Stikkord: kirke

kirke

Strømsø kirke

Strømsø kirke

Bakgrunn
Drammen by er delt i to av Drammenselva i svært konkret, fysisk forstand. Men mens de to sidene i dag er forbundet med et utall broer, var det ingen bro i gamle dager De to ladestedene Strømsø og Bragernes vokste frem på hver sin side av elven før Drammen by ble grunnlagt i 1811 og fikk en bro året etter (avgiftsbelagt i begynnelsen). Mens Bragernes-siden var orientert mot Christiania, var Strømsø-siden orientert mot Tønsberg.

Strømsø kirke — eller Hellige Kors kirke, som den en gang ble kalt — er altså hovedkirken for området på sørsiden av elven. Den er så vidt man vet, stedets første. Det er mulig at Skoger (gamle) kirke ble brukt opprinnelig, og Bragernes-siden fikk kirke i 1628. Problemer med å krysse elven gjorde at man søkte om tillatelse til å oppføre egen kirke i 1664. Arbeidet begynte året etter, ledet av byggmestrene Erik Pedersen og Torger Hansen samt snekkermester Anders Paaske. Kirken ble innviet av Hans Rosing den 6. mai 1667. Kirken ble opprinnelig bekostet av handelsstanden på Strømsø, som også sørget for driften (som dessuten ble finansiert med betaling for stoler og graver). Kommunen overtok i 1856. Strømsø var opprinnelig anneks til Bragernes, men ble eget prestegjeld i 1843.

Strømsø kirke
Strømsø kirke
Strømsø kirke

Kirkebygget
Strømsø kirke er en laftet korskirke med takrytter over krysset. Den har ca. 920 plasser. Kirken ruver kanskje ikke så voldsomt i landskapet, men korsarmene er faktisk rundt 15 meter brede (de varierer litt), så stokkene er skjøtet, og kirken er laftet også i gavlene. Det er kor i østre korsarm og sakristi øst for dette igjen (fra en ombygging i 1839–43; det har et par forgjengere). Søndre, vestre og nordre korsarm har portaler — med hovedportalen i nord. Kirken ble avstivet med strekkfisker i 1682. Først i 1702 fikk den fikk ytre bordkledning, som ble tjæret, og ved samme anledning ble innerveggene skavet og malt.

Interiør
Opprinnelig var kirkerommet preget av barokken, slik man kan forvente fra den tiden, men i 1839–43 ble interiøret en god del endret etter planer av Chr.H. Grosch. En rekke detaljer er omtalt i Norges kirker, men vi skal nøye oss med å konstatere at bæresøylene ble kledd inn med bord, og at fargene ble endret. Innvendig fremstår kirken nå som en empirekirke. Den har tre gallerier.

Interiør
Gammelt interiørbilde. Foto: C. Christensen Thomhav, fra Riksantikvarens Kulturminnebilder.

Inventar
Alteret med altertavlen er fra 1840-tallet, men det opprinnelige alterbildet er beholdt. Det ble malt av Karel van Mander i 1667 og viser nattverden. (Den opprinnelige rammen ble snekret av Anders Paaske, og det antas at Christopher Ridder gjorde bilthuggerarbeidet. Den nåværende rammen er utført etter tegninger av professor G.F. Hetsch i København.)

Den opprinnelige prekestolen skal ha blitt laget i Nederland, og den hadde en himling som det er bevart en due og en akantuskrans fra. Dagens prekestol ble utført i 1844 etter tegninger av Grosch. Døpefonten bærer årstallet 1683. Den er av forgylt bronse. En åttekantet kum bæres av en Johannes-figur på en åttekantet fot. Fonten har vært tilskrevet Christopher Ridder, men den er støpt i flere deler, og det antydes i «Norges kirker» at Johannes-figuren har tysk eller nederlandsk opphav.

Kirken har hatt flere orgler opp gjennom årene. Det sies i «Kirker i Norge» at det nåværende er fra 1967, men ifølge andre kilder ble et Jørgensen-orgel fra 1941 reparert i 1984, og et nytt Mühleisen–orgel ble innviet den 18. september 2011.

Hang klokkene opprinnelig i en støpul? Det sies så i «Kirker i Norge», mens «Norges kirker» sier at det er mulig at klokkene ble hengt i en støpul før takrytteren var ferdig. Denne skal så ha blitt reparert i 1688. Dagens takrytter er fra 1694, et tall som gjenfinnes på vindfløyen. De to kirkeklokkene ble støpt av O. Olsen & Søn i 1900 og 1930, og en av de tre opprinnelige klokkene er bevart på Drammens museum. Strømsø kirke har gammelt kirkesølv og mye annet interessant inventar, som den interesserte kan lese om i kildene.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ble innviet i 1665. En rekke gravkamre i hvelv under kirkegulvet ser ut til å finnes fortsatt. (Dette var vanlig før, men i mange tilfeller ellers er de avskaffet.) Kirkegården har en rekke interessante gamle gravminner for den kulturhistorisk interesserte. Et bårehus ble oppført i 1748, men måtte vike for et nytt i 1778. Sørøst på kirkegården er et gravkapell som er blitt ombygget etter forslag fra Asmund Gulden. Det er menighetshus på den andre siden av Knoffs gate (oppkalt etter tollforvalter Daniel Knoff, som administrerte pengeinnsamlingen til bygging av kirken og var Strømsøs første kirkeverge). Kirkegården, som omfatter ca. 16 mål, er relativt full og har ingen utvidelsesmuligheter. Det ble satt opp støyskjerm rundt kirkegården for få år siden.

Krigsminnesmerke
Gravkapell
Menighetshus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Svene kirke

Svene kirke

Bakgrunn
Svene i Flesberg (Numedal) hadde kirke i middelalderen. Sognet er omtalt på 1300-tallet, og i en visitasrapport fra 1595 omtaler Jens Nilssøn kirken (Sueningh eller Suein) som anneks til Flesberg. Middelalderkirken var etter alle solemerker en stavkirke, men det finnes ingen avbildning eller beskrivelse av den. På 1660-tallet rapporteres kirken å være i dårlig stand, og dagens kirke ble oppført i 1738 på grunn fra gården Svenesund, som ligger på den andre siden av Lågen. Den laftede korskirken ble innviet som «Den hellige treeninghets kirke». Den har rundt 200 sitteplasser.

Kirkebygg
I utforming og størrelse er kirken ganske lik Lyngdal og Flesberg, men den har sakristi mellom østre og nordre korsarm. De delene av kirken som går i lengderetningen, er ca. halvannet omfar høyere enn tverrarmene. Kirken har utvendig panel (fra 1777, med deler fornyet rundt 1874), mens laftestokkene er synlig inne i kirken. Det er takrytter over krysset. Østre korsarm utgjøres av koret, og det er et korskille (fra 1800-tallet) i form av en lav skranke på hver side av midtgangen. Vestre og søndre korsarm har gallerier, og nær krysset er det flere pulpiturer (lukkede stoler). Takrytteren bæres av fire søyler i kirkerommet. Interiøret er malt om flere ganger. Dagens interiørfarger er fra 1981 og skal ligge nær de opprinnelige fargene.

Inventar
Alterbildet ble malt av Niels Bragernes i 1696 og er overført fra gamlekirken. Bildet viser nattverden og er kopiert etter altertavlen i Lyngdal kirke (opprinnelig laget for gamle Kongsberg kirke). Rammen sies å være skåret av Iver Øvstrud i 1748.

Det samme gjelder prekestolhimlingen, mens kirkeleksikonet daterer selve stolen til 1696. Norges kirker er vagere med dateringen, men omtaler i tillegg til denne stolen (som har seks fag) også en eldre, umalt prekestol med fire fag.

Døpefonten har åttekantet, kasseformet kum og fot samt åttekantet himling. Igjen er «Norges kirker» forsiktig med dateringen, mens kirkeleksikonet daterer foten til 1788 og himlingen til 1748.

Orgelet er opprinnelig fra 1797. Det ble bygget av Haavel Christophersen Gaarder og gitt i gave av sølvverksarbeidere på Kongsberg. Orgelet er restaurert og omfattende endret på 1800-tallet og senere. I 1976 ble det restaurert av Ernst Junker. Orgelet skiller seg litt ut ved ikke å ha pedal. I 2005 ble det utarbeidet en rapport om skader på orgelets piper. Det ser imidlertid ut til å brukes til konserter, så det er tydeligvis spillbart for tiden.

De to kirkeklokkene er fra 1781 (E. Rønning, Christiania) og 1870 (Anders O. Holte, Toten). Også andre inventargjenstander er omtalt i «Norges kirker».

Kirkegård
Kirken står relativt langt nordvest på kirkegården, som er inngjerdet med steinheller satt på høykant. Blant gravminnene på kirkegården er rester av et hjulkors i kleberstein samt flere jernkors fra 1800-tallet. Kirkegården har åpenbart blitt utvidet sørover, og på dette stykket er det enn så lenge relativt få graver konserntret om det nordøstre hjørnet. På vestsiden står et bygg som for en tilfeldig forbipasserende ser ut til å være uthus/servicebygg.

Svene kirke
Svene kirke
Mot søndre kirkegårdsdel

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Sylling kirke

Sylling kirke

Bakgrunn
Sylling kirke ligger helt øverst i Lierdalen, nær enden av Holsfjorden, på den morenen som demmer opp for fjorden. Den avløste en middelaldersteinkirke som var viet til den hellige Margareta og ble revet i 1851. Dagens kirke ble oppført på samme kirketomt og med noe gjenbruk av stein. Det antas dessuten at en runestein som var å finne i den gamle kirken, og som forsvant i 1851 under byggearbeidet, er blitt innlemmet i muren. Planer for kirken ble utarbeidet av Chr.H. Malling, og Johan Henrik Nebelong foreslo visse endringer i sin konsulentuttalelse, men Malling, som også var byggmester, tok visstnok ikke hensyn til dem. Kirken ble innviet den 18. februar 1852 og feiret dermed 150-årsjubileum i 2002. Kirken har ifølge Kirkesøk 350 plasser.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en langkirke i naturstein og tegl: rektangulært skip, apsidalt avsluttet kor og vesttårn. I skipets østdel er det utskilt sakristier: prestesakristi i nord og dåpsventerom i sør. Tårnet ble oppført i 1877 etter tegninger av Henrik Nissen, etter at kirken opprinnelig fikk takrytter. I skipets murer er det brukt stein fra den tidligere kirken, mens koret og tårnet er oppført i tegl. Alt er pusset. Orienteringen er omtrent fra vest-nordvest til sør-sørøst.

Interiør
Dagens interiørfarger (lyseblå himling, gråhvite murer og grått gulv) er fra 1947, og interiøret gjennomgikk betydelige endringer i årene 1947–52. Glassmalerier av Per Vigeland kom på plass i korets og skipets vinduer i 1952.

Inventar
Alteret er fra 1952 og har et alterkrusifiks fra samme anledning. Tidligere hadde kirken et alterbilde som ble reddet ut av Bragernes kirke ved brannen i 1866. Motivet viser nedtagelsen fra korset etter Rubens. Maleren er ikke fastslått med sikkerhet, men det kan dreie seg om den samme som laget alterbildet til Strømsø kirke. Bildet ble innkjøpt i 1872 og fikk en nygotisk omramming som muligens er utført av den lokale snekkeren Sven Bakke. Ved oppussingen i 1952 fikk det ny ramme og ble hengt på skipets nordvegg (til venstre på dette bildet). Det vil si: Slik lyder én versjon av historien. En lignende historie fortelles om alterbildet i Frogner kirke, som er signert Martinus Rørbye, og ifølge branndokumentene skal visstnok ingenting ha blitt reddet ut av den brennende kirken. Istedenfor altertavle har kirken nå altså tre glassmalerier av Per Vigeland fra 1952 på korveggene.

Prekestolen (i nordkant av korbuen) har syv fag og hadde opprinnelig store, enkle fyllinger. I 1907 ble den forsynt med malerier av Otto Valstad, men disse er siden flyttet til sakristiet. Prekestolen fikk i 1952 utskjæringer etter tegninger av Per Vigeland. De fremstiller vinranker samt fugl med kornaks.

Døpefonten har sekskantet kalkform, og kirken har korskille i form av et lavt rekkverk. Kirken har to klokker i tårnet. Den eldste skal fra fra rundt 1300 eller muligens eldre (og stemt av Olsen Nauen i 1982). Den andre er også gammel, opprinnelig tysk, men omstøpt i Amsterdam i 1736. Tidligere fantes også en liten håndklokke, visstnok fra 1629.

På orgelgalleriet i vest har det stått flere orgler. I 1858 overtok Sylling et Eriksen og Svendsen-orgel fra Frogner kirke. Dette ble i 1909 skiftet ut med et Olsen og Jørgensen-orgel, og i 1966 kom et nytt Jørgensen-orgel på plass. Det har åtte stemmer. I 2007 ble det sagt at dette burde skiftes ut. Nytt orgel ble innkjøpt fra nederlandske Orgelmakerij Reil og innviet den 18. september 2016. Det finnes en rekke bilder av det på kirkens Facebook-side og generell omtale hos menigheten.

Kirken har også enkelte eldre malerier, en gammel oppbevaringskiste, noe gammelt kirkesølv, gamle lysekroner, enkelte eldre kirketekstiler samt en bibel fra 1700-tallet. Norges kirker har en rekke interiørbilder, deriblant av glassmaleriene.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er gjennom årene blitt utvidet mot øst og vest, senest i 2005–2006, og den er omgitt av et plankegjerde. I akse med kirken på vestsiden ble det i 1917 oppført et gravkapell som passer stilmessig til kirken. Det er siden gjort om til kirkestue med bårerom og ble pusset opp i 1997–2000. Den som leter, kan finne enkelte gamle støpejernsgravmæler på kirkegården, og det finnes ti krigsgraver for britiske flyvere (Commonwealth War Graves). Opplysningsvesenets fond har et lite oppslag om prestegården (Kirkerud, nord for kirken).

Annet
Kirken ble pusset opp til jubileet i 2002, og det ble utgitt jubileumsbok. Her skildres mye av det som er nevnt, mer detaljert. Menighetsbladet for Lier kan leses på fellesrådets nettsted.

Sylling kirke
Sylling kirke
Gravkapell og krigsgraver

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tabor kapell

Tabor kapell

Tabor kapell på Viksetra sør for Mjøndalen ble oppført som bedehus i 1906 og innviet den 13. januar 1907. Kapellet er en langkirke i tre med en takrytter på mønet nær inngangen. Det har 45 sitteplasser. Byggingen ble besørget av områdets oppsittere, og kapellet ble i 1913 overført til et styre som fikk ansvar for driften. Kapellet brukes ifølge menighetsbladet og Mjøndalen menighets nettsted til gudstjenester, fester og søndagsskoleskirenn. Også vigsel og dåp blir forrettet ved kapellet.

Kirkeleksikonet skildrer bl.a. følgende inventar: Altertavlen fra 1907 viser Jesus som tolvåring i tempelet. Prekestolen er i tre og ble laget av Mathias Døviken i 1978. Kapellet sies å ha én kirkeklokke og et orgel som er fra Vestreim (trolig menes Vestre orgelfabrikk) fra 1964.

Hundreårsjubileum ble market 9. september 2007.

Tabor kapell
Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tangen kirke

Tangen kirke

Bakgrunn
Tangen kirke begynte med anleggelse av kirkegård på 1600-tallet. En tømret korskirke kalt «Gjenløserens kirke» stod klar i 1696, men det ble snart klart at tomten var problematisk. Berggrunnen gjorde det vanskelig å begrave kister mange steder, det være seg under kirken eller på kirkegården ellers. I 1832 ble det anlagt kirkegård ca. en kilometer lenger øst, på tomten «Løkken» under Hedensrud gård. Den vestre delen av kirkegården omtales også som Kolerastøkket.

Christian H. Grosch ble i 1837 bedt om å komme med planer for restaurering av kirkene i Drammen, og konkluderte med at Tangen kirke var så dårlig at det ikke hadde noe for seg å koste på den noe. Det ble da foreslått å rive den og la menigheten bruke Strømsø kirke i stedet. Det motsatte menigheten seg, og i 1847 fremla H.E. Schirmer planer for ny teglkirke. Den gamle kirken (som er foreviget på et bilde av Matias Stoltenberg) ble revet i 1849 (iflg. Norges kirker, men hos bispedømmet sies det 1847), det ble utført betydelige terrengarbeider for å unngå problemer med den nye kirken. Grunnstein ble nedlagt i 1850, og den nye kirken ble innviet den 25. januar 1854.

Kirkebygg
Kirken kan vel nesten sies å være basilikaformet. Den er treskipet, og sideskipene er adskilt med søylerader og er betydelig smalere enn midtskipet, selv om murene er like høye. Det er gallerier over sideskipene og vinduer langs galleriveggene samt galleri i vest. Koret er apseformet, og det er et sakristi på sørsiden av koret. Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Dørene og vinduene er rundbuet, og kirken har ca. 500 sitteplasser. Den ble pusset opp og ominnredet til 100-årsjubileet i 1954 under ledelse av Arnstein Arneberg og fikk et tilbygg i 1992 (se nedenfor). Våren 2012 var kirken omgitt av stillaser og presenninger på grunn av rehabilitering.

Interiør og inventar
Interiør og inventar er gjennomgått i ord og bilder i Norges kirker, og vi skal nøye oss med et sammendrag. I korets fire vinduer er det glassmalerier utført i 1928 av Åsmund Esval og G.A. Larsen. Altertavlen har et oljemaleri av Jesus i Getsemane, malt av Johan Fredrik Eckersberg i 1852 etter Carl Müllers konkurranseutkast til Vår Frelsers kirke (nå Oslo domkirke). Prekestolen står på nordsiden av koret og døpefonten på sørsiden. Prekestol og himling er sekskantet. Døpefonten i gjellebekkmarmor ble gitt til gamlekirken i 1784. Den er åttekantet (kummen egentlig firkantet med skrådde hjørner). Andre saker fra gamlekirken er lysekroner, kirkesølv og to av de tre kirkeklokkene. Klokkene ringes elektrisk. I våpenhuset er det murmalerier av Kåre Mikkelsen Jonsborg.

Kirken hadde inntil relativt nylig et Jørgensen–orgel fra 1952 på vestgalleriet. Det ble etterhvert i dårlig stand, og det ble utført en nødreparasjon sommeren 2011. Magnus Hagtvedt prøvde orgelet like før det ble revet høsten 2018, og har publisert en beskrivelse av det. Nytt orgel bygget av nederlandske van Wulpen kom på plass i 2020.

Kirken fikk i 1992 et tilbygg på sørsiden, der arkitekt Trond Fossen har videreutviklet skisser av Sigurd Muri fra 1986. Tilbygget er på 270 kvadratmeter og i to etasjer. Det omtales gjerne som Menighetshuset eller «Tangen arbeidskirke». Det er sentrum for mange aktiviteter, og det er også utleie av lokaler. Det ser ut til å være omfattende korvirksomhet i kirken, og menigheten driver også barnehage.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården ligger altså rundt en kilometer unna kirken. På den ble det reist et gravkapell etter tegninger av Halvor Heyerdahl i 1876. Dette ble ombygget i 1932 etter forslag fra byarkitekt Alf Bugge og restaurert i 1981. I senere år er det satt i stand og tatt i bruk av menigheten til kulturarrangementer. Kapellet har et freskomaleri av kvinnene ved graven, malt av Knut Hermod Knutsen. Det har også et glassmaleri av Erling Clausen. I 1913 ble mange av kistene fra begravelser ved gamlekirken (samme tomt som dagens kirke står på) tatt ut. Noen av dem er overført til Drammens museum.

Kor og sakristi i øst

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Torpo kirke

Torpo kirke

Bakgrunn
Da Torpos gamle stavkirke kom på kommunens hender i 1875, tok det ikke lang tid før man bestemte seg for å gjøre noe med den. Planer om ombygging og utvidelse ble skrinlagt etter protester fra Fortidsminneforeningen, men man rakk å rive koret og måtte ha på ny østvegg på stavkirken. Ny kirke oppført av byggmester Andreas Keitel på grunnlag av Conrad Fredrik von der Lippes tegninger for Nedstrand kirke i Tysvær. Den nye kirken ble oppført like nord for stavkirken, der støpulen hadde stått. Denne ble nødvendigvis revet for å få plass til kirken, som ble innviet den 1. oktober 1880.

Kirkebygg
Torpo kirke er en laftet langkirke med vesttårn i bindingsverk. Koret i øst er betydelig smalere enn skipet, men har samme vegghøyde på sidene. Det er omgitt av sakristier. I 1960-årene utarbeidet arkitekten Frederik Konow Lund planer for ombygging av kirken, men i stedet endte man opp med å restaurere den etter planer av Peter Helland-Hansen i 1974. Da ble dåpssakristiet på nordsiden utvidet, slik at tilbygget nå brer seg rundt hjørnet av kirkeskipet. Kirken har ifølge Wikipedia 200 sitteplasser.

Interiør
Utvendig er kirken kledd med panel. Innvendig stod tømmerveggene bare frem til 1883, men ble så kledd med panel, og det er brystning til litt over kirkebenkene. Kirken har orgelgalleri i vest, og korgulvet er hevet et lite trinn over skipets gulv. Koret åpner seg mot skipet i sin fulle bredde, og koråpningen er tredelt, med et par smalere sidebuer. Interiørfargene er fra 1974 og innebærer en orientering tilbake mot det opprinnelige, etter at fargene var blitt endret i 1926. Vinduene har glassmalerier med evangelistsymboler (Matteus, Markus, Lukas og Johannes), og i korvinduene er glassmalerier med kalk og kornaks (vin og brød). Sakristiet har et vindu med korsfestelsesbilde.

Inventar
Altertavlen har en kopi av Adolph Tidemands populære oppstandelsesbilde fra Bragernes kirke, her malt av Christen Brun. Under bildet står teksten «Jeg er Opstandelsen og Livet» (Joh 11, 25).

Prekestolen har seks fag med speilfyllinger, og har oppgang gjennom høyrebuen (sørsiden) i koråpningen. På motsatt side av midtgangen er døpefonten, som er åttekantet og kalkformet.

Orgelet på vestgalleriet skal ifølge «Norges kirker» ha 15 stemmer og være ombygget av Norsk Orgel- og Harmonioumfabrikk i 1959. Kirkeleksikonet daterer ombyggingen til 1967 og sier at det dreier seg om et orgel som opprinnelig er fra 1919. Dette er uansett så lenge siden at man må anta at noe er gjort på orgelfronten også etter dette. To kirkeklokker fra middelalderen er overført fra støpulen som ble revet, til tårnet i dagens kirke.

Kirkegård
Kirkegården er omgitt av hvitt stakitt. Ifølge «Norges kirker» finnes et støpt bårehus som er nedsenket i terrenget vest for kirken. Nordøst for kirken står et minnesmerke over krigene i 1807–14. En tidligere kirkestue er i Fortidsminneforeningens eie.

Kirkebladet for Ål kan leses her.

Torpo kirke
Torpo kirke
Torpo kirke
Torpo kirke
Krigsminnesmerke
Stavkirken og nykirken

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tranby kirke

Tranby kirke

Bakgrunn
Dagens kirke i Tranby er fra 1800-tallet, men det har vært kirke på stedet i lang tid. I middelalderen dreide det seg om en liten langkirke i stein med rett avsluttet kor, og den var visstnok viet til erkeengelen Mikael. Etter reformasjonen ble Tranby anneks til Frogner, som er ca. 4 km unna på den andre siden av dalen. Kirken ble solgt på auksjonen i 1723 som andre kirker og kom på allmuens hender i 1752. Kommunen overtok i 1842, og selv om det ble gjort enkelte reparasjoner, bestemte man seg etterhvert for å rive kirken og bygge ny. Rivingen skjedde i 1854.

Kirkebygg
Dagens kirke i Tranby ble tegnet av de kjente arkitektene H. E. Schirmer og Wilhelm von Hanno og innviet den den 19. desember 1855. Det er en langkirke i naturstein og tegl med puss både utvendig og innvendig. Skipet er rektangulært, koret er polygonalt avsluttet, og kirken har vesttårn. I østre del av skipet er det utskilt sakristi i nord og dåpsventerom i sør. Kirken har ca. 360 plasser. Innvielsesåret 1855 er å se over vestinngangen, mens spirets vindfløy kom på plass et par år senere og bærer årstallet 1857.

Interiør og inventar
Endringer i 1949–50 (etter planer av Ragnar Nilsen) gav kirken den romfordelingen og det interiøret den har nå. Interiørfargene er fra 1950-årene.

Kirken hadde opprinnelig en barokk altertavle fra 1700-tallet som fremstilte korsfestelsen. Denne ble i 1901 sendt til Drammens museum og ble erstattet med en kopi av Adolph Tidemands bilde av Jesu dåp i Trefoldighetskirken i Oslo. Kopien er malt av Sveinung Aanonsen og har spissbuet omramming.

Prekestolen, som står nord for koråpningen, har fem brede og ett smalere fag med enkle fyllinger. Den åttekantede døpefonten i gjellebekkmarmor er fra 1800-tallet. Fire av vinduene har glassmalerier av Rigmor Bové fra 1999.

Orgelet (på vestgalleriet) er fra August Nielsen fra 1891 (ja, 1891), men ble restaurert og utvidet av Brødrene Torkildsen i 2006. En av kirkeklokkene ble støpt i Holmestrand i 1681, delvis av to sprukne, mindre klokker. En annen er fra O. Olsen & Søn fra 1855. Dessuten oppbevares ifølge «Norges kirker» en stor klokke fra 1629.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er altså eldre enn kirken, og den som leter, kan finner gravmonumenter fra 1700-tallet. Vestre del av kirkegården er omgitt av steingjerde og den østre av nettinggjerde. Øst for kirken og i akse med den står et gravkapell fra 1913 (restaurert 1967). Kapellet er av pusset tegl og har skifertekket tak, rosevindu i vest og alter av gjellebekkmarmor. På sørsiden av kirkegården står et servicebygg.

Annet
Kirken har felles sogn med Lierskogen. Menighetsbladet for Lier kan leses på fellesrådets nettsted.

Tranby kirke
Tranby kirke
Tranby kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tuft kirke

Tuft kirke

Bakgrunn
Tuft (like utenfor Hvittingfoss) er det sørligste av Sandsværs fire middelalderkirkesteder. Før dagens kirke hadde stedet en stavkirke fra 1200-tallet (som det finnes en gammel modell av i Oldsaksamlingen). Dette var opprinnelig en lovekirke, og prestegjeldets hovedkirke var Efteløt. Tuft kirke ble solgt sammen med hovedkirken på auksjonen i 1723, og den kom på menighetens hender i 1832. Det ser ut til å ha vært problemer med å vedlikeholde lovekirken, og den ble flere ganger etter reformasjonen forsøkt nedlagt. Dette ble vedtatt i 1624, og i 1629 ble klokkene overført til Komnes og etterhvert også døpefonten. Motstand førte imidlertid til at vedtaket ble omgjort. Også senere nedleggelsesforsøk ble motarbeidet. Stavkirken ble revet i 1880 da dagens kirke ble oppført. Den må ha vært en av de siste stavkirkene som ble revet, og den skal ha vært falleferdig og for liten. Vestportalen og en del av sørportalen ser ut til å befinne seg i Oldsaksamlingen. De er avbildet i bokverket «Norges kirker», som også beskriver stavkirken. Den gamle døpefonten er på Drammens museum.

Kirkebygg
Tegninger til ny kirke sies å være utarbeidet av prost Torkil Johansen Aschehoug, og takkonstruksjonene av Abraham Foss. Tegningene ble i 1874 fremlagt for J.W. Nordan, som hadde enkelte endringsforslag. Endelige tegninger ble utarbeidet av byggmester Christian Hansen, som også ledet byggearbeidet. Kirken ble innviet den 20. september 1880. Det er en langkirke i rød tegl (fra Ole Pedersen Tufts teglverk) på en grunnmur av rød granitt. Kirken har tårn med våpenhus ved inngangen i nordøst, skipet er rektangulært, og koret har samme bredde som skipet, mens gulvet er to trinn opp i forhold til skipets gulv. I sørvest er det et sakristiutbygg som er smalere og lavere. En spissbuet, grunn alternisje i sørvest går inn i sakristitilbygget. Antall plasser oppgis de fleste steder (inkludert Kirkesøk) til 150, mens Tunsberg bispedømme opererer med 130.

Inventar
Altertavlen er nygotisk med spissbueformer og andre arkitektoniske detaljer. Foran dette på alteret står en legemshøy kallipastakopi av Bertel Thorvaldsens berømte kristusskulptur (i Vor Frue kirke i København). Prekestolen står til høyre for alterområdet. Den har åttekantet grunnflate og fem fag (samt et dobbeltfag mot veggen). Døpefonten er på motsatt side. Den er kalkformet med åttekantet grunnflate. Den har et rundt dåpsfat i plett. Det finnes dessuten en klokkerbenk.

Ved innvielsen hadde kirken visstnok et nytt fire stemmers orgel som var bygget av Albert Hollenbach (men det tidfestes til året etter i tysk Wikipedia). Dette orgelet ble i 1913 solgt videre til Øvrebø kirke, mens et nytt orgel fra Olsen & Jørgensen ble installert i Tuft kirke. Det var i bruk til dagens orgel ble installert i 2002. Dette har 14 stemmer og er bygget av Bruno Christensen (deres opus 558). Prospektet fra 1913 er imidlertid beholdt.

Tuft kirke har to klokker fra 1905, fra det vi nå kaller Olsen Nauen.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er utvidet flere ganger. Sørøst for kirken står et murt og pusset gravkapell som ble utvidet i 1972. I 2015 ble det oppført en kirkestue.

Tuft kirke
Tuft kirke
Tuft kirke
Bårehus

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tunhovd kirke

Tunhovd kirke

Bakgrunn
Tunhovd kvinneforening sies å ha arbeidet for kirkegård på stedet fra 1918, men det tok litt tid før kirkegård ble innviet den 28. september 1935. Det foregikk også innsamling til kirkebygg, og dette ble tegnet av Arne Rustberggard og oppført i 1941–42 (årstallet i vindfløyen er 1942), men den formelle innvielsen skjedde først etter krigen, nærmere bestemt den 30. september 1945, ved Eivind Berggrav. Ved innvielsen snakket man om Tunhovd kapell, men i dag tituleres bygget som kirke. Den har 150 sitteplasser.

Kirkebygg
Tunhovd kirke er en tradisjonelt utformet langkirke med tårn ved inngangen, rektangulært skip og smalere kor i forlengelsen. Koret er apsidalt avsluttet og omgitt av sakristier (prestesakristi og dåpsventerom på hver sin side, slik at bygningskroppen har jevn bredde). Orienteringen er fra sørøst til nordvest, altså med koret i sistnevnte retning. Det er våpenhus (eller forhall) i tårnfoten, som er litt bredere enn resten av tårnet og har pulttak.

Interiør og inventar
Inne i kirken er det orgelgalleri over inngangen. Prekestolen er i venstrekant av korbuen, og det er klokkerbenk på motsatt side inne i koret. Interiørfargene er satt i 1955 etter forslag fra Carsten Lien, og det er Paul Grøtt som utførte malerarbeidet. Vinduene har farget glass med fugler på blå bunn øverst og blomster nederst.

Altertavlen er fra 1949–50. Den har et stort billedfelt med mørk bakgrunn der det står et stort krusifiks som er skåret av B. Kaland. Rammen er skåret av Gunnar Stensen, og det hele sies å være malt av Carsten Lien, som sammen med A. Sanderstølen krediteres for maling av inventaret. Over billedfeltet står det: «Det er fullbragt» (Joh 19, 30). Prekestolen har fem fag, hvorav fire har evangelistsymboler og det femte et flammende sverd. Døpefonten er åttekantet og kalkformet, og på hver side er det en stjerne og et kors.

Norges kirker omtaler to orgler. Det ene er et 4 stemmers Eriksen-Svendsen-orgel bygget fra 1866 som ble overtatt fra Svinndal kirke i 1950, og som siden er restaurert i 1981. Det andre er et skaporgel fra Jørgensen. Det er formodentlig førstnevnte orgel som er avbildet her. Kirken har to klokker, begge støpt av O. Olsen & Søn. De er fra henholdsvis 1934 og 1955.

Kirkegård og omgivelser
På kirkegården står et murt, pusset og hvitmalt gravkapell som ble oppført i 1962–63, og like ved siden av står et servicebygg. Utenfor kirken er også et minnesmerke over Herbjørn Strøm, som utvandret til USA og skal ha blitt senator i Nord-Dakota.

Bildene her ble tatt høsten 2012. Det kan se ut til at taket er tekket om like etterpå.

Tunhovd kirke
Tunhovd kirke
Tunhovd kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Tverken sportskapell

Tverken sportskapell
Foto: Ivar Vik, fra Wikimedia Commons

Tverken sportskapell ligger i Finnemarka, ca. 4 km nord for Åssiden kirke, et stykke nordvest for Landfalltjernet, på en tomt som i sin tid ble kjøpt av gårdbruker Opsahl. Det var pengeinnsamling før byggingen, og kapellet ble tegnet av byarkitekt Alf Bugge. 30. januar 1938 ble det innviet av biskopen.

Kapellet er laftet og har spontekket tak. Vegger og tak er tjærebredt. Skipet er rektangulært med saltak og har takrytter (i bindingsverk) i øst. I byggets østre del er det korparti i midten (med mansardtak) og birom på hver side. Det er våpenhus ved inngangen i vest. Antall sitteplasser er 125.

Skipets langvegger er delt i fem fag av tverrvegger som går 70 cm inn i rommet. De tre midterste feltene har rektangulære vinduer og knekket/hevet tak
Innvendig har kapellet et slags flattrykt tønnehvelv i midtpartiet langs lengdeaksen og flat himling mot langveggene. Korgulvet er hevet tre trinn i forhold til skipets gulv. Koret har flat himling. Det er skillevegg vest for skipet mot tilstøtende rom. I søndre del er det peisestue, mens nordre rom tjener som soverom og har trapper til annen etasje med sovesal. Søndre del av våpenhuset er fradelt med skillevegg og innredet som kjøkken. Det er dører fra skipet til birommene på hver side av koret. Over selve koret er et rom med tønnehvelv, og fra dette er det trapp opp til takrytteren.

Selve alteret er av finér, og det står et kors (krusifiks på trekors) i vinduet bak det. Prekestolen er til venstre for koret og har oppgang fra sakristiet. Kapellet har ifølge kirkeleksikonet et elektrisk harmonium, spesifisert i «Norges kirker» som Eminent Unique 300. De to klokkene er støpt av Olsen Nauen i 1938.

Kapellet ligger i Åssiden sogn, men eies av de fleste menighetene i Drammensområdet, og det er søndagsgudstjenester der det meste av året (unntatt desember til midten av ferbruar, ifølge Wikipedia). Ikke langt fra kapellet er serveringsstedet Tverken.

Høsten 2019 ble det meldt at kapellet var i dårlig stand, preget av lekkasjer og råte. Det ser ut til at mye av dette er reparert takket være gaver fra Sparebanken Øst.

Koret
Alteret

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden