Stikkord: kirke

kirke

Skoger nye kirke

Skoger nye kirke

Bakgrunn
På 1870-tallet forelå planer om å utvide Skoger gamle kirke, men det ble i stedet besluttet å bygge ny kirke, og gamlekirken er bevart helt til i dag. Ny kirke ble tegnet av Henrik Thrap-Meyer og oppført på grunn fra gården Ingulsåsen. Kirken ble innviet den 9. desember 1885.

Kirkebygg
Skoger (nye) kirke er en langkirke i upusset tegl. Kirken har inngang i sørøst og kor i nordvest, og det er tårn ved inngangen. Koret er apsidalt avsluttet og omgitt av sakristier. Innvendig er veggene pusset. Koråpningen er spissbuet, og korgulvet er et trinn høyere enn skipets gulv. Det er orgelgalleri innenfor inngangen.

Mot koret
Mot koret. Foto: Ivar Vik, fra Wikimedia Commons.

Inventar
Den nygotiske altertavlen har et bilde av Jesu dåp som er malt av Christen Brun i kopi etter alterbildet i Trefoldighetskirken i Oslo, som er malt av Adolph Tidemand.

Prekestolen har seks fag med spissbuefyllinger, og det er flere slike på oppgangen. Stolens grunnflate er åttekantet, og det gjentas i foten (sokkelen). Døpefonten har en firkantet og relativt flat kum båret av fire søyler. De to klokkene ble støpt av C. Albert Bierling i Dresden i 1885.

Orgelet ble bygget av August Nielsen i 1885 og utvidet av Conrad Christiansen i 1960. Norges kirker og kirkelig fellesråd har imidlertid forskjellige oppfatninger av hvor mange stemmer orgelet hadde og har. Wikipedia forteller dessuten at et cembalo ble tatt i bruk i 2007.

Mot orgelgalleriet
Mot orgelgalleriet. Foto: Ivar Vik, fra Wikimedia Commons.

Kirkegård
Kirken står i kirkegårdens sørøstre hjørne, på en del som ligger noe høyere enn resten. Kirkegården er utvidet en rekke ganger og er svært stor. Da bildene her ble tatt i april 2011, var kirkegården i ferd med å bli utvidet fra 36 til 58 mål, et arbeid som var ventet ferdig i 2012. Kirkegården betjener et større område enn selve sognet og har også muligheter for muslimske begravelser. Ifølge Fremtiden er dette den eneste kirkegården i Drammen utenom Åssiden som har mulighet for nye kistegraver.

Et gravkapell i upusset tegl ble tegnet av drammensarkitekt Walstad og oppført i 1927. På kirkegården står også et krigsminnesmerke samt tre bautaer over brødrene Rolf og Reidar Johansen, Julius Svarterud og Knut Borenfeldt Aubert, som falt under krigen i forskjellige episoder. Dessuten finnes et monument for anonymt gravlagte.

Skoger nye kirke
Skoger nye kirke
Skoger nye kirke
Gravkapell
Krigsminnesmerke
Minnebautaer

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Skurdalen kirke

Skurdalen kirke

Arbeidet for bygging av kirke i Skurdalen begynte med en pengegave allerede i 1917, og i 1925 ble det avstått to mål til kirketomt. Kirkegård ble innviet den 2. oktober 1938, men først på 1960-tallet ble det fortgang i byggeplanene. Arkitektene Skoug & Skoug (far og sønn Helge) leverte tegninger, og byggetillatelse forelå høsten 1967. Kirken ble oppført fra 1968 av byggmester Bjarne Kristiansen og innviet av biskopen den 7. september 1969. Opprinnelig ble bygget titulert som kapell, men i dag snakker vi om Skurdalen kirke eller Skurdalskyrkja.

Kirken er oppført i betong og forblendet med naturstein utvendig. Grunnflaten er trekantet, og
takkonstruksjonen bringer tankene hen på pyramider, men har brutte flater. Taket er tekket med tjærebredde spon. Kirken har ca. 150 sitteplasser, og klokkene henger i en støpul ved siden av kirken. Det er inngang på nordvestsiden.

I det sørøstre hjørnet innvendig er det satt opp en altervegg med altertavle i emaljert kobber av Victor Sparre. Bildet inkorporerer både korsfestelsen og oppstandelsen. Vi ser blant annet en kristusfigur med utstrakte armer samt en rekke symboler fra lidelseshistorien, inkludert nagler, tornekrone og spydspiss. Sparre har også tegnet fire messehagler til kirken, og en elev av Sparre har laget alterkrusifikset. Prekestolen står på nordsiden (venstre) og døpefonten på sørsiden (høyre). Begge er utført i furu av Torleiv Sundre & Co. Orgelet har 6 stemmer (ett manual og pedal) og er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. De to klokkene ble støpt av O. Olsen & Søn til innvielsen av kirkegården i 1938. Gravsøk kan utføres her.

Det er innredet bårerom under kirken. Det har et sementkors med mosaikkutsmykning, utført av Victor Sparre.

Kirkegårdsport
Støpul
Kirkeklokker
Kirkerom
Kor
Prekestol
Døpefont
Kirkerom
Orgel

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Slemmestad kirke

Slemmestad kirke

Slemmestad kirke er en langkirke i tre med 180 plasser. Den ble tegnet av Ivar Næss og innviet den 25. august 1935. Kirken ble utvidet mot øst med menighetssal og andre rom i 1960. Dette ble ytterligere forlenget østover i 1978, og da undertegnede fotograferte kirken i januar 2010, foregikk det også arbeider her som nå ser ut til å være fullført. Selve kirken har klassisk struktur med rektangulært skip, smalere, kvadratisk kor i øst, sakristi sør for koret og dåpssakristi på nordsiden. Vesttårnet har kvadratisk grunnflate og trapperom på begge sider. Kirkens historie (bakgrunn, bygging, utsmykning) er skildret mer detaljert i Norges kirker og hos Slemmestad og Nærsnes menighet. Førstnevnte titulerer kirken som kapell. I dag brukes imidlertid kirkebetegnelsen, og kapellbetegnelsen er forbeholdt gravkapellet, som står på kirkegården lenger sør på Slemmestad. Sognet omfatter Slemmestad og Nærsnes kirker. Det det er gudstjeneste i sistnevnte tredje søndag hver måned og ellers i Slemmestad.

Interiørfargene er fra 1970-årene. Alterbildet er et glassmaleri av Borgar Hauglid fra 1939 som viser den oppstandne Kristus. Under dette er et lavere bilde av Jesus i Getsemane, også det av Hauglid og fra 1939. Prekestolen (med seks fag) ble laget ved Heggedal trevarefabrikk i 1935. Døpefonten er firkantet med et langt smalere firkantet skaft. Kirken hadde tidligere et Jørgensen-orgel fra 1941, men fikk i 2007 et 17 stemmers orgel bygget av Knut Kaliff. Senere har kirken også fått nytt flygel. De to kirkeklokkene (fra 1935) er støpt av O. Olsen & Søn. Kirken er mye brukt som konsertarena.

Det er altså ikke kirkegård rett ved kirken, men lenger sør i Slemmestad.

Slemmestad kirke
Slemmestad kirke
Slemmestad kirke

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Snarum kirke

Snarum kirke

Bakgrunn
Snarum kirke i Modum ligger langs Lofthusveien, en parallelvei til fylkesvei 280, og ser ut til å være tredje kirke på stedet.

Stavkirken (middelalderen til 1702)
Stavkirken ble oppført på prestegårdens grunn (gnr. 159). Sognet er hos Jens Nilssøn (1595) omtalt som anneks til Modum, altså Heggen. Stavkirken ble etterhvert i minste laget, og den ble utvidet til korskirke med laftede tverrskip i 1663. Av en besiktigelsesrapport fra 1689 fremgår det at kirken hadde svalganger — også rundt den laftede delen. Fra stavkirken er bevart en katekismetavle fra 1598. En døpefont skal være å finne i Drammens museum (nr. 3008).

Katekismetavle fra Snarum
Katekismetavle (1598) fra Snarum stavkirke på utstilling i Drammens museum

Tømmerkirken (1702–1869)
I 1702 ble stavkirken avløst av en laftet korskirke som ble kalt Vor Frelsers kirke. Veggplanker fra stavkirken skal ha blitt gjenbrukt i gulvet. Kirken ser ut til å ha hatt fire like lange korsarmer og sentratårn med spir og fire små fialer. Det var våpenhus i vest og sakristi i øst, og ved inngangen til våpenhuset ble stavkirkeportalen satt opp. Denne skal etter at kirken ble revet, ha blitt sendt til Oldsaksamlingen, men det har vært forvekslinger, og undertegnede er ikke helt sikker på hvilken portal der som faktisk er fra Snarum. Den «predickestoll» som Nilssøn omtaler i forbindelse med Heggen kirke — en renessanseprekestol fra slutten av 1500-tallet — ble i 1702 overlatt til Snarum, siden Heggen da fikk ny prekestol. Ifølge «Norges kirker» finnes det rester i form av fire fag i dagens Snarum kirke og fire i Modum bygdesamling (formodentlig menes Blaafarveværket). Denne kirken ble stående en stund (visstnok noen år) etter at dagens kirke var ferdig, og de to kirkene ble tegnet av J.N. Prahm i 1869.

Gudstjeneste i gamle Snarum kirke
Gudstjeneste i gamle Snarum kirke fra 1702. Illustrasjon fra Nordiske Billeder (København, 1870), fjerde bind. Fra Wikimedia Commons.

Dagens murkirke (fra 1869)
Dagens kirke er en nygotisk langkirke i tegl som ble tegnet av Georg Bull og innviet den 21. oktober 1869. Kirken står sør for Lofthusveien, mens kirkegården, der de tidligere skirkene stod, er nord for veien. Skipet er rekatangulært og koret tilnærmet kvadratisk. Det er sakristi på nordsiden av koret og dåpsventerom (fra 1969) i korets forlengelse. Kirken har vesttårn med våpenhus i tårnfoten. Orienteringen er omtrent fra vest-nordvest til øst-sørøst. Ifølge fellesrådet har kirkerommet rundt 230 sitteplasser.

Snarum kirke
Snarum kirke
Snarum kirke

Interiør og inventar
Inne i kirken er murveggene pusset og hvitmalt, og det er orgelgalleri i vest. Alterbildet er malt av Eilif Peterssen og viser Jesus i Getsemane. Det har nygotisk omramming og en henvisning til Luk 22, 42: «Skje ikke min vilje, men din!» På korets nordvegg henger en katekismetavle som muligens er fra 1500-tallet, og i korets sørvindu er et glassmaleri av oppstandelsen utført av Borgar Hauglid. På skipets østvegg sør for korbuen er et maleri fra 1973 signert G. J. Hurum som gjerne kalles «Kristus i skyen» (i likhet med alterbildet i Tyristrand kirke, skjønt motivene er forskjellige).

Prekestolen (på nordsiden av korbuen) har oppgang gjennom muren fra sakristiet. Stolen har fire hele og to halve fag. Døpefonten (i tre) er åttekantet og har lav kum.

Orgelet (med 5 stemmer) rapporteres å være fra Olsen & Jørgensen fra 1900. Vi må vel anta at det har vært reparert et par ganger siden den tid. De to kirkeklokkene er fra Ole Olsen & Søn, forært av utflyttede snaringer i Amerika i 1928.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er altså over veien fra kirken. På den står et gravkapell fra 1925, og ved parkeringsplassen øst for kirken er et redskapshus. Den tidligere prestegården ligger like nordvest for kirken, men er solgt til private.

Gravkapell
Gravkapell

Det kan legges til at det fra 2002 opereres med bare ett sogn i hele Modum, med samme område som fellesrådet og kommunen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Solberg kapell

Solberg kapell

Fredtun forsamlingshus ble oppført i 1899 for arbeiderne på Solberg Spinderi (nettsted her), finansiert av Thea Haug. Storsalens interiør ble fornyet i 1968 i anledning spinneriets 150-årsjubileum, og bygget ble samtidig kirkeviet. Kapellet ligger i Killingrudalleen i Solbergelva.

Spinneriet stod som eier av huset til 1991, da det ble opprettet en stiftelse for drift av kapellet, som nå kalles Solberg kapell. Kapellet ble pusset opp i 2008, og det har kjøkken og selskapslokaler, i tillegg til at det altså har vært avholdt gudstjenester der. Speidervirksomhet, søndagsskole, møtevirksomhet og utleie har også vært omtalt på fellesrådets informasjonsside.

I 2018 ble det meldt at kapellet skulle bygges om til menighetslokale. Huset er malt om siden bildet over ble tatt.

Kilder og videre lesning:

Sollihøgda kapell

Sollihøgda kapell

Bakgrunn
For å komme til Sollihøgda kapell tar man av til høyre ved Ringeriksporten på vei ut av Oslo/Bærum, rett etter kommune- og fylkesgrensen. Kapellet er omgitt av turveier og har inngjerdet urnelund.

Kirkebygg
Sollihøgda kapell er en langkirke i tre med ca. 100 plasser. Arkitekt var Herman Backer, og kapellet ble innviet den 11. oktober 1911. Oppdragsgivere var hoffjegermester Thomas Fearnley, hans kone Elisabeth (født Young) og Harriet Wedel-Jarlsberg, som betalte for oppførelsen og opprettet et legat til vedlikehold.

Sollihøgda kapell
Koret
Sollihøgda kapell

Interiør og inventar
Kirken har lengdeakse fra sør mot nord, med tårn og hovedinngang i sør og kor i nord. Det er et lite galleri innenfor inngangen, men uten sitteplasser. Sakristier (prestesakristi og dåpsventerom) omgir koret, slik at denne delen av kirken er like bred som skipet, om enn noe lavere og kortere. Det er utgangsdør mot nord fra begge sakristiene.

Prekestolen står vest for koråpningen og døpefonten vis-à-vis. Sistnevnte er åttekantet. Altertavlen er skåret av Olav Rudi til 25-årsjubileet i 1936. Kapellet hadde tidligere et harmonium som var overtatt fra Jar kirke, men har nå et skaporgel fra 1985 til høyre for koret, fra Robert Gustavsson. For øvrig er bygg og interiør skildret i Norges kirker.

Kirkegård og omgivelser
Det er urnelund sør for kapellet.

Sollihøgda kapell

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Solumsmoen kapell

Solumsmoen kapell

Det bygget som utgjør Solumsmoen kapell, ble opprinnelig oppført i 1893. Det sies at det først var landhandel her med bakerovn i kjelleren, før det ble bedehus. Dette ble ombygget etter tegninger av Hans Horn og fikk da kor- og sakristitilbygg samt takrytter. Kapellet ble innviet den 3. august 1906. Det er siden restaurert i 1973–74. Kapellet ligger rett nord for bruket Storebråtan (opprinnelig to husmannsplasser som er slått sammen), som om det skulle være et gårdskapell.

Vi har å gjøre med en langkirke i tre med 90 plasser. Den eldste delen av skipet er laftet og fikk et litt bredere tilbygg av bindingsverk i øst da det ble gjort om til bedehus. Tilbygget har forrom i nord og kjøkken i sør. Kortilbygget i vest (fra ombyggingen til kapell) er også i bindingsverk og har samme bredde som skipet, mens sakristiet er lavere og smalere. Takrytteren står på inngangspartiet i øst. Orienteringen er altså fra øst mot vest, det motsatte av det som er vanlig.

Innvendig markerer ca. en halvmeter av skipets opprinnelige vestvegg skillet mellom skipet og koret, og korgulvet er hevet et trinn over skipets gulv. Kapellet har galleri med inngang fra forrommet, men det er lukket mot skipet med lettvegg. Nåværende interiørfarger er fra 1974.

Den spissbuede altertavlen hadde opprinnelig et bilde av Jesus i bønn i Getsemane malt av Johan Nordhagen. Dette rektangulære bildet passet underlig nok ikke helt inn i tavlen, og det ble i 1974 byttet ut med et korsfestelsesbilde malt av Kjell Lodberg Holm. Prekestolen er til venstre for koråpningen og har oppgang fra koret. Døpefonten er sekskantet. Kapellet hadde opprinnelig et harmonium av merket Chicago Cottage som så ble byttet ut med et åtte stemmers orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Ifølge en tidligere side hos DIS Buskerud har kapellet i dag et elektrisk orgel fra 1986. Kirkeklokken ble støpt av O. Olsen & Søn i 1906.

Kirkegården ble anlagt i 1913. Den strekker seg nordover fra kapellet mot elven Simoa. På kirkens østvegg er det inngang til noe som ser ut til å være bårerom under kirken, uten at dette bekreftes av litteraturen.

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Stein kirkeruin

Stein kirkeruin

Stein kirke, ved Stein gård i det som nå er Hole kommune på Ringerike, ble trolig bygget på siste halvdel av 1100-tallet. Et stykke utpå 1500-tallet var den ute av bruk. Et par initiativer for å få kirken satt i stand igjen var resultatløse, og utover 1700-tallet akselererte forfallet idet folk forsynte seg med byggestein herfra. Til tross for dette var det også på 1800-tallet oppmålinger med sikte på gjenreising.

Historien og bygget (ruinen) er nærmere beskrevet i Norges kirker.

Nordfra
Nordvestfra
Vestfra
Kor og apsis fra skip
Kor og apsis
Sørvindu i koret
Yttervegg
Innervegg
Tverrsnitt av sørveggen

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Strømsgodset kirke

Strømsgodset kirke

Planer for Strømsgodset kirke ble fremlagt i 1842. Kirken ble tegnet av Chr.H. Grosch, som på den tiden arbeidet med restaurering/ombygging av Bragernes og Strømsø kirker. Strømsgodset sogn ble utskilt fra nettopp Strømsø og lagt under Skoger prestegjeld (og ble eget prestegjeld i 1938). Administrativt ble Strømsgodset eget formannskapsdistrikt (kommune) utskilt fra Bragernes i 1838 og ble innlemmet i Skoger i 1843. Byggingen begynte på nyåret i 1843, og kirken ble innviet den 17. desember samme år. Den ligger på Sundhaugen, sør for Drammenselva, på grunn fra gården Strøm. Den var hovedgård i et godskompleks med navnet Strømsgodset, og eieren var ordfører og formann i kirkekomiteen.

Kirkebygget
Strømsgodset kirke er en langkirke i tre med vesttårn, og i øst har den et sakristitilbygg fra 1880-årene (med prestesakristi og dåpsventerom) som senere har fått bislag med pulttak i nord og sør. Kirken har panel både utvendig og innvendig. Den ble pusset opp til hundreårsjubileet i 1943 under ledelse av Wilhelm Karlsson og Carsten Lien, og kirken ble malt på nytt i 1968 i samråd med Odd Helland hos Riksantikvaren. Utvendig rehabilitering ble gjennomført fra 2006.

Tårnfoten har våpenhus med trapp til tårnet og galleriene. Det er gallerier i vest og langs nord- og sørveggene frem til korskillet. Under galleriene er det korskranke med balustrade (nåværende fra 1943), og korgulvet er tre trinn høyere enn skipets gulv.

Inventar
Et tidligere alterbilde som viste himmelfarten, ble overtatt fra Bragernes kirke og er nå å finne i Drammens museum. Bildet som nå brukes i den nygotiske altertavlen, ble malt av Axel Ender i 1894 og viser kvinnene ved graven. Motivet er som i bl.a. Kampen kirke og Molde domkirke (ved samme maler). På predellaen står det: «Han er oppstanden» (jf. f.eks. Matt 28, 6).

Den nåværende prekestolen er fra 1943 og ble tegnet av Wilhelm Karlsson og utført av snekker Kleven, mens fargevalget er ved Carsten Lien. Stolen har åttekantet grunnflate og seks fag med et slags buemøsnter i fyllingene. Den står til venstre (nord) i koråpningen og har oppgang fra koret.

Døpefonten sies også å være fra 1943, skjønt Norges kirker er vagere i tidsangivelsen. Igjen er det åttekantform, og rundt skaftet (under kummen) står fire engler.

Et August Nielsen-orgel ble i sin tid (1952?) erstattet med et elektrisk orgel, ifølge «Norges kirker» (skjønt det kan tolkes annerledes). Dagens orgel har 19 stemmer og ble bygget av Ryde og Berg og innviet den 28. august 2005. Kirken har også et Schimmel-piano fra 1980.

De to kirkeklokkene er på alder med kirken og ble støpt Nils Knudsen Dahl.

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården er på den andre (vestre) siden av Sundhauggata og omfatter ca. 16 mål. På den står et gravkapell fra 1905 med 140 sitteplasser, og vest for det igjen faller landskapet. På kirkegården er en minnebauta over Per Sivle, som er begravet her, og det skal finnes et minnesmerke over lokale ofre for den 2. verdenskrig.

Rett sør for kirken og kirkegården går jernbanen gjennom en skjæring i landskapet med (i dag) gangbro over. Drammen stasjon er på østsiden og de store verkstedanleggene på Sundland på vestsiden.

Strømsgodset kirke
Strømsgodset kirke
Gravkapell
Kirkegård
Minnebauta over Per Sivle
Kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden

Strømsoddbygda kapell

Strømsoddbygda kapell

Bakgrunn
Det skal ha versert kapellplaner (eller i det minste ønsker) for Strømsoddbygda allerede i 1903, men byggekomité ble oppnevnt i 1942. Tomt ble gitt fra gården Aure, og det ble gitt tømmer. Kapellet ble tegnet av O.E. Slaatto og bygget i løpet av 1953 av byggmester Anders Aure og medhjelpere. Innviet ble det først den 6. oktober 1957 (et årstall vi finner igjen på vindfløyen). Kapellet hører til Lunder sogn.

Kirkebygg
Vi har å gjøre med en laftet langkirke med 110 plasser. Bygningskroppen er rektangulær og orientert som vanlig fra vest til øst, men kapellet har tårn (eller muligens takrytter) i øst med kor under og sakristier på hver side. Hovedinngangen er altså i vest, og det er også innganger til sakristiene i sør og nord. På utsiden av østveggen er det et felt med spon (som takspon som vi finner på stavkirker), og det er en smal stripe med dette også på hver side av vestinngangen. Innvendig er det våpenhus/vindfang i vest. Kirkerommet har flat himling under det slake saltaket. Koret kan skilles fra skipet med et lettveggsystem, som fungerer som dører som pakker bort alter, prekestol og døpefont.

Strømsoddbygda kapell
Mot alteret. Foto: Tom Bjørnstad, fra Wikimedia Commons.

Interiør og inventar
Innredningen er tegnet av arkitekten. Alteret er laget av en furustamme med en brunbeiset plate på. Døpefonten er festet på lettveggen (døren) på nordsiden av koret og er laget av en halvert trestamme med utskåret bølgemønster med vekselsvis andreaskors og latinske kors. Også prekestolen (tilsvarende på sørsiden) er laget av en uthulet trestamme og har rombemønster. Prekestol og døpefont er malt i bonderødt, og det er et krusifiks på alteret. Bak i kirkerommet (nordvest i skipet) står et orgel (1970) fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, og kirkeklokken (1953) er fra Olsen Nauen.

Strømsoddbygda kapell
Orgel. Foto: Tom Bjørnstad, fra Wikimedia Commons.

Kirkegård og omgivelser
Kapellområdet er en inngjerdet naturtomt med lyngvegetasjon. I et hjørne av tomten er det gjort i stand leggplass (fra 1994) med noen få begravelser.

Strømsoddbygda kapell
Strømsoddbygda kapell
Strømsoddbygda kapell

Kilder og videre lesning:



Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden