Stikkord: kirke

kirke

Tyristrand kirke

Tyristrand kirke

Bakgrunn
Tyristrand sognet tidligere til Hole, men fikk eget sogn og kirke på midten av 1800-tallet. Stedet ligger ved Tyrifjordens vestbredd og var tidligere egen kommune, men inngår nå i Ringerike kommune. Kirken ble tegnet av Chr.H. Grosch og oppført av Peder N. Stiksrud og Ole N. Opsahl. Den ble innviet den 30. september 1857.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet langkirke med panel både utvendig og innvendig. Stilen er nygotisk mot sveitser, og kirken har rektangulært skip med smalere kor som er omgitt av sakristier, slik at bygningskroppen har jevn bredde. I vest er det et våpenhus i to etasjer med takrytter. På hver side av våpenhuset ble det i 1911 oppført birom med pulttak, mens kirken ellers har saltak. Antallet sitteplasser er rundt 300.

Tyristrand kirke
Tyristrand kirke

Interiør
Innvendig gjør søylerader kirken nærmest treskipet, og det er også høydeforskjell under taket. Interiøret ble noe endret i 1875, da kirken fikk ny altertavle med et bilde malt av Adolph Tidemand. Endringene ble finansiert av enkefru Thora Roscher, som eide Ringerike(s) Nikkelverk. Hun sørget for å oppgradere utstyret noe. Gotiske spissbuer går igjen mange steder i kirkerommet. Dagens farger er fra 1949.

Inventar
Tidemands alterbilde betegnes gjerne som «Kristus i skyen», og det er kopiert til en rekke andre kirker. Den nygotiske innrammingen er utført av snekker Thrue. Predellaen har henvisninger til Matt 11, 28 og Matt 28, 20. Prekestolen (i sørkant av korskillet) har seks fag med fyllinger med spissbuemønstre som etterligner gotiske vinduer. Det finnes også en lesepult. Døpefonten i tre er syvkantet kalkformet.

Kirken overtok opprinnelig et gammelt orgel fra Norderhov kirke. Senere fikk den et 13 stemmers Jørgensen-orgel fra 1925, men beholdt det gamle prospektet. Spillepulten er fra 1966. De to kirkeklokkene er fra O. Olsen & Søn, fra 1857 og 1895.

Kirkegård
Kirkegården ble utvidet i 1947. Et gravkapell tegnet av Alf Hurum ble oppført nord for kirken 1914–15. Interiøret i kapellet ble malt i 1955, og det har en altertavle av Jørgen Tharaldsen. Nord for kapellet står noe som ser ut til å være et redskapshus.

Gravkapell
Gravkapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Ullerål kirke

Ullerål kirke

Ullerål kirke er en arbeidskirke i et boligfelt i bydelen Ullerål nord i Hønefoss. Den ble tegnet av Elisabet Fidjestøl og arkitektkontoret Sæther & Gythfeldt (nå SG arkitektur) og bygget i to trinn, vigslet hhv. 25. mars 1984 og 28. november 2004.

Denne kirken er relativt grundig skildret i Wikipedia, som leseren henvises til. Det er bilder også hos arkitektkontoret som stod bak trinn 2, og på nettstedet Kirkesøk.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Uvdal kirke

Uvdal kirke

Bakgrunn
Uvdal har sin stavkirke fra siste halvdel av 1100-tallet. Den er ombygget flere ganger opp gjennom historien. På slutten av 1800-tallet var den i minste laget og dessuten ganske sliten, og det ble besluttet å oppføre ny kirke på stedet. Kirken ble tegnet av Henrik Bull og innviet den 30. mai 1893. Senere er den omfattende reparert og ombygget i 1961–63 etter planer av Henrik Nissen Biong. Kirken ligger nede i dalbunnen, langs fylkesvei 40, som er gjennomfartsveien i dalen.

Kirkebygg
Uvdal kirke er en langkirke som åpenbart er påvirket av stavkirkene. Utenfra ser vi nikk til stavkirkearkitekturen blant annet i tårnkonstruksjonen med dragehoder og i de svalganglignende sideskipene, som har sakristier i forlengelsen. Koret i sør er rett avsluttet og hadde tidligere et tredelt gavlvindu, men det ble blendet av ved ombyggingen. Også midtskipets vinduer er endret. Opprinnelig var det tre brede vinduer på hver side. Nå er det en rekke smalere vinduer. Kirken har 350 sitteplasser.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri innenfor inngangen i nord. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet et trinn over skipets gulv. Interiørfargene ble endret i 1961–63 etter forslag fra Henrik Biong.

Altertavlen hadde opprinnelig et kors i storfeltet, men fikk det nåværende bildet i 1939. Det er signert Hein Holmen (?) og viser Kristus med disiplene i Emmaus, med et sitat fra Luk 24, 30: «Da tok han brødet.»

Prekestolen står i koråpningens venstrekant (øst) og har oppgang fra koret. Grunnflaten er som et kvadrat med avkappede hjørner, hvilket gir en kombinasjon av brede og smale fag, med dobbeltbuer i de brede og enkeltbuer i de smale. Døpefonten har rundt kum med lokk, en rund, dreid, profilert søyle og en fot med fire løvehoder.

Orgelet har tolv stemmer og ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1967. Ved samme anledning ble det harmoniet som til da hadde stått i kirken, overført til stavkirken. De to kirkeklokkene ble ifølge «Norges kirker» støpt av Olsen Nauen i 1967, mens kirkeleksikonet hevder at den ene er støpt av Knud Andreas Sundt i 1850 og den andre på Mesna Brug i 1866.

Kirkegård
Kirkegården er utvidet er par ganger og er omgitt av et brunt gjerde. Mot fylkesveien i nord er en portal.

Uvdal kirke
Uvdal kirke
Uvdal kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vatnås kirke

Vatnås kirke

Bakgrunn
Vatnås kirke (Sigdal kommune) er i bygda Grenskogen, langt inne i skogen mot grensen til Flesberg i Numedal. Det skal ha vært en stavkirke på stedet i middelalderen, og en olavskilde rundt hundre meter fra kirken var av en viss betydning i gamle dager, skjønt kirken er ikke omtalt i biskop Eysteins jordebok. Jens Nilssøn forteller i sine visitasbøker om Wadtzaas kircke: «hun ligger langt i fra bygden, borte i en vilden skoug, for sig selff, vdi huilcken der giordis tieniste (…) S. Botophi dag (…) men denne kircke er nu plat ødelagt oc forfalden, oc alle klocker oc ornamenter, som der laage til, ere lenge siden tagen derfra.» Et relikvieskrin fra midten av 1200-tallet befinner seg imidlertid i Nationalmuseet i København, og et krusifiks fra 1300-tallet er i dagens kirke. Det antas at kirken ble liggende øde etter Svartedauden.

Vatnås kirke
Vatnås kirke
Vatnås kirke

Kirkebygget
Dagens Vatnås kirke skal være oppført rundt 1660. I 1663 ble det meldt at presten holdt messe der på sankthansdagen. Antall messedager ble senere økt noe. Kirken var en gavekirke fra begynnelsen og til rundt midten av 1800-tallet, da inntektene begynte å avta og vedlikeholdet ble utlignet på områdets oppsittere. Vi har å gjøre med en ganske liten, laftet korskirke: ca. 125 plasser. Det er et åpent bislag (i bindingsverk) foran vestportalen, og kirken har takrytter over krysset. Det er kor i østre korsarm med egen inngang i sør, og tverrarmene er litt lavere (3 omfar) og smalere enn vest- og østarmen. Kirken er kledd med utvendig panel, mens laftestokkene er synlige inne i kirken. Det ble gjort endringer i 1870-årene, før kirken i 1947–48 ble restaurert og forsøkt tilbakeført mot opprinnelig tilstand under ledelse av Finn Krafft.

Korskille
Altertavle

Interiør og inventar
Et besøk i kirken er nærmest en tidsreise tilbake til 1600-tallet. Til tross for endringer er interiøret restaurert og fremstår som temmelig opprinnelig. Det gjelder både det sentrale inventaret og de rikelig dekorerte veggene, som har draperier og illusjonistiske snekkermotiver. Mye av dette var overmalt, men er blitt restaurert.

Prekestol
Døpefont
Krusifiks

Det opprinnelige korskillet ble fjernet og erstattet med en lav brystning i 1870-årene, men ble rekonstruert i 1947–48 på grunnlag av gamle deler og andre spor. Altertavlen i bruskbarokk er fra 1665 og antas å være skåret av Christopher Ridder. Mest fremtredende er egentlig to figurer av Moses og Aron, mens midtfeltet, som er mindre enn man er vant til i slike sammenhenger, har et relieff av Jesu dåp. Prekestolen har fem fag og antas å være på omtrent samme alder. Stolen har himling. På veggen ved prekestolen henger fire timeglass. Den åttekantede døpefonten er også fra 1600-tallet. I koret er også en klokkerbenk ved sørveggen, og på nordveggen henger et korsfestelsesbilde fra 1679 malt etter et stikk av Zacharias Dolendo. Det finnes også et bilde av Jesus og disiplene malt i 1680. Nevnte krusifiks fra gamlekirken ble restaurert i 1993 og mangler korsdelen. En kopi av det nevnte relikvieskrinet står nå på alteret. Kirken har ifølge «Norges kirker» et ti stemmers harmonium fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, og av de to klokkene er én fra middelalderen og én fra 1687 (støpt av Niels Griis Dietrich Kessler).

Relikvieskrin
Relikvieskrin

Kirkegård
Kirken er fortsatt i privat eie. Den er omgitt av sin kirkegård, som er omgitt av et stakittgjerde.

Vatnås kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vats fjellkirke

Vats fjellkirke

Til Vats fjellkirke kommer man ved å følge fylkesvei 2930 nordover fra riksvei 7 forbi Leveld og Vats og et stykke opp på fjellet. Kirken ligger på et høydedrag med utsikt over Rødungen. Vats fjellkirke ble tegnet av Elisabet Fidjestøl og oppført i 1988–90, for en stor del med dugnadsinnsats og med innvielse i september 1990. Fjellkirken sies å ha 130–140 sitteplasser, og som de fleste fjellkirker fungerer den også som overnattingssted og har kjøkken.

Ifølge dette oppslaget brukes kirken julaften, i vintersesongen, i påsken og 2-3 måneder om sommeren.

Kirkeleksikonet omtaler følgende inventar: Altertavlen er et lysende kors laget av G. Abelsnes i 1991. Prekestolen er laget av Trygve Helo i 1990. Orgelet er elektronisk, og kirkeklokken er støpt av Olsen Nauen i 1990.

Det er ikke kirkegård på stedet.

Vats fjellkirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Veggli fjellkirke

Veggli fjellkirke

Veggli fjellkirke er ikke så langt fra Veggli fjellstue, langs en bomvei på Vegglifjell. Kirken ble tegnet av Hans Halvorsen, oppført av byggmester Einar Eriksrud og innviet den 21. juni 1992, ifølge et skilt på ytterveggen. Den har ifølge kirkeleksikonet 100 sitteplasser, og foruten seremonirommet finnes blant annet peisestue, kjøkken og overnattingsplasser. Selve kirkedelen er av stein, mens det er brukt tre i de andre delene. Kirken drives av en stiftelse.

Interiøret har til dels kraftige farger. Ikke minst går en karakteristisk grønnfarge igjen, og fjellmotiver går igjen blant illustrasjonene. Altertavlen har et bilde av en mann som ser utover fjellet, og en innskrift fra salme 121: «Jeg løfter mine øyne opp til fjellene…» Også prekestolen har motiver fra fjellet. Døpefonten har sekskantet kum, og på taksperrene er de ti bud gjengitt. I et hjørne bak i kirkerommet fører det som tilsynelatende er et skap, til klokketårnet. Orgelet kommer ifølge kirkeleksikonet fra dronning Elizabeths kapell på Windsor Castle.

Veggli fjellkirke
Veggli fjellkirke
Veggli fjellkirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Veggli kirke

Veggli kirke

Bakgrunn
Veggli i Rollag kommune i Numedal har hatt kirke siden middelalderen. Før dagens kirke ble bygget, stod den en stavkirke på stedet. Den var like sør for dagens kirke, og det går en liten vei imellom de to kirketomtene. Stavkirketomten er inngjerdet, men det er ingen rester igjen av stavkirken, som ble revet i 1861, to år etter at degens kirke ble innviet.

Kirkebygg
Veggli kirke ble tegnet av Chr.H. Grosch i 1856, oppført av byggmester Ole Sjulsen Fjøslien Rostad og innviet i 1859. Det er en laftet langkirke med vesttårn i bindingsverk. Kirken har ca. 160 sitteplasser.

Interiør
Interiøret ble endret noe i 1940 i forbindelse med reparasjoner etter planer av Tormod Hustad. Særlig ble østre del av kirken — koret med siderom — endret. Prekestolen stod da på nordsiden og hadde oppgang fra det som da var prestesakristiet, og siderommene var bare adskilt fra koret med skillevegger som ikke gikk helt opp. Etter endringene er det prestesakristi i sør og dåpsventerom i nord. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og korgulvet er hevet to trinn over skipets gulv. Det er en lav korskranke på hver side av midtgangen. I vest er det orgelgalleri. Interiørfargene ble også endret i 1940, og i 1967 ble de endret på nytt med en moderat tilbakeføring.

Før 1940
1965

Inventar
Til å begynne med hadde kirken et alterkors istedenfor altertavle, som den fikk i 1937. Denne ble laget av Sigurd Førde og sies å være inspirert av altertavlen i Rollag stavkirke. Den har tre etasjer og rikt utskåret ornamentikk. I de tre billedfeltene ser vi Maria med Jesusbarnet, Jesus og Nikodemus og (øverst) korsfestelsen med Maria og Johannes. Dessuten er stavkirkens altertavle fra 1763 overført. Den ble restaurert i 1978 og henger på korets nordvegg. Den har et nattverdsbilde med innskrifter både over og under bildet. Øverst står det: «Denne Tavele Haver vi Givet Anno 1763 Knud Helgesen Wægelie Taallef Olsøn Kjemhus». Nederst står det: «Her faaes Jesu Guds Søns Kiød, forenett Med Velsignet Brød. Med Vinen samme frelsers Blod Hand flyde Lod til Synde Bod.» Stavkirken hadde tidligere en annen altertavle med nattverdsbilde og en lignende innskrift. Overført fra stavkirken er også en almissetavle skåret i 1744 av Iver Gundersøn Øvstrud i 1744, som gav den til kirken.

Prekestolen står i korbuens sørkant og har oppgang fra koret. Den er på alder med kirken, men er altså blitt flyttet på. Døpefonten er fra middelalderen. Den består av en klebersteinskum plassert i en trefot med utskjæringer. Overmaling ble fjernet i 1970-årene, og det skal ifølge kirkeleksikonet finnes et messingfat med et preget bilde av speiderne fra Kan’an med drueklasen (jf. 4 Mos 13, 23).

Orgelet har fem stemmer og ble bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1969 til erstatning for et eldre harmonium. Veggli kirke har overtatt to middelalderklokker fra stavkirken.

Kirkegård(er)
Kirkegården øst for kirken ble anlagt omkring 1880. Det finnes dessuten et kirkegårdsstykke fra 1913 noen titalls meter lenger øst, på sørsiden av veien. Tidligere fantes det en kirkestue, men den ble erstattet med et bårehus nord for kirken i 1970-årene. Stavkirketomten er altså bevart, og den er omgitt av en steinmur. Veggli gård på sørsiden av stavkirketomten var i sin tid prestegård, ifølge «Norges kirker».

Nyheter
I 2011 ble det meldt at Riksantikvaren opphevet sin midlertidige fredning av kirken. Det later til at det har vært en viss uenighet omkring utskifting av benker, men man har tydeligvis kommet til en slags enighet. De nye benkene har siden kommet på plass.

Inngang til stavkirkegården
Inngang til stavkirkegården

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Veikåker kapell

Veikåker kapell

Det hadde en stund versert planer om kapell i nordre del av Krødsherad da gårdbruker Thor Wegager i 1919 gav tomt til kapellet på Stavenesodden. Her ble det innviet kirkegård i 1928, og i 1933 ble det gitt tillatelse til å bygge kapell. Dette ble tegnet av Sigurd Trøim og innviet den 28. september 1934. Kapellet er en laftet langkirke med 150 sitteplasser. Det har takrytter på vestre del av bygningskroppen, som også inneholder våpenhus / vindfang med oppgang til galleri. Kapellet har kor i skipets fulle bredde (altså hallkirke), og østre del (som har samme bredde) inneholder dåpsventerom og prestesakristi.

Altertavlen har et oljemaleri av Den gode hyrde som ble malt av Per Vigeland i 1933. Under bildet står følgende tekst: «Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene». På korveggen over altertavlen er en kalvariegruppe skåret av Klyver Rykken etter arkitektens tegning.

Prekestolen (forfra, bakfra) står ved korskillet nord for midtgangen. Det er egentlig en enkel plattform med halvrund front der midtbåndet har forgylte akantusutskjæringer og en medaljong med Guds lam.

Døpefonten er timeglassformet og har utskårne geometriske motiver.

På vestgalleriet stod først et harmonium som hadde en fortid fra NRK og var gitt i gave fra Ringnes bryggeri (hvis grunnleggere var fra Krødsherad). Dette er siden satt ned på kirkegulvet, og i stedet brukes det gamle Walcker–orgelet fra Olberg kirke. Det ble satt i stand og tatt i bruk i 1996.

Kapellets klokke ble støpt av O. Olsen & Søn i 1928

Kirkegården er på sørsiden av kapellet. Øst for kapellet står et uthus med bod og toalett. Det ser ut til å være av nyere dato.

75-årsjubileum ble feiret i 2009.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Veme kirke

Veme kirke

Veme kirke ligger mellom Hønefoss og Sokna. Det er en langkirke i rød tegl tegl med hvitmalt puss som kontrastfarge. Antall sitteplasser er rundt 200. Kirken har vesttårn (omgitt av trappehus), rektangulært skip og rett avsluttet kor omgitt av sakristier: prestesakristi på nordsiden og dåpsventerom på sørsiden. Kirken ble innviet den 6. desember 1893, og arkitekt var Ingvar Hjorth , mens Anton Olsen fra Tønsberg var byggmester. I 1937 ble interiøret malt om etter forslag fra Domenico Erdmann. Til 75-årsjubileet i 1968 ble kirken omfattende restaurert etter planer av Bjarne Hvoslef og med Odd Helland fra Riksantikvaren som fargekonsulent. En av endringene var at prekestolen ble flyttet fra koret til skipets nordvegg.

Det antas at mye av inventaret ble tegnet av arkitekten da kirken var ny. Alterbildet i den nygotiske altertavlen er en kopi av Adolph Tidemands populære bilde Oppstandelsen fra Bragernes kirke, uført av Christen Brun. Prekestolen har nærmest kvadratisk grunnflate, og den har tre fag med fyllinger. Døpefonten er firkantet (kvadratisk) kalkformet og har ganske grunn kum.

Kirken skal visstnok ha et fem stemmers orgel fra August Nielsen fra 1893. Hvis det stemmer, er det svært gammelt, og vi må anta at noe har vært gjort med det siden den gang det var nytt. Orgelet står på galleriet i vest, og det har et nygotisk prospekt. Av de to kirkeklokkene er den ene støpt av Lars Rustad i 1887 og den andre av O. Olsen & Søn i 1893.

Kirkegården er omgitt av plankegjerde og ble utvidet i 1968. På kirkebakken mot parkeringsplassen står et murt bårehus med gavl av tre.

I desember 2010 ble det meldt at kirken kanskje måtte holde vinterstengt pga. det elektriske anlegget. Like etter kom det kontrabeskjed, men det kan synes som om sikringsanlegget måtte skiftes ut.

Veme kirke
Vindfløy
Bårehus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Vestfossen kapell

Vestfossen kapell

Vestfossen kapell ligger på grunn som er utskilt fra gården Fossesholm, i søndre utkant av Vestfossen. Bygget ble oppført som bedehus for private midler i 1862–63. Den 2. mai 1902 ble det innviet som kapell, og i 1920 fikk det påbygget et tårn. Slik så det ut før det fikk et tilbygg med forsamlingslokaler. Det har egentlig vært meningen å bygge kirke på Vestfossen siden lang tid tilbake: Kommunen skjenket kirketomt allerede i 1910. Byggingen drøyde imidlertid hundre år. Fra 1997 har Vestfossen hatt status som menighet, og kapellet har fungert som menighetens interimskirke frem til Vestfossen kirke stod klar i 2010. Da ble virksomheten og mye av inventaret flyttet over dit. La oss ta en titt på altertavlen, som var kapellets fremste inventarstykke.

I 1902 overtok kapellet den altertavlen som hadde stått i Haug kirke før brannen i 1818, og som før dette muligens ble brukt i Berg kirke, som siden forfalt og ble revet. Tavlen var brannskadet, og det fremgår ikke av kildene hva som ble gjort for å sette den i stand til bruk i kapellet. Tavlen er første gang nevnt i 1629. I Norges kirker antydes det at den kan være fra slutten av 1500-tallet, mens Eiker Arkiv sier 1400-tallet, og deler er fornyet etter dette. Som opprinnelsesland gjettes det på Nederland eller Italia. Tavlen er av eik og har alabastrelieffer og forskjellige marmorsorter. Ikke hele relieffet er bevart i hovedfeltet. Dette er omgitt av bilder av helgnene Margareta og Barbara.

Tavlen ble tatt ned i 1975 og lagt på lager, men ble så restaurert i 1985–87 og tatt i bruk i kapellet igjen. Den er nå overført til den nye Vestfossen kirke. Det samme gjelder annet inventar som orgel, dåpefont og kirkeklokke. Det finnes flere bilder fra kapellet i Lokalhistoriewiki.

Den 14. februar 2010 var det gudstjeneste i kapellet med etterfølgende grunnsteinsnedleggelse for kirken, som ble innviet den 29. t samme år. I 2012 ble kapellet omregulert til næringsformål, og det er i dag tilholdssted for Kajakkspesialisten.

Arkivverket har skannede sider fra ministerialbok fra kapellet for perioden 1902–1913.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden