stående panel. (Fra 1814 til 1856 var det synlige kulemerker i panelet etter trefninger under krigen.) Taket var opprinnelig spontekket, men er nå (siden 1856) tekket med skifer. Antall sitteplasser oppgis av Kirkesøk til 350.

Interiør
Inne i kirken er det orgelgalleri innenfor vestinngangen. Korområdet er i østre korsarm og fremstår som et lavt podium hevet et lite trinn over resten av kirkerommet. Alterpartiet er enda et trinn høyere, og det er galleri bak alteret.

Inventar
Kirken har rester av en barokk altertavle fra 1667, med et krusifiks der Kristus bærer kongekrone snarere enn tornekrone, som er det vanlige. Restene er montert mellom et søylepar under galleriet og er tatt ut av en tavle som tidligere omgav den.

Prekestolen er i koråpningens venstrekant. Døpefonten i kleberstein er fra 1100-tallet. Den har en billedfrise om Sigurd Fåvnesbane. Et døpefat i messing (med inngravert bilde av syndefallet) ble gitt i gave til kirken i 1682.

Et Olsen & Jørgensen–orgel fra 1898 ble restaurert i 1974. Av de tre kirkeklokkene er én fra middelalderen. I våpenhuset er en gammel minnetavle som nokså detaljert gjør rede for en sponsors bidrag til oppussing av og inventar til kirken. Det finnes også en utstilling av mynter og andre gjenstander fra nevnte arkeologiske utgravninger.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården strekker seg et stykke nordover langs østsiden av Vrangselva. Like vest for kirken står et krigsminnesmerke for en som falt i Østre Gausdal. Prestegåden er et lite stykke vest for kirken, vest for riksvei 2 og Rødbergvegen (fylkesvei 331). Folkestua er imidlertid flyttet derfra til like ved siden av kirken. Den fungerte en periode som grendeskole, kirkestue og kommunehus. I dag huser den et skolemuseum.

Eidskog kirke
Eidskog kirke
Eidskog kirke
Krigsminnesmerke
Gamle gravminner
Tidligere allmuestue, nå skolemuseum

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Elgå kirke

Elgå kirke

Røros kobberverk startet sin virksomhet i 1644. I 1739 ble det anlagt smeltehytte på vestsiden av Femunden, og på østsiden ble det bygget sagbruk som skulle betjene smeltehytta. Det sies at plasseringen var gjort med tanke på, og bidro til, å få mer av Femundsmarka tilbake på norske hender etter grensereguleringen i 1751.

Elgå fikk hjelpekirkegård i 1855, og en skolestue med kirkesal i 2. etasje ble kirkeviet 12. mars 1879 (skolen ble innviet i 1883). Bygget ble etterhvert nedslitt, og ny skole ble tatt i bruk i 1925. I 1938 ble det besluttet å bygge nytt kirkebygg. Det gamle bygget ble da tatt ned og gjenoppført på Flanderborg på Røros.

Det strømmet på med pengegaver og dugnadsinnsats. Kapellet ble tegnet gratis av arkitekt Simen Øien, og byggingen ble ledet av byggmester Gustav Knutsen. Kapellbygging startet rundt krigsutbruddet, men det sies at den stoppet opp pga. konflikt mellom kirken og NS. Etter fredsslutningen ble nye kalkyler utført, byggingen fortsatte, og det nye kapellet ble innviet den 7. juli 1946.

Elgå kirke
Elgå kirke

Kapellet, som i våre dager tituleres som kirke, er en laftet langkirke. Kirken har rektangulært skip, rett avsluttet kor og sakristi i forlengelsen av dette samt vesttårn. Sakristiet har utgang østover.

Interiør
Altertavle
Prekestol
Orgel

Altertavlen ble overtatt fra den gamle kirkesalen. Den ble malt av Thorolf Holmboe i 1909 og viser Jesus med hyrdestaven. Prekestolen er laget av Sigmund Husdal og malt av Margrethe Kolbu. Mønsteret sies å være etter en gammel dør i distriktet. Husdal har også laget de tre korsene oppå altertavlen. Også kirkeklokken ble overtatt fra gamlekirken. Den ble støpt i Christiania på 1880-tallet, men sprakk ved første ringing. Ny klokke ble innkjøpt, også den fra hovedstaden. Kirken fikk lysarmatur på 1970-tallet, orgel i 1979 og høyttaleranlegg med teleslynge i 1986.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Elverum metodistkirke

Elverum metodistkirke

Elverums metodistmenighet har et kirkebygg på vestsiden av Glomma, ikke langt fra kornsiloen og Glomdalsmuseet. Menigheten er oppført på menighetslisten hos Metodistkirken i Norge. Det finnes også en Facebook-side, der det fortelles om virksomhet siden slutten av 1800-tallet og kapell siden 1915. Før koronakrisen ble det holdt jevnlige gudstjenester.

Ifølge kirkens 2019-årbok hadde menigheten ved utgangen av 2018 tolv medlemmer med en gjennomsnittsalder på 85,7 år. Utover dette inneholder ikke nettet all verdens informasjon om Elverums metodister og deres kirkebygg.

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Engerdal kirke

Engerdal kirke

Bakgrunn
Engerdals kirkehistorie er litt spesiell. Man begynte å bygge kirke rundt 1800, men uten å ha fått tillatelse. Da man så fikk høre at det ikke ville bli noen prest på stedet, ble bygget tatt ned og omdisponert: Skipet ble til en låve og sakristiet til en vedskåle. Det skal ellers ha eksistert en eldre kirke i området på et tidligere tidspunkt.

Kirkebygg
Grunnstein til dagens kirke ble lagt i 1871 (et tall vi finner igjen på spirets vindfløy), og kirken ble innviet i 1873. Det skal være Johan Olsen fra Elverum og Teodor Embretsen Nordvi fra Trysil som stod for tømringen. Dessuten var Tølløv Østli, hans bror Hans P. Rønning og deres far, Per Thoresen, med. Vi snakker om en tømret langkirke med 200–250 plasser (ifølge kirkeleksikonet).

Interiør og inventar
Altertavlen er malt av lærer Peder Haugen fra Haugen i Engerdal. Motivet — Jesus og barna med henvisning til skriftstedet «La de små barn komme til meg» — er kopiert etter Carl Bloch. Rammeverket er skåret av broren, Erik Haugen, som var håndverker og snekker. Prekestol og døpefont er begge i tre og fra 1873, ifølge kirkeleksikonet.

En lysekrone i kirken skåret av Hans Sorken viser Peter, Jakob og Johannes som står i vinkransen på Moder Jord i miniatyr. Lampetter fra 1953 i engleskikkelse er også Hans Sorkens verk. (I 2008 kjøpte kommunen hjem en samling av Sorkens verker til Engerdal, og de er nå på utstilling på Vestre Sorken, der Sorken kom fra. Sorken selv er begravet ved Drevsjø kirke.)

I tårnet er det to klokker fra Bochumer Verein. Tårnet fikk for øvrig kirkeur så sent som i 1989 etter gave fra en anonym giver. Orgelet er et snertingdalorgel fra 1970-årene.

Kirkegård og omgivelser
Dette er kommunens hovedkirke, og det er naturligvis kirkegård her. Det står et servicebygg på kirkegården. Opplysningsvesenets fond har et lite oppslag om prestegården.

På den andre siden av fylkesvei 26 er en statue av skiløperen Gjermund Eggen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Evenstad kirke

Evenstad kirke

Bakgrunn
Evenstad kapell ble bygget på initiativ fra Anne Evenstad, som også finansierte byggingen, mens Simen Rusten gav tomt til kapell og gravplass. Kirken ligger mellom Evenstad og Rasta, og det sies at plasseringen nær Rasta stasjon ble valgt for å gjøre det lettere for presten og organisten, som gjerne kom til stedet med toget. Ellers lå det naturligvis et ønske om kortere kirkevei bak byggingen: Det var rundt halvannen mil til hver av nabokirkene — Stor-Elvdal i nord og Strand i sør.

Kirkebygg
Kapellet — som i disse dager tituleres som kirke — ble tegnet av Victor Nordan, og byggmester var Martin O. Bråten fra Åsnes, som kort tid i forveien hadde vært byggmester for Åmot kirke på Rena. Vi har å gjøre med en laftet langkirke med 120 plasser som ble innviet den 22. juli 1904. Bygget var for øvrig på god vei mot fullførelse innen formell byggetillatelse ble gitt.

Interiør og inventar
Det er ikke vanlig altertavle her, men på fondveggen bak alteret er det tre rundbuede vinduer med farget dekorglass (med et kors som hovedfigur i midtvinduet). På alteret står en liten kopi av Bertel Thorvaldsens berømte kristusstatue fra Vor Frue kirke i København. Denne bordmodellen er ikke kirkens første kopi av statuen. Den henger nå på sørveggen i koret.

Prekestolen og døpefonten er begge på alder med kirken — fra 1903. Prekestolen er laget av byggmester Bråten, og døpefonten er av kleberstein, formet som et rundt beger på stett med åttekantet fot og med en bord av greske kors (eller solkors) rundt kummen. Kirkeklokken er fra 1904, fra Olsen Nauen.

Kirken har et nederlandsk orgel. Det ble bygget Gerrit C. & Henk Klop ved «Werkplaats voor clavecimbel- en orgelbouw» i 1985. Det har syv stemmer og er bygget etter «organi di legno»-tradisjonen. Det hadde vært i privat eie i Frankrike før det kom til Evenstad og ble innviet den 23. oktober 1994.

Året etter kom storflommen, og det måtte en omfattende redningsaksjon til for å redde orgelet og annet inventar. Hele området rundt stod under vann, og bilder fra stedet ble vist jevnlig på TV-skjermer både i Norge og utenlands. Galgenhumor gjorde sitt til at kirken i denne perioden ble omtalt som Sjømannskirken. Orgelet var blitt flyttet opp på et høyere punkt mens vannet steg, og ble dermed reddet. Etter flommen ble det fraktet bort for å gjennomgås. Gulvet i kirken ble revet opp og skiftet ut. HV-mannskaper deltok i arbeidet.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble innviet i 1907 og ligger hovedsakelig på sørsiden av kirken. Den ble utvidet sørover i løpet av 1950-tallet frem mot 1961, i det som ser ut til å ha vært en langdryg prosess. I perioden 1965–72 ble den utvidet noen meter østover, og det er siden avsatt et område til fremtidig urnelund. Per 2004 var det 592 gravplasser på kirkegården. Kirkegården ble naturlig nok sterkt medtatt under flommen i 1995, da den stod under vann, men er siden satt i stand igjen.

Den opprinnelige kirkestuen var en enetasjes tømmerbygning fra Evenstad som Anne Evenstad gav til menigheten og lot oppføre nord for kirken. Den fungerte i sin tid som bolig for kirketjeneren og hans familie, og senere flyttet også menighetssøsteren inn i huset. Tak og grunnmur var dårlig, og i 1920 ble huset ombygget og fikk en ekstra etasje. Gjeninnvielsen var den 16. juli 1922. Gjennom årenere har huset vært brukt til mange ting, blant annet barnehage, men behovet for et såpass stort bygg avtok etterhvert, og vedlikeholdet var nok så som så i perioder. I 1995 fikk huset så store vannskader at det ikke ble funnet regningssvarende å reparere det. Det drøyde imidlertid med rivningstillatelse, og først i 2002 fikk man oppført en ny og mindre (enetasjes) kirkestue. Den er bygget av maskinlaftede materialer fra Latvia og stilmessig tilpasset til omgivelsene. Det er også uthusbygg på nordsiden av parkeringsplassen nord for kirken.

Rundt kirken er en rekke minnesteiner, blant annet for «Bjørn frå landet», Oskar Bjørnstad, en lokal lærer, folketaler og mangeårig klokker som i sin tid var blant Anne Evenstads nærmeste betrodde.

Det ble utgitt en bok om kirken i forbindelse med hundreårsjubileet i 2004.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Folldal kirke

Folldal kirke

Bakgrunn
Folldal vokste frem omkring Folldal Gruver (nedlagt 1993). Stedet fikk sin første kirke på 1700-tallet: Søknad om bygging ble inngitt i 1746, og kirken ble oppført fra 1747 og innviet den 5. desember 1751. Dette var en tømret korskirke som lå på samme sted som nåværende kirke, ved Krokhaug, like sørøst for tettstedet Folldal. Denne kirken ble vedlikeholdt og reparert utover 1800-tallet, og kirkegården ble utvidet.

Etterhvert vokser det frem et ønske om ny kirke. Sognestyret vedtar dette i slutten av 1875, og kommunestyret i Lille-Elvdalen (nåværende Alvdal og Folldal) behandler saken i 1876. Saken går videre til departementet, og man tar kontakt med arkitekt Henrik Nissen, som tegner ny kirke. Det sies at dette bare tar en måned, for Nissen opererer med typetegninger som justeres litt ut fra lokale behov. Det er da også likhetstrekk mellom Folldal kirke og andre Nissen-kirker i området (som Vingelen og Atneosen). Det kreves endringer for å gjøre kirken noe mindre og billigere. Tegningene blir godkjent i april 1879, gamlekirken blir revet i 1881 og arbeid med ny grunnmur og ny kirke tar til. Det fortelles imidlertid at byggmesteren, Hans Johnsen fra Røros, ikke følger tegningene til punkt og prikke. For eksempel nøyer han seg ikke med ett sakristi, slik det er stilt krav om, og det lages også rom på begge sider av tårnet, slik at det blir symmetrisk, men skipet blir noe smalere og kortere enn opprinelig plan.

Kirkebygg
Dagens Folldal kirke er en tømret langkirke som ble innviet den 18. oktober 1882, etter byggestart i april samme år. Noe småarbeid gjenstod riktignok ved innvielsen. Kirken har ifølge Kirkesøk 320 sitteplasser. Skipet er rektangulært, og det er et rett avsluttet kor i øst omgitt av sakristier. Kirken har vesttårn omgitt av trappehus, med våpenhus i tårnfoten og et lite takutbygg utenfor. Spiret skal være laget av Peder P. Husom, gulvet av et par lokale snekkere og kirkebenkene visstnok på dugnad. Benkene hadde hattehyller under setet, men disse ble fjernet ved en restaurering i 1975, og dermed forsvant muligens mange av navnene til dem som hadde laget dem. Mange benker ser imidlertid ut til å være laget av far og sønn A.J. Bækken og J.A Bækken, hvis navn er å finne under disse benkene.

Kirken fikk ytre panel i 1886 og ble malt utvendig i 1895. I 1903 ble den malt innvendig. Kirken ble restaurert i 1923-34. I 1924 malte Ragnvald Einbu kirken innvendig, med hjelp fra Olaf Simenstad. I 1928 laget Einbu lysekroner til kirken. Kirken ble malt rød utvendig i 1939 og hvit igjen i 1975 i forbindelse med en større restaurering der også panelet ble byttet ut. Strøm ble lagt inn først i 1956.

Inventar
Til innvielsen fikk kirken en altertavle med bilde av Jesus og Maria som gave fra presten Nils Skavang, men høsten 1900 restaurerte man og satte inn den gamle altertavlen fra forrige kirke. Den var i sin tid var overtatt fra Listadkirken, forgjengeren til dagens Sør-Fron kirke, uten at det ser ut til å være kjent hvordan den fant veien til Folldal. Tavlen ble laget av Johannes Skraastad, bruskbarokkens siste store mester, i 1676. I 1882 hadde denne vært skrøpelig og manglet figurer. Dekorasjonsmaler Albert Tønnesen og treskjærer Johannes Skaanes restaurerte tavlen, trolig med Vågå-tavlen som forbilde, for plasseringen av evangelistfigurene ble endret i samsvar med denne. Billedskjemaet er kjent: I midten ser vi (nedenfra og opp) nattverden, korsfestelsen, oppstandelsen og himmelfarten, med en figur av den triumferende Kristus øverst. Rundt dette er det figurer av de tolv apostlene med attributter og ellers de fire evangelistene og Moses og Aron. Blant apostlene har Mattias tatt Judas’ plass, hvilket ikke er uvanlig. Det er litt vanskelig å fastslå hvem enkelte av apostelfigurene er.

Prekestolen og døpefonten er begge i tre og på alder med kirken. Førstnevnte er skåret av Ole Pederson Odtrøen og Ole J. Dalen.

Ved innvielsen i 1882 hadde kirken et harmonium fra J. Estey & Co i Brattleboro, Vermont — i sin tid verdens største orgelfabrikk. I 1922 kjøpte man Alvdal kirkes gamle orgel fra 1884, et pipeorgel med fem stemmer. Det ble montert av J.H. Jørgensen, som ved samme anledning leverte det nye orgelet til Alvdal. Dette er siden skiftet ut, men oppbevares fortsatt. Det sies at det trenger restaurering, men at piper og de fleste mekaniske deler er i god stand. I 1970 ble det installert et 13 stemmers orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal.

De to kirkeklokkene er fra 1754, fra Johan Barthold Holtzmann i København.

Kirkegård
Kirken er omgitt av sin kirkegård. I 1898 ble det meldt om problemer med å holde krøtter borte fra kirkegården, og det ble da laget to støpejernsporter til muren som fremdeles brukes i dag. Et uthus ble oppført i 1930, og det ble innredet bårerom under kirken i 1948–49. Kirkestue ble tegnet av Mauritz Sundt-Hansen og oppført med Magne Engvoll som byggmester i 1953. Den ble innviet den 31. januar 1954.

Kirken feiret hundreårsjubileum i 1982, og det ble i den forbindelse utgitt jubileumsbok.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Furnes kirke

Furnes kirke

Bakgrunn
I middelalderen hadde Furnes to kirker, på Hovin og Deglum (gnr. 272 = 760 Store Deglum, gnr. 273 = 761 Vesle Deglum). Dagens kirke står mellom Deglum-gårdene, visstnok på grunn som tilhørte leilendingen Lars Olsen Bjørke, mens middelalderkirken ifølge Riksantikvarens kartmarkering stod på Deglum store.

Povel Huitfeldt omtaler i sin stiftsbok (1570-årene) «Furness» som anneks til Vang, et forhold som bekreftes av Jens Nilssøn (1594). Nilssøn omtaler «Deglums kircke, som nu kaldis Furnees.» Ellers heter det: «Annexer til Vang ere 2. den 1. heder Deylum kircke på Furenæs fra Vang i nornorduest 1 1/2 fjerding, der giøris tienniste huer anden Søndag.» Derimot nevnes «Hoffuene kirkcke» som en av en rekke kirker i området som «ere øde». Deglumkirken ble naturligvis reparert en rekke ganger gjennom årene, men like etter 1700 var det slutt: I 1702 ble det «efter høy øvrigheds nådige resolusjon» erklært at ny kirke skulle oppføres. Flyttingen av kirkestedet ble begrunnet med behovet for tørrere grunn enn der gamlekirken stod.

Dagens Furnes kirke er det første kirkebygget som ble bygget i stein i hedmarksbygdene etter middelalderen. Forbildet som korskirke skal være Vor Frelsers kirke (Oslo domkirke), som stod ferdig i 1697. Til Furnes kirke er det delvis brukt stein fra domkirkeruinene på Hamar. Byggingen foregikk fra 1702 til 1707 (det var en pause på to år) ved murmester Hans Nielsen fra Kristiania, og den nye kirken ble innviet 12. juli 1708 av biskop Hans Munch. Den feiret 300-årsjubileum i 2008, og det ble utgitt et hefte om kirken i den anledning. Noe inventar ble overført fra gamlekirken, som ble revet etter at den nye stod klar. Kirken het Christ kirke fra starten av, men dette navnet ble visstnok lite brukt av folk i bygda.

Furnes kirke vestfra
Furnes kirke sørfra
Vestportal

Kirkebygg
Furnes kirke er en hvitkalket korskirke. Antallet sitteplasser er ifølge Kirkesøk 390. (Kirkeleksikonets 550 er trolig et gammelt tall.) Opprinnelig hadde kirken tårn og spir over krysset. Dette ble reparert og gjort større i 1811–12, men ved en større restaurering i 1876–78 fikk kirken vesttårn i stedet, slik den har i dag. Ved samme anledning ble kirkens karakter endret ganske vesentlig. Blant annet ble den flate takhimlingen fjernet til fordel for for en åpen takløsning (med skråtak), galleriene i tverrskipene ble forstørret, benker ble endret, kirkerommet ble malt i andre farger, orgelet fikk gotisk stil og noe av kirkekunsten ble stuet bort. Ansvarlig for dette var arkitekt Paul Due.

Matteus
Markus
Lukas
Johannes

Noe av dette ble tilbakeført ved restaureringen i 1914, ledet av Domenico Erdmann, da kirken dessuten fikk fire vinduer med glassmalerier av evangelistene. (Disse var opprinnelig alle i koret, men de to på sørveggen er blitt flyttet til østveggene i tverrskipene.) Enda mer ble tilbakeført i 1957–58, etter planer av Finn Krafft og Bjarne Hvoslef. Blant annet fikk kirken da igjen flat takhimling, koret ble forlenget, gallerier ble fjernet og orgelgalleriet ble bygget om. Kirken ble innviet på nytt 6. juni 1958. I anledning 300-årsjubileet er kirken grundig rengjort innvendig, og den fikk nye tepper.

Interiør og inventar
Det er orgelgalleri i vest og kor innerst i østre korsarm, med dør inn til sakristiet bakom. Korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv.

Prekestolen ble laget av Jens Strammerud i 1709. Det skal dreie seg om en ombygging av en eldre prekestol fra Deglumskirken, og én kilde antyder at Johannes Skraastad kan ha laget evangelistfigurene i den. Himlingen er formodentlig en ren Strammerud-original. Strammerud skal også stå bak to krusifikser og to lyseholdere med engler.

Prekestol
Prekestoldetalj
Krusifiks på nordveggen
Minnetavle fra 1674

Av eldre inventar overtatt fra Deglum er blant annet en minnetavle fra 1674 og relieffet «Gravleggelsen», skåret i eiketre, kanskje som del av en altertavle. Det skal muligens være fra før 1500. En annen gruppe, «Oppstandelsen», skal ha forsvunnet eller blitt ødelagt under restaureringen i 1876–78.

Altertavlen som er i bruk, ble laget til restaureringen i 1876, og Reidar Bækkelund antyder i boken «Kirker i Ringsaker» at arkitekt Due kan stå bak tavlen, uten at dette er bekreftet i jubileumsheftet. I tavlen er eldre deler inkorporert. Bildet, som forestiller Jesus hos Pilatus, er malt av Eilif Peterssen i 1880. På korets sørvegg henger det som skal være en tidligere altertavle. Den har et relieff av korsfestelsen. Ifølge Bækkelund ble denne tavlen laget av Jens Strammerud til den nye kirken, mens jubileumsheftet sier at den trolig ble overtatt fra gamlekirken, men kan ha vært brukt i dagens kirke i 1708–09. De to englene øverst på dagens altertavle sies å være fra tavlen fra 1709, som i så fall må antas å være forsvunnet. Bækkelund identifiserer derimot den tavlen som henger på korets sørvegg, som Strammeruds tavle fra 1709, skjønt det er vanskelig å se hvor englene skal ha passet i denne tavlen, og det kan innvendes at tavlens figurer stilmessig skiller seg noe fra Strammeruds andre utskjæringer.

Døpefonten og døpefatet ble gitt til kirken i 1916 og er laget hos Tostrup i Oslo. En tidligere døpefont skal være gitt til kirken av Erik Kolstrup i 1709, men er forsvunnet, med unntak av fatet.

Altertavle
Døpefont
Orgel

Kirken har hatt flere orgler (jf. Norsk orgelregister), men det nåværende har 20 stemmer og kommer fra J.H. Jørgensen. Det ble innviet den 28. mai 1981. Under orgelgalleriet henger portrettmalerier av en rekke sogneprester, og flere bilder skal finnes i sakristiet.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger (på grunn fra Deglum vesle), og den opprinnelige delen er omgitt av et murgjerde. Like utenfor kirken står et krigsminnesmerke I 1968 ble det oppført et bårehus på nordsiden av kirken. Opplysningsvesenets fond har et oppslag om prestegården, som ligger noen hundre meter nordvest for kirken.

Kirkegårdsport
Bårehus
Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden