Skolebygget på Finse. Kapellet er nede til venstre. Foto: Anne Marta Hoff/NIKU (2006), fra Norges kirker. Lisens: CC BY-NC-ND 3.0.
Skolebygget på Finse ble oppført i 1920, og et kapellokale ble innredet i den og vigslet i 1963. Det er et enkelt utstyrt kapell der korskillet markeres med en liten høydeforskjell i gulvnivået.
Koret i kapellet. Foto: Anne Marta Hoff/NIKU (2006), fra Norges kirker. Lisens: CC BY-NC-ND 3.0.
Det finnes ingen altertavle i tradisjonell forstand, men tre vannrette planker i treverket bak alteret er med og danner korsformasjoner som kan oppfattes som kristen symbolikk. Prekestolen i tre skal være på alder med kapellet, og døpefonten har et messingfat (og messingkanne) i et stativ av smijern. Husorgelet er bygget av Bruno Christensen i 1985 (opus 352).
Ifølge kirkeleksikonet (1993) holdes det noen få gudstjenester i kapellet i året.
Bakgrunn, kirkebygg
Fjæra kapell i Skånevik sogn ligger på nordsiden av Fjæreelva ikke langt før dens utløp i Åkrafjorden. Kapellet ble tegnet av Hartvig Sverdrup Eckhoff og oppført i 1912–13. Det er en laftet langkirke med rundt 150 sitteplasser. Kapellet har vesttårn (strengt tatt i vest-sørvest), og koret er rett avsluttet og har et rett avsluttet sakristitilbygg i forlengelsen. Kapellet ble restaurert i 1968, og i 1973 ble det oppført et toalettbygg sørøst for kapellet.
Interiør og inventar
Innvendig er det flattelgjede laftetømmeret synlig, men malt. Kapellet har orgelgalleri innenfor inngangen. I motsatt ende åpner koret seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. To korte, lave skranker på sidene kompletterer korskillet.
Den tredelte, gotiserende altertavlen har spissbuede billedfelt hvorav det midtre viser den åpne graven. Teksten under bildet lyder «Det er fuldbragt» (Joh. 19, 30), og foran står et kors. Prekestolen og døpefonten har begge åttekantform og er på alder med kapellet. Et tidligere harmonium er nå i våpnehuset, ifølge «Norges kirker». Kapellet har et husorgel fra VEB Orgelbau (nå: Jehmlich) fra 1975. Klokken er støpt av O. Olsen & Søn.
Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er på skrå over Fjæravegen. Der står et minnesmerke over et krigsoffer. Det er parkeringsplass vest for kapellet.
Det er gravplass like oppi veien.
Kilder og videre lesning:
Anne Marta Hoff: «Fjæra kapell», i Norges kirker (Hordaland, bind 2; NIKU/Gyldendal, 2000; ISBN 82-05-27315-4), s. 120–122 (arkivert nettside)
Landås menighet ble utskilt fra Fridalen i 1959, og en arkitektkonkurranse avholdt i 1961 ble vunnet av Ola Kielland-Lund. Etter forslag fra Statens bygge- og eiendomsdirektorat ble planen gjort speilvendt i forhold til opprinnelig utkast, og byggingen på Kanonhaugen nedenfor Landås hovedgård tok til høsten 1964. Kirken ble vigslet den 27. november 1966.
Landås kirke er en arbeidskirke i betong med rundt 600 sitteplasser. Det er et karakteristisk bygg med en kaskadeaktig takkonstruksjon. Selve kirkerommet har vifteform med fokus (altså kor) vestover, og rommene utenfor dette ligger i forlengelsen av det samme sirkelsektormønsteret. Takhøyden er størst på vestsiden, med svært høye vinduer i korveggen. Det er også glass mellom kirkerommet og forhallen i øst.
Einar Dahle og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 6: Modernismen. 1900-tallet (ARFO, 2008), s. 180–185
Ellen Marie Magerøy og Hans-Emil Lidén: «Landås kirke», i Norges kirker (Hordaland, bind 2; NIKU/Gyldendal, 1997; ISBN 82-05-24503-7), s. 247–250 (også arkivside)
Bakgrunn
Menighetsarbeid i Solheim distrikt under Årstad sogn tok til i 1936. Som interimskirke brukte man først Godtemplarlokalet i Fjøsangerveien, deretter et utbygg på et privathus i Hordagaten 37 (siden flyttet til Gamle Bergen). Kirke med menighetshus ble oppført etter tegninger av Peter Andersen og vigslet den 23. september 1956. Solheim ble utskilt som eget sogn i mars 1958.
Kirkebygg
Solheim kirke er en murkirke der selve kirkerommet er rektangulært og har kor i nord. Våpenhuset i sør er lavere og smalere, og det er menghetssal i underetasjen. Nord for koret er et bygningsledd med kontorer i 1. etasje og en liten leilighet i 2. etasje. Nokså lang sør på skipets møne er en takrytter. Bortsett fra takrytteren har kirken saltak tekket med rød tegl. Vinkelrett på skipet nær sørenden er et tilbygg som ikke er gjort rede for i «Norges kirker». Kirken har ifølge Kirkesøk 330 sitteplasser.
Interiør og inventar
Vi har altså med en langkirke å gjøre, og det er orgelgalleri innenfor inngangen i sør. Koret er noe smalere, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv, som et podium. Prekestolen står til høyre i koråpningen og lesepulten til venstre, med døpefonten (som tidligere ble brukt i interimskirken) midt foran alterringen. Som alterbilde kan man regne Bjørn Tvedtsfreskomaleri på korets fondvegg, som forestiller Bergprekenen. Tvedt laget dessuten glassmalerier til kirken i 1967. Kirken har et 36 stemmers Jørgensen-orgel fra 1959. I tårnet er en klokke støpt av O. Olsen & Søn, og en eldre skipsklokke oppbevares i et stativ i menighetssalen.
Gravkapellet på Solheim gravplass, et par hundre meter sørøst for kirken. Foto: Fra Panoramio via Wikimedia Commons.
Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård umiddelbart ved kirken, men Solheim gravplass med Solheim kapell er bare et par hundre meter mot sørøst. Gravplassen (opprinnelig titulert som kirkegård) ble tatt i bruk i 1917, og kapellet, som er tegnet av Sigurd Lunde, ble innviet den 13. oktober 1920.
Kilder og videre lesning:
Ellen Marie Magerøy og Hans-Emil Lidén: «Solheim kirke» i Norges kirker (også arkivside)
Bakgrunn Hålogalands stift (nå bispedømme) ble utskilt fra Trondhjems stift (nå Nidaros bispedømme) i 1804, og i 1952 ble det delt i Nord-Hålogaland og Sør-Hålogaland. Førstnevnte dekker fylkene Troms og Finnmark og har domkirke i Tromsø.
Kirkebygg
Tromsø domkirke ble tegnet av Christian H. Grosch og vigslet i 1861. Den avløste en laftet korskirke fra 1803 som så ble flyttet to ganger, først sør for sentrum, der den fikk navnet Tromsøysund, så i 1975 til sør på Tromsøya, der den nå kalles Elverhøy kirke.
Tromsø domkirke er en nygotisk, laftet langkirke med vesttårn og polygonalt avsluttet kor, skjønt utbygg på sidene kan lede tankene hen på en korskirke. Det dreier seg imidlertid bare om forganger og trappehus som dessuten bidrar til å stablisere konstruksjonen. Orienteringen er fra vest-nordvest til øst-sørøst. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 618. Opprinnelig skal det ha vært 984. Dimensjonene byr på utfordringer for et laftebygg, og til tross for bruk av strekkfisker har det vært problemer med stabiliteten. Kirken var en periode hvit, men fikk tilbake sine opprinnelige eksteriørfarger i 1980-årene. Dette er for øvrig den eneste av domkirkene i Den norske kirke som er av tre.
Interiør og inventar
Også innvendig er kirken forsøkt tilbakeført til originalfargene, men siden det var brukt oljebeis snarere enn maling, er den opprinnelige fargetonen forsøkt gjenskapt ved lasering. Det er orgelgalleri innenfor inngangen, og koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde. Korgulvet er hevet tre trinn over skipets gulv. Korets skråvinduer har glassmalerier av Per Vigeland fra 1961.
Altertavlen er malt av Christen Brun i 1884 i kopi etter Adolph Tidemands oppstandelsesbilde i Bragernes kirke. Prekestolen er på alder med kirken og typisk for sin tid, men dekoren er nyere. Også døpefonten av marmor er på alder med kirken, og det gjelder også de to kirkeklokkene.
Mot orgelgalleriet. Foto: Frode Inge Helland, fra Kunsthistorie.com. Lisens: CC BY-NC-SA 3.0.
Et Claus Jensen-orgel fra 1863 er regnet for å være et klenodium. Det ble riktignok utvidet av J.H. Jørgensen i 1959 etter datidens smak, men ble i 2013–14 restaurert av Brødrene Torkildsen. Kirken fikk dessuten nytt orgel bygget av Orgelbau Mühleisen i 2017. Dette orgelets pipeverk er plassert til høyre for koråpningen, og i et nummer av Orgelspeilet fra 2012 (altså før bygging) antydes det at det vil bli et kororgel, selv om det altså har 25 registre. Det var en viss strid omkring sammenkobling av Mühleisen-orgelet med Jensen-orgelet, men dette ble til slutt godkjent, og orgelet ble innviet den 11. juni 2017.
Kirkegård og omgivelser
Tromsø gravlund ligger noen hundre meter nordvest for domkirken.
Gravkapellet på Tromsø gravlund. Foto: Harald Groven, fra Wikimedia Commons.
Kilder og videre lesning:
Jens Christian Eldal og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet (ARFO, 2002), s. 130–133
Bakgrunn
Kirkeplaner for Eidsvåg går tilbake til 1942. En arkitektkonkurranse i 1969 ble vunnet av Lund og Slaatto med prosjektet «Arketyp», og byggetillatelse ble gitt ved kgl. res. i 1971. Åsane kommune ble slått sammen med Bergen i 1972, noe som forsinket prosessen, men i 1980–82 ble kirken oppført på tomten til den tidligere direktørboligen for Eidsvåg fabrikker. Den ble vigslet den 23. mai 1982. Da var Eidsvåg kort tid i forveien blitt utskilt som eget prestegjeld.
Kirkebygg
Eidsvåg kirke er en arbeidskirke som ifølge byleksikonet har 300 sitteplasser i kirkerommet med mulighet for utvidelse til 550. Kirkebygget ligger i småkupert terreng og har tre etasjer, som hver har inngang direkte utenfra. Det er kirkerom i øverste etasje, menighetssal og kontorer i mellometasjen og diverse rom i underetasjen. Orienteringen er fra nordvest til sørøst, og ved inngangen er et tilbygg som inneholder bårerom, kapell og vindfang samt klokketårn.
Interiør og inventar
Det lyse kirkerommet er kvadratisk. Forskjeller i himlingens høyde er muligens tenkt å gi en følelse av treskipet rom. Kirken er møblert med stoler snarere enn benker, og koret er på et podium hevet et lite trinn over resten av rommet. Alterringen har åpning midt foran.
Alter, prekestol og døpefont er av tre. Det er to bilder på eller nær fondveggen som kan gå for å være altertavle. Mest naturlig er det vel å bruke betegnelsen på det som er montert til venstre for alteret, et krusifiks i form av en kristusfigur montert på en plate med kors, laget av Gunnar Torvund. Norges kirker bruker imidlertid betegnelsen på en kvadratisk akrylplate en dueillustrasjon, laget av Halvdan Ljøsne, plassert til høyre for midtaksen. Orgelet har 17 stemmer og er bygget av Paul Ott i 1982. De to klokkene er støpt av Olsen Nauen.
Kirkegård og omgivelser
Det er ikke kirkegård ved kirken. Eidsvåg gravplass er noen hundre meter lenger sørøst på den andre siden av E39 (se kart hos Gravferdsmyndigheten).
Kilder og videre lesning:
Einar Dahle og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 6: Modernismen. 1900-tallet (ARFO, 2008), s. 240–245
Hans-Emil Lidén: «Eidsvåg kirke», i Norges kirker (Hordaland, bind 1; NIKU/Gyldendal, 2000; ISBN 82-05-27581-5), s. 101–104 (nettversjon)
Bakgrunn Slettebakken kirke er noe av et landemerke der den står øst for Tveitevannet, sør for Bergen sentrum. Slettebakken menighet ble utskilt fra Fridalen i 1959. En arkitektkonkurranse ble vunnet av Tore Sveram, grunnstein ble nedlagt i 1968, og kirken ble vigslet den 20. desember 1968.
Kirkebygg
Slettebakken kirke må vel sies å være en arbeidskirke, gitt at den i tillegg til kirkerom inneholder rom for andre aktiviteter. Materialet er hovedsakelig betong. Det er hovedinngangn i vest og en rektangulær del vest for kirkerommet med sakristi og to menighetssaler. Kirkerommet og tilstøtende menighetssal har til sammen 600 sitteplasser. Underetasjen er litt som en sokkel som kirken hviler på. Den har møterom, kontorer mm.
Interiør og inventar
Kirkerommet er vifteformet — eller kanskje trekantet. Det er kor i øst, der takhøyden er størst, med en høy betongsøyle som støtter opp om takkontruksjonen. Bakre del av kirkerommet ved orgelgalleriet har nokså lav takhøyde. Foran betongsøylen i øst (bak alteret) er en engel i granitt fra Bohuslän. Bak søylen er en høy spaltevegg som slipper inn lys. Prekestol (eller lesepult) og døpefont står langs midtaksen. Orgelet er bygget av J.H. Jørgensen. De to klokkene i støpulen er støpt av O. Olsen & Søn.
Kirkegård og omgivelser
Det er urnelund sør og sørøst for kirken.
Kilder og videre lesning:
Einar Dale og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 6: Modernismen. 1900-tallet (ARFO, 2008), s. 218–225
Ellen Marie Magerøy og Hans-Emil Lidén: «Slettebakken kirke» i Norges kirker (også arkivside)
Søreide kirke er omtrent midt mellom Nordåsvannet og Flesland lufthavn. Nordås prestegjeld ble opprettet i 1968. Kirken ble oppført i 1972–73 og vigslet den 16. desember 1973. Det er en arbeidskirke tegnet av Helge Hjertholm, som tegnet arbeidskirker også til Bønes og Fyllingsdalen. Antall sitteplasser er ifølge Kirkesøk 600. (Ifølge Bergen byleksikon er det 305 og kan utvides til 350.) Kirken har en frittstående støpul.
Selve kirkerommet har vifteplan. Døpefonten er plassert foran alteret langs midtaksen, og kirken er møblert med stoler plassert i en slags hesteskoform om alteret. Prekestolen er for en lesepult å regne, slik det gjerne er i arbeidskirker. Kirken har ikke noen tradisjonell altertavle, men over alteret henger en pendel kalt «Korssymbol» laget av Hein Heinsen (ser ut til å vise nedtagelsen fra korset), og på fondveggen litt til side for alteret er et bilde laget av Bjørg Hausle Bondevik. Orgelet er bygget av J.H. Jørgensen. I støpulen utenfor kirken henger tre klokker støpt av Olsen Nauen.
Ytrebygda kirke i Blomsterdalen i Ytrebygda var Bergens yngste kirke inntilSædalen kirke ble tatt i bruk. Det er en arbeidskirke som ble tegnet av ABO Plan & Arkitektur og vigslet den 18. desember 2011. Kirken har ifølge Fanaposten 210 sitteplasser i kirkerommet, men det ser ut til at dette kan utvides noe med tilstøtende rom, og det finnes anlegg for videooverføring.
Det går an å avlegge kirken et virtuelt besøk via denne nettsiden.
Bergens menighet av syvendedagsadventister ble grunnlagt i 1895 og hadde ifølge Bergen byleksikon kirke i Sigurds gate 25. Her drev menigheten fra 1951 en skole som fikk egen bygning i 1976. Fra 1982 har menigheten også drevet lokalradio og aldershjem.
Dagens kirkebygg i Jørgen Moes gate 26 ble tegnet av Aksel Fronth og oppført i 1971. Det har ifølge byleksikonet ca. 400 sitteplasser. Menigheten har eget nettsted samt en oppføring på adventistkirkens nettsted.
