Stikkord: kirke

kirke

Arneberg kirke

Arneberg kirke

Bakgrunn
Arneberg kirke har en tragisk og berømt forhistorie: 8. oktober 1871 druknet tre personer på vei til konfirmasjon i Hof kirke på den andre siden av Glomma. Etter ulykken ble det tatt initiativ til bygging av kirke på østsiden av elven. Grunn ble gitt av Einar Christiansen Arneberg, og kirken ble bygget på dugnad.

Kirkebygg
Arkitekt var Johannes Henrik Nissen i Kristiania, og byggmester var Nils Nilsen Hunsager (med Günther Schüssler som underleverandør). Nissen var da en ung og relativt uerfaren arkitekt, og dette var hans første eller andre kirke. Det fortelles at byggmesteren så seg nødt til å forsterke den i utgangspunktet for svake tårnkonstruksjonen.

Kirken (eller kapellet, som det da var) ble innviet den 9. oktober 1878. Det er en laftet langkirke som stod upanelt til like etter 1900. Antallet sitteplasser oppgis ofte til 460, men ifølge Arkitekturhistorie.no ble kirken bygget for 350 mennesker. Opprinnelig ble kirken bygget under forutsetning av at oppsitterne på østsiden av Glomma skulle besørge vedlikehold. Byggingen skjedde i økomomisk oppgangstid, og uten at Arneberg var eget sogn. Forholdene forverret seg imidlertid, og vedlikeholdet ble forsømt. I 1905 overtok Hof kommune, og i dag utgjør Arneberg et eget sogn.

Arneberg kirke
Arneberg kirke
Arneberg kirke
Om bakgrunnen for kirken

Interiør og inventar
Til å begynne med hadde kirken ikke noe alterbilde, men et enkelt kors i en enkel, nygotisk omramming. Det var da også nygotiske vinduer på korveggen, på hver side av korset. I 1907 ble intriøret endret, og korset ble byttet ut med et maleri som viser Jesus og to disipler på veien til Emmaus (jf. Lukas 24). Bildet ble laget av Hans Ødegaard og satt i samme omramming som korset hadde vært i. I 1954 ble vinduene i korets fondvegg fjernet, og hele veggen ble hvitmalt. Det var misnøye med altertavlen, og man henvendte seg til maleren Erling Nortvedt, som laget utkast til nytt bilde. Bildet er svært stort: over 50 kvadratmeter. Det er malt på plater som er satt sammen inne i kirken, og det dekker hele korveggen og litt av taket. En stor Kristusfigur i midten dominerer, men det er naturligvis mange flere detaljer rundt omkring i det som er et ganske moderne bilde for en nygotisk kirke. Det gamle alterbildet ble hengt på søndre langvegg i skipet. Det gamle korset ble satt opp på selve alteret igjen til jubileet i 1978, og ved samme anledning ble interiørfargene forsøkt tilbakeført til de opprinnelige.

Ved oppussingen av interiøret i 1954 ble prekestolen fra 1878 byttet ut. Ny prekestol ble tegnet av arkitekt Ola B. Aasness og fremstilt av Birger Strømmer. Stolen er hvit og kvadratisk i grunnform med skrådde hjørner. Den har et kristogram på den siden som vender mot menigheten. Det ser ellers ut til at det var en ny giv i arbeidet for kirken utover i 1950-årene. Det strømmet på med gaver i form av gjenstander, og det ble arbeidet med kirkegården.

Det ser ut til at man måtte klare seg uten orgel en stund i begynnelsen, men det er mulig at kirken hadde et harmonium. 2. juledag 1897 tok man i bruk et orgel fra Olsen & Jørgensen med åtte stemmer. Ved kirkens hundreårsjubileum ble det meldt at dette orgelet ikke lenger fungerte tilfredsstillende, og i 1983 ble det avløst av et orgel fra Johannes Menzel Orgelbyggeri i Sverige (som nedla virksomheten i 2009). To kirkeklokker fra Toten (Anders O. Holte og Joh. Andersen Holte, far og sønn) er fra kirkens tidlige dager.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Atneosen kirke

Atneosen kirke

Atneosen kirke tituleres ofte som kapell, men har i dag egen menighet ifølge Den norske kirkes nettsted. Det har imidlertid vært litt frem og tilbake med menighetsinndelingen i Stor-Elvdal kommune. Bygging ble muliggjort ved at Haagen N. Atneosen gav grunn og finansierte byggingen, mot at kommunen overtok eierskap og tilhørende utgifter etter fullførelse.

Kapellet, som det opprinnelig var, ble tegnet av Henrik Nissen, og byggmester var fra starten Edvart Engebretsen, som flyttet til stedet fra Venabygd. Han døde imidlertid før kapellet ble ferdig, og han ble den første som ble gravlagt på kirkegården — faktisk før den ble vigslet. Man antar at hans fetter Ivar Eriksen overtok byggeledelsen, og kapellet ble innviet den 8. februar 1882. Det er en laftet langkirke av beskjeden størrelse — ca. 100 plasser. Skipet er rektangulært, koret har samme bredde som skipet, og i den østlige forlengelsen er et polygonalt avsluttet sakristi. På hver side av sakristiet er det et lite utbygg som ser ut til å etterligne sakristier rundt et kor, og i østkant av sakristiet er en murt skorstein. I vest er et lite våpenhus fra 1964. Helt vest på skipet er en takrytter.

Kapellet var ikke fullt utstyrt fra starten av; noe inventar kom til etterhvert. Prekestolen er imidlertid opprinnelig og stod på samme sted som nå. Det gjelder også døpefonten (avbildet sammen med prekestolen). Man vet ikke hvordan alterpartiet så ut i begynnelsen, men altertavlen ble laget av August Sæthre i 1902 og er en kopi av Heinrich Hofmanns bilde av Jesus i Getsemane. Det sies i jubileumsheftet at Hofmanns bilde er i Trefoldighetskirken i Oslo, men det riktige er trolig Riverside church i New York. Altertavlen var en gave fra Anne og Haakon Øgle, som i 1940 gav kapellet en bibel fra 1589. Mer inventar er kommet til som følge av gaver gjennom årene.

Det gamle orgelet fra 1898 ble i 1970 skiftet ut med et fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, formodentlig med en viss gjenbruk av piper. Orgelet ble formelt innviet 14. mars 1971. Som følge av oppvarmingen ble det allerede i jubileumsheftet fra 1982 meldt om problemer med det — det ble stadig ustemt — men det later likevel ikke til at orgelet er blitt omfattende restaurert. Kirkeklokken er fra 1898, fra Olsen & søn. Den erstattet en fra fra Rambech Knoff i Kvikne.

Kirken er omgitt av sin kirkegård, som er omgitt av et hvitt stakittgjerde. Kirkegården ble utvidet sørover på 1950-tallet. Menighetsrådet fikk et gavebrev til oppførelse av bårehus i 1930, så vi må anta at resultatet er bygget som står på kirkegården øst for kirken. Ved parkeringsplassen i vest står et bygg som må være redskapsskjul.

Atneosen kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Austmarka kirke

Austmarka kirke

Ved Austmarka i den sørlige delen av Finnskogen (Kongsvinger kommune) ble det anlagt kirkegård i 1847. Austmarka kirke ble tegnet av tømmermester Paul Eduard Bielenberg og innviet den 14. april 1858. Det er en langkirke i tre (formodentlig laftet) med 380 sitteplasser. Kirken har vesttårn, og koret er rett avsluttet.

Kirken led på 1800-tallet en stund under dårlig vedlikehold i den grad at kirkelige myndigheter påla menigheten å gjøre noe med det. Det ble purret gjentatte ganger, og kirken var nær ved å bli revet, men så ble den reparart i 1870-årene. I 1880-årene fikk den utvendig panel og ble malt innvendig. Det var et branntilløp i 1922, men brannen ble slukket før kirken ble overtent. Taket måtte imidlertid repareres. Etterpå ble interiøret malt i «gilde og grelde farver», som av Riksantikvarens konsulent Ove Qvale ble omtalt som «svært uheldige». Så fulgte en omfattende oppussing (med gjenåpning i februar 1957) der fargene på interiør og inventar ble endret til slik de er i dag. Kirken ble pusset opp til 150-årsjubileet i 2008. I fremstillinger av kirkens historie påpekes det gjerne at kirken er spartansk utstyrt, men den har i dag relativt kraftige interiørfarger som står godt til hverandre og skaper et stemningsfullt kirkerom.

Innvendig er det orgelgalleri i vest. Benkenes plassering er noe uvanlig for en langkirke: Like foran koråpningen er flere benker plassert sidelengs, som om det skulle være en korskirke. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Det er en lav korskranke på hver side av midtgangen.

I begynnelsen hadde kirken et trekors istedenfor altertavle, som kom til først i 1903. Den har en kopi av Tidemands maleri av Jesu dåp utført av en ukjent kunstner. (Originalen fra 1868 befinner seg i Trefoldighetskirken i Oslo.)

Prekestolen har oppgang fra koret. Den er like gammel som kirken og er utført av snekker Christian Guldbrandsen — i likhet med mye av inventaret, formodentlig inkludert døpefonten. Prekestol og døpefont var gråhvite i begynnelsen, men på 1920-tallet ble prekestolen påført fyllinger med evangelistbilder, og inventaret fikk altså ganske skarpe farger før dette ble endret på 1950-tallet.

I begynnelsen ble det brukt et husorgel som var plassert i skipets sørøstre hjørne på et lite galleri. I 1898 ble det anskafffet et Olsen & Jørgensen-orgel, og dagens orgel ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1964.

Til å begynne med måtte kirken nøye seg med en gårdsklokke. Kirkeklokker ble så gitt til minne om skomakermester Lars Erichsen fra Vastaberget av hans sønn og innviet i 1897. De er støpt av O. Olsen & Søn.

Kirkegården er utvidet en rekke ganger siden innvielsen i 1847. Typisk nok for en kirkegård i et landdistrikt som stort sett har vært befolket av småkårsfolk, er det få virkelig gamle gravminner som er bevart. På 1920-tallet hadde man tenkt å bygge gravkapell, men pengene strakk ikke til. I stedet ble det i 1927 innredet bårerom under kirken med inngang i øst.

Austmarka kirke
Kirkerom
Altertavle
Prekestol
Døpefont
Orgelgalleri

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Berger kirke (Brandval)

Minnesmerke ved Berger kirkested

Før Brandval kirke ble oppført i 1651 eller der omkring, var det to kirkesteder i Brandval: Berger (eller Berga) og Furulund. Berger kirke lå ved det som nå er Vestre Berger gård, oppført på et tidligere hedensk kultsted etter at Olav den hellige kristnet området på 1020-tallet. Dette er nær Roverud, altså ganske langt sør i Brandval, men det var ingen utpreget tettstedsbebyggelse i området på den tiden. Furulund var ved Kirkhus, vest for Glomma litt nord for der dagens Brandval kirke er.

Berger kirke var viet til jomfru Maria og skal ha hatt ca. 100 ståplasser. Det var formodentlig en enkel kirke, kanskje med rett avsluttet kor, slik en tegning på stedet antyder. Biskop Eystein omtaler kirken i sin jordebok (år 1394), men uten prestbol. Berger antas ellers å ha vært eget kirkesogn til ca. 1400, da Brandval-kirkene ble annekser til Grue. Avfolkingen etter Svartedauden førte på lengre sikt til at man nøyde seg med én ny kirke til avløsning for Berger og Furulund, og den ble altså oppført på gården Brandvold.

Der Bergerkirken stod, er et minneoppslag med informasjon og et kart over gårdsanlegget som ble tegnet i 1783. Av gammel gårdsbebyggelse ellers er en kjellerbu restaurert eller rekonstruert. Det er ellers ingen fysiske spor å se etter kirken.

Kilder og videre lesning:

Berger kirkested

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Brandval kirke

Brandval kirke

Bakgrunn
Brandval var egen kommune før 1964. I dag ligger det i Kongsvinger kommune, et par mil nord for byen. Etter reformasjonen ble de to kirkesognene Berger og Furulund slått sammen til ett annekssogn under Grue. De to kirkene var i dårlig forfatning på 1600-tallet, og det ble gitt tillatelse til å erstatte dem med én stor kirke på et beleilig sted. Kirken ble bygget på grunnen til gården Brandvold, og den tidfestes gjerne til 1651, som er årstallet for byggeregnskapet. Byggmester var Erich Olsen, og snekkeren Lauritz Lauritzen — også kalt «Brandvalmesteren» — var ansvarlig for innredningen i det som ble kalt Guds Aasyns kirke eller «Guds Aasjuns Anneks».

Brandval kirke
Brandval kirke

Kirkebygget
Vi har å gjøre med en laftet korskirke med 330 sitteplasser. Tverrarmene er relativt korte. Det er kor i den østre korsarmen og sakristi i forlengelsen av den. Kirken hadde opprinnelig takrytter, men har nå vesttårn fra en ombygging i 1876–77. Kirken fikk tidlig både innvendig og utvendig bordkledning, noe som i disse dager gjør det vanskelig å ta ut trevirke til aldersbestemmelse fra det fredede bygget. Det kunne ha vært interessant for å fastslå om det virkelig er brukt materialer fra de eldre kirkene i laften, slik ryktet sier.

Etter innvielsen er kirken restaurert og eventuelt ombygget flere ganger. Den kirken som ble solgt på den store auksjonen i 1723, var relativt nedslitt, og det ble utført større vedlikehold og ominnredninger i 1728. Flere av det større gårdene i området fikk laget kirkestoler på denne tiden, og ikke minst malte Thomas Blix Lauritzens inventar, som hadde stått trehvitt i alle år. I 1830 måtte tårnet (over krysset) settes i stand, men det var ikke nok midler til å gjøre det i full størrelse, så det ble med en tårnstump. Taket fikk tegltekke istedenfor spon, kirken fikk utvendig panel og ble malt, og den fikk nytt gulv og nye gallerier. I 1844 fikk den sitt første orgel.

Den mest gjennomgripende ombyggingen skjedde i 1876–77 under ledelse av Günther Schüssler. Da fikk kirken i bunn og grunn den formen vi kjenner igjen nå med vesttårn med våpenhus i tårnfoten samt sakristi i øst. Det ytre taket ble lagt om og nytt ytre panel ble lagt. Mer kontroversielt er at inventaret ble kastet ut og erstattet med nytt inventar etter tidens smak. Dette omfattet en altertavle med et oppstandelsesbilde malt av Christen Brun (avbildet i Brandvalboka), en ny, enkel prekestol og dessuten nye kirkebenker. Ansvarlig for dette var Ole Bergqvist. Kirken fikk også dagens dør- og vindusformer i sveitserstil.

I 1914 ble det satt inn to glassmalerier i koret. Disse ble flyttet til gravkapellet i 1967. Til jubileet i 1951 ble sidegalleriene fjernet, vegger ble avlutet og noe interiørarbeid ble utført. Mer omfattende var en restaurering i 1966-67 der det gamle barokkinventaret ble hentet tilbake fra Folkemuseet og satt inn i kirken igjen. Dette arbeidet skjedde på initiativ fra sogneprest Erik Svenke Solum, som har beskrevet det utførlig i en bok om kirken.

Altertavle
Prekestol
Døpefont

Inventar
Altertavlen ble altså skåret av Lauritz Lauritzen i 1651, malt av Thomas Blix i 1728, fjernet fra kirken i 1877 og restaurert og gjeninnsatt i 1966-67. Ved gjeninnsettelsen var tavlen i dårlig stand og måtte restaureres. En rekke av figurene er ifølge Wikipedia skåret av Anton Skyrud og av treskjærer Fridstrøm og sønn, til dels etter figurer i andre altertavler som antas å være skåret av Lauritzen. Stilen er utpreget barokk. Motivet i det store midtfeltet er den korsfestede Kristus omgitt av Johannes og Maria. Utenfor dette finner vi figurer av Moses og Aron. Over korsfestelsen ser vi oppstandelsen og himmelfarten og øverst en figur av den seirende Kristus. Det er også en rekke andre figurer i tavlen. Også prekestolen, som har himling og befinner seg på nordsiden av koråpningen, er av Lauritzen og Blix fra 1651 / 1728.

Døpefonten fra 1651, som var overført til Folkemuseet, kunne ikke rekonstrueres i sin helhet. Alt man hadde, var en sekskantet overdel i tre. Døpefonten, i kleberstein, er datert til ca. 1175-1250. Den har trolig stått i en av de eldre kirkene, men blitt erstattet med en ny i 1651. Denne har så blitt byttet ut igjen senere — kanskje i 1876-77. Det vet vi ikke. På 1960-tallet ble så den nevnte toppen satt oppå klebersteinsfonten. Ved samme anledning ble et døpefat i sølv fra 1929 gitt til Roverud kirke sammen med en klebersteinsring (til døpefont) fra samme år, og et eldre messingfat ble tatt i bruk igjen.

Nåværende orgel er fra 1962, fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. De to kirkeklokkene er fra 1856 (O. Skierbakk) og 1986 (Olsen Nauen). Mye av kirkens tekstiler er laget av Eva Skarderud Jensen på 1980- og 1990-tallet. Det dreier seg om messehagler, stolaer, antependier og lesepultkleder samt et veggteppe til bårehuset.

Gravkapell
Krigsminnesmerke

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er ca. 120 meter ganger 90 meter etter å ha blitt utvidet, bl.a. i 1983. En urnelund ble innviet i 1984. Gravkapell ble oppført i 1916 og innviet den 8. februar 1917 (ifølge boken om kirken, men årstallet på vindfløyen er 1915). Det fikk i 1967 overført glassmalerier fra kirken. Også aletrtavlen med Christen Bruns bilde er overført og står på galleriet. Gravkapellet fungerer i dag som kirkestue og er blitt påbygget og pusset opp flere ganger.

Videre finnes et servicebygg, «kombinasjonsbygget», tegnet av arkitekt Motzfeldt og ferdigstilt sommeren 1985. Bygget har redskapsrom, spiserom, kontorplass, sanitæranlegg for kirketjenere og bårerom til erstatning for det som var under kirkestuen. Det står et krigsminnesmerke på kirkegården.

Fra gammelt av var det prestekontor/menighetskontor i nordenden av hovedbygningen på prestegården på Roverud (som i dag drives av Solør-Odal Landbruksrådgivning). I 1992 ble disse kontorfunksjonene flyttet til lokaler ved Roverud samfunnshus, der de fortsatt er. Dette omfatter kontorer for prest, menighetssekretær, organist og diakon og møtelokaler for menighetsrådet.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Brumunddal kirke

Brumunddal kirke

Bakgrunn
Selv om Brumunddal har nesten 9 000 innbyggere, er Brumunddal kirke en relativt ukjent kirke. Den er ikke omtalt i NAFs veibok, og selv om den står i bokens register, er ikke kirkesymbolet synlig på kartbladet.

Kirkebygg
Det dreier seg om en furukirke i naustform tegnet av Molle og Per Cappelen samt Sven Erik Lundby. Kirken ble innviet den 28. november 1965 og har 350 plasser. På den ene siden av kirkerommet er det menighetssal (kirkestue) og på den andre siden et tilbygg med prestekontor, sakristi og venterom. Selve kirkeskipet er imidlertid det dominerende elementet i det anlegget som muligens kan beskrives som en arbeidskirke. Inngangen er på kirkens nordside, selv om byggets orientering er den vanlige.

Inventar
Arkitektene har formgitt prekestol og døpefont, mens altertavlen (1998) er av Tor Lindrupsen. Den er utført i marmor, tre og glass. Tidligere var det et stort kors på fondveggen. Kirken har tekstiler av Grethe Lein Lange.

Prekestol
Døpefont
Orgelgalleri

Kirken hadde inntil 2012 et orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. Dette ble så skiftet ut med et 20 stemmers orgel fra Brødrene Torkildsen som ble innviet den 22. september 2013. I forbindelse med det nye orgelet ble orgelgalleriet bygget om noe. De to kirkeklokkene kommer fra Olsen Nauen.

Diverse
Brumunddal har felles sogn/menighet med Veldre.

Vestfra
Støpul
Østfra
Kirkestue
Mellom kirkesal og kirkestue
Sørinngang

Kilder og videre lesning:

  • Egil Enemo og Trond Røhnebæk (red.): Kirker i Ringsaker (Brøttum, Furnes, Nes, Ringsaker og Veldre historielag, 1995), s. 79–82 (v/Egil Enemo)
  • Einar Dahle og Jiri Havran: Kirker i Norge, bind 6: Modernismen, 1900-tallet (ARFO, 2008), s. 160–163
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 637
  • Brumunddal/Veldre menighet
  • Kirkesøk
  • Menighetsblad for Brumunddal og Veldre, nr. 1/2011 (om orgel)

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Brydalen kirke

Brydalen kirke

Brydalen er et dalføre i Tynset kommune som går mer eller mindre parallelt med hoveddalføret i Østerdalen, et stykke nord for Finstadsjøen. Området ble bosatt på 1700-tallet, og stedet har bare rundt 100 innbyggere. Det ble anlagt gravplass her i 1871, og kirkebygget ble oppført i 1883 med dugnadsinnsats og innviet som skolekapell i 1884. Som arkitekt oppgis Ole Buhaugen. Det er mulig at han også var byggmester.

Brydalen kirke er en laftet langkirke: rektangulært skip, polygonalt avsluttet kor (egentlig rektangulært med skrådde hjørner) og sakristi i forlengelsen av koret samt tårn over inngangen med galleri innenfor. Orienteringen er fra sør-sørøst til nord-nordvest, og kirken har stående panel utvendig og malte tømmerstokker innvendig. Kirkens størrelse er ifølge kommunen 94 kvadratmeter, og bygget har ca. 100 sitteplasser.

På altertavlen er det montert en kopi av Bertel Thorvaldsens berømte kristusstatue. Prekestolen (til høyre for alteret) ble overtatt fra Tylldalen kirke i 1926. Døpefonten, i tre, er på alder med kirken. Orgelet er bygget ved Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Årstallet oppgis i forskjellige kilder til 1983 eller 1985, og det ser ut til å ha blitt ombygget av Brødrene Torkildsen i 2000. De to kirkeklokkene er fra 1887, fra Heyerdahl & co (Kristiania). Alterduker og antependier er laget av Arnhild Grindahl og Maren Bergseth-Moen.

Oppslag på nettet kan tyde på at kirken har en økumenisk, om ikke flerreligiøs, karakter, og kirken brukes også til konserter og andre kulturarrangementer. Den kan kanskje kalles bygdas kulturhus?

Kirkegården er omgitt av hvitt stakitt. Nord for parkeringsplassen øst for kirken står et servicebygg/redskapshus.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Brøttum kirke

Brøttum kirke

Bakgrunn
Brøttum kirke ligger langs gamle E6 (nå fylkesvei 213) mellom Moelv og Lillehammer, øverst i Brøttumsbakkene. Det skal imidlertid ha vært tre eldre kirker på omtrent samme sted, på gården Mæhlums grunn. En stavkirke er omtalt i 1370, uten at man vet når den ble bygget. Universitetets oldsaksamling har flere gamle gjenstander fra Brøttum, hvorav et krusifiks er tidfestet til begynnelsen av 1200-tallet. Kirke nummer to skal være bygget omkring 1411 og er omtalt i Jens Nilssøns visitasbok fra 1594. Dette skal også ha vært en stavkirke, og den hadde svalgang. Den ble etterhvert falleferdig, og en tømret kirke ble oppført i 1629. Prekestol og «nogle andre Stoele» ble bekostet til samme tid, ifølge kirkeregnskapet. Kirken fikk tårn i 1636 og våpenhus samt nytt loft i 1684. Et krusifiks ble laget av Jens Strammerud til denne kirken i 1735 og henger nå på østveggen i søndre korsarm. Kirken ble omfattende restaurert i 1729. I 1790 ble den avløst av dagens kirke, og deler av den gamle kirken ble solgt på auksjon i 1793.

Brøttum kirke
Brøttum kirke
Brøttum kirke

Kirkebygg
Dagens kirke er en laftet korskirke som ble bygget litt sør for de tidligere kirkene, og byggmester var Amund Nilsen Gloppe. Byggearbeidet startet 5. mai 1788, og kirken ble innviet 17. oktober 1790. Likevel fortelles det at kirken ikke ble helt ferdig før i 1792. Den har ifølge Kirkesøk 330 sitteplasser.

Ytre bekledning og hvitmaling stammer fra 1841, og kirken er restaurert flere ganger. I 1885–88 ble det blant annet lagt nytt gulv i kirken og sakristiet, og grunnmuren ble delvis skiftet ut. Innerveggene, som hadde stått umalt, ble malt i en blågrå farge. I 1932 laget Borgar Hauglid glassmalerier til vinduene i korets sidevegger. I vinduet mot nord ser vi Jesusbarnet i krybben med Josef og Maria ved siden av, mens motivet i sørvinduet er Jesu dåp. I 1951–52 var det en større restaurering med Halvor Vreim som konsulent. Innerveggene ble avlutet, men arbeidet ble pga. fugemasse vanskeligere og mer tidkrevende enn først antatt. Vinduer ble skiftet ut, og det ble anlagt bårerom under søndre tverrskip (etter at det først var aktuelt å bygge eget gravkapell). Tidligere staller ble revet og et nytt uthus med sanitærfunksjoner satt opp. Byggmester for denne restaureringen var Harald Sveum, og kirken ble gjeninnviet 3. august 1952. I 1974 laget Hauglid et nytt glassmaleri til kirken, denne gangen i østvinduet i søndre tverrskip. Motivet er Peter og Paulus. Kirken fikk nytt tak i 1975, og i 1986–90 var det tid for ny restaurering i forkant av 200-årsjubileet. I 2013 ble kirken reparert for råteskader og malt.

Altertavle
Prekestol
Sponsorenes navn på prekestolen
Døpefont
Krusifiks
Orgelgalleri

Inventar
Altertavlen og prekestolen er skåret av Anders Olsen Sæther fra Brøttum, som også laget altertavlen i gamle Veldre kirke (brant i 1996). Tavlen har tre midtbilder eller figurgrupper som igjen er omgitt av andre figurer. Den nederste gruppen kan deles i to med et dommedagsbilde (etter bilde på alterskapet i Ringsaker kirke) nederst og over det den tornekronede Jesus på tronen, idet blod fra de fem sårene samles opp i en alterkalk. Han er omgitt av to apostelfigurer med hver sin bok som symboliserer henholdsvis evangeliene og brevene i Det nye testamente. I midtbildet ser vi Jesus på korset omgitt av Maria og Johannes. Ved foten av korset sitter Maria Magdalena, og også dødningehodet (Adams grav) er tatt med. Den øverste gruppen har fire figurer som representerer Jesu stamtre: Marias foreldre Anna og Joachim og Maria med Jesusbarnet. I ytterfeletene ser vi (1. etasje:) Moses med lovtalene og Kristus med jordkloden og (2. etasje:) Aron og Johannes døperen. Akantusen som rammer inn tavlen, representerer en noe annen og senere stil enn vi finner i mange av altertavlene i området. Tavlen stod forøvrig umalt til 1842, da Bård Olsen og Engebret Røhr sørget for maling og forgylling.

Prekestolen er sylinderformet og har himling. Den er åpenbart påvirket av Peter Kastruds prekestol i Biri kirke. Prekestolen ble finansiert (altså gitt i gave til kirken) av Ansten Larsen Berg. På selve stolen finner vi engler med overflødighetshorn og engler som bærer et skjold med giverens navn. Under himlingen er det som vanlig en due (Den hellige ånd), og himlingen bærer kong Kristian VIIs navn. Det antas at Olsen og Røhr har besørget maling og forgylling også av prekestolen.

Kirken har hatt flere døpefonter. Den eldste var timeglassformet, men ble under restaureringen på 1800-tallet byttet ut med en ny fra brødrene Guidoth i Oslo. Denne hadde form av en engel som holder kummen over hodet. Det sies at den etterhvert fikk endel småskader, og den ble i 1925 byttet ut med en ny døpefont i tre laget av Søren Bjerke fra Åsmarka. Guidoth-døpefonten ble i 1933 tatt i bruk igjen i Mesnali kirke. Om jeg har forstått rett, ble det laget kopi av denne i 1952, mens originalen ble reparert. Etter dette ble originalen værende i Brøttum, mens den nye kopien ble sendt til Mesnali (der den senere ble byttet ut med en ny døpefont). Søren Bjerkes døpefont fra 1925 har vært brukt i Brøttum kirke siden 1978, og den eldste døpefonten som er nevnt her, befinner seg i Sjusjøen fjellkirke, der også Guidoth-fonten skal være å finne i sakristiet.

Brøttums første orgel var et avlagt orgel fra Ringsaker kirke som ble reparert og installert i 1796. Dette var i bruk til 1852, da kirken fikk et nytt orgel fra orgelbygger Eriksen på Toten. Dette ble reparert og utivdet fra 10 til 14 stemmer i 1911 og var i bruk til 1934. Nytt 16 stemmers orgel fra Bernhard Berntsen (visstnok hans første) ble innviet den 5. januar 1935. Dagens orgel er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk og ble innviet den 9. mai 1982.

Kirken har tre kirkeklokker, alle fra det som nå kalles Olsen Nauen Klokkestøperi. Den eldste er fra 1887, en annen er resultat av en omstøpning i 1928, og en tredje (og største) er en nystøpning. Mye annet inventar, som gammelt kirkesølv, kunne nevnes.

Kirkegården er blitt utvidet gjennom årene, og tidligere gravrammer er blitt fjernet i mange tilfeller. Det finnes gravminner fra flere tidsaldre, som man kan forvente på en kirkegård av en viss alder. På kirkegården står en minnebauta for lokale ofre under Den annen verdenskrig. Presten (eller kapellanen) holdt fra gammelt av til på Dusgård nedre, mens Nordre Freng var prestebolig mellom 1926 og 1990. Fra 1990 har det vært prestebolig i Mælumslykkja, et stykke oppi bakken over kirken, men denne er lagt ut for salg (jf. sogneprestens redegjørelse i menighetsbladet).

Kilder og videre lesning:

  • Arne Sørlien: Brøttum kirke 200 år 1790-1990 (Brøttum menighetsråd?)
  • Egil Enemo og Trond Røhnebæk (red.): Kirker i Ringsaker (Brøttum, Furnes, Nes, Ringsaker og Veldre historielag, 1995), s. 55–60 (v/Arne Sørlien)
  • Brøttumsbøkene. Liv, leik og læring. Lokalhistorie, slekts- og eiendomshistorie for Brøttum prestegjeld. Bind 2 (Brøttum historielag, 2002), s. 14–47 (v/Arne Sørlien)
  • Alf Henry Rasmussen: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon (Vanebo forlag, 1993), s. 635
  • Kirkesøk
  • Brøttum menighet
  • Roar Hauglid: Akantus. Mestrene i norsk treskurd (Riksantikvariatet / Mittet: Oslo, 1950), annet bind, annet halvbind (= bind 3), s. 314ff. (om Anders Olsen Sæther)

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Dalen kirke (Folldal)

Dalen kirke

Dalen er den øverste av Folldal-kirkene. Den ligger ved Dalholen, en drøy mil fra Folldal kirke i retning Hjerkinn og Dovre. Opprinnelig var Folldal delt kirkemessig mellom Øvre og Nedre Folldal. Nedre Folldal sognet til Tynset prestegjeld og Øvre Folldal til Lesja. Dovre og Øvre Folldal ble så utskilt fra Lesja prestegjeld ved årsskiftet 1860/1861, før Øvre Folldal ble slått sammen med Nedre Folldal og Alvdal til Alvdal (eller Lille-Elvdalen) prestegjeld i 1863. På kommunenivå ble Øvre Folldal slått sammen med Lille-Elvdalen fra 1. januar 1865, og Folldal ble utskilt som egen kommune i 1914.

Det ble anlagt gravplass med klokketårn ved Dalholen i 1914 eller 1915 (kildene er ikke enige). Kirken ble tegnet av Einar Landmark og innviet i 1934. (Årstallet 1933 står på vindfløyen i det spisse spiret, som for øvrig er tekket med skifer.) Vi har å gjøre med en laftet langkirke med rundt 200 plasser: rektangulært skip med lavere/smalere, rett avsluttet kor, takrytter nær vestenden av skipet og våpenhus i vest. Kirken har galleri.

Altertavlen viser himmelfarten og ble laget av Olav Solgard til kirkens åpning og dekorert av Ragnvald Einbu. Av samme alder er prekestolen av Fridtjov Dalsåen, mens døpefonten (også i tre) er fra året etter.

Kirken har et orgel fra Bruno Christensen (opus 240) fra 1979 og to kirkeklokker fra Olsen Nauen fra 1914, overført fra klokketårnet som stod på gravplassen. Og gravplass (kirkegård) er det her fortsatt. På den står et minnesmerke over en lokal gardist som falt under krigen. Like ved siden av kirkegården er en campingplass.

Krigsminnesmerke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Dalsbygda kirke

Dalsbygda kirke

Bakgrunn
Om det var noen form for kirkebygg i Dalsbygda (Os kommune i Østerdalen) i middelalderen, vet man vel ikke med sikkerhet, men funnet av noen tykke steinheller ved rydding omkring Brattåstrøa i 1930-årene gjør at enkelte tror det kan ha eksistert en pilegrimskirke eller et bønnehus deromkring. Senere har Dalsbygda i alle fall sognet til Os, som fikk sin første kirke i 1638, om enn på et sted som etterhvert ble regnet som uegnet, slik at man bygget ny kirke der den gamle inngikk, på et nytt sted i 1703. Siden fikk Os ny kirke i 1862. Da kirkegården der måtte utvides i 1908 og det var litt problematisk å få tak i tilleggsjord, begynte noen å arbeide for hjelpekirkegård i Dalsbygda. Grunn til denne ble avstått gratis og tillatelse gitt. Kirkegården ble inngjerdet, kapell reist og klokke installert, og det hele ble innviet den 17. oktober 1910. Senere ble en større klokke kjøpt etter en gave i 1914. Begge klokkene er fra Olsen Nauen.

Kirkebygg
Da Tolga prestegjeld fikk ansatt en hjelpeprest med bosted i Os i 1951, ble det også holdt gudstjenester i Dalsbygda, og kirkespørsmålet ble aktuelt. Diskusjoner munnet ut i at man skulle bygge en kirkestue, en slags småkirke. Tegninger ble utarbeidet av Jens Ormhaug, og byggeleder var Melkor Henningsmo. Kirkestuen ble innviet den 30. oktober 1960 av biskop Kristian Schjelderup, som hadde med seg åtte prester. Kirken er en langkirke i tre med 150 plasser.

Kirken hadde døpefont og prekestol fra starten, men mye kom til etterhvert. I 1965 ble det installert et orgel med syv stemmer fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. De første ti årene ble kapellet brukt som klokketårn, men så ble det besluttet å bygge tårn i form av en takrytter, dit klokkene ble flyttet. Dette ble oppført av byggmester Kjellmark og innviet den 25. oktober 1970. Videre ble bygget oppgradert med sakristi i 1978, og etter at visse formaliteter var bragt i orden, fikk bygget fullverdig kirkestatus fra og med 1982.

Dalsbygda kirke
Dalsbygda kirke
Interiør
Altertavle
Lesepult
Døpefont

Inventar
Altertavlen er et trerelieff med tittelen «Misjonsbefalingen» (og påmalt teksten «Gjør alle folkeslag til disipler», jf. f.eks. Matt. 28, 16–20) utført av Eystein Vingelsgaard. Den kom på plass i 1963. Etterhvert begynte strukturen i treet å endre seg, og i 2009 ble tavlen malt av Gun Løken til femtiårsjubileet. Det gamle snertingdalorgelet, som hadde skrantet i en årrekke, ble byttet ut med et digitalt orgel i 2007, plassert der prekestolen stod. Istedenfor prekestolen fikk kirken en lesepult laget av Torleif Sund. Det gamle orgelet ble fjernet, og det kom sitteplasser på galleriet der orgelet hadde stått. (I 2006 hadde det versert planer ved Arne Sæther og opprinnelig arkitekt Ormhaug om å utvide kirkeskipet i bredden, men de ble ikke iverksatt.) Dåpsventerom ble innredet i gangen over våpenhuset i 2007, og det ble anskaffet nye kirkestoler til jubileet. Også døpefonten ble byttet ut, og mye annen oppussing ble utført med dugnadsinnsats.

Dalsbygda kapell
Dalsbygda kapell
Dalsbygda kapell
Dalsbygda kapell

Kapellet i våre dager
Etter at kirkestuen hadde fått tårn, var man litt i villrede om hva man skulle gjøre med kapellet. Det ble vurdert revet, men etter en avstemning ble det besluttet bevart. Det ble restaurert og fikk nytt tak og utvendig maling i 1982, og i 2003 ble det malt innvendig. I kapellet henger bilder av en rekke personer som har bidratt til kirkearbeidet gjennom årene. Kapellet ser ut til å være i relativt god stand, og det kan virke som om bruken fortsatt diskuteres. Både kirken og kapellet er åpent for besøkende om sommeren.

Det ble feiret femtiårsjubileum for kirken og hundreårsjubileum for kapellet i oktober 2010.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden