Stikkord: kirke

kirke

Vestfossen kirke

Vestfossen kirke

Vestfossen fikk status som eget kirkesogn fra 1997, men hadde bare et lite og nedslitt kapell som ble innviet i 1902 som kirkelokale, selv om kirketomt var blitt skjenket allerede i 1910 (tilsynelatende en annen enn den dagens kirke er bygget på). I 2008 ble penger bevilget av Øvre Eiker kommune og Øvre Eiker kirkelige fellesråd, og 1. juni 2009 startet bygging av en kirke tegnet av Arkitektkompaniet AS (som hadde arbeidet med kirken siden 1990-tallet). Etter en gudstjeneste i kapellet 14. februar 2010 nedla biskopen grunnstein for den nye kirken, som så ble innviet den 29. august samme år.

Vestfossen kirke er en arbeidskirke med gul tegl i mye av fasadene. Vestpartiet har form av et lang, smalt bygg, nærmest som en mur, med inngang gjennom en åpning i midten som fører inn til kirketorget, som er sirkelrundt og båret av søyler (apostlene) og omgitt av store glassflater. Selve kirkerommet er i en egen bygningsdel og er nærmest rektangulært med gallerier på tre sider og en bred, krum fondvegg, en slags apsis. Kirken har 400 sitteplasser.

Alteret er laget av to slipesteiner fra «Kollergangen» i tidligere Vestfos Cellulose, med en glassplate oppå. På fondveggen er et trekors laget av Hans Horne. I tillegg er altertavlen overført fra kapellet og henger på utstilling under et galleri. Overført er ifølge Kunsthistorie.com også døpefont, orgel (elektronisk) og kirkeklokke (fra 1902). Sistnevnte henger i en støpul (frittstående klokketårn) foran kirken. I 2020 skal imidlertid firmaet Karl Schuke ha montert et tidligere interimsorgel fra Tangen kirke i Vestfossen kirke. Det er bygget av nederlandske van Wulpen og har fem stemmer.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vestre Spone kirke

Vestre Spone kirke

Bakgrunn
Vestre Spone kirke er ikke så mange kilometer fra Blaafarveværket, men ligger i en sidedal til den dalen som dannes av elven Simoa. Planer om kirkebygg på stedet oppstod i løpet av 1870-årene, og man fikk ordnet finansiering og arkitekthonorar. Kirken er tegnet av Henrik Nissen, og de samme tegningene skulle brukes til kapell på Rud, men der drøyde det noe med gjennomføringen. Spone kapell ble oppført på grunn fra gården Amundrud og innviet den 21. september 1880. I dag tituleres bygget som kirke.

Kirkebygg
Vestre Spone kirke er en langkirke i tre: Det meste av kirken er laftet, men vesttårnet er i bindingsverk. Skipet er rektangulært, og koret er tilnærmet kvadratisk og rett avsluttet, og det er omgitt av sakristier: prestesakristi i nord og dåpssakristi i sør. Kirken er hvitmalt, og takene er tekket med rød tegl (unntatt på spiret). Kirken har ifølge Kirkesøk 200 sitteplasser.

Interiør og inventar
Kirken ble gjort om en god del innvendig i 1930-årene. Korbuen fremstår som rundbuet, og korhimlingen som tønnehvelvet. Korets gulv er et par trinn opp fra skipets gulv. Det er orgelgalleri i vest.

Altertavlen (mot korets østvegg) har et korsfestelsesbilde som ble malt av Anders Kongsrud i 1934. Prekestolen (mot skipets østvegg nord for korbuen) har fem fag med buer nederst. Døpefonten (sør for korbuen) er åttekantet og har en firkantet sokkel.

Kirken fikk et 5 stemmers August Nielsen-orgel i 1881. Om det er dette orgelet som står på galleriet nå, er ukjent for undertegnede, men kommunen diskuterte restaurering av orgel rundt 2007. De to kirkeklokkene er fra Bochumer Verein. De meldes i «Norges kirker» (1986) å være sterkt rustet.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er omgitt av stakitt. Et gravkapell (eller snarere bårehus?) ble oppført på kirkegårdens sørvestre del i 1964. Det har et relativt uvanlig utseende for slike hus. Ifølge «Norges kirker» ble kirkegården opparbeidet og tilsådd i 1975. Dette dreier seg formodentlig om en utvidelse eller istandsettelse.

Vestre Spone kirke
Vestre Spone kirke
Vestre Spone kirke
Vindfløy
Kapell
Kapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vike kirkeruin

Vike kirkeruin
Vestfra

I Modum var det fire kirker i middelalderen. En av disse var Vike, som ble oppført ved gården Østre Vike, der ruinene fortsatt ligger. Det er ca. 2 1/2 km nord for hovedkirken Heggen og nokså rett øst for Vikersund. Kirken antas å være oppført på siste halvdel av 1200-tallet. I et brev fra 1456 omtales den som sognekirke, og det er grunn til å tro at den kom ut av bruk en gang omkring reformasjonen. Jens Nilssøn omtalte den som «saa gaat som forfalden» i sin visitasrapport fra 1595, da han besøkte Heggen den 4. juli.

Det er ikke stort mer enn fundamentene igjen, men det er så vi ser strukturen i det som var — med litt hjelp fra konservatorenes heller. Kirken hadde et rektangulært skip på 15 m x 10 m, og koret var nærmest kvadratisk og målte 6,5 m x 6,5 m. Koråpningens bredde ser vi greit, og kirken hadde vestportal. Hovedalteret var ved korets østmur, og det var et sidealter på hver side av koråpningen. (Det er fortsatt rester av en steinplatting på sørsiden etter et ciborium.) Som det fremgår av Jens Nilssøns skildring, hadde kirken spir.

Da ruinen ble arkeologisk undersøkt i 1969–70 (ved Luce Hinsch), ble det funnet 92 mynter, for det meste fra 1200-tallet, og kalkrester gjør at man antar at kirken hadde kalkmalerier på innerveggene. Det er også funnet rester etter blyinnfatninger til et vindu. Murene skal ha stått til rundt 1700, og det er mulig at stein herfra er brukt i tverrarmene på Heggen kirke. Ellers skal stein fra Vike være brukt til områdets gårder helt til 1900-tallet. Flere middelalderfigurer fra Heggen kirke som nå er å finne på Drammens museum, sies å stamme fra Vike. Det samme gjelder Olavsspenningen, som stammer fra døren. Videre antar man at kirken hadde tregulv — ihvertfall delvis — og morkne rester tjæret treverk kan stamme fra nedrast tak.

Ruinen ligger der lite påaktet — riktignok ved en privat gård, men skiltet fra fylkesvei 284.

Sørfra
Koråpning fra koret
Med heller

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Viker kirke

Viker kirke

Bakgrunn
Viker kirke er på vestsiden av Sperillen, drøyt to og en halv mil fra Hallingby og Hval kirke. Det ser ut til å være et relativt gammelt kirkested: En liten trekirke (trolig en stavkirke som var gavekirke) er omtalt første gang i 1462 og den er også omtalt av Jens Nilssøn i forbindelse med en visitasreise i 1594. Ifølge Nilssøn var kirken ute av bruk, men den var i bruk igjen på 1600-tallet og ble på 1680-tallet sagt å ha det nødvendige utstyr. Konkret plassering eller teknisk beskaffenhet er ikke kjent, men det later til at kirken etterhvert ble for liten, og dagens kirke ble påbegynt i 1690-årene. Kirkeorganisatorisk status har variert noe gjennom tidene. Etter Svartedauden var kirken i perioder anneks under Hole og Norderhov, men da Ådal prestegjeld ble utskilt fra Norderhov i 1857, ble Viker hovedkirke. Senere overtok Hval kirke den rollen, og Viker fremstår i dag som relativt avsideliggende.

Kirkebygg
Kirken ble innviet i 1702 og sies å være Ringerikes eldste bevarte trekirke. Det er en laftet langkirke med et ganske kraftig (men ikke særlig høyt) vesttårn (oppført i 1721 ifølge «Norges kirker», 1725 ifølge Wikipedia, som støtter seg på kirkeleksikonet). Kirken ble reparert i 1825, ifølge regnskapene, og det er dette årstallet vi finner på vindfløyen. Skipet er rektangulært, koret er rett avsluttet, og det er et sakristitilbygg fra 1901 i forlengelsen av koret. Det er i bindingsverk og inneholder både prestesakristi og dåpssakristi. Kirkebygget har utvendig panel av varierende typer. Koret har hatt en sørportal, men den ble blokkert igjen ved arbeider planlagt av arkitekt Lars Backer i 1921. Antall sitteplasser oppgis i jubileumsboken til 250 inkludert galleriet, mens Wikipedia opererer med 150.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken oljede tømmervegger. Skipet har åpen himling, og koret åpner seg mot skipet i full bredde. Det er gallerier i vest, langs nordveggen og langs omtrent halve sørveggen.

Alteret er fra 1600-tallet og er overført fra gamlekirken. Altertavlen er trolig fra 1720-årene og stafferingen fornyet i 1791. Et maleri i storfeltet viser korsfestelsen. Det er omgitt av pilastre på sidene med Moses og Aron utenfor dem igjen. Over bildet er en bladkrans som omgir et felt med Kristian VIIs kongemonogram. Prekestolen har fem fag og antas å være fra 1600-tallet, staffert på 1700-tallet. Den har himling. Den åttekantede døpefonten er fra 1728 og har himling. Over koråpningen henger et krusifiks. Det har tidligere vært korskille i kirken.

På vestgalleriet står et 11 stemmers orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1985. Tidligere har kirken hatt et orgel fra 1876 fra E.F. Walcker i Ludwigsburg. Kirken har ifølge to klokker. Den ene er støpt i 1721 av Jan Albert de Grave (Amsterdam). Den andre er fra 1842 og bærer giverens navn. Det finnes også enkelte gamle møbler og annet inventar. Dette er skildret mer detaljert i «Norges kirker», som også har flere bilder. Noen bilder finnes også hos Kirkesøk.

Kirkegård
Kirkegården, som for en stor del er omgitt av steingjerde, er utvidet flere ganger, så som i 1903, 1924 og 1955. Ved porten i nordmuren er det et portaloverbygg med saltak, og det finnes noen støpejernskors på steinmuren. En tidligere allmuestue ble flyttet og gjenoppført som gravkapellet vest for kirken med innvielse i 1926. Huset har et tilbygg fra 2001 og brukes nå som kirkestue. Et likhus som stod i vinkel til dette ble revet i 1960-årene. Ved parkeringsplassen på nordsiden står et (formodentlig) kombinert servicebygg og redskapshus samt et mindre redskapshus.

Viker kirke
Viker kirke
Viker kirke
Gravkapell
Vindfløy
Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ål kirke

Ål kirke

Bakgrunn
Ål stavkirke, som muligens ble oppført på midten av 1100-tallet, stod et par hundre meter vest for dagens Ål kirke. Den ble utvidet et par ganger, solgt på auksjon i 1723 og kom på kommunens hender i 1856. I 1870-årene begynte man å planlegge ny kirke, og Fortidsminneforeningen ble tilbudt å kjøpe den gamle for 600 kroner. Det anså den seg ikke å ha råd til, og det ble også argumentert med at endringene hadde redusert kirkens verdi som fortidsminne. Den ble revet sommeren 1880, og noen av materialene er gjenbrukt i dagens kirke.

Kirkebygg
Ål kirke ble oppført av Andreas Keitel med utgangspunkt i Conrad Fredrik von der Lippes tegninger for Nedstrand kirke og innviet den 29. september 1880. Det er en laftet langkirke som i dag har 450 sitteplasser. Koret er rett avsluttet og var i begynnelsen omgitt av prestesakristi på sørsiden og dåpsventerom på nordsiden. I 1959 ble kirken betydelig ombygget etter planer av Frederik Konow Lund. Den ble forlenget i øst og vest. Tilbygget i vest har samme bredde som skipet og omgir tårnet. I øst ble koret forlenget og gjort bredere. Inntil østre del i nord er et tilbygg med sakristi, møterom og birom.

Interiør og inventar
Interiør og fargeskjema ble også endret og inventaret skiftet ut med det etterreformatoriske inventaret fra stavkirken. Tre sirkelrunde vinduer med glassmalerier bak alteret ble tatt ut. Det ble satt opp en kopi av kortaket fra stavkirken i korets midtparti. Bak alteret ble det satt opp en skjermvegg med dekorerte veggplanker fra stavkirken montert.

Ved innvielsen hadde kirken en altertavle med en kopi av Adolph Tidemands bilde Kristus i Skyen fra Tyristrand kirke, her malt av Christen Brun. Dette bildet ble hengt på korets nordvegg, mens rammen ble lagret i tårnet. Altertavlen som brukes, ble skåret av Augustus Samuel Ritter fra Lübeck og medhjelperen (visstnok en Hans Fod), som fikk betalt i 1705. Storfeltet viser korsfestelsen med Maria og Johannes, flankert av vridde dobbeltsøyler med bladverk og korintiske kapiteler og utenfor dette igjen engler. Øverst er en medaljong med Frederik IVs speilmonogram.

Også korskillet fra 1702 ble satt opp igjen, med enkelte deler fornyet. Prekestolen skal være laget av en bilthugger Hans som antas å være identisk med Ritters medhjelper. Stolen har hatt himling, men den er gått tapt. Den åttekantede døpefonten er relativt ny: fra 1959. I tårnet oppbevares dessuten døpefonter fra 1859 og 1880. Kirkebenkene er også fra 1959, og galleriet i vest fikk sin utforming på samme tid. På veggen over korbuen er en kristusfigur som ble skåret av Kristofer Leirdal i 1967. Det finnes også et par skulpturer fra 1700-tallet, hvorav den ene kan ha stått på prekestolhimlingen.

Kirken har ifølge «Norges kirker» to middelalderklokker, og når det gjelder orgelhistorien, rapporteres det om et harmonium fra 1880 etterfulgt av et 6 stemmers Berntsen-orgel (forgjengeligeren til NOHF) fra 1909 og så et 16 stemmers orgel (2 manualer/pedal) fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1959. Dette varte ikke så lenge, og i 1996 fikk kirken et orgel bygget av Kaliff & Löthmann (29+3/III). Dette er brukt til CD-innspilling av Terje Winge. Orgelet var tyve år gammelt høsten 2016, noe som blir feiret med jubileumskonsert i februar 2017.

Kirkegård og omgivelser
Gravkapellet vest for kirken ble tegnet av Ole Stein og innviet i 1945. I 1973 ble det gjort om til kirkestue. På kirkegården er to krigsminensmerker eller krigsgraver. Den ene gjelder to personer som mistet livet i aprildagene 1940, den andre en i flyvåpenet som falt i 1944. Opplysningsvesenets fond har et bilde av presteboligen.

Krigsgraver

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åmot kirke

Åmot kirke

Bakgrunn
Åmot kapell i Modum ble oppført som bedehus i 1892 og ombygget til kapell i 1906. Det var en langkirke i tre som hadde 100 sitteplasser. Altertavlen hadde en kopi av Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen (fra Bragernes kirke), og bygget inneholdt også kjøkken, ifølge kirkeleksikonet. Dette kapellet ble påtent natt til 17. mai 1994. Kapellet brant ikke helt ned, men skadene var så pass omfattende at det ble besluttet å rive det og bygge nytt.

Kirkebygg
I stedet har Åmot fått en ny og langt større kirke som også inneholder administrasjon for kirken i Modum. Kirken er tegnet av Arne Åmland og Terje Høgenhaug. Grunnstein ble nedlagt på årsdagen for brannen, og kirken ble innviet den 16. mai 1996. Det er en arbeidskirke i tegl med sammensatt form. Den delen som vender ut mot fylkesvei 144 (i vest), er nærmest halvsirkelformet, men bakom finnes det altså en rekke andre komponenter, og komplekset inneholder også en rekke forskjellige rom. Tidligere var det også bibliotek her, men det ble nedlagt i 2016. Overslag over antall sitteplasser varierer en god del: Ifølge kirkelig fellesråd er det 220 plasser i kirkerommet og 100 på kirketorget, mens bokverket «Kirker i Norge» opererer med 350 + 200.

Alterparti
Prekestol
Døpefont
Krusifiks
Orgel
Mot kirketorget

Interiør og inventar
Kirkerommet har alterparti i vest, og det er menighetssal (som kan adskilles med foldedør) sør for kirkerommet. Kirketorget er på østsiden. Kirkerommet er utsmykket av Tor Lindrupsen. Alterbildet er laget av marmor, kleberstein, terrakotta og støpt glass, og består av 81 kvadratiske deler. Det bærer tittelen «Livets tre» og innebærer vel en slags omdefinisjon av det tradisjonelle korsfestelsesmotivet. Lindrupsen har også laget tre glassmalerier i veggen mellom orgelet og alterpartiet, og han står bak kirkens logo. Borgny Svalastog har laget kirketekstiler i liturgiske farger. Orgelet har ifølge kirkelig fellesråd åtte stemmer (skjønt undertegnede talt ni spaker ved besøk) og er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk (i den perioden den ble omorganisert til Norsk orgelverksted).

Kirken er åpen for besøkende hele året og leier ut lokaler til foreninger. Menighetsbladet kan leses her.

Kirkegård
Det er kirkegård sør for kirken, på østsiden av fylkesveien.

Åmot kirke sørfra
Åmot kirkegård
Åmot kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åros kirke

Åros kirke

Åros kirke i Røyken (fra 2020 i Asker kommune) minner i sitt ytre ikke så rent lite om Filtvet kirke i Hurum. Og det er ingen tilfeldighet, for arkitekten er den samme, nemlig Alfred Christian Dahl. Opprinnelig var det ment å være et bedehus, på grunn fra gården Lille Åros, gitt av Fredrik Flater. Innen man var ferdig, hadde man imidlertid gjort kapell av det, og det ble innviet den 28. juli 1903. I dag har bygget sitt eget sogn og tituleres som kirke.

Kirken er en laftet langkirke med 150 plasser, ifølge Kirkesøk, mens det ifølge en tidligere side hos fellesrådet bare er hundre plasser. Skipet er rektangulært, koret omtrent kvadratisk og noe smalere, og bygget har tegltekket saltak. Det er sakristier på begge sider av koret og våpenhus i vest. Tårnet er en takrytter nær vestenden av skipet. Under kirken er det bårehus med utgang i nord. Kirken slik den fremstår i dag, er et resultat av endringer etter planer av Ragnar Nilsen i 1963–65, da bygget fikk utvendig tømmermannsbekledning. Veggene er beiset på innsiden.

Bondeblått går igjen i en god del interiør og inventar. To tidligere altertavler er erstattet med et alterkrusifiks skåret av Anthon Røvik, og det er et vindu med glassmalerier på fondveggen i koret, utført av Bjarne Strand. Disse er fra oppussingen i 1963–65 og erstattet tidligere glassmalerier. Et tidligere alterbilde av Jesus i Getsemane malt av Paul Widerøe henger på korets nordvegg. Kirken har en åttekantet døpefont i tre og en prekestol i samme stil. Nye benker ble installert i 1963-65. På orgelgalleriet i vestenden står det et Jørgensen-orgel fra 1965 (6 stemmer, 2 manualer). Nåværende kirkeklokke er fra 1907 fra O. Olsen & Søn. Kirken med inventar er beskrevet mer detaljert i Norges kirker.

Kirkegården ble innviet i 1916 og utvidet i 1941. Ifølge fellesrådet er kirkegården så full at det ikke lenger er anledning til nye kistebegravelser, men det er ledige urneplasser.

Åros kirke
Åros kirke
Åros kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åssiden kapell

Åssiden kapell

Det bygget vi kaller Åssiden kapell, ligger ved Åssiden gravlund, 1,7 km fra Åssiden kirke, nær det som var grensen til Nedre Eiker kommune. Kapellet har en fortid som kirke for Drammens katolske menighet. Det ble innviet som St. Laurentii kirke den 19. november 1899. På 1990-tallet hadde katolikkene behov for et større bygg, og Åssiden menighet overtok den tidligere kirken som gave. Den ble flyttet til Åssiden kirkegård den 14. desember 1996.

Denne laftede og ganske nasjonalromatiske kirken ble i sin tid tegnet av Ole Sverre og oppført av byggmester Cleve-Hansen. Antall sitteplasser er rundt 120. Kapellet brukes naturligvis til begravelser (og bisettelser), men også til vielser og en og annen gudstjeneste — og iblant også til barnedåp. Det ser også ut til at kapellet lånes til ortodokse gudstjenester.

Alterbildet ser ut til å være et tekstilteppe.

Kirkegården ble anlagt i 1987 og innviet den 9. september 1990. Den omfatter ifølge menigheten ca. 29 mål med plass til ca. 2300 graver, hvorav 1 000 kistegraver og 1 300 urnegraver.

Åssiden kapell
Kirkegården
Åssiden kapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Åssiden kirke

Åssiden kirke

Bakgrunn
Åssiden ligger vest for Bragernes, et par kilometer fra det som inntil 2020 var kommunegrensen mellom Drammen og Nedre Eiker kommuner. Området sognet opprinnelig til Lier prestegjeld, men ble overført til Bragernes i 1774. Først på 1960-tallet førte befolkningsøkning til at det ble bygget kirke. Den ble tegnet av Harald Hille og Odd Østbye og innviet av biskopen den 14. april 1967. Åssiden var blitt utskilt som eget prestegjeld 1. januar samme år. Menigheten skriver ellers litt om kirkens forhistorie her.

Kirkebygg
Åssiden kirke er en arbeidskirke i håndbanket tegl med en ganske spesiell utforming. Einar Dahle kaller den «kraftstasjonen» i verket «Kirker i Norge», og det er ingen dårlig beskrivelse. Hovedaksen er fra vest mot øst, som i kirker flest. Det er kor i øst og menighetssal i vest. Sistnevnte har 250 plasser og kan skilles fra eller kobles sammen med kirkerommet, som har 350 plasser. Det er gjerne sørfasaden med sylinderformene som avbildes, og litt vest for selve skipet står et frittstående klokketårn med kvadratisk grunnflate. Hovedinngangen er nær tårnfoten og leder inn til grenseområdet mellom menighetssalen og skipet. Terrenget er noe lavere på nordsiden, der det er inngang til kirkens underetasje, som inneholder en rekke av de rommene man gjerne finner i en arbeidskirke.

Interiør og inventar
Kirkerommet er mer eller mindre rektangulært og avsluttes i øst med et bredt, halvsirkelformet kor (en stor apsis). I tverretningen er kirkerommet inndelt i tre rektangulære områder av varierende bredde og høyde: bredest og lavest lengst vekk fra koret, så gradvis smalere og høyere. Hver del har halvsylindrisk avslutning i sør (jf. sylindrene man ser utvendig). Lys kommer inn gjennom spalter mellom rektanglene, mellom siste rektangel og koret og fra en rekke runde overlysvinduer i korhimlingen. Veggflatene er overveiende av tegl, taket er av umalt furu og gulvet av slipt betong. Kirkebenker, dører og orgelhus er av furu.

Selve alteret er av rød tegl og har en polert plate på toppen. Alterbildet er en skulptur eller et relieffbilde av messing og stål som forestiller livets tre. Det henger et stykke på alterveggen, og i det finner vi blant annet et kors, en due og andre kristne symboler og bilder. Det er utført av Antonius Govaart ved verkstedet Orion etter tegninger av Finn Christensen.

Prekestolen (i venstrekant av koret) er av rød tegl. På motsatt side i koret er en lesepult konstruert rundt en smijernsramme. Kirketekstilene er for øvrig laget av Grethe Lein Lange og Bjørg Abrahamsen. Også døpefonten er av rød tegl. Orgelet ble bygget av Ernst Junker ved Vestfold orgelbygg i 1967, og de tre kirkeklokkene ble støpt av Olsen Nauen i 1966. Åssiden kirke brukes endel til konserter.

Kirkegård
Åssiden gravlund ligger et godt stykke lenger vest, inntil den tidligere kommunegrensen, i motsatt ende av Betzy Kjelsbergs vei. På det står Åssiden kapell, en tidligere katolsk kirke som brukes både som gravkapell og til andre gudstjenester.

Åssiden kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Alvdal kirke

Alvdal kirke

Bakgrunn
Alvdal tilhørte tidligere Tynset prestegjeld, men ble sammen med Nedre Folldal utskilt som eget prestegjeld i 1863. (Ved årsskiftet 1864/65 ble Øvre Folldal overført til Lille-Elvdalen, som det da het. Folldal ble utskilt som egen kommune i 1914.) Dagens Alvdal kirke er ikke stedets første. En kirke viet til st. Nikolas ble oppført i 1639. I 1709 ble det bygget ny kirke på samme sted, men den ble visstnok ikke tatt i bruk før i 1715, og det var ingen formell innvielse. Alvdalkirken dekket på den tiden også Nedre Folldal, til Folldal fikk egen kirke i 1751. Disse to første kirkene lå ved Randmælen.

Kirkebygg
Dagens kirke er en tømret langkirke som ifølge Kirkesøk har 450 sitteplasser. Kirken ble tegnet av Chr.H. Grosch og oppført i 1855–61 på et nytt kirkested. Kirken og kirkegården ble innviet den 12. oktober 1861. Karakteristisk for kirken er at skipets midtparti er litt høyere og bredere enn resten. Kirken har et ganske karakteristisk vesttårn, og den har tre gallerier. Kirken fikk utvendig panel og maling i 1867. Etter innvielsen er det naturligvis foretatt en rekke reparasjoner og istandsettinger, ikke minst til hundreårsjubileet i 1961. Det er også innredet bårerom under sakristiet.

Inventar
Altertavlen er fra 1882 og ble laget av Carl Frithjof Smith. Bildet viser Jesus i Getsemane, og vi ser en engel som nærmer seg med en kalk. Bildet er også kopiert til Landvik kirke i Grimstad. Tidligere hadde man brukt et stort trekors, etter at altertavlen fra gamlekirken ble noe skadet under rivingen. For øvrig fikk kirken nytt alter i 1986. Prekestolen ble laget i 1861 av en lokal kunstner. Døpefonten i kleberstein er fra 1930-tallet, og det finnes også dåpsfat med kanne.

Kirken har hatt flere orgler. Det første ble anskaffet i 1884. Det hadde fem stemmer, manual og pedal og kom fra August Nielsens eftf. (Olsen & Jørgensen). Etterhvert vokste det frem et ønske om et større orgel, og etter noe frem og tilbake kjøpte man inn et nytt Jørgensen-orgel med tolv stemmer, to manualer og én pedal og solgte det gamle til Folldal. Det nye orgelet ble innviet den 12. mars 1922. I 1976 kom man frem til at orgelet burde skiftes ut, og den 14. september 1980 ble et 16 stemmers orgel fra Bruno Christensen innviet. I 2013 fikk kirken et digitalt kororgel etter å ha mottatt en pengegave.

Kirken har to klokker, etter at det opprinnelig ble overført tre fra de forrige kirke. Den store ble laget av Griproanus i Amsterdam i 1740. Den lille er fra 1778. Den aller største klokken som ble overført, fikk en brist i 1881 og ble solgt til et klokkestøperi.

Kirken har en rekke kirketekstiler laget av lokale kunstnere og noe gammelt kirkesølv.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården var opprinnelig omgitt av steingjerde. I 1902–03 ble det meste av dette erstattet med stakitt, men det står igjen enkelte deler, så som mot parkeringsplassen. Det vil neppe overraske noen av Kjell Aukrust er begravet her. Prestegården ble tatt i bruk like etter 1870. Den ble fredet i 1990.

Alvdal kirke feiret 150-årsjubileum i mai 2011.

Alvdal kirke
Alvdal kirke
Alvdal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden